Ekspertkommentator

Strøm produsert fra vannkraft koster i gjennomsnitt ca 12 øre/kWh. Med god 100% fortjeneste kan den selges for 25 øre/kWh pluss avgifter og moms. Når strøm fra vannkraft selges f.eks. for 4 kr/kWh og varierer med hundrevis av % over kort tid sier det seg selv at kjøp / salg av strøm via Nordpool ikke lengre er noe som gavner private og bedrifter her i landet. Vi trenger ikke lengre godta dagens Norpool system da situasjonen er prekær og vi risikerer å ta knekken på mange private husholdinger og bedrifter. Jeg foreslår 1. Ny model for prising av strøm: Lokale leverandører skal dekke lokalt behov først hvor strøm selges til kost pluss fast påslag med høyere rate i perioder med høyt forbruk. M.a.o. samme model som virket helt fint i gammle dager. Overskudd sendes til Nordpool for salg for internasjonale kunder. 2. Ny model for å unngå kraftunderskudd: Sentral oversikt og styring av vannmagasiner og koordinere med andre strømprodusenter. 3. Stopp prosjekter som vil dramatisk øke strømforbuket og som globalt reduser CO2 marginalt som elektrifisering av oil/gas platformer. Gassen som ikke lengre benyttes for å drifte oil/gas platformer vil uansett bli solgt til Europa med utslipp av CO2. 4. Stoppe subsidier av prosjekter som trenger mye billig strøm som f.eks. batterifabrikker og hydrogenfabrikker. 5. Stoppe prosjekter som trenger mye strøm men gir omtrent ingen faste arbeidsplasser (crypto mining, datasenter). 6. Modernisere og utvide eksisternde vannkraft: f.eks mere tilsig via tuneller og dermed større kapasitet. 7. Bygge ut ny vannkraft: Billig og stabil strøm i forhold til vindmøller. 8. Bygge ut havvind: Strøm fra havvind kommer til å koste iallefall 10 ganger mere enn strøm fra vannkraft så det kan bygges ut for eksport (selge strøm til Europa) og supportere kraftunderskudd. 9. Bygge ut gasskraftverk (nå nylig definert som "grønn" teknologi av EU): Vi burde og bygge ut et gasskraftverk for eksport (selge strøm til Europa) og supportere kraftunderskudd og topper i forbruk. Når politikerne nå snakker om strømrasjonering så er det noe alvorlig galt da Norge har alle forutsetninger for å produsere nok og billig strøm til eget forbuk samt være stor og stabil eksportør av strøm! Vennligst forward til Barth Eide.

"I halvårsrapporten sin ber Aker Solutions om at myndighetene skal utvikle et nytt rammeverk for bransjen, med «bedre forutsigbarhet og bedre balanse mellom risiko og fortjeneste»." Her skal jeg hjelpe til må å oversette: Aker ber om at skattebetalerne og forbrukere skal tåle at det betales ut enda mere subsidier, mere risiko (garantier) og høyere priser, slik at Aker (les Røkke) er garantert en god fortjeneste i sine grønne prosjekter. I motsatt fall må Aker dessverre skrinlegge satsingen på grønne prosjekter og det vil putte politikerne i skammekroken. Dette avslører jo igjen at grønne prosjekter som skal "overta" for olje og gass møter kraftig motbakke. Norge skattelegger oil and gass med opptil 78% p.g.a. eksepsjonell lønnsomhet. Grønne prosjekter lønner seg ikke selv med standard skattenivå for industri. Da er det på tide at polikerne dropper symbolprosjekter som elektrifisering av sokkelen (flytte CO2 utslipp til utlandet) og satse på noe som virkelig bidrar til å begrense globale utslipp.

Myndighetene satser på at høye energipriser skal fremskynde det "grønne skiftet" og "myke" opp overgangen til permanent høye energipriser. Vi ser i Europa at resultatet antagelig vil bli å ta knekken på industri inkludert de som jobber med "grønne" løsninger som REC. Da blir resultatet lite penger i kassa til å drive igjennom det samme "grønne skiftet" og de som har råd må importere fra f.eks. solpaneler fra Asia hvor de garantert er produsert med bruk av strøm fra kull eller gasskraftverk...

Det er selvsagt umulig å drive næringsvirksomhet når strømpris ikke lengre er forutsigbar og på et rimelig nivå i forhold til produksjons og leveringskostnad. Norge har gått fra et enkelt system med fastpris multiplisert med forbruk hvor alle kunne forstå og budsjettere for strømregningen til et system hvor omtrent ingen forstår hvordan strømprisen er beregnet med dramatiske variasjoner nærmest hver time! Et helt uholdbart system! Strøm produsert fra vannkraft koster i gjennomsnitt ca 12 øre/kWh. Med god 100% fortjeneste kan den selges for 25 øre/kWh pluss avgifter og moms. Når strøm fra vannkraft selges f.eks. for 4 kr/kWh og varierer med hundrevis av % over kort tid sier det seg selv at kjøp / salg av strøm via Nordpool ikke lengre er noe som gavner private og bedrifter her i landet. Vi trenger ikke lengre godta dagens Norpool system da situasjonen er prekær og vi risikerer å ta knekken på mange private husholdinger og bedrifter. Jeg foreslår 1. Ny model for prising av strøm: Lokale leverandører skal dekke lokalt behov først hvor strøm selges til kost pluss fast påslag med høyere rate i perioder med høyt forbruk. M.a.o. samme model som virket helt fint i gammle dager. Overskudd sendes til Nordpool for salg for internasjonale kunder. 2. Ny model for å unngå kraftunderskudd: Sentral oversikt og styring av vannmagasiner og koordinere med andre strømprodusenter. 3. Stopp prosjekter som vil dramatisk øke strømforbuket og som globalt reduser CO2 marginalt som elektrifisering av oil/gas platformer. Gassen som ikke lengre benyttes for å drifte oil/gas platformer vil uansett bli solgt til Europa med utslipp av CO2. 4. Stoppe subsidier av prosjekter som trenger mye billig strøm som f.eks. batterifabrikker og hydrogenfabrikker. 5. Stoppe prosjekter som trenger mye strøm men gir omtrent ingen faste arbeidsplasser (crypto mining, datasenter). 6. Modernisere og utvide eksisternde vannkraft: f.eks mere tilsig via tuneller og dermed større kapasitet. 7. Bygge ut ny vannkraft: Billig og stabil strøm i forhold til vindmøller. 8. Bygge ut havvind: Strøm fra havvind kommer til å koste iallefall 10 ganger mere enn strøm fra vannkraft så det kan bygges ut for eksport (selge strøm til Europa) og supportere kraftunderskudd. 9. Bygge ut gasskraftverk (nå nylig definert som "grønn" teknologi av EU): Vi burde og bygge ut et gasskraftverk for eksport (selge strøm til Europa) og supportere kraftunderskudd og topper i forbruk. Når politikerne nå snakker om strømrasjonering så er det noe alvorlig galt da Norge har alle forutsetninger for å produsere nok og billig strøm til eget forbuk samt være stor og stabil eksportør av strøm! Vennligst forward til Barth Eide.

Krav til redundans for ei bru kan bety at brua ikke kollapser ved "single point failure" f.eks. brudd i tilfeldig knutepunkt, gurt eller diagonal. Redundans tilfredstilles vanligvis via beregninger hvor f.eks. det er akseptert at tap av et knutepunkt resulterer i store permanente deformasjoner men ikke kollaps av brua. Dette gir mulighet for evakuering. Hvis redundans beregninger derimot viser kollaps kan det legges inn forsterkninger, endre konfigurasjon, endre materialer, endre detailjer etc for å unngå kollaps. Dette trenger ikke å være veldig kostbart. Jeg kjenner ikke til regelverk for broer. Men det vil overraske meg veldig hvis det ikke er krav for å sjekke bruer for redundans ("single point failure") når en vet det er potensielt veldig alvorlige konsekvenser hvis bruer kollapser.

Det blir litt spekulasjon da jeg ikke har oversikt over skader under vann. Det er gangvei på nordsiden noe som medfører at kansje 75% of vekt fra lastebil belaster sørsiden. Kollaps på nordsiden virker mye likt sørsiden med unntak av området på høyde med lastebilen. Hvis brudd startet via skjøt i undergurt på sørsiden og fagverk bøyde seg ned, så antar jeg at endel skjærkraft da ble overført til fagverk på nordsiden. Dette medførte overbelastning via skjær (ekstra kraft i diagonal som rett og slett knekte både over og undergurt på nordsiden. Det ser ulikt ut da en bit av fagverket på sørsiden (i motsetning til nordsiden) ble hengende igjen på toppen av stålsøylene. Just my 2 cents... Bilde fra tv2.

Her er noen enkle figurer som viser mulig bruddmodus for sørsiden, start i skjøt undergirt i knutepunkt midt under lastebil. Jeg har og vist primærbrudd i girt og diagonaler samt at vestre brudel er forskyvet i østlig retning. Jeg antar alt er klart nå, så jeg kan gå å ta meg en kaffe.

Som nevnt andre steder så er det mulig at kollaps startet i knutepunkt nummer 2 vest for nytt fundament (stålpæler). Dette i form av strekkbrudd (utriving) av undergurt i skjøt. Samtidig som skjøt for overgurt fortsatt er delvis inntakt. Ved kollaps vil diagonal øst for knutepunktet rives ut som vist på skadebilder. Det er dermed ganske klart at svake punkter er dybel-forbindelser (gurt skjøter og diagonaler festet til stålnoder). Hvis disse dybel forbindelse har vært dobbelsjekket og funnet i orden, hvorfor svikter de nå? Det spesielle med Tretten bru synes å være at alle vertikaler er i stål med detaljer for innfesting av diagonaler og over- og undergurter. (Detaljer som jeg ikke har sett tegninger av, bare fra skadebilder). Ved bruk av spesielle detaljer er det veldig viktig at knutepunkter har blitt modelert korrekt i beregningsprogrammer for å finne korrekte krefter (og momenter) på forbindelsene. Jeg spør meg selv, 1. Har det blitt introdusert svakheter i over- og undergurter i.f.m. detaljer for innfesting til stålsøyler som ikke har blitt tatt høyde for? 2. Har det blitt introdusert skjærkrefter og momenter i over- og undergurter i.f.m. innfesting til stålsøyler som ikke har blitt inkludert? Som jeg nevnte i tidligere post så bør forbindelser ha helst den samme eller bedre kapasitet enn gurter og diagonaler som forbindelse kobler sammen.

Noen merknader og forslag. 1. Fra Norconsult sin portal “Prosessen fram mot ferdig [Tretten] bru har vært et fruktbart samarbeid mellom kunden, arkitekt og Norconsult gjennom alle prosjektets faser hvor stedstilpasning, estetikk, materialbruk og kort byggetid har vært sentrale temaer. Fagverket har form som en flyvinge med buet overgurt og med spisse ender ved landkarene.” Det med “form som flyvinge” avslører at geometri har vært styrt av estetikk. Resultatet er veldig uheldig geometri (lav høyde og veldig liten vinkel på diagonaler) som resulterer i økte krefter i gurter og diagonaler inn mot land begge sider. Stålbrua som sto der i 100 år var basert på klassisk fagverk og ikke “flyvinge”. Primær fokus må alltid være sikkerhet, funksjon og langvarig nytteverdi for samfunnet. 2. Erfaringer fra oljebransjen a. Etter Sleipner GBS havariet i 1991 kom det frem at det detailjer som medførte kollaps ikke var sjekket av erfaren og kompetent ingeniør. Deretter ble det veldig fokus på kvalitet. Bruer må og selvsagt sjekkes av erfaren og kompetent ingeniør med “grått hår”. b. I oljebransjen er det krav om fullstending uavhengig beregninger av bærekonstruksjon og kritiske detaljer, d.v.s. bruk av uavhengige eksperter og ulik programvare. Dette er noe som burde være standard krav for bruer. c. I oljebransjen er det og krav om redundans, d.v.s. strukturen skal ikke kollapse ved brudd i tilfeldig knutepunkt eller stav. Dette er noe som burde være standard krav for bruer. 3. Forbindelser a. Via bilder i media ser det ut til at gurt sjøter er lokalisert i knutepunkter. Dette resulterer i komplisert kraftbilde som krever veldig nøyaktige antagelser og beregningsmetoder også fordi material egenskaper endres over tid. Gurt sjøter burde derfor vært lokalisert mellom knutepunkt. b. Gurt sjøter bør testes i full skala og beregninger kalibrert deretter. c. All sjøter bør dimensjoneres slik at de har samme eller høyere kapasitet som gurt / diagonal. Dette har sammenheng med redundans nevnt ovenfor.