Kjell Sande

Lenge nok til at cellen overlever. Vi snakker nok om få timer. Tiden det tar å gjennomføre eksperimentet. Hadde de ventet til cellen var død, hadde de aldri fått liv i den igjen.

Det stemmer de er ikke som for eksempel bakterier, dette er celler med en spesialfunksjon. Men du tviler vel ikke på at de er levende. Jeg forholder meg til de minimalistiske cellene en har forsøkt å syntetisere. Om noen har forsøkt seg på å syntetisere kjønnsceller, vet jeg ikke. Jeg tror det er ekstremt vanskelig.

JA

https://www.jcvi.org/sites/default/files/assets/projects/first-self-replicating-synthetic-bacterial-cell/faq.pdf Q: Is your work in creating a synthetic bacterial cell “creating life from scratch”? A: No we do not consider this to be “creating life from scratch” but rather we are creating new life out of already existing life using synthetic DNA to reprogram the cells to form new cells that are specified by the synthetic DNA. Ja jeg mener at celler uten DNA er levende lenge nok til at du kan erstatte DNA'et.

1. Brennende sak: Markusevangeliet proklamerer enkelt og direkte at Jesus er Guds Sønn og bringer Guds rike. Dette enkle budskapet gjorde kristen tro lett å gripe og spre blant vanlige mennesker. 2. Bygge fellesskap: Jesus samlet aktive etterfølgere, ikke passive tilskuere. Kristne fellesskap vokste som nære, selvstendige nettverk som viste tro i handling, og var preget av kjærlighet og omsorg. 3. Handle lokalt, tenke større: Jesus handlet konkret i møte med enkeltmennesker, men med en visjon om å nå hele verden. Kristne handlet lokalt, men bygde et nettverk som spredte seg over hele Romerriket.

Dette stemmer ikke. Venter laget ikke liv fra dødt, men overtok maskineriet i en eksisterende celle mens den var levende. Den kunne ikke reprodusere seg selv før den fikk erstattet DNA men den var funksjonelt levende. Ingen vet eksakt hvilke av funksjonene som holder en celle levende. Hvis Venter hadde ventet til cellen var død, ville ikke eksperimentet hans fungert.

Har du dokumentasjon på at det var Markusevangeliet spesielt som var hovedårsaken til den tidlige spredningen av kristendommen, eller er dette kun noe du antar fordi du selv liker dette evangeliet? Hvis du studerer grasrotbevegelser. For eksempel leser boken Cascades av Greg Satell, ser du at det er noe trekk som går igjen Finn en brennende sak – og formuler den enkelt. Bygg fellesskap – ikke passive etterfølgere. Handle konkret og lokalt – men tenk alltid større.

Her er noen av funksjonene som skal til for å skape en levende celle: Information Storage and Processing: Mechanisms for storing genetic information and translating it into functional molecules. Manufacturing Centers: Structures responsible for synthesizing essential cellular components. Assembly and Installation Processes: Systems that assemble synthesized components into functional units. Energy Production and Distribution: Pathways that generate and allocate energy to various cellular processes. Automated Repair and Replacement: Mechanisms to identify and rectify cellular damage. Global Communication and Coordination: Networks that regulate and synchronize cellular activities. Environmental Sensing and Response: Systems that detect external stimuli and initiate appropriate responses. Self-Replication: The ability to reproduce the entire cellular system. Dette er som å bygge opp en fabrikk i miniatyr. Du må skaffe linken til Craig Venter. Slik jeg har forstått det fikk han ikke liv fra dødt materiale – han reprogrammerte eksisterende liv.

Hmm - utgangspunktet må ha mye å si. For å sitere Ibsen: "Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest."

Jeg er helt enig i at bildet er sammensatt. Men du vil finne spor av levende kristendom helt fram til i dag. Disse sporene består av mennesker med en levende tro. En grasrotbevegelse som lar seg inspirere av Markusevangeliet.

Jeg ser ikke bort fra at det kunne være håpet om himmelen også. En av fruktene var jo at de ble kvitt frykten for døden. Men en slik fokusering på livet etter døden kan også føre til at man blir virkelighetsfjern i forhold til betydningen av livet her og nå. Om du studerer grasrotbevegelser, hvilke ideer som ligger bak, hvordan de vokser og hvordan de danner ikke-hierarkiske organisasjonsformer, så vil du finne at disse er veldig til stede. Nettverkene som dannes er dynamiske og relasjonelle. Dette kan vi studere både i oldtiden og opp gjennom årene helt fram til vår tid. Gjerne i skyggen av store religiøse maktstrukturer. Markusevangeliet inneholder et slikt kraftfullt budskap som fungerer like godt i dag.

Godt poeng. Og enda spredte budskapet seg som ild i tørt gress.

Det er like viktig å skille mellom grasrotbevegelsen og de religiøse maktstrukturene. Jeg tenker at grunnen til at folk flest lot seg overbevise, ligger i budskapet. Her er det to bøker jeg vil nevne. Den ene er Bibelen, særlig Markusevangeliet. Den andre er den enkelte kristne sine liv. Folk leste og så kraften i de gode nyhetene.

Det er på tide med en liten oppdatering her. Jeg har fokusert på kompleksiteten i naturen. Nå tenker jeg å ta for meg prosessen rundt hvordan livet blir til. Noe som er en forutsetning for at evolusjon skal ha noe å starte med. I 1952 ble det. gjort en eksperiment der en fikk laget aminosyre i laben. Optimismen var stor. En snakket om å kunne skape kunstige liv i løpet av 10 år. Etter dette har man strevd. Stadig har man hørt at vi er 2 til 5 år fra å få dette til å skje. Men sannheten er at vi aldri har - siden 1952 - vært lenger fra å få dette til. Vi kan skape mange av de 25 funksjonene som skal til, men å bygge de sammen er som å lage en fabrikk i miniatyr. Vi klarer heller ikke å få en død celle levende igjen uten å benytte levende materiale. Det mest utfordrende er at vi ikke vet 100% hvordan selv den enkleste celle skal fungere. Så det blir som å prøve å produsere en bil uten at alle komponentene er kjent. Noen vil kanskje påstå at den enkleste cellen var enklere for 4 milliarder år siden, men dette er et blindspor.

Du misforstår meg ikke, men du forstår ikke hva jeg mener. Med "hjertet" mener jeg min gjenfødte ånd. Det er ikke noe man kan forstå uten å ha erfart det. Mine argument for Gud består av min oppfatning av mange ulike ting. Jesu oppstandelse er en av disse. I tillegg mine opplevelser, eller min erfaring om du vil. Hvis jeg skal oppsummere min forforståelse av hva du mener, blir det noe slikt: Den første årsak til Universets tilblivelse er ikke mulig å forstå. Det handler om en singularitet med en uendelig mengde energi. Men ingen plan eller hensikt. Jesus stod ikke opp igjen. Hvis noen hadde opplevelser av en oppstått Jesus, var dette en form for hallusinasjon.

Jeg tenker at vi alle - jeg også - trenger å rydde litt oppe i hodene våre. Vi har alle en virkelighetsoppfatning. Hos noen er den helt og holdent forankret i hjertet, andre helt og holdent i hodet. Min ligger dypt i hjertet - jeg innrømmer det. Og for meg ligger det i dette en inspirasjon til å leve livet. Samtidig ønsker jeg å tenke gjennom hva det er jeg tror. Slik at jeg også har en intellektuell plattform å stå på. Og slik at jeg kan forklare andre hva jeg tror og hvorfor jeg tror. Hva er sannheten? Hva er sannsynligheten? Hvilke argumenter fins det?

Hva tenker du om visdom, kunnskap og evne til å skape? Er det noe vi finner i energi? Kan det tenkes at Gud har flere egenskaper?

Hverken påsken eller diwali er bevis. Det var hendelsene i påsken jeg tenkte på. Ja, du har helt rett. Og det tenker jeg bra for alle enten man tror det ene eller det andre. Selv om det kan være dristig å søke sannheten og la den overskrive egne (mis)oppfatninger.

1. Jeg er enig med deg at vitenskapen ikke kan forklare hva første årsak er. Men hvor sannsynlig er det at energi alene har ført til alt hele universet, og livet i sitt mangfold uten noe mer input i ligningen. Jeg er helt klar på at jeg mener at Gud alltid har eksistert og at han startet Big Bang. 2. De to statistisk uavhengige hendelsene er Big Bang og Jesu oppstandelse.

Ja jeg tenker at Big Bang er en erkjennelse av at noe startet en gang. I motsetning til Steady State teorien vi hadde før. Så kan vi reflektere over hva den første årsak var. Påsken nevnte jeg, som du sikkert skjønner, fordi det stemmer med høytiden vi har akkurat nå. Påsken er ikke argumentet. Argumentet er at Jesus stod opp fra de døde. To statistisk uavhengige hendelser som øker den samlede sannsynligheten for at Gud finnes.

Her er en liten oversikt over plasser en kan leite. Andre kan sikkert fylle ut med mer: Sokrates og Platon har ikke noe fokus på tilgivelse. Aristoteles fokuserer på mildhet som en dyd, ikke spesielt på tilgivelse. Stoisk filosofi fokuserer på å kontrollere følelsene sine, ikke spesielt på tilgivelse. Opplysningstiden - jeg vet ikke hva denne sier om tilgivelse, men moral og menneskeverd er temaer. I kristendommen er tilgivelse sentralt. Jesus læres oss å tilgi uten grenser. https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011/MAT/MAT.18#:~:text=21 Da,sytti ganger sju! I vår tid ses tilgivelse på som viktig for psykisk helse, for helbredelse av relasjoner og konfliktløsning. Kristne verdier lever videre i vår kultur.

Big Bang teorien snakker om en begynnelse. Den første årsak tenker jeg er Gud. Noe som ikke er skapt, men har evne til å skape. Naturvitenskapen snakker også en singularitet som eksisterte før Big Bang. Alle kan åpne øynene og se rundt seg. Forklaringene på hvordan dette kunne bli til varierer. Jeg tenker at en form for bevissthet og hensikt må til. Andre tenker at det ikke er nødvendig. Det er påske. Vi feirer oppstandelsen. Dette er den tydeligste beskjeden en Gud kan gi.

Tilgivelse er en av de sentrale verdier i kristendommen. Og en verdi vi trenger i vårt demokrati. En av fruktene av dette er at vi kan ha en endringskultur som dyrker dette å lære feil av som blir begått heller enn å ha en fryktkultur der ingen tør å innrømme feil. Nå må du forklare hvorfor kristendommen er en fryktkultur? Tenker du at man hele tiden frykter for å synde og dermed for å komme i helvete? Da har du misforstått hva synd er. Synd er som å tisse i buksen. Det kjennes varmt og godt ut i øyeblikket. Men etter en stund kjennes det ekkelt ut. Da er det deilig å motta tilgivelse og få på seg tørre klær. Gode kristne fellesskap er som arbeidsplasser der man ønsker å skape vinner kultur. Noe vi ønsker i vårt demokrati også. Frihet under ansvar og det er lov å gjøre feil er viktige prinsipper for å vokse, bli sterke og få etablert denne vinner kulturen. Feil skjer. Mennesker faller i synd. Da er det viktig at fellesskapet reagerer på en god måte. Vi tar ikke livet av en såret soldat. Vi gir ikke en ansatt sparken for feil som blir begått. Men vi ser alt som en mulighet til å bli bedre, bli sterkere og i stand til å hjelpe andre. En som har opplevd en feil eller et problem. Som har fått gjenopprettelse og hjelp, er en enorm ressurs i det å hjelpe andre Tilgivelse og kjærlighet gir nye krefter. Frykt er noe dritt.

Takk. Jeg setter pris på at du sier det. Alle mennesker er like verdifulle. Du er en av Guds favoritter. Gud døde for deg, det handler påsken om Hvis Gud ikke finnes kan han ikke elske Men uansett kan jeg si at jeg liker deg.

Det vet jeg ikke. Jeg tenker at det kommer et skille. Gud ønsker at så mange som mulig skal velge himmelen. Aldri har det levd så mange mennesker på jorden som nå. Jeg tror at tiden nærmer seg, og at mange mennesker vil ta gode valg. Markusevangeliet er like kraftfullt som for 2000 år siden. En ny grasrotbevegelse er på gang. Denne gangen er ikke målet å omvende Romerriket, men å befolke himmelen.