JK22

Republicans have corrupted the court — but there’s a solution: Analysis In the wake of Wednesday’s Supreme Court decision that many say has gutted the Voting Rights Act and handed the GOP the ability to break up minority voting power, New York Times columnist Jamelle Bouie has a straightforward assessment of the situation: “The Supreme Court is corrupt.” Not only that, he says, but something must be done to fix it. Some might argue that the court is just doing its job, but according to Bouie, “They’re not doing their jobs. They are in fact doing something very different. They’re acting as a super legislature: an unelected group of people who have taken it upon themselves to correct Congress not when Congress has overstepped its bounds, not when Congress has overstepped its powers, but simply when the Court simply doesn’t like what they’re doing.” He explains that while corruption is usually associated with monetary bribes — noting, incidentally, that there is certainly some of that happening, as Clarence Thomas in particular is known for taking large gifts from his wealthy benefactors, and Alito too — “corruption also has a broader meaning. It can mean the maligned use of power, the substitution of the public trust for your own private will, your own private interests. And that more than anything else is what is happening with the Supreme Court.” He explains that the conservative majority on the court has several key goals: gutting Reconstruction amendments, aggrandizing presidential power (at least for Republicans), expanding corporate speech, allowing the wealthy to interact with the political system however they choose and generally pursuing the particular partisan interests of the Republican Party. To accomplish these goals, says Bouie, “The Roberts Court is quite fond of simply ignoring the plain text of the Constitution whenever it gets in the way of their particular political and ideological projects.” For example, “The text of the Constitution clearly gives Congress the power to handle racial discrimination in voting,” but when the issue reached the court in 2013, “it simply made up a new doctrine — state sovereignty, that all states have to be treated equally — in order to undermine the provision that subjected states with histories of voting discrimination to stricter scrutiny by the federal government.” Another high-profile example, “When the court wanted to protect its special boy, Donald Trump, from criminal prosecution, it invented a doctrine of criminal immunity for core duties found nowhere in the Constitution, and frankly contradicted by the text, history, and theory behind the Constitution.” Same with birthright citizenship: the court agreed to hear Trump’s arguments even though the text of the 14th Amendment is very clear. “Where the text interferes with partisan political goals,” notes Bouie, “this Supreme Court says to hell with the text.” That implies another form of corruption: “Not having any particularly consistent jurisprudence. Despite grand claims of being originalists or textualists, this court often decides not based on any particular theory of jurisprudence, but simply on whether they have a decided interest in the case in question — a partisan or political interest.” He notes a decision in 2022 where the court held that because the country has a limited history of gun regulation, there is therefore no tradition supporting New York state’s attempt to regulate individual ownership. Then the very next day, they released an opinion saying that, despite the fact that you cannot find very much evidence of abortion regulation in the American past, that doesn’t mean states can’t regulate or ban it. Another example of hypocrisy is the issue of race. The court has previously held that the government can take race or religion into consideration for Trump’s travel ban, or for immigration stops, but then on Wednesday ruled that the government can’t use race to ensure minority representation or to remedy past discrimination. “Only when it comes time to hamper discrimination, to protect rights, is race impermissible," Bouie says. Another sign of corruption: Clear preference to Republican presidents, even in the face of plainly established jurisprudence or congressional intent. The court will allow Trump to reassign agency priorities in the face of established law, but if former President Barack Obama wants to use the EPA to reduce carbon emissions, suddenly that is a presidential overreach the court kicks to Congress. “Under this court,” says Bouie, “when held by Republicans, presidential power is broad and expansive. Under Democrats, it’s cramped, barely legitimate.” Bouie comes to an urgent conclusion, saying, “It is abundantly clear that as long as John Roberts has his majority, nothing the left of center in this country wants to do is safe or stable. Everything can be killed by the court. We can have democracy and self-government in this country, or we can have the Supreme Court as it exists, but we cannot have both.” There are, says Bouie, solutions. As the Republican Party is dragged down by the wildly unpopular President Donald Trump, there is a strong chance the Democrats will have a supermajority in 2029. “In that environment, Court reform must be table stakes. There’s no other choice. No other option. The rest of the agenda is simply not possible without court reform.” Bouie says the court should be expanded in terms of the number of justices, but also the number of circuits and justices associated with circuits. He says there is too much power concentrated in the court, and one tool to reduce it is jurisdiction stripping, which is permitted under the Constitution. Congress can say that the court simply cannot adjudicate particular issues. Congress should also impose ethics reform on the court and put sharp limits on justices’ abilities to benefit financially. He also suggests more radical options “that really would break up the power of the court and cut the court back down to size, to remind it that it doesn’t stand above the entire American system of a council of Kings.” He suggests the court’s building be turned into a museum of sorts, and the court returns to its original place — a basement in Congress. He argues that the court should lose its ability to select its own clerks and cases. All of these powers were extended by Congress in the first place, and “what Congress can give, Congress can take away.” The Constitution only says that there “shall be a supreme court,” but defines a very narrow original jurisdiction. Bouie says the U.S. should constitutionally restrict the court to its original jurisdiction and end its ability to hear appeals. That would mean creating a new national appeals court comprised of judges from all the existing courts. Each circuit would send two judges to the appeals court, and a random panel would hear cases. And if that’s too extreme, Bouie says at the very least, Democrats should expand the court to 21 justices, have them hear cases based on randomly selected panels. “The goal is to make it weaker,” says Bouie. “The goal is to make it more difficult to game the court’s decision-making. The goal is to uncaptured the court. To transform it into an actual court, and not some tool of partisan and ideological control.” “There is simply no other choice here,” he concludes. “We can have government by judges, or we can have government by the people, but we cannot have both. The Supreme Court is corrupt, and it is well past time that we did something about it.” Det er klart at den føderale høyesteretten kan ikke reformeres uten en meget drastisk redusering av domstolinstitusjonens makt, som nedstammer fra Marbury vs Madison-saken i 1803 da det var besluttet at domstolene kan etterprøve lov som forordning stilt mot konstitusjonen - mange hadde lovpriste dette som et sentralt prinsipp for det amerikanske maktfordelingssystemet, da prøvingsretten gjør det mulig å sette alt mot den konstitusjonelle ordningen, dvs. om disse er grunnlovsstridig eller ikke. Mange ganger har det vist seg at prøvingsretten misbrukes, spesielt i 1870-1895 da det skapt et faktisk apartheidsystem, og det finnes mange hvite som mente den var også misbrukt i 1945-1970 da man vil inkludere minoritetsamerikanerne og gi dem rettighetene de egentlig hadde krav på. Det er fordi det ikke finnes noe konstitusjonell bestemmelse som rettferdiggjøre og regulere prøvingsretten! Over hele verden hadde man erfaringer med illojale, korrupte og partiske dommerne i mye større grad enn i USA, og dermed har prøvingsretten blitt underlagt reguleringer som avverge maktkonsentrering i domstolene, ved å være konstitusjonelt bestemt. Den finnes ikke i USA hvor høyesterettens makt aktuelt ligger formelt i kongressen, som kan sette et halt på dette ved å trekke tilbake både fullmakter og autoritet, og hvis det foreligge mistanke om forbrytersk atferd - som Roberts-retten utvilsomt har gjort fra et legalhistorisk perspektiv - kan retten miste all sin makt gjennom riksrettsanklage. Det beste vil være å strippe høyesteretten for ubegrenset prøvingsrett eller ha en ny grunnlovstillegg som regulere prøvingsretten for å hindre misbruk. Hvis noe misbrukes, kan det mistes. Og det er hva de høyreekstremistiske republikanske dommerne hadde gjort siden Roberts bli høyesterettssjef. Dette kan ikke tolereres, den konstitusjonelle bestemmelsen om at juridisk makt springer ut av kongressen er dessuten ikke praktisk i tråd med global demokratisk lære, hvor alle tre maktene likestilles hvert for seg fra begynnelsen. Selv den norske Grunnloven av 1814 er langt mer avansert i sammenligning med konstitusjonen fra 1789. Så i slutten er det kongressen i USA som faktisk har makten. Og denne makten vil bli tatt i bruk om USA skulle overleve. For høyesterettens maktmisbruk har vist seg meget ødeleggende for det amerikanske samfunnet.

Conservative justices actually consider race – except in correcting inequality In 1989, Thurgood Marshall, the first Black justice of the supreme court of the United States, wrote a powerful dissent to a landmark ruling that called into question how the court would discern race-consciousness in future cases. The City of Richmond v JA Croson Co asked the court to consider whether a municipal government can use race as a factor to diversify the city’s contractors to reflect its population, in this case by setting aside 30% of contracts for minority business enterprises (MBEs). Though half of the residents of Richmond, Virginia, were Black, only 0.67% of the city’s contracts had gone to MBEs because its prime contractors, like JA Croson, were not doing business with minority-owned firms. In a 6-3 decision, the court ruled against the city of Richmond, with Justice Sandra Day O’Connor arguing that race-conscious laws like the percentage-based set-asides were too strict and couldn’t be directly tied to proof of past discrimination, even though the court had deemed them constitutional less than a decade prior. Justice Antonin Scalia took an even stricter view in his concurring opinion, that the government has no authority to consider race, even to remedy past discrimination, effectively calling for a colorblind” interpretation of the Equal Protection Clause of the 14th amendment – paradoxically asking the courts to ignore race when invoking an amendment that explicitly addresses race. Scalia’s opinion announced a new post-civil rights conservative strategy that remains the playbook for dismantling multiracial democratic power till this day. It’s a tool of cherry-picked race consciousness in which conservatives claim to not see the relevance of race when it comes to correcting for past injustices, but have their vision conveniently restored for the false flags of reverse racism thrown by white Americans. Marshall, for his part, saw the writing on the wall for how the court could undo a century of the hard-fought gains of the Black freedom struggle with the stroke of a “racial neutrality” pen. Nicknamed “Mr Civil Rights” in his early career, he was the famed NAACP attorney who led counsel in the landmark 1954 Brown v Board of Education. In his dissenting opinion on JA Croson, he warned against a court that rejected the distinction between race-conscious policies that corrected for racism and supposedly colorblind governmental stances that perpetuated and worsened it. “A profound difference,” he wrote, “separates governmental actions that themselves are racist, and governmental actions that seek to remedy the effects of prior racism or to prevent neutral government activity further perpetuating the effects of such racism.” Even Marshall, though, may not have foreseen the most recent 6-3 decision in which the supreme court’s rightwing majority gutted the 1965 Voting Rights Act (VRA), for which Marshall was a principal architect and ardent defender after its passage. The majority decision in Louisiana v Callais, issued on Wednesday and authored by Justice Samuel Alito (the late Scalia’s ideological acolyte), has received immediate blowback for its overreach in “demolishing” the few remaining protections of the VRA. It has hard-launched a judicial agenda to roll back protections for Black voters, while exclusively reserving its race consciousness for thinly veiled white preference in the law. Louisiana’s population is roughly one-third Black, and 62% of people are registered voters. In 2022, a group of Black Louisiana voters won their lawsuit in the lower courts to create a second majority-Black district out of the state’s six districts, based on extensive evidence that the existing districts were racially polarized and violated the VRA. That provision was protected by section 2 of the VRA, which preserved the right to draw majority-minority districts in places where widespread Jim Crow-era gerrymandering efforts diluted blocs of Black voters. But in Callais, the court ruled that the new 2024 map was unconstitutional because it thinned the power of overwhelmingly white Republican voters. In Louisiana, like much of the south, partisan lines for both candidates and voters are effectively racial lines, and are more correlated with race than any other demographic factor. Alito attempted to minimize the seismic electoral consequences of the decision as a mere “update” to the VRA, not a full-on dismantling, even as red states like Alabama rushed to approve a Republican-advancing map within hours of the ruling. “Today’s decision renders section 2 all but dead letter,” Justice Elena Kagan wrote in her dissent. “The Court betrays its duty to faithfully implement the great statute Congress wrote,” she maintained, while further admonishing that the “decision will set back the foundational right Congress granted of racial equality in electoral opportunity”. Marshall was accustomed to this kind of judicial racial hypocrisy. It was abundantly clear in 1896, for instance, when the Plessy v Ferguson decision spat in the eye of the Equal Protection Clause by upholding Jim Crow segregation as a “separate but equal” compliance with the law. But the full-on sleight of hand in Callais and the majority’s disinterest in concealing their rightwing bias might have left Marshall blinking in incredulity. In a 36-page opinion, Alito made facile gestures towards the legal virtues of race neutrality, writing that “the Constitution almost never permits the Federal Government or a State to discriminate on the basis of race”, while simultaneously defending a decision that solely protects the power and interests of white voters. In overturning the lower courts and ruling for the “non-African American” plaintiffs in Callais, the supreme court has openly considered race (that of white Republicans) in matters of partisan redistricting. At the same time, it has dismissed race as grounds for examining discrimination against Black Louisianans. Where JA Croson chipped away at the court’s capacity to consider current racial disparities as an outcome of past injustice, Callais has taken a wrecking ball to justice-oriented race consciousness. It’s a step in cherry-picking to satisfy a majority white and conservative bench’s already distorted ideology of what counts as racism. Marshall foreshadowed Alito’s claims of a “post-racism” democracy and warned against signaling that racial discrimination was a bygone phenomenon no longer warranting constitutional protections. Ultimately, he understood the court’s selective race consciousness as a moral failing of the court. “I ... do not believe this Nation is anywhere close to eradicating racial discrimination or its vestiges,” he wrote in JA Croson. Indeed, this supreme court has undone nearly every form of justice Marshall and Black freedom fighters assembled. It has covered its eyes to the cause of injustice, confirming Marshall’s foreboding: “The battle against pernicious racial discrimination or its effects is nowhere near won. Denne artikkelen forklare at de hvite kreftene hadde lenge ønsket å ødelegge de fargedes rettigheter og redusere dem til rettsløse undersåtter, som konsentreres seg i det republikanske partiet som aldri har brutt med sin bakgrunn som et parti for de velstående hvite med dårlige skjulte rasistiske holdninger. Den folkelige rasismen i den hvite befolkningen er veldig sterk, spesielt i den aldrende andelen på mellom 60 og 90 år som hadde en aktiv rolle i deres rasistiske oppførsel i 1960-1990 perioden, så sent som i midten av 1970-tallet var raseopptøyer av hvite mot svarte et stort problem. Helt langt inn i 1980-tallet var rasistiske holdninger et meget stort problem i mange delstater som sett i byen Boston hvor en altfor stor del av de hvite hadde vært endog voldelig og hatsk meget mange år etter Stemmeloven var vedtatt i 1965! De fleste nekte å erkjenne dette, og bare slå inn på å skjule/kamuflere sine holdninger, i slik grad at meget mange ikke lenge klarte å innse at holdninger de blir lært opp av sine foreldre, aktuelt er rasistisk. Men da muren falt og Clinton overtok i 1993, hadde demokratene et jerngrep om makten - og bidro meget sterkt for å redusere rasespenningene, spesielt etter Los Angeles-opptøyene og realistisk farge-TV som formidle de stygge og hatske ansikter for hele verden slik at man ikke lenge kan lukke egne øyne. Dette fulgt til en formidling som gjør at den yngre delen av de hvite er generelt langt mindre preget av raseholdninger enn tidlig, andelen rasistiske hets har falt meget voldsomt - med et klar unntak; disse som var voksne som tjueåringene i 1980-årene og eldre. I dag er det slikt at de fleste hvite som ikke var født for førti til trettifem år siden, ikke har rasefordommer i sammenligning med de eldre - som utgjør den største velgergruppen for det republikanske partiet. Vi ser åpenlys rasistiskmotiverte politiske handlinger for hender av republikanske politikere, dommerne og rikfolk, som tidlig hadde vært utenkelig helt fram til 2009 da Obama kom til det hvite huset, som vekte nesten hele den eldre delen av den hvite befolkningen til noe som minner om et kollektiv raseri. Bare de yngre, intellektuelle og liberalinnstilte blant de hvite hadde stemt på Obama. Mange dør i 2009-2026, og andre sluttet seg til uten rasistiske motiver, da de hadde kristenkonservative og økonomiske motiver - spesielt latinos, men den harde og hatfylte kjernen forvandlet ikke seg. Mange lot seg narres av Trump fordi de hadde blitt fordummet og blendet av sine fordommer. Det er på tid for alle å innse at USA har helt presist det samme problemet som Tyskland i 1933; man bare trenge å bytte ut ordet "jødehat" fra Tyskland med "rasisme" i USA. Man har ikke tatt et oppgjør med "folkerasismen" i den amerikanske opinionen, og dette hadde ikke bare tillatt Trump, men også republikansk vanstyre og demokratisk forvitrering som kan sette USAs eksistens i meget stor fare. Det var en meget ufattelig stor feil at Reagan kom til makten i 1981, og det var en enda verre feil å la Bush junior komme til makten i 2001. USA er i ferd med å bli rasistisk. Heldigvis er et flertall av de hvite ikke med på dette, angivelig over 60 % - som ikke har de samme rasefordommer som de eldre og dårlige utdannede som selektive rikfolk. De kan tvinges til å erkjenne at de har et alvorlig problem med sine foreldrene og eldre slektninger som vil ikke anse mørkhudede som likeverdige mennesker. Men da må rasismestemplet hentes fram. Det hadde vært misbrukt i flere tiår, spesielt i Europa hvor hjernedøde idioter og brushoder i 1980-1993 hadde satt rasisme mot fremmedartede i hartkorn med nazismen, og dermed i realiteten ødela all grunnlag for seriøs debatt og grubling omkring innvandring, behandling av andre og bearbeiding av raseidentitet - slik at altfor mange, spesielt innvandrere, hadde misbrukt stemplet for egne vinning - en berøringsangst hadde oppstått. Denne berøringsangsten står i vegen. Vi har en klassisk "ulv, ulv"-situasjon når den ekte ulven hadde kommet fram. USA må settes i skamkroken inntil de erkjenne dette problemet.

Norge kan produsere kunstgjødsel uten behov for gass med Birkeland-Eyde-prosessen den dag i dag, men det er mer energikrevende enn med naturgass fordi den er basert på elektrisitet - fra vannkraft. Dagens kunstgjødsel er aktuelt av nyere dato og betydelig mer forurensende når man egentlig skulle bare utvinne ut av luft, vann og energi, og dette hadde forsterket klimakriseeffekten i de siste førti årene etter bruk av kunstgjødsel hadde eksplodert over hele verden samtidig som matproduksjonen kommersialiseres og industrialisert - mye av maten i dag er praktisk talt industrielt fremstilt. Dette hadde, sammen med "den grønne revolusjonen" med utvikling av robuste og mer overlevelsesdyktige matplanter og dyrkningsmetoder med stor vekt på mekanisering fulgt til overbefolkning og ekstrem fordeling av matressurser over hele verden. I mange land er man ikke lenge i stand til å mette egne befolkning, mens land som Iran og Norge av naturlige grunner ikke er i stand til å skape selvforsyningsevne, har mange land mistet deres evne. Og som kunstgjødselkrisen i Sri Lanka har bevist, naturgjødsel er både ineffektiv og utilstrekkelig i sammenligning med kunstgjødsel. I verste fall kan det globale matmarkedet kollapse. I beste fall vil "bare" et par hundre millioner mennesker få mindre mat mens resten måtte betale langt mer. Dette vil da påvirke pris på landbruksprodukter inkludert mat over hele verden - det kan endog ikke bli mulig å ha hagestell i fremtiden.

Powerus er i virkeligheten et investeringskonsern fremfor en produsent, hvorfra man kontrollere flere selskaper som motta investering derfra enten som innkjøpte selskap eller som partnerselskap. Disse Trump-sønnene vet null og niks om hva de vil selge, da det er disse underordnet disse som skulle sørge for dette. Og teknologien bak dronene som skal selges, hentes fra det amerikansk-ukrainske samarbeidet omkring utvikling av vertikale luftvernsdroner, dvs. droner som lanseres vertikalt opp i luften med marsjhastighet på 150 til 180 km/t. De har deres "Guardian-1", men det som er emnet for bestillingsordren er omkring et nytt system som er dårlig kjent, "Guardian-2". Powerus Confronts the ‘Missile Math’ Problem With Guardian-1 Interceptor Det er veldig svulstige snakk omkring Powerus som ikke akkurat inspirerte oppriktighet for opinionen, militære og arbeiderne i det veldige selskapet. Mye snakk om "amerikansk liv", "krigsveteraner" etc. - som ikke akkurat er inspirerende, og bilder av Guardian-1 droner under produksjon virker amatørmessig og snodig, mer lik det en vil finne i et droneproduksjonsverksted i Ukraina for et par år siden. Guardian-2 er praktisk ukjent helt fram til for 22 timer siden. Ikke rart at det stilles spørsmål.

En russisk droneoperatør med hans FPV fant noe flytende på en innsjø og kom nedover for å ta et kikk på det; det var en FP-1 som hadde krasjet og blitt liggende på vannet - med to påmonterte FPV-droner. https://x.com/front_ukrainian/status/2050168320335167880 Denne FP-1 er en ny variant uten stridshode, som har to pyloner på oversiden av vingespennet for to FPV-droner som kan fraktes med det helt fram til 1,600 kilometer medregnet stridshode. Dette er mulig dette som sto bak angrepet på de to helikoptre, en Mi-28 og en Mi-17, med minst en FPV og en bevinget Lancet-liknende drone - og kan ha vært dette våpenet som kom 1,700 km fram med trolig tre dronevåpen, kanskje fra minst to FP-1 dronefly som var sendt ut.

Minst 2 Su-57 og 1 Su-34 fly skal ha blitt truffet. Satellittbilder vist at flybasen var overfylt med fly 17. april, ved 26. april var den tom med unntak av tre fly og svimerker som tyder på bruk av småskala angrepsdroner. Dette er skader som kom etter angrep med små FPV-droner, som ikke kan når så dypt inn i Russland. Ved denne datoen hadde det vært flere dyppenetrerende angrep helt fram til Uralfjellene, så det er en mulighet at det var et dronehangarfartøy som kan ha nådd luftrommet over flybasen. Men den ligger ikke så langt fra grensen mot Kasakhstan, så det er også mulig at et ukrainsk lag hadde angrepet basen enten fra innenfor Russland eller like over grensen. Det finnes fjernstyreprogrammer i Ukraina hvor man kan kontrollere små droner opptil 3,000 km vekk. Uansett avslører satellittbildene at det hadde blitt reist barrierer mot droneangrep omkring flyene som skal ha blitt for skadet for evakuering, som tyder på at et angrep hadde hendt. For slike tiltak var ikke der før.

https://www.forbes.com/sites/davidhambling/2025/05/26/ukraine-drone-carriers-launch-first-long-range-autonomous-strikes/ Litt mer om de ukrainske "drone carriers" eller dronehangarfartøyer. Dette er det siste skriket i nyhetsfeltet omkring dronevåpen fra den russisk-ukrainske krigen, og her har ukrainerne et enormt forsprang ved å utvikle et halvt dusin ulike alternativer av dronehangarfartøyer som kan frakte fra et par til fire FPV-droner eller enveisdroner med kryssermissilvinger. De hadde i mange år eksperimentert med dette konseptet, og russerne var kjent med det. Men de klarte ikke å komme så langt, de endog dummet seg ut ved å bruke Shahed-dronen som dronehangarfartøy, som den er dårlig egnet for med sin deltavinge. Hvis det er mulig å ramme et mål med dronehangarsfartøy opptil 2,000 km vekk, betyr det at hele Russland med tusener av ubeskyttede objekter av interesse for ukrainske militære kan angripes.

https://x.com/clashreport/status/2050186992114118728 Uklart om det stemme, for det er en flybase som ligger hele 1,700 kilometer vekk fra grensen mot Ukraina. Det skal være Shagol flybase i Chelyabinsk regionen. Det hevdes at flere Su-57 fly og minst et Su-34 fly kan ha blitt truffet med småskala droner som enten kom fra et infiltreringslag som hadde nådd flybasen - eller et flygende hangarfartøy med droner som slippes over flybasen.

MAGA is paying the price for Trump’s aggression. The backlash is beginning “There are going to be a lot of people going out of business,” Sledge Taylor, a 73-year-old Trump supporter, told media nonprofit More Perfect Union this week. “This is going to be the nail in the coffin for a lot of farmers.” US farmers report that diesel costs have shot up by 60 per cent and nitrogen fertiliser by almost 50 per cent since the start of the war, before the blockade of the Strait of Hormuz shut down a vital shipping lane for energy and other commodities. The national average of gasoline prices hit a four-year high of $4.23 (£3.14) on Wednesday, a 40 per cent surge on pre-war prices, according to the AAA motor club. Economists say that some demographics key to Trump’s electoral success could be among the most affected by war-related price rises, with some of the worst impacts yet to come. Bernard Yaros, lead US economist at Oxford Economics, said lower-income and rural Americans would suffer disproportionately – two groups that were critical to Trump’s re-election in 2024 and could be decisive in November’s midterms. Den rurale Amerika går på en lang rekke smell siden mars 2025. Nå er det klare tegn på at de rurale amerikanerne har krysset bristepunktet. 78 % hadde stemt på Trump, nå opplever de en konkursbølge med oppkjøp av større konserner mens politikere krangle og krangle om hjelp, samtidig som tjenester i de meste fjerne avkanter som skole, sykepleie, sosialstøtte etc. avvikles i delstat etter delstat under republikansk kontroll, som trenger føderal støtte - som utebli pga. Trump. Chris Tang, a professor of global supply chain management at the University of California in Los Angeles, warned that rising oil prices could trigger a “domino effect” that would disproportionately harm lower-income households. “A lot of people are thinking about the oil prices but actually it’s much more than that, because many industries relied on gas and oil for energy, for production, so there is a domino effect,” he said. “In the US, electronics will be affected, and also toys and garments…there is also concern about pharmaceutical products, because airlines schedules will be affected and that would really affect the supply chain of imports into the US, especially for critical drugs such as cancer treatments.” Farmers will also pass on some of the higher costs they are bearing, he added, leading to higher grocery prices that are likely to be permanent. “We know that when the prices go up, usually they will not come down,” he said. Og matprisnivået er på kritisk fase fra før, nå skal det stige 5 % eller mer dette året. Amerikanerne har dårligere betalingsevne enn nordmenn omkring matskjøp, ikke minst fordi de har større volumkjøp og transportutgifter. “People leaving is still a slow process, but I do believe more than we realise are quietly leaving , and privately having doubts about their support for Trump.” Det har gått veldig sløv for de republikanske velgerne å ombestemme seg, mens det over hele landet er "bare" 70 % som støtter Trump, er det helt opp til 88 % blant registrerte republikanervelgerne som utgjør et mindre del av velgerne med republikanske preferanser. Og denne andelen er størst på den rurale USA. Dessverre tror jeg vi kan se noe av det samme som under pandemien da titusener foretrakk å dø fremfor å lytte på fornuft, meget mange fikk traumer av å se sykeinnlagte helt til det siste nektet for at de var smittet og vil ikke ha medisin eller assistanse helt til de døde. De var blitt hjernevasket. Vi kan se folk dør av sult og sykdom og lide i enorm elendighet før de innser at de tok feil. Det er mange eksempler på at menn og kvinner var så hjernevasket, at de nekte å tre rasjonelt helt til det siste, selv om idolet de dyrker skulle torturere dem i hjel - et sikkert tegn på kult.

Det klokeste for disse som vil feriere, er å unngå flyreise fordi om Irankrigen fortsette, vil flydrivstoffmarkedet ikke bare bli sterkt ustabilt, men også utsatt for uønskelige prisstigning inntil det bli for dyrt å flyr både lavpris og charter med halvfylte og endog tredelsfylte fly. Da ville det ha vært bedre å kutte ned på flytid for egne fly fremfor å risikere økonomisk smell. Forsyningssituasjonen er slik at det finnes flydrivstoff, men med ustabil prisutvikling og høy risiko som kan raskt lede til en voldsom nedslanking. Mange reisende kan risikere å bli sittende fast i andre land, eller at deres feriene kanselleres på kort varsel like før. Trolig vil bare de meste lønnsomme flyrutene med 90 til 100 % passasjerbelegg få fortsette.

Jeg har i denne tråden en rekke innlegg om bilmarkedet i USA. Det har kommet ut i det siste at en ny smuglervare har dukket opp; kinabiler. Ordet "kinabil" mene en bil produsert i Kina eller med kinesiskproduserte komponenter i et annet land som Mexico - og er forbudt i USA siden 2024. Mange amerikanerne vil ha kinabiler fordi de er så billig, komponentproduksjon i Kina er i så enorm skala at selv uten statssubsidiering er det billigere enn i resten av verden. Det er ikke snakk om preferanser. American influencers are reviewing Chinese cars that are illegal to own here, and it’s not by accident Istedenfor er det et symbol over et krasj. Bilsalget går nedover, likedan leiemarkedet og endog delingstjenester fordi det bli færre og dyrere biler pga. Trumps tollsatsene. Og hva gjør de amerikanske bilprodusentene? Istedenfor å lytte på markedet hadde de gjort alt halvhjertet, det kom ut mindre og rimelige biler, men disse er dyrere enn ønskelig - da elbilseksjonen falt ut pga. Trump tross mindre produksjonsutgiftene - motoren oppta mesteparten av regningen, det finnes ikke motor i elbiler - fulgt dette til problemer; man hadde ikke sett en redusering av de altfor strenge føderale restriksjonene omkring personbilen som forbli i truck- og stor SUV-kategorien. Samtidig vil bilprodusentene i utlandet som produsere komponenter for amerikanske bilprodusenter, trekke seg ut pga. Trumps politikk som er fiendtligsinnet mot utenlandskproduserte biler. Det finnes til og med et forslag om en lov som vil hindre all salg i USA av disse som handler med kineserne - ! Americans may not be able to buy cheaper cars anymore Så bilprodusentene tilbyr større og dyrere biler for kunder som har for lite å betale med, det vil si to tredjedeler av det amerikanske folket. Det er ikke gjort noe på motorseksjonen, slik at de forbli bensinkostbart - i en tid med voksende pris og livkostnadskrise. Folk flest må deretter prioritere der penger strakk til, og da er en ny bil langt ned på ønskelista. Da er det ikke rart at mange er dypt interessant i kinabiler, da de billigste er ned til bare en fjerdedel av en amerikansk bil. (50,000 dollar - omlagt en halv million kroner, den billigste kinabilen ned til 15,000 dollar...) De har også sluttet med å satse på langtidskjøring, det bli mer og mer nærmiljøkjøring enn før, ærendskjøring som sjeldent strakk seg mer enn 15 km utenfor hjemmet er mest vanlig. Perfekt for elbilkjøp. Som Trump vil forhindre. Og gjett hva? Det er sterke tegn om at Trump vil forkaste USMCA-handelstraktaten med Mexico og Canada om disse landene ikke går med på ekstreme krav, som så langt har fått de to landene til å steile. Hvis det skje, vil det nordamerikanske bilmarkedet settes meget sterkt tilbake. Hele 80 % av all bilkjøp i dag er med utenlandske bilmerker fremfor amerikanske, da kundene er blitt svært prisbevisst, de vil ha lavere driftsutgifter og lavere anskaffelseskjøp som forsikringspremier. Det er tegn på at amerikanerne regelrett SKRIKE etter kinabiler - ikke fordi de vil ha kinesiskproduserte biler, men fordi de trenger rimeligere biler - elbil uten bensinforbruk er blitt sterkt ettertraktet over hele verden i likhet med drivstoffgjerrige biler. Og kineserne kan le og le hysterisk uten stans. De selge nå elkjøretøyer av alle typer fra elmoped til ellastebil en masse pga. Irankrigen. Både europeerne og amerikanerne har funnet seg i støvet etter kinabilene som nådd horisonten.

Jeg tror ikke lenge at det ideologiske innholdet i republikanerpartiet er fascistisk, da dette ville ha kjenningstegn som ikke er mulig å gå utenom, da burde man går langt inn i den amerikanske partipolitiske historien. Alt tyder på at autoritær oligarkirepublikk er det egentlige idealmålet for de republikanske politikerne som vil gjenreise et toppstyrt oligarki fra tiden før Jackson, da hadde man et merkantilistisk styre med monopol- og privilegiebaserte prinsipper med direkte statlig inngrep sammen med en stram sosialkontroll av samfunnsfunksjonene og individuelle rettigheter. Jackson hadde sørget for demokratisering av byråkratiet og mye annet, men "det jacksoniske systemet" som var skapt, har sine meget alvorlige svakheter som politisk korrupsjon og partipolitisk overfokus - som belønne lojalitet fremfor meritter. Han gav folket flere rettigheter, men også fallgroper som kan returnere systemet til pre-jacksonisk tid (før 1829) med "vinneren tar alt"-prinsippet, utskifting av administrasjon, uformell oppmøte istedenfor regulære og rammebestemte som i resten av verden - og sist, men ikke minst; en autoritær presidentutøvelse på tesen om at folkets samtykke gir all makt. Alt tyder på at republikanerne vil ikke tilbake til "den forgylte tiden" etter 1865 eller "det jacksoniske demokratiet" etter 1829, men til "Adamsæren" etter 1797. John Adams som en av grunnlovsfedrene er en av de meste kontroversielle presidentene i historien fordi han hadde stått bak meget mange lover som fulgt til voldsomme motreaksjoner - som "The Alien and Sedition Acts of 1798" som gav presidenten meget stor makt - og det var han som gav høyesteretten altfor mye makt ved å utnevne så mange føderale dommere som mulig like før han trakk seg i 1801. Dette fulgt til "Marbury vs. Madison"-saken i 1803 hvor høyesteretten klarte å tilrane seg prøvingsretten som nå misbrukes en masse av Roberts, hvor domstolene kan fritt tolke konstitusjonen og avvise/manipulere folkedelegatenes vedtatte lover. I alle land inkludert Norge er prøvingsretten underlagt restriksjoner innbygd i konstitusjonene - ikke i USA. Da Adams gikk fra makten i 1801, hadde standardene han satt etter seg, blitt pregende for de etterfølgende presidentadministrasjonene fram til 1829. Jefferson, Madison, Monroe og J.Q. Adams var kontroversielt hvert for seg i et land med sterke imperialistiske ambisjoner og eksperimentering omkring rett og praksis. Men de regjerte over et land der flesteparten hadde lite å si for seg mot disse med politisk og finansiell makt. Dette var et oligarkirepublikk hvor de velstående hadde all makt. Da Jackson gikk fra makten i 1837, hadde han tvunget gjennom en begrenset folkerepublikk som ikke klarte å komme videre til den neste fasen, demokratirepublikanisme. Som var oppnådd som lite annet enn en fadese som kunne raskt rives ned, som ødeleggelsen av Stemmeloven fra 1965 vitner om. Det er hva republikanerne ønsker; da den andre rekonstruksjonen fant sted var dette høydepunktet i en progressivliberal fase som startet i 1890-tallet først som motreaksjonene mot "baronene", senere for å utvide folkelige rettigheter, sosialrettigheter og sist identitetsbaserte rettigheter som seksuelle rettigheter - som gjør USA i 1980-2025 mulig. Nå er alt dette satt i stor fare av den republikanske kontrarevolusjonen som sikte mot en sentralisering av føderalmakten og ettpartistyre underlagt prinsipper fra Adamsæren ved å misbruke høyesterettens prøvingsrett, kongressens autoritet som ble bevisst styrt etter partipolitisk tvang og en allmektig presidentstol med total inngrepsrett på hver eneste aspekter av samfunn og stat. Dette er kjennetegn på et autokratisk styre.

Robertsretten har gjort det store, en tsunami av fordømmelse har oppstått, nærmeste "alle" med synlig unntak av republikanerne som deretter stemples av flere og flere som et parti av rasister, skal ha reagert voldsomt på avgjørelsen istedenfor å bare avvente som før; det er ikke rase som rammes. Stemmelovens bestemmelse om å ikke diskriminere gjelder nemlig alle kriterier - hudfarge, kjønn, sosialøkonomi, opprinnelse. Selv kvinnerettighetsorganisasjonene og sosialhjelporganisasjoner er i ferd med å komme på banen fordi de har sett republikanske forslag om å ta vekk kvinner, fattige og hjemløse disses stemmerett. Jeg spøker ikke; det ER slike forslag som luftes i flere delstater, der man også stilte spørsmål om "nye" amerikanske statsborgerne. Det er begynnelsen på mai og mange vil ikke påkalle seg Trumps irrasjonelle vrede, men internasjonalt sett har man sett tegn på noe som kan i løpet av våren og sommeren sette det amerikanske folket i meget sterk forlegenhet. Det siste amerikanerne ønsket er å sammenlignes med Sør-Afrikarepublikken fra apartheidtiden. The voting rights decision is a warning about women’s political power Voter exclusion was never about men alone. And much is at stake for women in state and federal elections. On Wednesday, in a 6–3 decision, drawn along deep ideological divisions, the United States Supreme Court gutted a major provision of the Voting Rights Act (VRA), a law passed by Congress in 1965—and reauthorized by Congress over the decades that followed—to ensure the protection of voting rights for disenfranchised Black voters. This landmark legislation, signed by President Lyndon B. Johnson, was in direct response to a nefarious (and lingering) history of voter suppression, particularly in the American South. American history is littered with legal and extralegal policies and practices to discourage and disenfranchise Black Americans from voting; they were unabashedly vile and unapologetically violent. In Mississippi, Andrew Goodman, Michael Schwerner, and James Chaney—three young civil rights advocates—were brutally murdered in response to their efforts to register Black voters, in 1964. Their deaths were dramatized in the 1988 film Mississippi Burning. Famously, civil rights icon Fannie Lou Hamer explained that her courage to come forward and press for voting rights was inspired by these young, slain voting rights advocates. When Hamer and a group of Black women attempted to vote, they were met by police violence. Arrested and placed in a jail with men, guards instructed the men to beat the women. Unsatisfied with the blunt force against Hamer, a guard took a weapon and began beating her on the head. As she later informed the Democratic National Convention, these practices reduced her and other women to second-class citizenship. In Alabama, a few months before the VRA was signed into law in 1965, Jimmie Lee Jackson, Viola Liuzzo, and Reverend James Reeb were killed in response to their advocacy for Black voting rights. Jackson, a 26-year-old deacon, was shot by an Alabama state trooper. Reeb, a father of four, was beaten by a group of white men. And Liuzzo, a young white mother of five who had driven down from Detroit to join the march from Selma to Montgomery for voting rights, was killed by members of the Ku Klux Klan. These acts and many others represented the worst instincts for a country that claimed equality and liberty for all its citizens through the 14th Amendment and the establishment and protection of voting rights for Black Americans in the 15th. The point was to make sure that Black people would not have representation in Congress or in state legislatures. Over the course of American history, racial suppression and discrimination in voting have been undeniable and enduring features of national politics, despite legislative and constitutional efforts to stamp them out. Louisiana has been a notorious player in racialized voter suppression through overt and covert means dating back to the ratification of the 14th Amendment. Barely two months after its ratification, on September 28, 1868, white residents of a Louisiana town murdered “hundreds of people” in a backlash to constitutional reconstruction. For two weeks, “white mobs terrorized the Black community.” According to reports, “the fear was so great that Black people…tied red strings around their arms to signify to white patrols that they had surrendered” and would not be voting. In the end, roughly “200 Black people were dead,” along with six white people. Now, in Louisiana v. Callais, a decision authored by Justice Samuel Alito, the court has effectively eviscerated Section 2 of the VRA, what many constitutional law and voting rights experts consider the last remaining cudgel against voter suppression in the United States. While the court did not rule Section 2 to be unconstitutional, its continued existence may be more illusory than real. Specifically, Section 2 prohibits “voting practices or procedures that discriminate on the basis of race, color, or membership in one of the language minority groups.” Until Wednesday, the Supreme Court had consistently affirmed its constitutionality and importance in American democracy, including most recently in its 2023 decision Allen v. Milligan, in which the court ruled that gerrymandered maps that dilute Black voting power violate Section 2 of the VRA and are unconstitutional. The underlying facts of Callais date back to the aftermath of the 2020 census, when the Republican-controlled legislature redrew voting maps that created only one majority Black district, although Black people make up one-third of the state’s population. Such maps have been tossed out in the past under Section 2. Louisiana redrew the map, creating a second majority-Black district. However, the new map was challenged by a self-described “non–African American” group that claimed it violated the Constitution’s prohibition on racial discrimination. The Supreme Court originally heard the case last term. However, in a highly unusual “departure from their normal practice,” the justices declined to rule on the merits, instead requesting that the lawyers reargue the case, including answering the specific question regarding the constitutionality of Section 2. Justice Alito’s majority opinion now places an onerous burden on those who would challenge maps that dilute all Black voting power. According to Justice Alito, “allowing race to play any part in government decision-making represents a departure from the constitutional rule that applies in almost every other context.” In other words, short of a smoking gun proving racial intent to exclude Black voters or lawmakers engaging in overt racism in connection with redistricting, the court is unwilling to perceive or remedy voting practices such as drawing maps to exclude Black votes as discriminatory or discrimination worthy of a legal fix. Over the long term, we can anticipate that such a ruling will have widespread repercussions, absent congressional action to resurrect and strenghten voting rights protections. Most pundits read Callais as a strike against racial enfranchisement. It is. But all women should be concerned too, especially given state and federal efforts to disenfranchise women’s voting power. Women’s equality and full citizenship depend on their political force, authority, and power. In fact, voter exclusion was never about men alone. And much is at stake for women in state and federal elections, including reproductive rights, the environment, housing, childcare affordability, fair pay, protections for caregivers, immigrant rights, and healthcare access. Further, as the National Women’s Law Center has pointed out, “voting restrictions often go hand in hand with other rollbacks.” In the past, voter suppression tactics looked like the so-called “all-white primaries” that circumvented the 15th Amendment, by declaring in various Southern states that primaries were “for white voters only”; literacy tests that barred those who could not read or write from voting (notably, it was a criminal act in most Southern states for Black people to read or write or to be taught to do so prior to the Civil War); poll taxes that required citizens to pay a fee to vote; and “grandfather” clauses, which protected illiterate white people’s ability to vote if their grandfathers could vote prior to the Civil War. No longer are Black people subject to Jim Crow–era extralegal practices of guessing the number of jelly beans in a jar in order to cast a vote. Nor are Black people pressured to estimate the number of bubbles on a bar of soap, or recite a state’s Constitution by memory as a condition of voting. Today’s voter suppression includes kicking people off of the voter rolls when their names are “Hispanic-sounding,” disenfranchising them when they are in college through voter-ID laws, or shuttering thousands of polling places across the nation, disenfranchising people without access to transportation and making it more difficult for primary caregivers to easily and accessibly vote. Or look no further than the Safeguard American Voter Eligibility (SAVE) Act, which would require that voter registration match birth certificates or passports, essentially disenfranchising millions of women who use their spouse’s last names or do not have passports. As the National Women’s Law Center notes, the VRA “transformed” Black women’s political power. That power helped to “fuel some of the most important advances for gender equity in our country’s history, including stronger civil rights in the workplace, policies to help women gain financial independence, and protections for women and girls in schools.” But as we have seen with recent Supreme Court rulings, those protections are not permanent, and sustained pressure and activism is necessary. I’ve called for a Third Reconstruction that secures important rights for women, including a Reproductive Justice Bill of Rights. But we must not wait for those legislative actions to come to pass. The midterm elections in the fall will offer the next opportunity for voters to have their concerns heard—we must show up and send the message that our votes matter. Det vil ikke lenge hjelpe å stemme som mange hadde tatt til orde for; det er på tid å marsjere ut på gatene. Det er på tid for amerikanerne å føle SKAM over at de har latt rundt 25 % (22 til 28 %, disse tallene alltid går om igjen på alle meningsmålingene) - bare hvite folk med rasistiske holdninger og en bakgrunn for rasehets mot andre som kvinneforakt og manglende meningsrespekt - får bestemme gjennom republikanerpartiet. De må fortelles at deres land er i ferd med å bli likestilt med apartheidsregimet fra Sør-Afrika - og at de vil stemples som rasister og barbarer i fremtiden. Andrew Young says the Supreme Court will 'go to hell' for weakening the Voting Rights Act Young er RASENDE over det som hendt. “The Supreme Court will go to hell if they try to reverse it,” Dette var dagen før høyesteretten gjør det, det kom fram at grunnlaget for avgjørelsen ikke er juridisk begrunnet, fra et legalt perspektiv virker det som en impulshandling som kom meget brått på folk flest. Dette har Roberts` fingeravtrykk, for en utdypelse ville ha førte retten inn i en sone hvor den kan anklages for pliktbrudd og konstitusjonsforakt. Young tror mange vil stemme mot det, men det er et problem; hva om republikanerne lykte med å hindre velgerne fra å stemme? Det vil ikke bare utløse kaos og uro, det kan også bli problematisk fordi alle trenger noe å samle seg omkring. Denne mannen er Obama. Obama fordømte også høyesterettsavgjørelsen, og har i lang tid signalisert at han ønske å støtte demokratene, men gjør meget stor skade ved å være verken innenfor eller utenfor. Ifølge ham var det hans kone som hindret ham fra å ta en lederrolle for demokratene. USA trenger en leder. Og denne lederen trenger ikke å bli president. Nå er det klart at det ikke lenge er mulig å bare vente og vente på et godt lederemne. Det er hvorfor Young og andre ser på stemmegiverne, de er smertelig klart over at forgubbingen hadde gjort stor skade på partiledelsen ved at man har unge, uerfarne og uvante emner - Obama og andre hadde gitt seg altfor tidlig i politikken. Trump uses Supreme Court ruling that weakens minority voting rights to improve his chances at the polls Som ventet er Trump lykkelig over dette, han bryr seg ikke om at alle minoritetsamerikanerne vil ikke lenge ha noe å gjøre med republikanerne. En viktig årsak bak republikansk vekst i 2010-2024 var først og fremst fordi man lykte å tiltrekke seg latinspråklige med konservative synspunkter, det gjør at Florida mer og mer bli republikansk fremfor en svingsstat, men nå ser disse at deres språk diskrimineres, at de risikere å utestenges fra tjenester og endog deres rettigheter, de ser også at alt bare bli verre og verre. Mange tvinges over i kriminaliteten fordi det er økt etterspørsel etter smuglervarer fra Mexico mens arbeidsmarkedet har implodert; arbeidsimmigrantenes uteblivelse gjør at arbeidsstillingene forsvant. Også for latinos. Snakk om å ødelegge seg selv, de som stemt republikansk hadde ikke forstått kjernen av dette partiet. Det bare blir verre og verre. Mange hadde tenkt på sin økonomi, nå er de i dårlige tider, 55 % tror det kan bli økonomisk ragnarok, mange hadde tenkt på konservative verdier, nå er disse verdiene i ferd med å tilsvines med rasisme, voldsretorikk og systematisk hets med en atferd som hentet rett fra 1930-tallet. Da er det ikke rart at så mye som 70 % av det amerikanske folket er i ferd med å få nok. Alt tyder på at rundt 65 % av de republikanske velgerne er i den famøse "25 %-kategorien" over rasister, fordomsfylte rike og farefulle elementer med samfunnsfiendtlige holdninger. Det må reageres, for republikanerne er ikke fascister. De er langt verre, de vil ha en retur til 1800-tallets autokratiske republikkidealet som var sterkeste i sørstatene, hvor legal hardstyre var regelen der majoriteten hadde meget liten medbestemmelsesrett.

Må si meg enig; EU kan ikke gå i bresjen i en nådeløs globaløkonomi som i stigende grad preges av ukontrollerte korrupsjon, det simpelt går ikke an å bruke avgiftspolitikk for å tvinge gjennom miljøvernspolitiske endringer uten bruk av statlige virkemidler da dette i realiteten svekke den europeiske konkurranseevnen med resten av verden som IKKE følge den samme avgiftspolitikk, da hovedtanken er statlige virkemidler utenfor EU/EØS. Alle må eniges om felles regler, den som svekke seg uten å få de andre med seg, gjør ingen tjeneste for endemålet; å berge menneskeheten fra klimakrisen. Det bare skjerper konkurranseiveren og hensynsløsheten. Jeg har aldri skjønte meg på avgifter rettet mot vanlige folk og selskaper når man kunne tilleggerette som sett med støtteordning med kjøp av elbiler for en stund siden og lovbestemmelser mot produsenter. For avgift ramme blindt og ignorere andre som står utenfor. Det bare kan virke hvis EU-markedet bli helt lukket fra resten av verden. Det må sies at det IKKE er noe problem med de samiske rettighetene selv om det på et punkt er et problem omkring beiterettigheter i suspekte regioner med liten eller ingen samisk tilstedeværelse, da alle må ha en minoritetspolitikk som beskytte minoritetsrettigheter omkring politiske, kulturelle og språklige rett, da dette er bunnet på meget smertelige erfaringer fra den jugoslaviske oppløsningen og Sovjetunionens kollaps, samt som tiltak mot destruktive imperiale ansporinger. Den ukrainske minoritetspolitikken er dårligere gjennomsnittlig selv om det finnes en nødvergesituasjon med tanke på den russiske antiukrainismen - som nå gjør at ungarerne vil ha bedre minoritetsbehandling helt opp til EU-standard omkring fremtidig EU-medlemskap for Ukraina. Samene i Nord-Norge som innfødte minoritetsfolk er udiskutabelt. Alle disse lovene, forskriftene og reglene skyldes EUs natur som et konglomerat av mange suverene nasjonalstater med hver deres egne lovverker som måtte underligges felles standardisering - som først var tenkt å bare gjelde det økonomiske feltet, men siden balle det seg inntil punktet at reglementet måtte regulere enhver som er uten av ledd mellom alle disse statene - og man når et sted mellom 90 % og 99 % over disse som ikke er i ledd, for eksempel husbyggingsregler i varme Spania og kalde Finland... dette hadde ikke vært forutsett i begynnelsen. Reguleringsmaskineriet EU/EØS bli da større enn alle nasjonalstatenes lovverkene tilsammen. Man burde ha stoppet under eurokrisen/Hellaskrisen, men istedenfor å stå på hvil valgt politikerne å kjøre helt ut mot tettere føderasjon. Meget mye av dette reglementet fungerer ikke. Det skremmer bort folk og gjør det vanskeligere.

Enig. For hvis ikke, vil det få meget alvorlige konsekvenser som ikke er mulig å komme utenom. For EØS-avtalebestemmelsene og deretter EU-regelskapet så ut til å ha et felles problem; fravær på nødvergerett som betyr at man ikke vil gi retten for nødverge til regjeringer i krisetid; og det har hendt mang en gang at denne retten var tatt i bruk uten å være i tråd med reglementet, blant annet av Frankrike og sist Sverige. Hvis folk flest skulle føle at de kan ikke beskytte sine interesser fordi EU hindre dem fra å gjøre det, kan det få store politiske virkninger - hvilken er hvorfor EUs politiske ledelse hadde ofte sett en andre vei og helst holdt tilbake rettsinstansene som politiske reaksjoner. Vi så dette mange ganger i de siste seks årene. Men som flere har vært inn på, dette er overreguleringer som ikke lenge har livets rett ved at det ikke åpne for nødvergerett. Det klokest er å styre med stø hånd; det eneste som gjør at Ap fortsette er fordi høyre vil ikke overta, men før eller senere kan ikke folkets ønsker ignoreres, det er meget bred og sterk støtte for avgiftslettelse for domestisk virksomhet her i Norge, og Sverige har gjort det samme, så tankegangen er; hvorfor ikke? Hvis man er villig til å skifte ut skoleklær med filler for å bli klassens flinkeste gutt og risikere lungebetennelse, må gutten holdes tilbake fra en slik selvdestruktiv handling. Det er dette som har problematiserte forholdet mellom politikerne uansett parti og folket i Norge i forholdet til EU, en fryktelig overfokus på overpresentasjoner, "mer katolsk enn paven" ved å bli det flinkeste EU-landet gjennom EØS. Alle EU-medlemmer har på et eller andre tidspunkt brutt de overregulerte EU-reglementene, så hvorfor er store deler av politikerne, spesielt i de større partier som Ap og Høyre, så fast besluttet på å være så konfliktsky og så servilt som mulig at man vekker undring verden rundt? Selv i Brussel ser man litt rart på Norge.