tom waits for alice

Merko skrev (1 time siden):

Går ikke sånt på reiseforsikringen uansett? ? 

Det kan jeg jo sjekke. Takk for tipset.

Geir

Jeg har fått store og kostbare ting sendt før, både med posten og med andre. Og lett knuselige ting. Det går mye på emballasjen. De som kommer i original eske klarer seg bra. Jeg vil nok uansett forsikre for hele verdien. 

Geir

Flin skrev (13 minutter siden):

Begge gangene pakket jeg hele PCen ned i isoporen kabinettet kom i og surra hele boksen inn i bobleplast før jeg la noen lag med gråpapir.

Samme gjør jeg når jeg sender ting. Får håpe jeg finner en samarbeidsvillig selger.

Nå har jeg ikke sendt så mange ting som var større enn en vanlig Norgespakke. Men har fått noen, stort sett uten skadet emballasje. (Bank i bordet.)

Geir  

Merko skrev (23 minutter siden):

Dersom personen sender med original-emballasje, så er de relativt godt pakket inn.

Sant nok. Det er en forutsetning.

Merko skrev (24 minutter siden):

Blir den sendt via posten feks, så vil du jo evt kunne se på postkontoret om emballasjen har skader før du tar i mot pakken (du kan jo be om å betale i postoppkrav slik at du betaler på postkontoret ved henting).

Det er sant. Nå vet jeg jo ikke ennå så mye, siden jeg ikke har valgt noen konkret maskin eller selger.

del_diablo skrev (20 minutter siden):

Vis det ikke er mulig, blir det nesten enklere å sette av en dag for å kjøre til selger for å hente varen.

Ja, det går an. Men nå er jeg uten bil noen uker. Så da må jeg vente. Og det er dumt hvis det dukker opp et godt kjøp med rette spesifikasjoner...

Jeg nevnte den i Bergen over. Den var jeg litt interessert, men den ble solgt mens jeg satt på bussen hjem fra ferie. Får neppe noen til å holde av en maskin i flere uker, og er kanskje ikke så smart å forhåndsbetalt for noe usett...

Geir  

AndersT2 skrev (5 minutter siden):

Hvis du først skal ut med over 20.000,- for ny iMAC, kjøp splitter ny fra trygg bedrift så er det ikke noe problem. Bedre det enn brukt fra privatpersoner.

Joda, det er selvsagt sant. Men nå er jeg ikke så velstående. Og med dagens dollarkurser er nye svinedyrt. Kanskje kan jeg få en for 25-30 som ville kostet 40-50 ny. Det gikk en her i Bergen nå for 30K som på apple.no koster 49K. (Så kunne man spart en god del ved å kjøpe RAM separat fra en annen butikk.)

AndersT2 skrev (9 minutter siden):

Hvis du bruker den til normale ting, og ikke kreative ting, så har det ikke vært all verdens forbedring av ytelsene de siste årene.

Tanken er at den skal vare like lenge som den gamle, i hvert fall nesten. Det er derfor den holdt så lenge, fordi jeg kjøpte en topp spec'et en.

Og jeg bytter litt fordi jeg må bytte ut den enda eldre jeg har i hjemmestudioet, det er en 2011, og jeg får ikke lenger oppgradert hverken OS eller Logic, og der er det kommet funksjoner jeg ønsker meg. Det kommer til å skje med 2012'en også nå, den vil ikke kunne kjøre Big Sur. Men den kan kjøre siste Logic en stund til, og da kan jeg sette den der, og la den eldste gå i arv til Netflix-titting.

Geir

Sitter og følger med på Finn for tiden, fordi jeg lurer på å oppgradere min 8 år gamle iMac til noe nyere. (Ja jeg vet at det antagelig kommer en oppdatering snart, og etterhvert en ARM-versjon.) Problemet er at med mindre jeg finner en i Bergen og omegn, så må den sendes. Hvordan anbefaler folk at det gjøres? Posten eller annet?

Posten er jo et normalt valg. Men de forsikrer bare opp til 10 000, en iMac er jo en delikat affære og jeg regner med å betale en god del mer enn det. Og så er de jo blitt håpløst treige i takt med fallende behov. (Satt på hytta og ventet på noe som heldigvis kom dagen før jeg reiste hjem. Og som var bestilt som hjemlevering, men det gadd de ikke, selv om hytta har gateadresse. Så jeg måtte ned til bygda å hente den.)

Postnord er ikke noen favoritt. Ser også sider som heter pakkepost.no og billigpakke.no og lignende, med høres ikke helt ut som noen jeg skal teste ut med en pakke til kanskje 20 000+...

Finn har jo Helthjem, men der settes pakken utenfor døra om natten både hos sender og mottager, skjønner jeg. Ikke ideelt i mitt tilfelle.

Så ser jeg noe som heter nimber, hvor sjåfører som skal den veien tar pakker med seg. Noen som har prøvet det?

Hva med andre fraktselskaper? Jetpak f. eks.

Og til slutt: Hvordan forsikrer jeg en slik pakke enklest og tryggest, i de tilfeller der speditøren ikke gjør det, eller bare dekker deler av verdien?

Geir

Siden jeg fikk litt tid til overs, og siden dette blir mitt siste innlegg her i tråden: Her er et eksempel på hvordan vi kan sette opp matematikken i det hele. OBS: Det finnes ferdige formler for dette, men de er vel sikkert like troverdige som alle heliosentriske argumenter. Så vi tar det trinnvis:

Først noen generelle verdier og forutsetninger jeg vil bruke senere:

Solens diameter er 1 392 700 km -> CF = 696350 km
Jordens diameter er 12 742 km  -> radius = 6371 km
Månens diameter er 3 473 km -> radius = 1736,5 km

Avstanden fra solen til jorda er i snitt 149 600 000 km
Avstanden fra jorda til månen er i snitt 384 400 km

Alle verdier er gjennomsnittlige. Alle verdier kan som vi nå vet endres noe. Hvis noen har lyst til å gjøre regnestykkene med andre reelle mulige verdier, så vær så god.

OBS! Skissene viser til oppgitte tall. Skissene er som alltid IKKE i skala. For å se avstander, vinkler og andre verdier må dere lese teksten. Skissene er bare for å vise hvilke størrelser og avstander benevnelsene i teksten viser til. (Håper jeg har fått riktige bokstaver på riktig plass.)

Ok, så da er det i gang:

Vi starter med solformørkelsen:

Gitt ovenstående generelle verdier og skissen får vi:

BD = 149 215 600 km (Avstand jord-sol - avstand jord-måne)
AE = 149600000-(12742/2) = 149593629 (Avstanden til nærmeste punkt på jorden)
BG = 1736,5 km (Månens radius)

Vi er ute etter å regne ut avstander og vinkler i de rettvinklede trekantene BDC og AEC. I den første er BD den hosliggende kateten, DC den motstående kateten og BC hypotenusen. I den andre er AE den hosliggende kateten, CE den motstående kateten og AC hypotenusen. Ergo kan vi bruke vanlig trigonometri til å regne dem ut.

Videre ser vi at ∠a og ∠b må være like store. Det er fordi de har ett ben felles (AC og BC), mens de andre (AE og BD) er parallelle.

Vi ønsker å finne ∠a, men der har vi bare en av sidene, og ingen enkel måte å finne de to andre. Men siden vinklene altså er like kan vi finne ∠b istedet.

Da kan vi bruke CD og BD som gir oss tangens til vinkelen.

Først CD: Siden BD er parallell med GF, må DF være lik BG, og vi får:
CD = CF - DF = CF - BG = 696 350 - 1 736,5 = 694 613,5 km

BD har vi regnet ut over, så da får vi at:
tan ∠b = tan ∠a = CE/AE = CD/BD = 0,00465509973488
∠b = ∠a = 0,2667 grader

Siden CE/AE = CD/BD kan vi lage følgende regnestykke:

CE/AE = CD/BD
CE = (CD*AE)/BD
CE = (694613,5*149593629)/149215600 = 696373 km

DE = CE - CD = 696373 - 694613,5 = 1760 km (Litt mindre enn månens radius, så det lover bra.)

Nå vet vi CD og DE, og da finner vi lett EF. Og EF = AH, som er halve måneskyggen:

AH = EF = 1760 - 1736,5 = 23,5 km
Måneskyggen = 2*AH = 47 km.

Så da fikk vi en fin liten skygge av våre avrundede ca.tall. Vi vet den kan være større enn det, og her er nok litt avrundingsfaktorer. Men det er ikke så viktig, så lenge vi bruker akkurat de samme tallene i vårt neste regnestykke.

For nå skal vi regne ut måneformørkelsen:

Her er A fortsatt jorden, men senter denne gangen. B skal vi finne. Og her er poenget: BD er lagt på en linje som skal tangere månen. Da vet vi at hvis skyggen er større en månen, må BC gå utenfor månens radius, og B må ligge bak månen. Og i motsatt fall: Hvis skygge er mindre enn månen må BC treffe månens overflate, altså må B ligge foran månen. Så hvis vi regner ut BD og den er lenger enn GF, så er skyggen større. (Puh...)

Så vi finner de grunnleggende verdiene først: OBS: Siden månen har byttet plass, får vi ikke samme verdier for avstander med samme benevnelse. Vi må regne dem ut på nytt

AE = 149 600 000 km (Avstand jord-sol)
JD = GF = 149 984 4000 km (Avstand måne-jord + avstand jord-sol)
AH = 6371 km (jordens radius)

Denne gangen kan vi lett finne CE og CD, siden de avhenger av solens, jorde og månens radius:

CE = CF-AH = 696350-6371  = 689979
CD = CF-GJ = 696350-1736,5 = 694613,5

Og da kan vi bruke tangens til å finne vinkelen på samme måte som i sted. (Derfor forklarer jeg det ikke igjen.)

tan ∠b = tan ∠a = CE/AE = CD/BD = 0,004612159088323
∠b = ∠a = 0.2643 grader.

Som vi ser er vinkelen denne gangen ørlite mindre. Men hvor mye monner det da?

Vi setter opp ligningen vår igjen, og får:

CE/AE = CD/BD
BD/CD = AE/CE
BD = (AE*CD)/CE
BD = (149600000*694613,5)/689979
BD = 150 604 844 km

Og da kan vi gjøre sammenligningen: Vi sa at hvis B ligger bak månen, er skyggen større enn månen. Så da kan vi sammenligne:

Avstanden fra månen til solen er: 
JD = 149 984 400 km 
BD = 150 604 844 km

BD > JD, altså er B bak månen, over 600 000 km bak, faktisk, og altså går vinkelen utenfor månen.

BTW! De eventyrlystne kan sikkert regne ut hvor mye større enn månen skyggen blir. Dere har alle verdiene. Men nå skal jeg lufte bikkja.

Og det var matematikken. Og om ingen ser regnefeil, så er det også takk for meg i denne tråden.

God sommer!

Geir

maxRPM skrev (23 minutter siden):

Den lille endringen i vinkel ja. I skissene så er vinkelen forskjellig flere grader.

Ja, i skissene blir vinklene overdrevet. Det er fordi vi ikke kan ha 30 meter lange skisser, så vi må trykke ting sammen.  Så da blir vinklene større, men prinsippet blir det samme. Det gjør det også lettere å se hva som skjer. Mindre vinkler endrer ikke geometrien i det, det krever bare større avstander for å gi synlige resultater.

Sitat

Du sier de utgjør mye mellom de 385 tusen km, men ikke det støv i de 5 millioner km?

Nei, jeg sa nøyaktig hvor mye de utgjør for begge i et tidligere innlegg i dag. (11 timer før dette.) Og hvordan det slår ut på resultatene. Men det husker du kanskje ikke. Les det igjen.

maxRPM skrev (17 minutter siden):

Du kan godt prøve med en større lyskilde, og teste med de avstandene skissen har, bruke kule fra et kulelager som jorden og kule fra et enda mindre kulelager som månen, ja kanskje får du den som skal være jorden til å dekke den som skal være månen, for det blir så å si parallelle størrelser med så nære avstander, men aldri om du får den som skal være månen til å bli mindre en et knappehulls skygge  av den kulen som skal tilsvare månen på den som skal tilsvare jorden.

Jo det får jeg. Hvorfor har jeg forklart i flere innlegg i dag. 

Men det er jo helt uinteressant hva jeg får til, det er jo ikke meg selv jeg skal overbevise. Og du vil ikke engang prøve, så der står vi. Så langt er alt du har kommet med "jeg tror" og "jeg tror ikke", og fire videoer hvorav jeg har sett og (i likhet med flere andre her) tilbakevist poenget i tre. (Tror jeg, har ikke helt holdt tellinga på dem.) 

Geir  

maxRPM skrev (1 time siden):

Men så har vi denne gigantisk store solen som skaper skygger her på jorden, er skyggene solen skaper her på jorden mye mindre enn selve objektet?

Glemte å legge til skissene. Solens størrelse og avstand på skissen er ikke viktig. Om jeg gjør solen mye større og lenger unna så får jeg akkurat den samme effekten: Solen må vokse så mye att linjene blir parallelle for at skyggen bare skal vokse proporsjonalt.

Her er den opprinnelige tegningen:

Her er en med en fjernere og større sol:

(For at det skal få plass på forumet, har jeg forminsket månen og jorden og avstanden mellom dem til det halve.)

Som dere ser: Forskjellene på vinklene blir nå mindre. Men solen må fortsatt vokse akkurat like mye (ikke prosentvis denne gangen, men i km) for at  det innkommende lyset skal bli parallelt. Og bare da kan skyggene blir proporsjonale til størrelsen på objektet som lager dem. 

Geir

maxRPM skrev (53 minutter siden):

Gigantisk mye større er jeg helt enig i når tallet er 1,4 millioner kilometer i diameter.

Så da skjønner du hvorfor videoen du postet som motsvar tok feil? Der var den mindre. Og fire av oss har forklart hvorfor det betyr noe for eksperimentet. Får vi en innrømmelse denne gangen? Var det ikke "virkeligheten" allikevel? 

maxRPM skrev (53 minutter siden):

Så da har jorden som er 3-4 ganger større enn månen ingenting å si for vinkelen, skyggen bør ikke være mer enn 3-4 ganger større enn månens, det være seg om månen er 50-250, så må jordens bli 200-1000 km i diameter. 

Nei, prøv igjen. Gjør gjerne regnestykket. Det har jeg gjort, det ligger som sagt klart, og vinkelen ved solformørkelsen blir 0,2667 grader, og ved måneformørkelsen 0,2643 grader. (Begge regnet ved snittavstander. Begge kan altså variere noe.) Begge er flatere enn en pannekake, men den siste er litt flatere enn den første.

Og selv den lille endringen i vinkel utgjør altså såpass mye over de 385 tusen km som er mellom månen og jorda at det forklarer forskjellen på skyggene. Bare prøv selv. Dette er trigonometri som vi lærte på skolen.

Men ikke kom med nye videoer når du ikke engang vil prøve å forstå kritikken mot de forrige. Det gidder jeg ikke å se på.

Geir  

maxRPM skrev (37 minutter siden):

Motsatt av virkeligheten altså

Men max da. Nå må du begynne å tenke før du poster, ellers blir dette pinlig. Det der er jo ikke virkeligheten. Det er et eksperiment med en viktig feil, som theNiceOne påpeker: "Solen" hans er mindre enn "månen". Da blir vinkelen omvendt, og resultatet på min skisse akkurat det samme som på videoen:

Men solen - i virkeligheten som du refererer til - er altså gigantisk mye større enn månen og jorden. Der skråner lyset innover, ikke utover som i den nye videoen din. 

Geir

maxRPM skrev (2 timer siden):

Morsomt, var det jeg trodde ...

Nå. Så du er uenig i din og videoens opprinnelige påstand om at skyggen måtte bli 3,7 ganger større fordi jorden er det?

maxRPM skrev (2 timer siden):

så hvis du visker vekk den nærmeste månen og jorden i tredje skisse, og legger jorden bakom den månen lengst unna så får du en måne som faktisk gir større skygge på jorden, og det er snakk om en avstand på 800,000 km LENGER UNNA faktisk, gir en større måneskygge på jorden med de vinklene,

Ja, med lenger avstand til solen blir vinkelen mindre og skyggen større.

Edit: Her er en skisse. (Som alltid, ikke i skala. Men geometrien blir den samme.)

maxRPM skrev (2 timer siden):

så hvis solen noen gang er nærmere, og jo det er den med en variasjon på 5 millioner km

Avstanden mellom jorden og månen varierer fra 363 til 405 000 km. Det er en variasjon på 12 %

Avstanden mellom jorden og solen varierer fra 147 til 153 M km. Det er en variasjon på 4%. 

Derfor betyr endringen i avstanden fra jorda til månen mer enn endringen i avstanden fra jorda til solen.

maxRPM skrev (2 timer siden):

så har ikke den utgjort noen stor forskjell på de virkelige skyggene vi har sett på jorden av månen og skyggen av jorden på månen.

Jo, måneskyggen på jorda varierer fra 50 til over 250 km. Det er en 5 ganger så stor skygge. Stor forskjell vil vel de fleste si. Skyggen blir minst når solen er nærmest jorda og månen lengst vekk. Skyggen blir størst når solen er lengst unna og månen nærmest.

Edit 2: Her er det illustrert.

Først "normal" avstand:

Så prøver vi å flytte solen 4% lenger unna, mens månen er der den var: Vi ser at skyggen vokser litt, men ikke så mye. (NB! Forumet skalerer bildene til full bredde, så vi ser ikke at solen er litt lenger unna.)

Så lar vi i stedet solen stå i normal posisjon, men flytter istedet månen 12% nærmere: Nå ser vi at skyggen vokser mye mer. Det er fordi den 12%s endringen av månens avstand påvirker vinkelen mer enn den på 4% av solens.

Her vil du så gjerne tro at det er den lineære avstanden som teller (solens endrer seg med mange flere kilometer enn månens) akkurat som du trodde at vinkelhastighet avgjorde måneformørkelsens retning (jorda roterer flere gradert en månen sirkler.) Men slik er det ikke. Du kan ikke plukke målestokk etter forgodtbefinnende. Her må du bruke prosentvis forskjell, det er den som betyr noe, akkurat som du må bruke lineær bevegelse når du finner formørkelsens retning.

maxRPM skrev (2 timer siden):

Så når de 5 millionene km ikke utgjør noen forskjell

Men det gjør den altså. Det er bare det at de 12% variasjon mellom jorda og månen betyr mer enn de 4% til sola.

maxRPM skrev (2 timer siden):

så er det heller mer at et objekt som er 3-4 ganger større gir en skygge 3-4 ganger større. Men siden vi ikke opplever dette i den heliosentriske tankegang kontra virkelighet, så blir det å la seg lure av skisser. 

Som jeg tenkte: Hverken geometri eller matematikk biter på deg. Det er ingen forskjell på den heliosentriske tankegang og vikeligheten her. Bare på din forståelse av geometrien. Slik skissene demonstrerer. Så får du heller føle deg lurt.

Geir

JTHammer skrev (1 time siden):

og solen her er mest sannsynlig ikke til skala, ikke sjekket, ...

Her er de i skala:

Geir

Som lovet: Hvorfor jordskyggen ikke blir 3,7 ganger måneskyggen, i fire kjappe illustrasjoner:

Vi går ut fra de vanlige snittmålene, og understreker som alltid at tegningen viser prinsippet, ikke faktiske dimensjoner.

Da kan vi starte med solformørkelsen, altså at månen står mellom solen og jorda, og danner en skygge på jorda.

Vi antar at månen er mindre enn jorda (jorda er 3,7 ganger større) og sola så stor (1 392 700 km) at solstrålene tross avstanden skråner inn mot jorda, og vi får en skygge som er maks 267 km, ofte mye mindre. Enkelt å forstå, antar jeg.

Vel, så hva skjer med måneformørkelsen nå, i samme skala?

Jo. jorden er større enn månen. Og siden solen er like stor, vil ikke skyggen skråne like mye over samme avstand. (Egentlig to månelengders avstand.) Hvorfor blir det sånn:

Jo, det er fordi som vi ser, vinkel a på tegningen som viser hvor bratt solen forbi månen skråner, er større enn vinkel b, som viser hvor bratt solen forbi jorden skråner. Og når vinkelen er brattere, blir brennpunktet mye nærmere. Og vi ser at brennpunktet for måneformørkelsen her havner langt utenfor skjermen.

Skulle vi fått en skygge på månen som var 3.7 ganger større enn den på jorden, så måtte vinkel a og vinkel b vært like store, og da måtte solen ved måneformørkelsen vært tilsvarende større, som vi ser av det stiplede omrisset her:

Nå ser vi at vinkelen på sollyset blir likt, og dermed blir størrelsen på skyggen proporsjonal med objektet som lager den.

Men solen vokser jo ikke i størrelse, så derfor blir vinkel forskjellig, og størrelsen på skyggen vokser mer enn størrelsen på objektet som lager den.

Geir

Edit: Ser JTHammer var litt kjappere enn meg.

nirolo skrev (1 minutt siden):

Ååå, jeg vil veldig gjerne se! 

Men da skal du få det! Kommer straks. Bare de nye tegningene, ikke de med matematikken. Den orker jeg ikke skrive om nå.

Geir

maxRPM skrev (1 time siden):

Ja, fint å vite geometrien for hvordan en måne som er 3650km gir en skygge på 120km og noe som er 3-4 ganger større, jordkloden, gir en skygge 100 ganger større.

Synd du ikke grep sjansen da. Har laget en tegning til.

Geir

maxRPM skrev (12 timer siden):

Solen forflytter seg 5 millioner km hver vinter og sommer, skulle ikke tro hvor langt unna solen er har å si for geometrien.

Hvor langt unna den er påvirker vinkelen ørlite. Siden snittet er nesten 150M km, så utgjør de 3,33%. Men det er ikke avstanden som gjør at dere misforstår geometrien. Det er at solen ikke endrer størrelse, mens det som lager skyggen (henholdsvis månen og jorden) gjør det. Da blir vinkelen flatere, og skyggen desto mye større.

Tegningene og matematikken ligger klart, hvis du er villig til å gjøre mer enn å tro.

Geir  

theNiceOne skrev (1 time siden):

til tross for at tom... brukte mange dager (uker?)på å bevise det for deg i teskje-format, eller hva?

Vi startet 28. mai. Da ble den opprinnelige videoen postet, og det var i den postet max sa at "den heliosentriske modellen faktisk burde vise skyggen gå fra øst til vest på solen", fordi da vil " jordrotasjonen slå månens ferd rundt jorden." "Because of angular speed, not linear speed", som var videoens mantra.

Geir

JTHammer skrev (13 timer siden):

Her ser du grunnen til hvorfor månens skygge er liten mot jordens overflate, i forhold til jordens mye større skygge mot månen.

max, og videoen han postet, mener at siden jordens diameter er ca 3,7 ganger så stor som månens, så burde jordskyggen bli 3,7 ganger så stor som måneskyggen. Og hvis måneskyggen på det meste kan være 267 km, så må jordskyggen være maks 1000 km. Om vi bruker måneskyggen på 70 km vi har snakket om, blir jordskyggen 260 km. Og da dekker ikke skyggen hele månen, slik vi ser det i virkeligheten. Altså er heliosentrismen feil, sier de.

Slik er det selvsagt ikke. At skyggen skalerer likt er en misforståelse av geometrien. (Det hadde vært nesten riktig dersom solens diameter økte tilsvarende, men det gjør den jo ikke. Nesten fordi avstandene ikke er de samme.) Men siden hverken videofyren eller max gidder å gjøre regnestykket, så oppdager de ikke feilen.

Det tar seg egentlig illustrere med et par enkle skisser, men siden skissene ikke er i skala duger de ikke som bevis for disse gutta. Da er det skissen som er feil. Matematikken sier altså det samme, men kanskje er det matematikken som er juks da... ? 

Geir  

maxRPM skrev (8 minutter siden):

Kan ha det i bakhodet om du ikke vil diskutere det nå.

Som sagt, spørsmålet er om det er noe poeng, med mindre den jeg diskuterer med er genuint interessert i svaret. Dette er matematikk, og hvis du bare avfeier det som at matematikken er rigget for det, slik du nå sier at den heliosentriske modellen er "manipulert" for å gi svar som stemmer, så synes jeg ikke det. Det er riktig nok en klar forbedring fra den opprinnelige påstanden om at svarene ikke stemmer, slik vi (det vil si du og videoen) startet med, men så lenge du insisterer på å bortforklare hvorfor det stemmer, så vet jeg ikke.

Husk, det er nesten bare deg igjen her av de aktive flatjorderne. Jorden blir ikke flat for noen andre enn deg her, uansett hvor mye vi diskuterer. Jeg gjør det fordi jeg etterhvert lærer litt om emnet, men det krever jo en motpart som også er villig til å lære. Og det vet jeg ikke om du er.

Så behøver du som sagt ikke oppgi din tro, hverken på Gud eller den flate jorden, bare være åpen for å ta til deg den lærdommen som eventuelt måtte komme ut av diskusjonene her. Med mindre troen er fundert på ignoranse, og ny kunnskap er skummelt...

Geir

maxRPM skrev (11 timer siden):

Jeg maxRpm bekrefter at videoen var slu og heliosentrismen er rå

Og da sier jeg god sommer til deg også. 

Til alle dere andre: Takk for hyggelige kommentarer.

Som sagt: Regnestykket (med skisser, som alltid) som viser at forskjellen mellom jordskyggen og måneskyggen er mye større enn forskjellen i diameter på jorda og månen, ligger klart. Jeg poster det gjerne om jeg tror at motparten er genuint interessert.

Geir

maxRPM skrev (57 minutter siden):

Jaja, det kan jo være at de har funnet en passe avstand for å få månen til å gi en lineær hastighet på 3500 kmt, og at den der er 3500km i diameter, så er solen 400 ganger så stor og 400 ganger så langt unna, så det er ikke sikkert heliosentrismen er virkeligheten.

Det var ikke rare innrømmelsen, max. Enten stemmer det med den heliosentriske modellen, eller så gjør det det ikke. Jeg ber deg ikke innrømme at jorda er rund, og at den heliosentriske modellen er den rette. Det sitter nok alt for langt inne. Jeg ber deg bare innrømme at solformørkelsen stemmer med denne modellen, enten modellen nå er et påfunn eller ikke. Og at formørkelsen og måneskyggen dermed vil gå fra vest til øst selv om jorda i følge modellen roterer, enten du nå mener den roterer eller ikke. Og at det derav følger at videoen tar feil.

maxRPM skrev (57 minutter siden):

Synes denne lille skyggen månen gir, og den store skyggen jorden gir ikke stemmer overens. Men du kan jo godt prøve å vise meg.

Har det alt klart, for begge formørkelsene. (Det er trigonometri og matematikk, så ikke sikkert du vil like det. Men det var jo det fyren i den nye videoen din etterspurte, tross at han ikke klarte det selv...)

Så snart du kommer med en uforbeholden bekreftelse slik jeg ber om. Og gitt at den kommer før jeg reiser på ferie, for da er denne tråden definitivt en av de tingene jeg skal ha ferie fra.

Geir  

maxRPM skrev (17 minutter siden):

Klar for å gå videre til månen? Kan poste en 4 minutters video som forklarer argumentet.

Så snart du innrømmer at solformørkelsen stemmer med den heliosentriske modellen, og at måneskyggen/formørkelsen går fra vest til øst selv om jorda roterer. Og at videoens påstand om at den ikke gjør dermed er feil...

Geir

maxRPM skrev (16 minutter siden):

Edit 2 takk for at du forsto meg

Jeg prøver i hvertfall. Du hoppet fra 3 timer vs 42 sekunder i et innlegg til dette som er det motsatte, så jeg ble litt forvirret et øyeblikk. Nå snakker du om denne: 

Da er vinkelen den samme, men den har altså ingenting med hvor fort måneskyggen beveger seg over jorden å  gjøre. Da må vil tilbake til denne:

Igjen: Skjønner du forskjellen? Den første vise bare at sett fra et gitt punkt på jorden, er solens diameter et visst antall grader. Og uansett hvor langt månen er unna solen så er det like mange grader fra den ene enden av solen til den andre. Det forteller hvor lenge jeg kan stå her i Bergen og se månen bevege seg foran solen (jordrotasjonen ikke tatt med i betraktningen.)

Den andre viser hvor langt månen må gå for at formørkelsen skal dekke jordens diameter, og det avgjør den totale varigheten av en formørkelse, fra den begynner i vest til den slutter i øst. (Igjen må vi ta med jordrotasjonen i regnestykket.)

Begge deler stemner med det heliosentriske verdensbildet. Selv om videoen sier noe annet. Ser du det selv? Om du legger godviljen til og veier mine argumenter opp mot videoens, som glemmer viktige detaljer når det passer den...

Geir  

maxRPM skrev (44 minutter siden):

Du sa selv at om månen er 100 millioner km unna så vil vi se det samme om månen går 0,51 grader i timen, la oss si det er fullmåne og vi ser månen gå fra øst til vest, den er akkurat samme på grunn av jordrotasjonen, månen er like stor på himmelen solen er like stor på himmelen, forskjellen, månen er 100m km unna, annen lineær hastighet, men lik vinkelhastighet.

max da. Du skjønner at samme vinkelhastighet (0,51 grader pr time) ikke hjelper når det ikke er samme vinkel? Den normale vinkelen er 1,5 grader, altså tar det tre timer. Men vinkelen når den er 100M km unna er mye mindre, faktisk bare 0,006 grader, altså tar det 42 sekunder.

Det blir som å si at to biler bruker like lang tid når den ene kjører 3 mil og den andre kjører tusen mil, fordi begge kjører i 80 km/t...

Sitat

Du sa selv at om månen er 100 millioner km unna så vil vi se det samme om månen går 0,51 grader i timen,...

Hvor sa jeg det? Edit: Nevnte jeg ikke da at den ikke skal gå like mange grader?

Edit 2: Eller var det kanskje sett fra et gitt punkt? Det er noe helt annet, der ser vi jo bare hvor lenge den lokale formørkelsen på et gitt sted varer, ikke hvor lang tid den bruker fra vest til øst på jorden, slik videoen snakker om.

Geir