leticia

Jeg er også fornøyd med min fastlege. Men før jeg fikk han var jeg gjennom noen "tvilsomme" leger. Den ene overså forstadier til kreft, (altså diagnostiserte det som noe annet enn det var). En annen nektet å skrive ut en medisin som jeg har brukt over tid, og byttet den ut med en medisin som kan være farlig for meg. Så ja... man bør holde på en god fastlege hvis man først har fått tak i en. En annen ting er at det kan være veldig variabelt med personalet på legekontoret, altså helsesekretærer / sykepleiere. Noen av de kan være skikkelig bitchy. Heldigvis så er de ikke sånn ved det legekontoret jeg har, men jeg vet om flere pasienter ved forskjellige legekontor som har kjipe opplevelser med de som tar telefonen.

At du skriver om dette her forteller meg at du egentlig har svaret selv. "Vennene" på 41 og 38 år som du har mest kontakt med gir deg mest negatitivitet og de har du vokst ifra. Resten har etablert seg med familie, og det er helt naturlig da at familien blir prioritert over venner. Det høres ut som du selv er enslig siden du ikke snakker noe om egen familie. Det gjør det ekstra vanskelig. Hvis alle kamerater har barn så er det enklere å treffe de som er i tilsvarende situasjon. De vi har hatt mest kontakt med i voksen alder er folk vi har truffet via barnas fritidsaktiviteter. Det kan være vanskelig å skaffe nye bekjentskaper i voksen alder. Men det skader ikke å prøve. Kanskje du har noen eller kan tenke deg å begynne med noen fritidsaktiviteter hvor det er mulig å treffe folk?

Er det noen her som har påstått at det ikke er forskjell på skole og arbeidsplasser?

Problemet ligger vel helst i at man ikke vil ha fravær. Derfor presser man seg på skolen når man er smittsom. Dette fører igjen til at flere enn nødvendig også blir borte fra skolen. Det er dessuten gjort endringer i fraværsreglene nå slik at man kan levere egenmelding frem til 10 % grensen er nådd. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kunnskapsministeren-endrer-fravarsreglene-i-videregaende-skole/id3075576/

Ja jeg var på tur der altså i både vest og i øst ikke mange årene etter muren ble revet. Det var helt syke forskjeller med tanke på fattigdom. Men at det skulle være såpass delt fremdeles var litt rart å se.

Oi, det var litt spesielt 😵 veldig konsentrert i øst det der.

Jeg kan gå gjennom tråden og sende deg en pm hvis du vil, men jeg syns jo det er litt spesielt å be andre brukere om å holde kjeft, (som vi finner et eksempel på i tråden) eller som en annen gjør å dra opp ting som er sagt i andre tråder. Ber de om å slutte å skrive f.eks. Åpenbart 😄

Ok. Jeg er egentlig enig med deg her i at noen ikke tåler noe som helst, (men samtidig gjerne går rett til åpenbare angrep selv). Det vil også være forskjell på et angrep og en persondebatt som så vidt meg bekjent heller ikke skal forekomme. Jeg har heller ikke sagt at jeg har følt meg personangrepet i denne tråden selv om meningen min ble ganske effektivt kollektivt sablet ned. Det jeg reagerer på er brukere som ikke lar andre i fred. F eks forsøker å få dem ut av tråder fordi de ikke tåler meningene deres. Ja, men ingen av de er helt optimale syns jeg. Det kunne f.eks vært ønskelig at man ikke kunne ha sitert noen som har ignorert deg. Ja, jeg trakk meg opprinnelig ut av tråden slik at den skulle sluttes å avspores om akkurat hva jeg mente om gaming.Men jeg ser jo at dette fikk de andre brukerne ikke så godt til likevel 🙃

Er du ikke klar over at den juridiske målestokken handler hva den som "blir angrepet " oppfatter det som? Ikke hva "oss andre" måtte mene. Som jeg har nevnt tidligere så tenkte ikke jeg på denne tråden spesielt, og heller ikke nødvendigvis på meg spesielt. Men det går igjen at enkelte brukere forfølger andre brukere og tar opp hva de har sagt i andre tråder. Selv om jeg ikke nødvendigvis syns det var store angrep på meg personlig i denne tråden, så er det likevel ganske overveldende å måtte gå inn i forsvarsmodus for en enkelt i hovedsak første kommentar hvor jeg beskriver at jeg ikke ønsker et forhold med en gamer, og at jeg anser gaming som en tenåringsgreie. Det blir som en gående som blir overkjørt av toget dette. De eventuelle angrepene mot meg / innleggene kommer fordi man selv føler seg angrepet fordi man holder på med aktiviteten selv. Har det betydning for hver enkelt gamer her inne at akkurat jeg ikke er interessert i et forhold med en? Eller kan man gå videre til hovedspørsmålet til TS og besvare det i stedet for å avspore det til en "gamingtråd"?

Det går helt fint for min del. Dobbeltmoralismen er iallefall på topp, det er litt morsomt å se. Men det betyr ingenting for hverdagen vår ute i den virkelige verden 😃

Ja, jeg begynner å innse hva vi har med å gjøre her. Selv om det dukker opp noen solstråler innimellom også 😄 Det er variasjoner også her. (Og jeg tenkte ikke nødvendigvis på meg selv i forrige innlegg til deg). Det er nettopp på Taliban og Trumpstyrte forum motsatte stemmer er viktige da 😜😘 men man får nok ikke bli værende på slike så lenge hvis man taler dem midt imot.

Du er inne på noe. Men årsaken ligger ikke i denne tråden. Mer generelt, og siden det ikke er mulig å slette hele brukeren så må man begynne et sted. (De sletta kommentarene er ikke sensitive heller på noen måte). Men uansett, dette var visst ikke lov, så det tar jeg til meg. Men det virker veldig meningsstyrt egentlig hva som får bli stående og hva som blir tatt tak i ja, som du er inne på...

Jeg skjønner den opplevelsen der. En opplevelse du deler med veldig mange kvinner og menn som har vært i tilsvarende situasjon. Men jeg mener fremdeles at det er verre å være den som blir sittende med graviditeten og hovedansvaret for barnet. Far kan betale seg bort fra ansvaret. Men ja, kanskje hvis man ikke ønsker barnet at man kunne si fra seg foreldreansvar og betalingsplikt. Men dette kan bli problematisk også, hvis man har sagt ja i utgangspunktet men så bestemmer man seg i 8 - 9 måned at nei, dette gidder man ikke likevel. Hvor lenge skal det være mulig å ombestemme seg? Hvis man ser dette fra barnets synspunkt?

Man er ikke likestilt før menn går gravide i 9 måneder med alle de plager og den livsfare kvinner i dag utsetter seg for ved å være gravid. Dette er faktisk et område man ikke vil bli likestilt på. Som du kan se av mitt opprinnelige innlegg så likestiller jeg stealthing og det å lyve om p - pille bruk. Å sidestille (nei faktisk å påstå det er verre) at man blir nødt til å ta ansvar for sine egne barn enn at man påfører noen hiv, er vanvittig drøyt...

Det er altså mer alvorlig hvis mannen blir uønsket far, får kjønnssykdommer enn hvis kvinner blir uønsket gravid og får kjønnssykdommer? Kvinner betaler mer i en slik situasjon, med hele kroppen sin, samt at hun blir den som blir sittende igjen med barnet hvis han "stikker av". Men for å gjøre det mer likt kjønnsmessig, så burde det også vært straffbart å lyve om at man bruker p - piller. Men i begge tilfeller så vil det være vanskelig bevismessig. Og i begge tilfeller så snakker vi om et overgrep.

I Disneyland Paris har vi opplevd maks en time kø.

.

.

.

.

.

.

.

.

.