Kakkelfant

Det var noen som mente TS trollet, jeg er ikke like sikker - en overfladisk men grei innføring i filosofiske begreper og historie burde være ett greit sted å starte nøstingen.

@gustav2 Denne er overfladisk men en helt grei innføring:

Har du vurdert samtaleterapi for å lettere prossesere disse minnene av denne opplevelsen? Det kan jo for eksempel tenkes at du har utviklet en nevrose i forbindelse med denne opplevelsen og ikke minst i forsøket i ettertid på å prosessere det hele. Eller kanskje du rett og slett bare har litt angst som må jobbes med, og at denne angsten da har "festet seg" ved denne opplevelsen? I samtaleterapi kan du få en bedre oversikt over dette og deg selv, og det kan nok være noe tryggere enn å skulle satse på å prosessere dette alene ved hjelp av introspeksjon. Det hjelper ofte å snakke om ting, så kan man jo da også samtidig lære en god del om seg selv. (samtaleterapi er taushetsbelagt)

Hva sa advokaten om din sak?

I israel er vel tilfellet det at høyestrett gjerne vil dømme statsministeren for den korrupsjonen han har begått.

En uavhengig høyesterett betyr det at høyesterett står over alle og kan diktere til og med den sittende regjering - det vil da si at høyestrett kan diktere styresmaktene, selv om det ikke behøver å bety at høyesterett faktisk gjør dette. Det er den muligheten de nå er i ferd med å fjerne ved å la styresmaktene diktere høyesterett. Vi har jo forøvrig sett antydningen til noe av det samme i Norge også, der regjeringen ikke vil forholde seg til og etterkomme en klar dom fra høyesterett (fosensaken - konsesjonen for å sette opp og drifte vindturbinene er ugyldig og driften burde dermed være stanset umiddelbart). Begge tilfellene er problematiske for demokratiet.

Prinsippene jeg lever etter, altså grunnreglene i det man kan kalle "min filosofi", er i stor grad basert på fornufts baserte konklusjoner med fundamentering i virkeligheten (så langt vi kan vite hva denne er). I de tilfellene hvor jeg tar feil, eller vitenskapen tok feil, er jeg helt og fullt forberedt på å forandre mening og innrette meg etter den nye kunnskapen som da til enhver tid måtte erstatte den gamle. Det er en vesensforskjell her jeg tror vi må presisere - nemlig det at enighet om noe ikke er mye verdt som sannhetsbevis med mindre den også da er sjekket opp mot virkeligheten (og på denne måten da er gjort så objektiv som den kan bli) i form av eksperimenter som enten styrker eller svekker antagelsen. Igjen må jeg gjenta meg selv, det er ikke et aksiom hos meg at Gud ikke finnes. Jeg tror på Gud, men jeg er Pantheist så for meg er Gud ett abstrakt begrep som da ikke betyr det samme for meg som det tilsynelatende betyr for deg. Du skrev en kommentar tidligere der du klaget på ateisters skråsikkerhet, muligens i affekt - likevel var du nogenlunde skråsikker på at jeg ville komme til nøyaktig samme konklusjon som deg om jeg bare var utsatt for det samme du har erfart. Det jeg forsøkte si er at dette ikke nødvendigvis stemmer. La meg bare si det klart og tydelig. Jeg er ikke imot folks religiøse tro, folk må få tro hva de vil for sin egen del, men nå er vi jo engang havnet her da hvor noen forsøker overbevise om at Gud eksisterer og er hele forklaringen på virkeligheten, mens andre da er mer avventende og sier det at han kan finnes men vi har ingen sikre indikasjoner på at det faktisk stemmer. Utgangspunktet er forskjellig - overbevist av mangelen på bevis (personlige grunner) kontra skeptisk og avventende. Det ene er fundamentert i fantasien, magisk tenkning og ønsket om å skulle ville tro, mens det andre er fundamentert i det vi kan kalle virkeligheten (det reelle, det faktiske) så langt vi er i stand til å kjenne denne. Til syvende og sist betyr det bare at folk er forskjellige, og det synes jeg man skal respektere og klare å leve med så langt det lar seg gjøre uten å gå på akkord med seg selv.

Da er det også en personlig overbevisning, en tro uten bevis basert på dine egne erfaringer, uten noen mulighet for å kunne ettergå dette objektivt sett utenifra (anekdotisk bevisførsel). Det er ikke slik bekreftelse man er ute etter. Det at mange mennesker skulle tro jorden er flat, eller at månen er laget av ost, gjør ikke dette dermed til virkelighet. Det at flertallet av klodens befolkning tror på Gud er ikke noe bevis for at Gud eksisterer, det er bevis for at mange mennesker tror på Gud. Var det ikke du som sa noe om skråsikkerhet tidligere? Det kan altså ikke være det at vi har forskjellig oppfatning av rasjonalitet, og at resultatet da ikke nødvendigvis trenger å bli det samme?

Hvilke eksperimenter har du utført for å sjekke denne hypotesen, og er disse blitt bekreftet av andre?

Manglende kunnskap om Guds eksistens er ikke bevis for at han finnes. Det eneste rasjonelle da er å anta at han ikke finnes men fortsatt holde døren åpen for at han kan finnes. Alternativet leder en til galskap - om man skulle anta at alt man ikke har kunnskap om skulle finnes ville vi ende opp i en hengemyr uten sidestykke, så hvorfor skulle dette argumentet gjelde for Gud alene? Kun tro uten bevis kan forklare dette. Som svar på dette tilater jeg meg å sitere meg selv. Ved å observere og grunne over virkeligheten kommer man nærmere en 'objektiv sannhet', hvor man da over tid kan forsterke eller svekke de hypotesene som måtte komme ut av slik observasjon og grunning ved hjelp av eksperimentering. Igjen, ateismen er ikke en tro på at Gud ikke finnes, det er en mangel av tro på at Gud faktisk finnes. På samme måte som når man skrur av lyset så "kommer" ikke mørket inn i rommet, det er lyset som uteblir fra rommet. Det er altså ikke snakk om lys og mørke, det er snakk om lys og mangel på lys. Mørket er en merkelapp vi setter på mangelen av lys. For ateister har virkeligheten hittil ikke kunne overbevise om noen slik gudommelig eksistens, derfor uteblir troen på dette. Det er ingen automatikk i at ateister skulle være overlegne andre mennesker, og i de tilfellene hvor noen ateister skulle kommunisere noe slikt så er det et uttrykk for at de faktisk bare er mennesker de også, akkurat slik som alle andre. Man kan kanskje argumentere for at vi mennesker er avhengig av å forholde oss til virkeligheten for å overleve og fungere rent praktisk sett over tid, og at en fremgangsmåte som da så direkte som mulig er i kontakt med virkeligheten (gjennom observasjon og eksperimentering) vil kunne tenkes å være fordelaktig og dermed kanskje også på sett og vis overlegen andre fremgangsmåter - men jeg tror ikke det var dette du siktet til med måten du formulerte deg på. edit: typo

Hvis han ikke hjelper, hvorfor tror du han er ekte - vil det si at Gud kan hjelpe deg, men han velger å ikke gjøre dette? Kanskje Gud venter på at du skal hjelpe deg selv, og at det var dette det var du skulle lære?

Fra det ene ytterpunkt til det andre - om du føler Gud hjelper for deg, i din livssituasjon, da skal du omfavne ham med hele din eksistens og ikke se deg tilbake. Kanskje det er din ambolt, og dine hammerslag her i livet? Lykke til.

Svaret ditt er en non sequitur, det er ingen logisk forbindelse mellom hva du svarte på og din kommentar. Jeg synes du skal forklare ditt standpunkt og dine poenger med egne ord. Om jeg avlikevel skal legge godviljen til og forsøke tyde kommentaren din vil jeg si at sitatet er en sirkulær konstruksjon. Med utgangspunkt i "Gud skapte virkeligheten" kan sitatet tenkes å gi mening i form av at man (hvis man tror Gud skapte virkeligheten) kun trenger å oberservere hva som er så blir da alt på denne måten ett slags "bevis" for Gud. Problemet med å tenke slik er at det hele henger i en meget tynn tråd - nemlig det at det forutsetter en tro (uten bevis). Det vil igjen si at argumentet forutsetter det som forsøkes bevist som ett premiss i argumentet. Det forutsetter altså det at Gud eksisterer i sitt forsøk på å bevise Guds eksistens.

Det er ikke slutten, du har bare oppdaget en begynnelsen som føles som slutten. Mening finnes der man lager mening selv, det samme med lykke. Man sier det at lykken smies ett hammerslag om gangen, men det å slå mot ambolten uten mål og mening gir oss ingenting. Det begynner med ett mål og en plan, deretter må det følges det opp med hammerslag.

På samme måte som mørket ikke er "en ting som er det motsatte av lys", men heller en mangel på lys, er ikke ateisme en trosretning - det er en mangel på tro. Troen, for en ateist, er byttet ut med observasjoner av virkeligheten - seg selv, andre og omgivelsene. Spørsmålet blir da, hvor ofte utfordres dette? Jeg vil si hver dag, hele tiden - så ofte som er fornuftig uten å gå på akkord med seg selv.

Det kan late til at du har delvis rett, og at det jeg refererte til har blitt noe hauset opp og satt på spissen av diverse miljøer. Versene de da liker å vise til er disse: Surah 3:151: "We shall cast terror into the hearts of those who disbelieve (all non-Muslims) …" Surah 2:191: "And kill them (non-Muslims) wherever you find them … kill them. Such is the recompense of the disbelievers (non-Muslims)." Surah 9:5: "Then kill the disbelievers (non-Muslims) wherever you find them, capture them and besiege them, and lie in wait for them in each and every ambush …"

Støre har karisma som en saltstøtte, og politikken de fører er jo direkte befolkningsfiendtlig, det er ikke det minste overraskende at folk flokker til alternativet. Pest eller kolera, det er fritt velg her i Norge.

Ett stort rødt flagg man kan se etter er strukturell rigiditet i ideer - vitenskapen er jo i flytende form akkurat som vann, så fort man kommer opp med en ny teori som ser ut til å stemme bedre med virkeligheten enn den man hadde fra før (etter å ha testet grundig ved hjelp av forskning/eksperimenter) så forandre vitenskapen seg til å inkludere den nye teorien og forkaste den gamle. Slik sett er vitenskapen alltid i bevegelse, alltid i forandring. Religioner er som regel hugget i sten - man blir fortalt en historie fra a til å og slik er det. Islam sier jo til og med det at de som utfordrer denne historien skal drepes, og dette sier noe om hvor usikkert fundamentet er - denne religionen (som de fleste andre) er da bygget på et så skjørt grunnlag at enhver som kan tenkes å utfordre denne skal elimineres fra virkeligheten med alle midler. Det blir ikke noe mer rødt flagg enn det. Kristendommen (og dens mange avgreninger) er noe mildere, barmhjertighetens religion som den er, men man finner avlikevel den samme fremgangsmåten selv om metodene er forskjellige. Det er jo ikke dermed sagt at religion automatisk er noe dårlig som man ikke skal ha noe av, det kan være et godt redskap om det brukes på en riktig måte i de situasjoner der det faller seg naturlig - det er først når bruken går utover dette at religion begynner å bli farlig (eks korstog/jihad/heksebrenning/osv).

@Inspector Skyttergravsmentalitet som følge av kognitiv dissonans kan vel være en rimlig forklaring. "Causes of Cognitive Dissonance New information Sometimes learning new information can lead to feelings of cognitive dissonance. For example, if you engage in a behavior that you later learn is harmful, it can lead to feelings of discomfort. People sometimes deal with this by finding ways to justify their behaviors or findings ways to discredit or ignore new information." "What Influences Cognitive Dissonance? The degree of dissonance experienced can depend on a few different factors. Among them are how highly a particular belief is valued and the degree to which the beliefs are inconsistent. The overall strength of the dissonance can also be influenced by several factors, including: The importance attached to each belief. Cognitions that are more personal, such as beliefs about the self, and highly valued tend to result in greater dissonance." Det er jo i tilfelle et snodig fenomen at jo sterkere man er i troen jo mer voldsomt vil man reagere og stritte i mot når man presenteres med informasjon som utfordrer denne, hvilket igjen forklarer hvorfor visse typer foretrekker ekkokamre hvor de kan klappe hverandre på skuldrene i sirkel uten å føle seg særlig utfordret. All fornuft tilsier da at man forverrer situasjonen ved å fortsette diskusjonen med flere argumenter (se forøvrig spurve kommentaren som alluderer til det samme). https://www.verywellmind.com/what-is-cognitive-dissonance-2795012

For noen år siden skaffet naboen seg katt, en katt som elsker å jakte. Siden dess har vi ikke hatt mus i garasjen, mens årene før gikk det ca 20 stykk i fella i løpet av vinteren. To ganger var jeg å hentet ut "musebol" fra luftinntaket i motorrommet på bilen min, så den katten har vi jammen satt god pris på. Her om dagen hørte jeg noe piping og bråk nede ved garasjen og gikk for å se, og der lå det jammen meg en liten spurveungen langs garasjeveggen. Det står en høy bjørk ved garasjen, så den må nok ha falt ut fra et rede der. Han satt der og gapa, liten og pjuskete som han var, og visste ingenting om katten i nabolaget - foreløpig lykkelig i sin uvitenhet. Jeg gikk nå der og småsnakket til han, selv om jeg innerst inne visst at han ikke kunne forstå hva ordene mine betød - planen var å løfte han opp fra den kalde og våte bakken, kanskje opp på taket av garasjen slik at han ihvertfall hadde en liten sjangse når katten kom luskende. Han kjempet i mot mens han skjalv av frykt, det var følelsene som instinktivt styrte den lille skapningen til å flakse med vingene og hugge nebbet mot hånden min der jeg gjorde mitt ytterste for å løfte han opp i trygghet. Om litt begynte spurvemor og spurvefar også å gjøre utfall mot meg, så da ga jeg til slutt opp og overlot pjusken til skjebnen. Dagen derpå var han borte, om det var katten eller regnet og nattekulda som tok han det vet jeg ikke, men moralen med historien er denne: De som skremmer deg er ikke alltid dine fiender, og de som hjelper deg er ikke alltid dine venner.

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/verftsnaeringen-tradisjon-ikke-korrupsjon/12802474/ https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/xVwr8/ogsaa-kleppa-mottok-armbaand https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/XaeMW/meltveit-kleppa-slepp-tilleggskatt edit: flere linker

Påenget er vel om den vet at den "skriver kildekode" eller om den kun tar de symbolene som gir mest mening statistisk sett og setter de i en rekkefølge som tilsynelatende gir mening (for oss mennesker). Dette tar oss over i de store og dype filosofiske spørsmålene om bevissthet og autonomi. Vil AI for alltid kun være en meget dyr og avansert brødrister (som også kan regne sannsynlighet), eller vil det før eller siden tippe over en terskel der en slags eksistensiell gnist tennes I maskinvaren (inntil vi fyrer av en EMP eller kutter strømmen).

Jeg ville aldri blitt i et forhold hvor kjæresten min nektet meg å være venner med andre kvinner - det ville til syvende og sist bli en gissel situasjon, hvor jeg da blir holdt som gissel av hennes usikkerhet/sjalusi. Hvor skal noe slikt enda da? Leser hun tekstmeldingene mine? Sjekker hun eposten min? Har hun folk som 'spaner' på meg i alle anledninger? Takk, men ellers takk - det ville være bedre å være singel enn ett gissel av hennes usikkert/sjalusi på denne måten. Dessuten, til ettertanke - å bli i ett slikt forhold ville til syvende og sist være en form for enabling.

Jeg tenker selger nå vil forsøke "sette deg fast" i dette brevet og komme med en løsning som er meget fordelaktig i hans favør. Derfor: ikke bli reaktiv, vær proaktiv - få en gratis vurdering av saken hos advokat så fort som mulig, svar så denne selgeren skriftlig med å vise til advokat sånn og slik og hans vurdering sånn og slik, deretter gjentar du ditt krav om heving av kjøpet, eller erstatning for å dekke den fulle kostnaden av en reparasjon. Selvfølgelig forutsetter dette at advokaten kan fortelle deg at du har en meget god sak, men det vet du jo ikke før du har sjekket (selv om jeg mistenker at du kan stå sterkt i denne saken). Så lenge vurderingen av saken er gratis vil det å kontakte en advokat utelukkende være en fordel for deg.

Advokaten kan jo gi mange gode råd og tips som du eventuelt kan ta med deg til forliksrådet - det skader ikke å møte opp der godt forberedt. Advokaten kan også fortelle deg om du har en god sak eller ikke, basert på rettspraksis og erfaringer. Det beste ville jo være om selger tok til fornuften, skaden var jo skjult for deg når du undersøkte vogna, spørmsålet blir vel om du burde ha oppdaget dette eller ikke.