Kalle Klo

5 minutes ago, VifteKopp said:

Fallet er trenden i alle land etter industrialiseringen - ikke unntaket. Og så falt det raskere i den perioden du nevnte, ja, men hva så? Den store utfordringen her ligger ikke å redusere tempoet på fallet, men hvordan vi skal snu pila og få raten opp til reproduksjon igjen. 

Land etter land - med mindre de bedriver med massiv innvandring - vil få flere og flere gamle og færre og færre unge for hvert eneste år som går. Det er problematisk av mange grunner. 

Er enig i at trenden er fallende, men det har vært noen perioder med kontra-trend, og de bør man jo virkelig prøve å forstå hvis man ønsker å bryte trenden? Ikke bare avfeie dem som unntak.

Jeg ser absolutt at en skjev befolkningssammensetning skaper problemer, men samtidig så mener jeg at det er en konsekvens av en overdrevet befolkningsvekst på grunn av post-2vk babyboomen. Befolkningssammensettningsmessig så er det viktigste å ha en jevn utvikling med lite variasjon. Voldsomme utslag (i begge retninger) skaper problemer. Man kan synes at baby-boomen var topp, og at den økonomiske veksten man fikk burde fortsette inn i evigheten, men etter den søte kløe kommer den sure svie. Den store post-2vk befolkningsøkningen var ikke på noen måte bærekraftig på sikt. 

Just now, Camlon said:

Grafen din mangler de siste 10 årene

https://sosiologen.no/arrangement/ut-av-akademia-2023-frukbarhet-hvorfor-faller-den-og-er-det-et-problem/

Jo, det er jeg klar over. Men her har man zoomet inn så mye at det ser stort ut, mens det har vært mye større bevegelser tidligere. Ideelt sett så burde man sett på en graf som gikk fra slutten av 1800-tallet og fram til 2024.

1 minute ago, VifteKopp said:

Jeg ønsker ikke å se bort fra noe som helst, men baby boomen er altså et midlertidig fenomen forårsaket av en ekstrem hendelse. Hvis fruktbarhetspolitikken vår skal være å vente på en eller annen ekstrem hendelse, så vil jeg si at vi er i trøbbel. 

Det er ikke folketallet i seg selv jeg er bekymret for, det er befolkningssammensetningen (altså balansen mellom unge, middelaldrende og gamle). Den fasen land som Japan nå trer inn i nå har aldri skjedd før i historien. Det er ganske vilt. 

Baby-boomen er ikke noe mer midlertidig en det kjempedroppet i fruktbarhet 1900-1930 du ikke har lyst til å snakke om. Det må jo ha skjedd en kjempe-kjempe-kjempe-ekstrem hendelse rundt 1900 da?

En skjev befolkningssammensetningeer jo også et midlertidig fenomen, etter en gjennomsnittelig levealder vil det ha jevnet seg ut...

3 minutes ago, VifteKopp said:

Man må se på den moderne æraen. Pre-industrielle jordbruksland hvor 95% av befolkningen bodde på små familiegårder uten tilgang til moderne medisin kan ikke lære oss veldig mye om fruktbarhet som vi har nytte av. Med mindre vi blir et slikt land selv, og ja, da har du og jeg større problemer enn at vi kan sitte på internett og diskutere. 

Japan er et av landene som er lengste fremme i den demografiske transisjonen og synker nå med 800.000 mennesker hvert år, et tall som øker. Det er definitivt døende, selv om det selvsagt er en langsom død. 

Fair enough, hvis vi ser på 1900-tallet, så har fruktbarhet vært fallende, men med en stor boom mellom 1940 og 1975 (du ønsker altså å se vekk fra 35 år av 100). Hvis du faktisk ser bort fra denne, så har jo faktisk det største fallet allerede skjedd; mellom 1900 og 1930 falt fruktbarheten som en stein, det var her det gikk fra 4.5 til under 2, mye mer enn den falt etter baby-boomen. I så fall har det lite med kvinnefrigjøring el å gjøre, men mer med overgangen fra jordbrukssamfunn til moderne samfunn og/eller med den store reduksjonen i barnedødlighet tidlig på 1900-tallet. 

Under er Japans befolkningsutvikling, synes du det ser veldig dramatisk ut? Igjen, er det ikke mer koko at det faktisk bor 120 millioner på disse øyene?

8 hours ago, VifteKopp said:

Unik i den moderne æraen. Som blir født ved den industrielle revolusjon. Det er ikke noe poeng i å dra frem pest, pandemier, kriger og naturkatastrofer i pre-industrielle samfunn fordi de samfunnene ligner ikke på våre. 

Det var 2. vk som utløste baby boomen. Den boomen har aldri blitt kopiert etterpå. Det har oppstått noen små bølgetopper siden, og de kan være interessante å studere, men det finnes altså ikke et eneste eksempel på et moderne samfunn som har falt under reproduksjonsraten og deretter kommet seg opp igjen og blitt værende. Det bør bekymre oss. 

Jeg utelukker ikke at døende land, ala Bulgaria og Japan, vil oppleve en baby boom når befolkningen har falt til et visst kritisk punkt. Men det har altså enda ikke skjedd, så foreløpig lever vi bare i håpet. 

Hvis du bare ser på den moderne æraen, har du ikke nok data til å gjøre noen store prediksjoner. 250 år eller så er alt for kort tid. Alt kan være unikt hvis du ikke har nok data. 

Du kaller Japan et døende land, men befolkningenstallet har bare så vidt begynt å gå nedover. Da er det litt tidlig å se etter at trenden skal snu. Det kommer også etter en helt vanvittig vekst - 130 millioner på noen relativt små øyer, uten særlige naturressurser. De gikk til krig i 2 vk pga mangel på naturressurser. 

1 hour ago, VifteKopp said:

Men de klarte ikke å holde raten.

Baby-boomen etter 2. vk var et unikt demografisk fenomen, fordi 2. vk var en fullstendig unik hendelse i verdenshistorien. 

Vi kan alltids satse kortene våre på å få en ny baby boom etter en potensiell tredje verdenskrig, men jeg er usikker på om vi overlever en slik konflikt i atomalderen. 

Fullstendig unik, hvordan kan du si det? Ville tro svartedauden trumfet 2 vk lett (50% av befolkningen døde), men dessverre så har vi ikke gode data på fertilitet så langt tilbake. Det som er uten tvil, var at befolkningen økte igjen, og passerte svartedauden-nivå i løpet av 350 år (man må også huske at det var flere runder med pest, selv om ingenting målte seg med den første).

Fødselsraten bunnet ut før 2. vk, og økte faktisk ganske kraftig under krigen, så det er litt vanskelig å peke på 2 vk som eneste forklaringsfaktor. 

Hvis du ser på den langsiktige grafen jeg linket til tidligere  (side 10), så ser du at mens fødselsraten har vært på vei ned siden sent 1800-tall, så har antall levendefødte (målt absolutt) økt drastisk. Det var helt unaturlig å opprettholde en høy fødselsrate når så mange flere av barna levde opp. Den dagen dødeligheten går opp, og/eller levealder går ned. kan mye skje. Og det er absolutt mulig å tenke seg andre scenarioer enn en 3. verdenskrig. 

7 hours ago, VifteKopp said:

Det vet vi ikke. Kanskje. Det finnes noen land hvor befolkningen er i nedgang, uten at fødselsraten har kommet opp på reproduksjonsnivå igjen, men om 20,30,40 år? Hvem vet.

Det eneste vi vet er at ingen land som har falt under 2.1 har kommet seg over igjen og blitt der. Det er jo litt skummelt.

Vi får holde et øye med land som Japan og Bulgaria som er lengst fremme i denne utviklingen, og se om de klarer å knekke koden før de går under.

Det stemmer ikke. Norges reprodukjsonsrate var nede på tilsvarende nivåer på 1930-tallet, og steg så igjen etterpå:
https://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/ECON1710/h11/undervisningsmateriale/Formell 5 NK - fruktbarhet.pdf

Side 19 og side 30. 

1 hour ago, VifteKopp said:

Hvis dette er de potensielle løsningene kommer vi aldri til å få opp raten til 2.1, i hvert fall ikke bevisst

Aldri vært større befolkning i Norge enn det er akkurat nå, er det så rart at reproduksjonsraten faller under 2? Folk bor trangere enn de gjorde for 20 år siden, har mindre romslig økonomi.

Hvis befolkningen hadde falt mye, så hadde reproduksjonsraten økt igjen.

Mennesker er dyr når alt kommer til alt, er det ikke rimelig å tenke at de populasjonsmekanismene som finnes i naturen også gjelder for oss? 

9 hours ago, VifteKopp said:

For all del, det finnes et økologisk argument for at befolkningen bør falle. 

Men hvis målet er at befolkningen skal reprodusere seg selv - uten innvandrere - så har store deler av verden et stort problem. For vi aner ikke hvordan vi skal få raten opp til 2.1 når den først har falt under. 

Raten var under 2 på 1930-tallet (pga depresjonen), men steg kraftig etter krigen når framtidsutsiktene ble bedre. Kanskje vi skal fokusere på å bedre framtidsutsiktene til folk i 20- og 30-årene? Ikke bare pøse på med "verden går under", "du kommer aldri til å få pensjon" osv osv.

Masse feite 50- og 60-åringer mens de yngre sliter. På en måte så har etterkrigsgenerasjonen ført til situasjonen som er nå; de har vært så mange at de har fått det som de vil, på bekostning av de som kom før og etter dem.

Så må man jobbe med å få bukt med materialismen; ikke naturlig at hjemmet ditt ser ut som et interiørblad mens du har småbarn.

Folk møttes, forelsket seg og giftet seg midt under 2. verdenskrig også. Man må leve livet mens man har det, ingen vet hva som skjer i morgen. 

55 minutes ago, tommyb said:

Nei, jeg mener ikke det. Staten tjener svært godt nå. Både på økte strømpriser og hvis jeg har en noenlunde oppdatert følelse av perspektiv, enda mye mer på økte gasspriser. 

Det jeg sa var at merinntektene ikke er knyttet til finansieringen av helsevesenet. Les: om staten tredobler inntektene sine nå, endrer det ikke på budsjettene de har lagt ned for helsevesenet. I revidert statsbudsjett endret de litt for å kompensere på prisøkingen, men det er jo etterskuddsvis så det hjelper bare litt. I neste omgang kan de lage romsligere budsjetter neste gang, men det vil de ikke. De har en modell for hvordan helsevesenet skal finansieres som er basert på bedriftsøkonomiske modeller, og den fungerer elendig helt på egen hånd. 

Det jeg opprinnelig sa var at milliarder fra vannkraft går til drift av bl.a. sykehjem og skoler. Dette er eksempler på kommunale og fylkeskommunale tjenester. Kommunene og fylkeskommunene får ikke dekket alle sine utgifter fra staten, og en av måtene de finansierer driften er gjennom eierskap i vannkraft. Kommuner som ikke har vannkraft må kanskje ha høyere eiendomsskatt, påfylles ekstra fra staten, eller akseptere lovbrudd og kutte i lovpålagte tjenester. 

OK, da tror jeg vi er relativt enige. Jeg er først og fremst irritert på staten, som både har vedtatt utenlandskablene og skor seg på økte strøm- og gass-inntekter (og helt på linje med at gassinntektene er enda mye større, men disse går i liten grad ut over norske forbrukere). 

Staten sulteforer kommunesektoren og mange andre viktige, men kjedelige oppgaver slik som den statlige delen av helsevesenet. 

Jeg er ikke spesielt irritert på kraftkommuner, de er ikke i noen posisjon til å påvirke kraftpriser direkte, og økte inntekter er en kompensasjon for ulempene kraftverk ol skaper i nærmiljøet. Om noe, så er disse fordelene for lave for nyetableringer, og det er derfor det har vært så mye lokal motstand mot vindkraft ol. 

1 hour ago, tommyb said:

Inflasjonen har vært svært høy - globalt. Argumentet ditt gir sikkert resonans hos mange, likevel, selv om det ikke er faktabasert.

Og inntektene fra vannkraft brukes så definitivt til å finansiere helsevesenet og andre tjenester på kommunalt nivå. Et eksempel på hva som skjer uten inntekter fra vannkraft kan vi finne i Meløy kommune. De gjorde en tabbe og lot fastprisproduktet sitt ligge ute etter det ble klart at prisene ville eksplodere. Da fikk de, som sett i riksnyhetene, en rekke nye kunder fra resten av landet som de ikke hadde råd til. Meløy Energi gikk på en økonomisk smell i stedet for rekordinntekter eller engang de vanlige inntektene, og måtte selge privatkundeportefølgen sin for å redusere tapet. 

Uten disse inntektene tok Meløy kommunes inntekter et økonomisk mageplask og kurs rett inn på Robek-lista.

Når man er på Robek-lista, ender man opp med nedlegging av skoler og barnehager, kutt i tilbud til handikappede, innføring av egenandeler på tjenester til de svakest stilte, automatisk avslag på søknader på lovpålagte tjenester, og ja, vikarstopp og ansettelsesstopp i det kommunale helsevesenet.

Dette er alternativet til å bruke inntektene fra kraftsalg. Så den sarkastiske framstillingen om at "helsevesenet går jo mye bedre nå i 2024 enn det gjorde i 2019" er igjen, helt uavhengig av den virkelige, kompliserte økonomien til kommunene.

For staten er merinntektene ikke knyttet opp til helsevesenet på noen måter. Det de har bidratt mest til i forhold til helsevesenet er å dekke inn merkostnadene på grunn av inflasjonen. Uten disse justeringene ville hele helsevesenet fått en ny økt underfinansiering på ~5% årlig.

Så igjen, fakta og kritikk eksisterer i to forskjellige verdener.

Ja, inflasjon har vært høy globalt, men har bitt seg fast enda hardere i Norge pga valutakurs og vår unike høye avhengighet av strøm (selv Sverige bruker mye mindre strøm til oppvarming etc, dette har vært villet politikk fra øverste hånd lenge). 

Tja, tror det er mange steder der de økte kostnadene ikke er dekket opp fullt ut i det hele tatt. Ser flere anekdotiske bevis på at grasrota i stat og kommune sliter mer enn noen sinne, men nå bor ikke jeg i en kraftkommune. 

Ser ikke bort fra at ting ser bedre ut hvis man bor i en kraftkommune, men ser tegn på at staten forsyner seg rimelig grådig av de overskuddene som finnes, Mye av helsevesenet går jo også ut fra fylker og staten, så kommuneøkonomi er noe helt annet. 

Mener du at statens merutgifter overstiger de ekstra inntektene? I så fall har vi fundamentalt annerledes virkelighetsforståelse.

30 minutes ago, Okapi said:

Tja, det er vel litt både og. Med mindre du vil ha 40+ megapiksler, har det nok stoppet litt opp akkurat på sensorfronten, men det skjer jo ting med autofokus, videoegenskaper, værtetting og programvare. Vil jo si det er relativt stor forskjell på f.eks. Sony A7 kontra A7 Mk IV.

Mine problemet med GX80 har ikke egentlig så mye med selve teknologien å gjøre, men heller teite valg de tok ta kameraet ble lansert. Knallbra videospecs og IBIS, men ingen mikrofoninngang er bare tullete, spesielt når Sony og Fuji har det på kameraer med tilsvarende formfaktor. Ingen mulighet for å få 1080/60 uten å "hacke" kameraet (og så ofre 1080/50 oom man gjør). Personlig avskyr jeg micro-USB, og har vært ganske oppgitt over hvor lenge kameraprodusentene insisterte på å bruke denne pluggen.

Tja, enig i mikrofonport, men har en portabel lydopptaker, så kan nesten like godt bruke den de få gangene jeg skal ta video. På mange måter er vel GX80 for bra hvis ikke fabrikantene har giddet å forbedre vestentlig på det på snart 10 år.

Begrensning på 30 min video er irriterende, men det er jo en toll-greie. Synd, for det skaper et kunstig skille på video og stillkameraer som ikke gir mening lengre. 

Enig på mikro-USB, men det er jo en bagatell i det store bildet.

Kjøpte mitt første MFT-kamera GF1 i Japan ca 5 år før jeg kjøpte GX80, og da skjedde det enorme forbedringer mellom de to (ikke så mye på sensor, men på alt annet), var også innom GX1 i mellomtiden. 

18 minutes ago, Camlon said:

Ja, det vil alltid være en del barnløse og evig single.

Men det samme gjelder andre vei. Det vil alltid være en del som får flere enn gjennomsnittet. Det betyr at hvis de fleste får 2, så vil noen velge å få 3 eller flere og de vil kansellere de som får 0 og 1 barn.

https://www.ssb.no/befolkning/fodte-og-dode/statistikk/fodte/artikler/rekordlav-fruktbarhet-i-2022

Det er mange flere barnløse enn det er kvinner som får >2 barn - over 50% av 30-årige kvinner er barnløse, kun 5% har 3 eller flere barn. 

7 minutes ago, Camlon said:

Vi trenger ikke å bli Saudi Arabia for å løse barneløshet blant etniske nordmenn.

Det holder å gi insentiver for å få 2 barn. Om de fleste får 2 barn så vil den etnisk norske befolkningen bli stabil.

Det vil alltid være en del barnløse og evig single, så hvis fuktbarheten skal nærme seg 2, så må en god del foreldre få >2 barn.

On 10.3.2024 at 11:30 PM, Okapi said:

Mye av dette er jo ganske subjektivt. Personlig ville jeg valgt Fuji, ettersom MFT har bremset kraftig opp på kamerafronten når det gjelder husene. Jeg er ikke spesielt interessert i verken fuglefoto eller video, men det virker som det er sånt OM System og Panasonic brenner for akkurat nå. Er ikke så begeistret for kamerahusene til Sony heller, og Nikon og Canon har ikke noe voldsomt utvalg av APS-C-optikk. I tillegg til objektivutvalget, skader jo heller ikke at Fuji får et par ekstrapoeng for design.

Lurte veldig på å plukke opp en X-S10 da jeg så etter en oppgradering i høst. Valget falt til slutt på en Lumix S5, men det var delvis fordi jeg allerede har et kurant MFT-system, så ville ha størst mulig oppgradering på sensorfronten, på et kamera som kan gjøre "alt". Ender fortsatt med å ta med meg GX80 med 17mm 1.8 ut minst like ofte, da det er så utrolig mye mer portabelt.

Har det egentlig skjedd noe særlig på kamerahus-fronten de siste 10 årene? Jeg startet med Nikon APS, i lengden ble disse for store, så jeg byttet til MFT. Det nyeste kamerahuset mitt er en GX80. Opp til det punktet syntes jeg det hadde skjedd en god del; fjernstyring via Wi-Fi, dobbel optisk bildestabilisering, men så virket det for meg at det stoppet opp.

For meg virker det som om de har satset på de større formfaktorene, men skal jeg ha noe kamera, så må det passe i en jakkelomme. Linsene jeg ender opp med å bruke, er 20mm f1.7, 42.5mm f1.7, 45-150mm f4-5.6. 

Har det blitt slik at kameraprodusentene kun fokuserer på proffene, og har gitt opp amatørene?

9 hours ago, :utakt said:

Psp virker til å være en ganske kul konsoll jeg gikk glipp av. Eller, glipp av, jeg visste om den, men drev ikke noe særlig med spill da den var aktuell. 

Lastet ned noen titler til G Cloud i dag, og har brukt kvelden på ishockey (NHL 07) og GTA. Oppskalert til 1080p, glir helt smuuud. Det er en viss fare for at det blir flere hockeykamper fremover.

Hva er "must play" på Psp? De som tester retrokonsoller viser alltid fram God of War og Tekken, og ingen av de frister så veldig. 

Final Fantasy Tactics: War of the Lions (kanskje det beste spillet på platformen?), Lumines (1 og 2), Loco Roco, Patapon, Me & My Katamari, Wipeout Pure. På den tiden var Pro Evolution Soccer 6 en imponerende port for en håndholdt, så og si ekvivalent med PES på PS2. 

2 hours ago, tommyb said:

...Hvis vi later som de mangfoldige milliardene som går til drift av f.eks. sykehjem og skoler som kommer direkte fra salg av vannkraft ikke eksisterer.

For helsevesenet går jo mye bedre nå i 2024 enn det gjorde i 2019 før utenlandskablene, ikke sant? Er det i det hele tatt noe som går bedre nå enn før utenlandskablene (ja, sorry, selvfølgelig går Statkraft veldig bra om dagen)?

Hele Norge har fått en voldsom inflasjonsspiral, mye forårsaket av disse høye strømprisene. Selv kommuner og de skolene du snakker om, har fått dårligere råd enn de hadde før strømprisene går opp. Og kronefallet gjør det enda verre, fordi strømmen prises jo selvfølgelig i Euro, selv om den produseres her på berget. 

1 hour ago, Simen1 said:

Jepp, jeg er enig i det og veldig glad vi kan bidra så det monner mot både russisk Dr.Evil-planer og tysk naivitet.

Gass er en enorm energieksport. Strøm er langt mindre, men har også to andre roller: Vi kjøper tilbake strøm og selger den vanligvis ut igjen dyrere. Vi bruker utlandet som backup/balanse når vi selv sliter med å takle topper. På samme måte bidrar vi til utlandet på samme måte. Slik backup er dyrt i kr/kWh, men billig i forhold til å ha nok sovende kapasitet selv. Dette yter gjensidig nytte (i kroner og øre) både for oss og våre handelspartnere. Satt på spissen så kan vi si at timer og dager med 2+ kr/kWh er mye billigere enn rullende blackout-er, eller et utall monstrøse diesel-aggregat i backup, som må skifte ut gammel diesel et par ganger i året.

Ja, men her må vi spole tilbake til Putins del av ansvaret for prisnivået. Det er mye billigere å betale 2 kr/kWh i ny og ne, enn å bli invadert og undertrykt av Russland. Den menneskelige kostnaden av sistnevne er så høy at toleransen for strømpris burde vært ubegrenset. Betalingsviljen for et verdig liv og trygghet er enorm.

Ja, staten kan kjøre arbritasje mot både norske og utenlandske forbrukere, og det gjør de. Hvor er nytten for norske forbrukere? Hvis vi ikke hadde eksportert, så hadde vi ikke trengt å importere heller. Men jeg skjønner jo at det er irriterende for strømprodusentene å sende vann utenfor turbinene. Det var ingen rullende blackouts før utenlandskablene, og det ville det ikke blitt nå heller. Staten tjener masse penger på utenlandskablene, men vil helst ikke dele noe av overskuddet med det norske folk (merk hvor ivrige de er på å si at strøm"støtten" er midlertidig). 

Og jeg ser virkelig ikke sammenhengen mellom utenlandskabler og det å bli invadert av Putin. Hva i alle dager har de to tingene med hverandre å gjøre? 

2 hours ago, Simen1 said:

Enig i at sterkere sammenkobling av land har økt de tradisjonelt ganske lave prisene i Norge, men akkurat dette med Tysklands nedleggelse av kraftverk er jo delvis Putins verk. Han har lurt Tyskland over tid til å bli mer avhengig av russisk gass. Det er også delvis Tysklands skyld at de var så naive ovenfor Putins langvarige bearbeiding av Tyskland. Uansett, denne relasjonen er opptakten til både nedleggelse av tysk kjernekraft og økt avhengighet til russisk gass. Når naiviteten plutselig sprakk og gassprisene galloperte så snudde Tyskland kraftig om og ville ut fra avhengigheten, uten å kunne reversere kjernekraftnedleggelsene. Dette har skapt et energiunderskudd som både har gått ut over industrien og økt prisnivået på strøm.

Men ja, jeg er enig i at dette ikke er hele bildet, særlig sett fra Norsk side. Men vi kan trygt si at Putin har spilt en stor rolle for prisnivået både når gassprisen var på topp og nå i ettertid.

For ordens skyld, Russisk gass og olje selges fortsatt i Europa, bare i mindre grad enn før. Avhengigheten er så stor at vi ikke har klart å riste det helt av oss. Personlig mener jeg vi må dit før eller siden pga sikkerhetspolitikk, selv om det koster penger. Vår frihet fra Putins regime er verd prisen. Det er litt trist å se at enkelte tenker så kort som til sin egen lommebok og er naive i forhold til Putins brutale imperialisme. Krigen har vel ikke kommet nært nok innpå ennå til at alle innser alvoret.

Nå er du veldig snill med både de som vedtok å bygge kablene og tyskerne, da. 

Norges totale strømbidrag til europeisk kraftbalanse er relativt beskjedent, det metter ikke mye av behovet. Vi får prissmitte, men hjelper ikke mye på mangelen på gass. Norges gassleveranser er en helt annen sak, de monner, så det er først og fremst her Norges bidrag ligger. 

I begge tilfeller tjener norske myndigheter (om det er staten. kommuner, Statnett, Statkraft eller hva som helst) grovt. Norske forbrukere bruker ikke særlig mye gass (hvis du ikke griller forferdelig mye, da), men for strøm så betaler norske forbrukere mye mer enn de gjorde før kablene.

22 minutes ago, PUK said:

Vil du jeg skal ta dette alvorlig så må du i det minste vise til hvor jeg kan lese om disse bevisene. Jeg tror du har kjørt deg fast her.

Du har fått en del forslag til praktiske forsøk, har du gjennomført dem?

Strengt tatt er det vel du som har en del å bevise her, siden du prøver å trekke noen veldig grunnleggende fysiske lover i tvil. 

2 hours ago, Trestein said:

Har du en el bil er det enkelt. Brems elektrisk  fra 50km/h og sjekk hvor mye energi du regenererer. Så gjør du det samme fra 100km/h. Får du da det doble så er fysikken vi alle har lært inkludert E=mc2 feil. 

Eller bare se på bremselengde. Gjør noen forsøk fra forskjellige hastigheter, så ser du rimelig fort at bremselengde ikke skalerer lineært med hastighet. 

Just now, ForTheEmperor said:

Trodde vi hadde forsvarsmekanisme mot inkommende ICBM missiler, hvis de for eksempel sikte mot Paris og London? 

 

Det er mye som kalles "ballistic missile", alt fra ICBMer til Scuds etc. ICBMer er veldig vanskelige å skyte ned. Mulig det kan gå med Patriot eller sjøbasert SM-3 som nevnt her, gitt at du har systemer utplassert på rett sted (man har jo litt å dekke hvis man skal beskytte alle europeiske hovedsteder). Det har blitt gjort en test på nedskyting med SM-3, men å kalle det et skjold er kanskje å ta litt mye i.

MAD er nok fortsatt det beste forsvaret vi har mot atomkrig. 

16 minutes ago, ForTheEmperor said:

Hvordan fungerer Natos rakettskjold hvis Russland finner på å fyre av 2 eller tre ICBM mot europeiske hovedstader?

Så vidt meg bekjent har ikke Nato noe ABM-system i Europa, så litt usikker på hva du mener med rakettskjold. 

Hvis de hovedstadene innbefatter London og Paris, så kommer sannsynligvis svaret fra noen ubåter, og så slutter Moskva og St. Petersburg å eksistere. UK og Frankrike er ikke avhengig av NATO eller USA for avskrekking. For andre europeiske hovedsteder er det mer uklart. 

18 hours ago, Jens Kr. Kirkebø said:

Det var en merkelig måte å regne på. Du må jo ta hensyn til forbruket hele året, ikke bare i januar. Om du bruker mer enn 12*2200=26 400kWh per år så betyr September mindre enn 1/12 del. Bruker du mindre betyr den mer.

Poenget er at i Norge så går mesteparten av strømforbruket til oppvarming. Når vi trenger å varme opp, er strømmen generelt dyr. Når vi ikke trenger å varme opp, så er strømmen generelt billig. Med enkelte unntak.

At det har vært nesten gratis strøm i en måned i sommerhalvåret (September 2023) betyr ingenting i den store sammenhengen. Året før var strømmen enormt dyr i August, men det betyr også ganske lite fordi da bruker folk flest ikke så mye strøm.

Jeg la ut en post med helårsdata - jeg betalte nesten 8x så mye for strøm i 2021 som jeg gjorde i 2020. I 2022 betalte jeg dobbelt som mye som i 2021 igjen. 2023 var tilbake på 2021 nivå. Det er rimelig store svigninger for en essensiell forbruksvare.