leticia

Godt å høre

Kan du være så grei at når du skal stille et spørsmål så spør du slik : "Sier du at" i stedet for å skrive "så det du sier". Det gir den som skal svare deg et bedre utgangspunkt for å faktisk kunne si sin mening, i stedet for å havne i "skyttergraven" for å forsvare en stråmann... For min (og mange kvinners del) så er det irrelevant hvor mye penger en mann har. Så er det forskjell på kvinner som det også er forskjell på menn, hvor noen er mer opptatte av penger enn det andre er. Men vi ønsker ikke å bli dratt ned i dragsuget fordi han ikke kan styre de pengene han har. https://www.telenor.no/privat/artikler/sikkerhet/kredittsvindlet-av-samboeren/ Vil du som mann ha en samboer eller kone som ikke kan styre pengene sine? (eller som sløser bort dine)?

Ok, da er jeg som sagt uenig med ham.

Hvis dette er noe han faktisk mener, så er jeg uenig med ham. Den absolutte siste grensen bør gå ved levedyktighet. Som i Norge har blitt satt ved 22 uker. Unntak hvis man finner ut senere i svangerskapet at fosteret ikke vil være levedyktig utenfor livmoren pga store misdannelser uforenlig med liv.

Ja, og de ekstremistene man ser i Norge kommer stort sett fra religiøse miljøer / stemmer som ønsker å totalforby abort. https://www.dagbladet.no/meninger/vil-totalforby-abort/73706906

Ja, enig i dette. Det er det som det handler om. .tvangsfødsler - isme og misogyni. Se bare til Florida nå hvor de forbyr over 700 boktitler, deriblant "menn som hater kvinner" og " a handmaid`s tale" https://www.dagbladet.no/bok/forbyr-menn-som-hater-kvinner/82255813

Er det? En forventning i samfunnet altså? Er ikke dette bare en forventning innad hos den enkelte mannen at han skal gjøre? Du vet, kvinner tar faktisk egen utdanning og har egne jobber. Kvinner trenger ingen mann for å greie seg økonomisk. Ja, menn har mer formue enn kvinner. Resten av resonnementet synes jeg er litt rart. Når man er samboere så har man ikke gjensidig forsørgelsesplikt, så dette om at menn taper mer på brudd må i såfall være snakk om ved ekteskap. (eller at de ved samboerskap gir kvinnen mer enn hun har rett på ved et brudd). Men ved ekteskap så er det slik at man skal ta med seg ut det man hadde med seg inn, slik at hvis mannen sitter med mer formue når de gifter seg, fordi han er eldre, så skal han ta med seg dette ut igjen. Hvis det er noen som taper på forhold og brudd så er det kvinner, fordi de mye oftere tar de ulønnede arbeidsoppgavene hjemme, oftere jobber deltid, og dermed også får dårligere pensjon, og de tar seg oftere mer av barna, samt som du sier de har ikke kommet like langt i opparbeidelsen av formue. At kvinner oftere enn menn tar initiativ til brudd har nok helt andre årsaker enn tanke om økonomisk gevinst. Eksempler kan være at de føler seg oversett, at de føler at de står med alt ansvaret hjemme. Og siden det er slik at menn oftere har inkassogjeld, hadde ikke også du dratt fra en person som ikke kan styre sin egen økonomi, tar opp lån bak ryggen din, spiller vekk pengene osv? Det vi vet når det gjelder økonomiske disposisjoner er et menn er mer risikovillige enn kvinner. Det kan føre til både større gevinst, men også til større tap. (og altså flere inkassosaker). Kvinner er mer forsiktige. Dette ser vi f.eks ved at menn i større grad sparer i aksjer mens kvinner i større grad setter penger på sparekonto.

Du tror at menn tar opp gjeld for å invitere damer ut? Da har man vel litt feil perspektiv på hva som er viktig i livet? Nei, det er vel heller at de tar opp lån for å finansiere dyre kule biler o.l. tenker jeg Jeg er dame selv og tar ikke imot gratis måltid av noen. Har du egentlig erfaring med damer?

Okay, du sidestiller en celleklump med barn som skades i en ulykke.

Men en ting som man kan bite seg merke i er at menn har dobbelt så mange inkassosaker som kvinner. https://dinero.no/inkassogjelden-oker-blant-unge/ Det kan selvsagt være pga at lån oftere står på dem, pga kjønnsroller som du nevner, men kan også bety at kvinner som ikke overlater økonomistyringen til mannen er flinkere eller mer forsiktig med egen økonomi enn det menn er.

Men du har ikke noe problem med å akseptere at man ødelegger livet til kvinnen, mannen og kvinnens andre barn som må vokse opp sammen med et sterkt funksjonshemmet og /eller pleietrengende barn? Det kan være en stor belastning, og her er ikke samfunnet gode nok til å ta vare på familier etter at barn er født. Da er det faktisk ikke rart at noen familier ikke ser syn på å fullføre svangerskap hvor slike store avvik avdekkes. Du får gjøre hva som er riktig for deg, og så får andre familier ta de valg som er riktig for dem. For dette handler ikke kun om kvinnen og fosteret, men også familien rundt. Hadde du jobbet på avlastningsbolig for barn / unge med fysisk og psykiske funksjonshemninger hadde du kanskje fått utvidet ditt perspektiv og syn litt til å tenke på familien rundt. Noen garantier har man aldri men når det er tydelige misdannelser som avdekkes mellom uke 12 og 18 så syns jeg man bør ha nok tiltro til at de som må leve med avgjørelsen faktisk også er de som skal få lov å ta valget.

Men det er nettopp det det er. Snakk om å fjerne nemndene, altså at kvinnene selv bestemmer i de tilfellene hvor de uansett får innvilget abort i 99,5 % av tilfellene som kommer opp for nemnda. Altså aborter etter uke 12, som faktisk utgjør under 5 % av de totale aborttallene. Trenger vi nemndene da? Jeg mener nei. Det som er uærlig i denne diskusjonen er abortmotstandere som fremstiller det som om kvinner venter så lenge de kan for å få utført abort. Dette er så langt fra sannheten som det kan komme. 95,3 % av abortene skjer før uke 12, og over 80 % skjer innen uke 8 - 9. I andre land som har 18 ukers grense eller høyere så har man ikke sett en økning i senaborter etter at grensen ble forhøyet. Abortmotstandere i Norge får det til å virke som om det kommer til å bli en økning i senaborter i Norge. Gjerne kombinert med å legge ut bilder av 18 ukers gamle fostre. Tror du norske kvinner er annerledes enn kvinner i våre naboland? Jeg gjentar meg selv her nå, men jeg har allerede vist deg at de fleste senaborter skjer på grunnlag av misdannelser hos fosteret, så ja, så sene aborter er faktisk unntakstilfeller, og ikke noe som skjer eller kommer til å skje oftere selv om vi får en ny lov hvor det er kvinnen og ikke en nemnd som har siste ordet over hva som skal skje i hennes kropp. Det er snakk om tragiske skjebner for kvinnen og hennes familie som ikke du eller andre trenger å legge ekstra byrde til sorgen over det som ikke ble.

Etter som jeg har forstått det så er det ting (misdannelser o.l.) man kan se ved uke 17-18 som man ikke kan se ved uke 12, men akkurat det vet jeg for lite om siden jeg ikke er en gynekolog. Dette er forskjeller ved uke 12 og uke 18 https://nhi.no/graviditetsorakelet/foster/12 Uke 12: Fosteret veier nå ca. 14-20 gram og er 6-7 cm langt uke 18: Nå veier fosteret ca. 230 gram. Lengden er 20 cm. Det burde ikke være så vanskelig å tenke seg til at det er lettere å se misdannelser når størrelsen på fosteret og organene er mer utviklet enn ved uke 12?

Dette kan være problematisk hvis kvinnen f.eks unngår å fortelle han at hun er gravid før etter at denne "fristen" er utløpt, på samme måte som hun kan unnlate å si til han at hun er gravid før etter uke 12 for å slippe en abort. Man har også tilfeller andre veien, at kvinner presses og trues til å ta abort selv om hun ikke selv vil. Vanskelige etiske spørsmål uansett. Men hvis han skal kunne fraskrive seg ansvaret innen en frist må det isåfall foreligge et krav om at han bes om å godta ansvaret for farskapet. Mer som at kvinnen har en frist for å sende dette kravet også. Og så har vi barnet og arverett også her som er et annet tema. Barnet har jo uansett farens gener og per i dag arverett selv om han ikke ønsker å bidra økonomisk til barnet.

1. Nemnd i dag gjelder frem til uke 22. Abort er idag forbudt etter uke 22 siden fostre da regnes å være levedyktige. Men det er strengere krav etter uke 18. Man kan uansett få innvilget abort gjennom hele svangerskapet hvis det er noe alvorlig galt med fosteret slik at det ikke er levedyktig. Jo lenger du har kommet i svangerskapet, desto strengere er kravene for å få innvilget abort. Etter utgangen av 18. svangerskapsuke (17 uker og 6 dager) kan svangerskapet ikke avbrytes hvis det ikke er særlig tungtveiende grunner for det. Friske fostre antas å være levedyktige etter utgangen av 22. svangerskapsuke (21 uker og 6 dager), og abort er derfor ikke tillatt. Er det noe alvorlig galt med fosteret så det ikke er levedyktig, vil du likevel kunne få innvilget abort gjennom hele svangerskapet. https://www.fhi.no/op/abortregisteret/abort---fakta-med-statistikk/ 2. Det svaret gir seg egentlig over her. Etter uke 22 regnes fosteret som levedyktig og abort er derfor forbudt hvis det ikke er noe alvorlig galt med fosteret slik at det uansett ikke er levedyktig. 3. Abort har alt med selvbestemmelse og rett til familieplanlegging å gjøre. Prevensjon kan feile. (Jeg er imot at man bruker abort som prevensjonsform). Egentlig så er jeg imot abort generelt, men kun for egen del, ikke for andres. Det er kvinnen som eier kroppen som selv skal ta denne avgjørelsen av hva hun vil ha inni sin kropp. Å være gravid er en stor påkjenning og kan også være livstruende. Det er mest aktuelt i u-land, men også i Norge så dør det kvinner årlig fordi de får komplikasjoner i forbindelse med svangerskap eller fødsel. Det må være opp til hver kvinne om hun ønsker å utsette seg for denne risikoen. Så er jeg enig med deg i at hvis hun virkelig ikke ønsker å bli gravid så må hun gjøre det hun kan for å unngå dette. Men som nevnt så er det ingen prevensjon som er 100 % sikkert. Jeg støtter det nye lovforslaget fordi jeg mener nemndene må bort (og jeg syns de burde forsvinne helt, ikke kun fungere etter uke 18), fordi de faktisk er overflødige, og at det er en ekstra påkjenning å møte i nemnd i en allerede vanskelig situasjon. Som jeg viste lenger opp så er de fleste nemndbehandlingene pga risiko for fosterskader. Men du er imot abort uansett, så det har sikkert ikke noe å si for deg om det skjer i uke 6 - 7 , uke 12 eller uke 18... Abort er abort uansett for deg. En annen ting som man bør tenke på er at det kan bli et klasseskille mellom fattige og rike her, fordi folk som virkelig ønsker å avslutte et svangerskap kan reise til et av våre naboland som allerede har abortgrenser på uke 18 eller høyere hvis de har råd til det. Ønsker vi at barn skal vokse opp i fattige hjem med foreldre som egentlig ikke ønsker å ha dem? Barnevernet får sikkert mer å gjøre da. Jeg savner det samme engasjementet om å hjelpe barn som har kommet til verden med utfordringer / medfødte diagnoser som det er bare å tvinge kvinner til å føde disse barna og deretter glemme både kvinnene og barna.

Den ordinære ultralyden (hvor man f.eks kan se misdannelser tydeligere) utføres rundt uke 17 - 18. Det gjør det mer naturlig at abortgrensen for selvbestemmelse er sammenfallende med etter denne ultralyden enn ved uke 12.

Fødselsdagen er en god pekepinn på når vi snakker om et barn. Frem til da er det et foster. Så kan man argumentere for at med en gang hjerter begynner å slå så er det et liv, andre mener det er liv med en gang sædcellen trenger inn i egget. Det vil aldri bli enighet i dette spørsmålet. Jeg kan være med på at det er et liv før det fødes, men ikke at det er et barn.

Er det bevisst feilinformasjon eller bare kunnskapsløshet som får deg til å skrive en slik kommentar? Dagens absolutte grense for abort godkjent i nemnd går ved levedyktighet. Altså ved 22 uker. Så det vil ikke bli en godkjenningsrate for abort ved uke 24. Etter 22 uker så snakker vi om en fødsel, ikke om en abort. Og når vi først er innom nemndene, så innvilger nemndene abort i over 99 % av tilfellene, så nemndene er overflødige. Det er det den nye abortloven handler om , fjerning av nemnder mellom uke 12 og uke 18. De aller fleste aborter skjer før uke 8, og under 5 % av abortene skjer etter uke 12. Dette er ikke noe som kommer til å endres selv om kvinner slipper å møte for en nemnd mellom uke 12 og 18. Kvinner som vil ta en abort tar den tidligst mulig, de venter ikke lengst mulig hvis det ikke er gode årsaker til det, som misdannelser ved fosteret eller ens egen helse. I 2023 vart det utført 610 nemndbehandla avbrot, som utgjer 4,7 prosent av alle avbrot, og 607 av desse vart innvilga i primærnemnd. Andelen nemndbehandla avbrot i forhold til sjølvbestemte held seg stabilt. Dei fleste nemndbehandla avbrota vart innvilga på grunnlag av risiko for fosterskadar. https://www.fhi.no/op/abortregisteret/abort---fakta-med-statistikk/ Er det noe som er barbarisk oppi det hele så er det menn med slike holdninger om at kvinner ikke skal ha selvbestemmelse over hva som skjer med (og inni) egen kropp.

På mange måter så kan det være en mer kostbar affære å sette inn utallige tiltak og tilrettelegging for at noen skal fungere i en jobb når de åpenbart ikke gjør det enn å bare trygde dem. Folk blir ikke automatisk fungerende ved å sette en aldersgrense for å bli trygdet slik som Høyre og FRP har lyst til, med hhv 30 og 40 år. Jeg tenker de begynner i helt feil ende, altså at de er for seint ute hvis de ser på den enkelte syke enn å se på omgivelsene og forutsetningene rundt, altså hva som har gjort dem syke. Man må begynne tidlig, forebyggingen må skje i skolealder, og vi må satse mer på helsevesenet, da spesielt på psykiatrien.

Dette er så frustrerende på andre kvinners vegne å være vitne til. Kanskje derfor jeg er såpass tydelig når det gjelder den økonomiske avhengigheten i forskjellige tråder

Ja, begge skal være økonomisk selvstendig, og det bør ikke være unntak for dette bare fordi man skal ha barn sammen.

Her overser du at offentlig ansatte, trygdede og alderspensjonister får en lønns / inntektsøkning på mer enn det inflasjonen er på. Og at det er en økning i både trygdede og alderspensjonister fra år til år. Flere mottakere fører selvsagt til større utgifter enn bare inflasjonstallene.

Det som er mest bekymringsverdig med endringen i statsbudsjettet fra 2024 til 2025 slik jeg ser det er ikke økningen i utgiftene men at inntektene faktisk er forventet å bli lavere. Jeg gidder ikke bruke tid på å gå inn i hver enkelt post i budsjettet, men jeg ser for meg at økning i pensjoner, trygder og sykelønn, både i antall kroner og antall mottakere samt bidrag til krigen i Ukraina spiller inn her. Skal man være mer nøyaktig så er økningen i utgiftene på 7,34 %. Trekker man fra inflasjonen på 2,6 % (brukt tall fra oktober 2023 til oktober 2024, ettersom statsbudsjettene for neste år blir lagt ut i oktober året før) så syns jeg ikke økningen i utgifter er dramatisk. Det som bekymrer meg mest er som sagt at inntektene har begynt å falle. (kanskje delvis pga milliardærer som flytter ut)? Nå må ikke du tolke meg dithen at jeg ikke ser på det som bekymringsverdig at utgiftene øker. Men det er nesten uunngåelig når vi bare får flere og flere pensjonister og de samtidig lever lenger. Det er vel derfor man har tatt grep for å øke pensjonsalderen for fremtidige pensjonister. Vi kan sikkert drive mer effektivt på områder også enn det vi gjør i dag. Kutte ut endel administrasjon og " x antall utvalg som skal se på saken"... Hadde det ikke vært for oljeindustrien så hadde Norge gått i kraftig minus hvert eneste år. Jeg mener at den offentlige sektoren er for stor i forhold til den private sektoren i Norge. Men jeg tror ikke FRP er det partiet man bør gå til hvis man ønsker en ansvarlig politikk på det området. Da velger man Høyre i stedet for.

Ja, jeg er helt enig i dette. Men jeg syns også det bør gjelde selv om man skal ha barn sammen.

Ikke? Frem til 2010 så hadde trossamfunn unntak fra likestillingsloven.