Joeal88

Interessant. Men på hvilken måte mener du at Drillo endret hvordan internasjonal fotball blir spilt? Jeg mener helt klart at Drillo overvurderes her hjemme. Ellers så er jeg enig i at Drillo var dyktlig til å få maksimalt utav mannskapet, men så hadde han også Norges mest komplette generasjon noensinne til rådighet. Samtidig så var norsk fotball som helhet i vinden på 90 og dvs i starten av 00-tallet, landslaget gjorde det bra (også U-21 landslaget), og RBK herjet i CL på den tiden. Den svært pragmatiske Drillo-stilen var (etter min mening) alt annet enn underholdene, selv om den var effektiv. Og landslaget fikk utstå for mye kritikk utenfra p g a spillestilen gjennom 90-tallet.

Vil vel ikke gå så langt i og kalle det for propaganda, men nøytral mediadekning er det ikke.

Så hva mener du at Drillo oppnådde under hans 2. sejour som landslagssjef? Husk at Åge Hareide var svært nær ved å ta oss til både VM i 06 og EM i 08, tross for at de siste månedene med Hareide var en nokså kaotisk tid for landslaget.

Den ensidige mediadekningen som vi ser i Norge angående den pågående krigen mellom Israel og Hamas er rett og slett skammelig.

Effektiv var den, men det var ikke den mest underholdende form for fotball jeg har har sett. De største kritikerne til Drillo-stilen var vel danskene? Ellers så har svenskene holdt seg til Hodgson/Houghton stilen siden 70-tallet, og jeg vil påstå at den er nokså annerledes i fht til Drillo-stilen - selv om ikke forskjellene er så store.

Her hjemme så er det Start, og i England/utlandet er det Wolves som gjelder for min del. Ellers så har jeg alltid hatt sansen for AC Milan, husker hvor fantastisk gode de var under Arrigo Sacchi tilbake på 80 og tidlig 90-tall.

Er det virkelig tilfelle? I store fotballnasjoner som England, Spania, Tyskland og Frankrike så ligger tilskuertallene for de hjemlige ligaene for damefotball på alt fra 1000 opptil 6000 tilskuere pr. kamp. Det at man har sett store tilskuertall (50.000+) i enkeltkamper, er fordi at dette var kamper som ble promotert i flere måneder før kampen(e) ble spilt, og at det ofte deles ut gratisbilletter - med målet om å sette ny tilskuerrekord innen damefotball. _ _ _ Problemet med damefotball på elitenivå, etter mitt skjønn, er at damefotballen ikke har noen identitet. Damefotball må bære seg selv for å utvikles, og det virker ikke som om det finnes noen kreative tanker på denne fronten ennå. Ellers så har damefotballen på mange måter blitt for politisk under de siste 5-10 åra, når man i dag hører/leser om damefotball i TV/media, så handler det 90% om politikk og 10% om sport. Og det tror jeg ikke at damefotball er tjent med. Forøvrig, så er fotball (herrefotball) og damefotball to forskjellige ting - bare sjekk Wiki.

Det var defintivt ikke noe stjernegalleri. Men Norge har aldri hatt så mange profiler som det vi hadde gjennom 90-tallet, det var utvilsomt vår "Golden generation". Og det gjorde at vi også hadde et sterkt landslag på den tiden, jeg tror som nevnt at andre trenerprofiler som Eggen eller ev Hareide hadde fått minst like mye utav spillermaterialet som vi hadde den gang som det Drillo gjorde. Ellers så var spillestilen til den godeste Drillo alt annet enn underholdene, selv om den riktig nok var effektiv. Men det var ikke bare svenskene og danskene som var kritiske til Drillo-stilen, den godeste Drillo fikk også mye kritikk for spillestilen også i England under sejouren med Wimbledon. Ellers så var jo Trond Sollied en åpen kritiker av spillestilen til Drillo.

Jada, det er alltid lett å være etterpåklok osv. Men som jeg poengterte i det første innlegget, så har Norge aldri hatt en så komplett tropp som de vi hadde under 90-tallet - selv om vi ikke hadde de beste spillerne eller største profilene på den tiden. Jeg tror resultatene med Drillo som landslagssjef hadde sett veldig annerledes ut dersom han hadde først blitt norsk landslagssjef i f.eks 1985 eller i 2000 istedenfor i 1990. Ellers så mener jeg at Drillo hadde en klart sterkere tropp å rutte med enn hva Hareide hadde, i alt fra keeperplassen, forsvar til midtbanen - derimot så var angrepet omtrent på samme nivå under Drillo og Hareide. Fra 2004 til 2008/09, så hadde vi egentlig bare Carew, Ivers, Riise og dvs Gamsten som var verdt å snakke høyt om. Azar Karadas var ingen Tore Andre Flo eller Ole Gunnar Solskjær, og Brede Hangeland var ingen Henning Berg eller Ronny Johnsen - materialet i forsvaret og midtbanen som vi hadde den gang var mildt sagt middelmådig som best.

Jeg mener at Drillo er overvurdert som landslagssjef. Det som mange glemmer, er at Norge har aldri hatt en mer komplett tropp av spillere enn det som var tilfellet på 90-tallet. Vi hadde ikke de største stjernene på den tiden, men på keeperplassen så hadde vi Erik Thorstvedt og Frode Grodås, i forsvar hadde vi profiler som Erland Johnsen, Rune Bratseth, Jostein Flo, Tore Pedersen, Stig Inge Bjørnebye, Gunnar Halle, Henning Berg og Ronny Johnsen, mens på midtbanen hadde vi sånne som bl.a Rekdal, Myggen, Bohinen, Leonhardsen, Alfie Håland og Mini, og i angrep hadde vi J.A Fjørtoft, Solskjær og T.A Flo. Ikke ett lag av superstjerner, men likevel et veldig komplett lag med massevis av spillere som spilte regelmessig for klubber i de største ligaene på den tiden. Jeg tror at trenere som f.eks Nils Arne Eggen eller Åge Hareide hadde lyktes vel så bra med landslaget på den tiden som det Drillo gjorde. Ellers så var Drillofotballen helt horribel, den stilen ble t.o.m for mye engelskmennene.

Må si meg fascinert over nordmenns interesse for skisporten, skulle man tro norske medier så er langrenn verdens største idrett og Northug verdens største idrettspersonlighet. Alle nordmenn elsker skisporten sin og samtlige sitter klistret foran TV-skjermen på NRK hver helg fra oktober til mars ? Langrenn og skiskyting er som vi alle vet de to største og mest populære idrettene i Norge, men realiteten er den at både langrenn og skiskyting er noen små mikroidretter som nærmest er irrelevante utenfor landets grenser. Jeg er halvt norsk og halvt italiensk og bodde i Italia under store deler av barndommen og i Italia så vet knapt noen hva langrenn er, min norske mor er som nordmenn flest gal i skisporten. Men hun var skuffet under tiden da vi bodde i Italia ettersom at langrenn vistes ikke på italiensk fjernsyn, på den tiden så sendte italiensk TV langrenn bare fra vinter-OL. Selv så har jeg aldri helt forstått nordmenns glede for langrenn og vintersport generelt, og jeg har merket at dette er et følsomt tema for mange nordmenn. Du får aldri si noe negativt om skisporten vår !! ? Men kan det være slik at nordmenn flest overvurderer langrennssporten relevans utenfor Norge?