JK22

Dessverre nok, ja - fra et logisk perspektiv var det ikke annet å vente seg; det var utpressing hele vegen i møte med en motstander som endt opp med å bli lamslått av ubesluttsomhet og nøling da man etter hvert fant seg utsatt for vettløs aggresjon - som besvares med aggresjon. Trump i slutten vil ikke mer vente. Dermed vil "våpenhvilen" kollapse, og vi kan vente oss store problemer. Det som kan være av interesse i denne tråden er hvilken følger det vil får for den politiske situasjonen i USA omkring Trump og republikanerne.

....? Bare 12 % av landets sysselsetning knyttes til råvareproduksjon ment for eksport. Og; argentinsk nasjonalstolthet av å ha egenproduksjon kan ikke undervurderes, dette er et land som har alltid strebet etter å ha størst mulig industriell selvstendighet fra gammelt av. Ønsker du at kinesiskproduserte ferdigvarer skal overta helt...? Eller å kaste ut alle forbrukere fra sine arbeidsplassene om sysselsetningen skulle svikte helt...? Dette er en politisk umulighet. Rett og slett umulig. Dette er TRUSLER. Nok er nok. MOD, hvor **** ** er de? Du ødelegge denne tråden med sanseløs kverulering, herskertaktikk, språkbruk for å overvelde og skremme - og sist kom med trusler som man regelrett EIER dette forumet!

På britisk hold nektet man for det, men det var utvilsomt et par Typhoon fly i luftrommet over det rumensk-ukrainske grenseområdet da disse skjøt med Shahed-dronefly som muligens kan ha overfløyet rumensk land i hensikten om å angripe ukrainske mål i nord. På rumensk hold kom det fram at klareringsordren om å åpne ild kom fordi det var observert dronefly på vei inn i rumensk luftrom fra Ukraina. Vrakrester falt på rumensk jord. Dessuten mener andre kilder at opptil 15 Shahed-droner var skutt ned mellom grensen og utkanten av Odessa av ukrainerne med Gepard luftvernskjøretøyer. Da fortelle det seg selv at de britiske pilotene var langt unna og bare grepet inn så snart det var klart at dronefly var ved å krysse grensen. I seg selv en grei situasjon. Men Starmer burde ha tiet eller vært vag istedenfor avvisende. Det er tross alt stående ordrer om å skyte ned alle fremmedelementer som kom inn eller er ved å komme inn i NATO-kontrollerte luftrom.

Ja og nei. Hvis argentinerne hadde ventet bare et halvt år med å angripe Falklandsøyene ville de ha vunnet, da det siste tradisjonelle hangarskipet "Hermes" var i ferd med å bli utrangert, erstattet med små patruljehangarskip - uten "Hermes" ville det ikke ha vært mulig for britene å ha den nødvendige logistiske kapasiteten og slagkraftigheten så langt vekk. Dette hadde fulgt til at man nå satse på tradisjonelle hangarskip av "Queen Elizabeth"-klassen som egentlig også er ment for et potensielt scenario i Søratlanterhavet -men med minimal eskortekapasitet, bare 13 havgående overflatefartøyer. Simpelt for liten og for sårbar, da utgangspunktet var å utgjøre et element i en alliert beredskapsstyrke. Det er ikke sikkert om britene kunne få med seg andre mot Argentina, de vil være alene som i 1982. Det finnes ikke strategiske bombefly eller angrepsfly med geostrategisk angrepskapasitet mer, bare flerrolles kampfly med begrensede kapasitet bunnet i et våpenarsenal av kostbare presisjonsvåpen av kort varighet. Et hangarskip med utilstrekkelig beskyttelse er et stort ulempe for operatøren av dette. I sammenligning er den argentinske krigsflåten "bare" på syv større overflatefartøyer, men de hadde lært at de må ha større kapasitet for å angripe så langt vekk fra sine basene på fastlandet, og at de ikke trenger overflatefartøyer for annet enn landingsoperasjoner og logistisk støtte. De kan ikke angripe Falklandsøyene uten å sikre seg luftherredømme, og de kan ikke holde stand uten betydelige flystyrker. Da de hadde kun Mirage-fly til rådighet, vist det seg at disses kampradius var for utilstrekkelig for å gjøre annet enn å forstyrre de britiske militæroperasjoner istedenfor å avverge disse. F-16 i sammenligning vil ha større kampradius, større våpenlast og dermed kan etablere luftherredømme. Hvis argentinerne lykte å gjenta erobringen i 1982 på nytt, og deretter ha flystyrker både i og utenfor, vil det ikke være mulig for et enslig hangarskip med kun 24 F-35 fly å gjenvinne kontrollen uten eskortebeskyttelse mot missil- og torpedoangrep. Da må dette avverges i utgangspunktet, hvilken er hvorfor et sveit av Eurofighter-fly ofte er på Falklandsøyene. I fremtiden vil argentinerne ha mer kapable fly og nyere krigsskip, tross alle økonomiske vansker har de fordelen ved å være "like utenfor" Falklandsøyene i motsetning til britene som vil være på den andre siden av globen helt opp mot nord uten allierte mellom seg og Søratlanterhavet. Så hvis den britiske nasjonaløkonomien fortsette med å gå dårlig, om alliansesystemet bare helt forsvant, og om argentinerne skulle være desperat nok kan en ny Falklandskrig komme. Men ikke i dag.

Brexit. Fram til 2020 hadde den britiske nasjonaløkonomien på høyden, men så sluttet den britiske EU-deltagelsen - timingen kunne ikke ha vært verre, epidemien, overopphetingen av globaløkonomien, energipriskrisen og deretter Trumps tollpolitikk hadde fulgt til minskende budsjettstørrelse samtidig som sosialutgiftene forstørret seg pga. forgubbing, pensjonsordning og innvandring samt voksende behov for sosialøkonomisk tiltak mot sosialnød som sosialforskjell. Det blir mindre og mindre penger, toryene var først ut med å kutte ned grunnleggende forsvarsstruktur, deretter fulgt andre dette opp, samtidig som man nekte å ta høyde for at politiske prioriteringer aktuelt overstrekke forsvarsressursene. Dette fordyrer forsvarsinnsatsen. Det er en ond sirkel som er veldig vanskelig å få bukt med. Hva britene trenger er det samme som i Norge, effektivisering ved å gjenreise forsvarskapasiteten - dvs. ha nok menn, nok utstyr, nok logistisk kapasitet og nok ressurstilgang i tråd med sikkerhetsbehov og politiske prioriteter. Med andre ord, den enslige soldaten trenger full støtte istedenfor halvparten eller endog en tidel. Britene trenger ikke annet enn flystyrker og sjøstyrker for en fremtidig konflikt med Argentina, men logistisk sett blir det vanskeligere fordi det bare finnes en enslig mellomlanding langt mot sør, og man kunne ikke ta ulogisk risiko med tanke på den spente situasjonen på det europeiske kontinentet - som forverres av den tilspissede utviklingen i Midtøsten. Den argentinske trusselen har vært der helt uavbrutt, det som fulgt til angrepet i 1982 var den domestiske situasjonen i Argentina med økonomisk krise, regimestabilitet i krisetilstand - som gjør at man valgt å ta sjansen i troen om britene hadde nedrustet for meget. De tok feil. Noe liknende kan være i ferd med å seile opp i Argentina omkring Milei som nylig vekte forargelse da han vil få bort ferdigvareproduksjonen til fordel for råvareeksport. Selv om argentinsk nasjonalstolthet omkring egenproduksjon er tradisjonelt sterk. Hva som gjør situasjonen betent for den nære fremtiden er den britiske nasjonaløkonomiens fall, den argentinske ustabiliteten og Trumps destruktive virkninger på det amerikanske alliansesystemet. Da Putin valgt å svikte armenerne, var det i en tro om at kortvarige gevinster ville lønne seg - det gikk helt fullstendig galt. En russisk-tyrkisk tilnærming har endt opp i ingenting fra et russisk perspektiv, Aserbajdsjan, Armenia, Syria og Irak (kurdere) er for alltid utenfor russernes rekkevidde. Han hadde nektet å innse hvor kritisk viktig "nøkkelen" var. Falklandsøyene er nøkkelen bak det viktige forholdet mellom amerikanerne og britene, som Reagan straks innså da han valgt å gjøre ingenting etter Thatcher oppringt ham og gjort en rekke ting meget klart for ham. For henne - og for britene er Falklandsøyene et nasjonalt symbol som Nagorno-Karabakh hadde vært for armenerne. Den som miste nøkkelen, risikere å lide enorme tap.

https://x.com/BabakTaghvaee1/status/2047958606457270449 Babak er ikke en pålitelig kilde, av den grunn nektet jeg å lese hans artikler om Irankrigen i "Airforces Monthy" - men han har et stort og omfattende kontaktnettverk av aktive forsvarspiloter, militærpersonell, analytikere og observatører over hele verden så det ikke er mulig å ignorere ham. Her står det at argentinerne kan ha planer om å starte en erobringskrig i troen om at Trump vil tillate dette i den nære fremtiden. De vil ta Falklandsøyene som er så isolert, at det bare finnes en relativ liten, men slagkraftig forsvarsstyrke der. Som ikke kan klare seg uten logistisk støtte fra Storbritannia, som da må ha USA med seg for å holde ned gemyttene. Milei som er president i Argentina, opplever for tiden at mens det er grønne tall på børsene, er det derimot rødt ute på landet hvor det er voksende misnøye med hans økonomipolitikk som er uber-nyliberalisme på sin fineste. Det argentinske militæret til tross for de store økonomiske vansker er i midten av en utskifting av eldre med nytt materiell deriblant disse F-16 flyene som er langt mer potensielt enn hva man tidlig hadde. Den argentinske marinen er fremdeles ikke dårlig stilt, da man tradisjonelt vektlagt sjøforsvar mer enn alle andre forsvarsgrener, så det finnes et angrepskapasitet den dag i dag. Politisk sett er det helt umulig for argentinerne å ta Falklandsøyene som de ikke har historisk eller formell krav på utover et "arvekrav" fra det spanske imperiets tid, da lokalbefolkningen er 100 % europeiskættet og 100 % mot alle ideer om fremmedåk fra fremmedspråklige, fremmedtroende og fremmedkulturell land. Dermed gjensto det militærmakt. I skrivende stund er det ikke mulig å vente seg noe fra argentinsk kant, men forberedelsene på Falklandskrigen i 1982 hadde pågått i mange år inntil man mente tegn av svakhet var så sterk, at de kunne ta sjansen. Hittil hadde USA vært på britenes side fordi den britiske makten med tilknytning i EF/EU fram til 2020 var langt mer viktigere for amerikanernes global interesser. Det er, også en kopi av "Nagorno-Karabakh nøkkelen", for å holde på Armenia og deretter den dominerende rollen i Kaukasus skulle Russland sitte på nøkkelen til den omstridte enklaven. Putin sviktet. I dag sitter han bare med et enslig land som knapt er verdt meget, Georgia, i Kaukasus - det tradisjonelle armensk-russiske nærforholdet er ødelagt for alltid. Så hvis Falklandsøyene går tapt, vil det amerikansk-britiske forholdet ikke overleve.

Det er veldig vanskelig å forstå situasjonen, Trump ønsker en utvei, men nekte å respektere de kulturelle og realpolitiske rammene omkring de amerikansk-iranske tilnærmingene. I mellomtiden bli det verre og verre, nå snakkes det om en kommende matkrise globalt sett fordi kunstgjødsel vil utebli kanskje for flere år, som kan ramme land med dårlig matjord - spesielt Afrika og Asia. Oljeresesjonen har allerede slått til, spørsmålet er bare hvor intenst den vil bli. I mellomtiden sitter amerikanerne i Emiratene hvor de kan på klarvær se utover Hormuzstredet og kjede seg med beredte kamphelikoptre, A-10 angrepsfly og F/A-18 og F-16 kampfly mens tre hangarskip med 200 fly for lengst vente og vente på grønnsignal. Alle indisier om en offensiv mot Irankysten er sterkt synlig, så synlig at IRGC-regimet nå driver med et absurd teater for å berge sin stolthet og samtidig unngå en gjentagelse av krigen - som Trump stadig sabotere.

Likedan. Tråden er ødelagt. Det er simpelt for mye.

Dette språkbruket. Jeg har sett dette mange ganger - i AI-skapte Youtube opptak. Noe er definitivt galt her.

https://www.msn.com/en-us/news/politics/republican-voters-turn-on-trump-as-cost-of-living-explodes/ar-AA21EMcW?ocid=BingNewsVerp&cvid=69ebd4dc44a24768bdca53b4daa09fff Et rent blodbad. In another damning finding, a new Fox News poll showed that, for the first time since 2010, more voters believe Democrats would handle the economy better than Republicans, with inflation and the economy the issues voters are most concerned about. Dette er vilt, men omsider har denne løgnen blitt slått ned til bakken. Da Obama overtok i 2009, hadde finanskrisen brutt ut i lys lune bokstavelig talt. Det tok lang tid for å stoppe finanskrisen selv om ringvirkningene som rammet det amerikanske folket sterkt, var helt umulig å stanse, og utgjør en viktig del av bakgrunnen for at mange skulle velge å høre på en løgnaktig svindler i 2016. Obama og senere Biden hadde utrøttelig arbeidet med å gjenreise den amerikanske økonomien, i 2017 da Trump overtok var økonomien tilbake på kjølen - og da Biden dro hjem i 2025 hadde han lykte å gjøre USA til den sterkeste voksende økonomien i verden til tross for energipriskrisen, epidemien og overopphetingen av globaløkonomi. Republikanernes merittene i sammenligning er ikke særlig imponerende. Ennå hadde et flertall av amerikanerne vært i troen om at demokratene var dårligere enn republikanerne. Sannsynlig fordi de klarte ikke å se hvor massiv snuoperasjonen under Obamas ledelse hadde vært, eller hvordan Biden klarte å gjøre hans arbeid - de var rett og slett for utålmodig og kortsiktig. På bare ett år har Trump klarte å snu en meget lovende økonomisk oppsving til en skikkelig nedtur. Hele 73 % har mistet troen på Trump omkring hans økonomipolitikk! Og andelen som enten er skeptisk eller vaklende, er ikke tatt med. Hele 57 % av de republikanske velgerne mener Trump er eneansvarlig for det som heter livkostnadskrisen i dag. Og nesten like mange mener nå at Trump mentalt sett ikke er lenge ansett å være egnet for embetet! For to år siden, da Biden og Trump begge stilt til valg, var jeg helt mot det - de var for gammelt, preget av helseplager, og en skammelig demonstrasjon av geriatrisk foretrekkenhet i det amerikanske politiske systemet hvor man ikke har aldergrense, heller ikke standard for aldersrelative fjerning av folkevalgte som i de fleste landene. To altfor gamle gubber sto mot hverandre, og se hva som hadde hendt siden den gang! Demokratene som kan vinne stort, har fremdeles aldri klarte å forsone seg med at de var altfor feig i møte med Biden den dag i dag. De bare vil vinne fordi republikanerne gjort en lik stor feil som dem - som bli verre fordi deres kandidat vant. I det har Trump nå knust en republikansk løgn som hadde plaget demokratene i mange år. Nå ønsker amerikanerne normalitet i den amerikanske økonomien, og de har skjønte at demokratene er det beste valget.

Mye snakk og snakk... uten å skjønne poengene. Kort sagt; USA kan ikke triumfere med egen kjøttvekt. Det er en umulighet. Det som først og fremst fulgt til den europeiske opprustningen skyldes ikke "optimalisering", det skyldes den generelle skuffelsen over den ukrainske motoffensiven i sommeren 2023, et halvt år etter starten så man de første seriøse realitetsorienteringene blant de europeiske politikerne som hittil hadde vært motvillig, jo nærmere Russland, jo lettere kom forsvarsbevilgningene. Det er nok med å se på den iberiske halvøya for å forstå dette. Mens Biden var president, var man villig til å kjøpe fra USA, men så snart Trump strupte inn støtten til Ukraina og begynte å nærmere seg Putin fulgt dette til en rekke sjokk som rystet tillittforholdet mellom Europa og USA i løpet av bare ett år. Og det er ALLTID fra Trump alle trusler mot NATOs eksistens kom, det finnes ikke et eneste medlemstat som inneha planer om å forlate/redusere NATO i hele den europeiske delen, selv medregnet Orban i Ungarn. Trump tror USAs kjøttvekt vil ha betydning. Hvilken er det dummeste man kan gjøre. Alle presidenter siden 1949 vet det, men det gjør ikke han - og ikke du, heller. "Underbetaling" - du kjøpe Trumps argumentet og nekte å følge opp mitt argumentet om at USA aksepterte situasjonen omkring NATO fordi det ikke er mulig å komme utenom betydeligheten av NATO som en del av et alliansesystem som garantere den amerikanske globalmakten. Uten NATO ville ikke amerikanske styrker ha vært i Midtøsten. Uten et alliansesystem ville ikke det ha vært mulig for amerikansk makt å når hver eneste kant av verden med minimal tidsforbruk. Dette vet enhver med innsikt, allianser innbar ikke forepliktigheter, det innbar tillit, samarbeid og gjensidighet. USA hjelpe ikke andre uten egeninteresser, og man mottar ikke hjelp uten egeninteresser i retur. Dette var grunnideen bak det amerikanske alliansesystemet som ikke rettes seg mot Sovjetunionen. Verden skulle samles, samrådes og samholderes med frivillighet og tillit - "the Freedom World" som amerikanerne likte å kalle dette i eldre tid. Det er dette som er USAs makt over hele verden - ikke gjennom amerikansk makt, men gjennom andres makt som akseptere amerikanerne. "Justering" bare skyldes at europeerne sitter med et håp om at amerikanerne vil komme til sans og samling, så de vil kaste ut Trump og MAGA, men i virkeligheten er det nå et nettverk av ulike alliansebånd på tvers og langs under teppet, som ikke tidlig hadde vært sett før. "Alle" forberede seg på at amerikanerne vil enten ødelegge NATO eller forlate sin rolle som allianseleder. Tilliten har aldri vært så lavt som den er nå. Selv amerikanske eksperter har blitt meget dypt bekymret over situasjonen, om det ikke var for Putin og hans aggresjon mot Europa er det ikke sikkert om NATO kunne ha overlevd Trumps politikk. Biden hadde gjenopprettet roen i alliansekretsene i 2021, men siden april 2025 har det gått nedover og hjem. Etterspørsel etter ferdigvarer er langt lavere enn råvarer i dag, Norge var tross alt relativt velstående før olje var oppdaget, som "den rikeste av de fattige europeiske landene" med selvstående industri, norske merkevarer innbar en kvalitet i seg selv - så da råvaretilgjengelighet minskes, begynte den norske valutaen å tape sin verdi. Fordi den norske blandingsøkonomien er borte, erstattet av en oljeøkonomi. Verdiskapningen gjennom ferdigvarer og tjenester med utelukkende norsk bakgrunn hadde i mellomtiden blitt meget drastisk redusert. Nå er etterspørsel etter olje/gass så sterk, at valutaen styrkes. Som demonstrere for alle hva årsaken egentlig var. Du snakke svært fint, men alt dette er bare kamuflasje.

Amerikanerne hadde ønsket å kutte fordi de vil ikke forstørre de militære byrdene i møte med den kinesiske utfordreren i den andre siden av Jorda, det var ikke populært. De hadde lagt ned det ene prosjekt etter det andre uten stans i flere tiår, den amerikanske soldaten i dag kan finne seg i et kampkjøretøy som er eldre enn ham selv, ved å ha all fokus på luftmakt som en global utrykningsmakt over hele verden. Men et ulempe med luftmakt oppstår; man oppnår ikke stort utenfor det amerikanske kontinentet uten ett nettverk av baser og allierte. Europa geografisk sett dominere den ene tredjedelen av verden med sine skipsledene, de mange stredene og er det rikeste kontinentet i hele verden kun overgått av Nord-Amerika, om jeg ikke tar feil. For USA er NATO døråpneren til hele verden øst for seg, de har bare et meget stort hav med få større øyer mellom seg og Kina til vest for seg. Europa var en utgiftspost - med meget enorm potensialitet som gjør det verdt å betale. Slik hadde man tenkt siden 1949. Amerikanerne kunne ikke om de skulle ønske det, "må ut av kontinentet". Da mister de halvparten av verdenen.

Det var reguleringer - som ble helt fjernet i slutten. Du trenger bare å se på hva som hendt den norske kronen for å begripe det, den har blitt styrket fordi det er økt etterspørsel etter olje og gass - når de hadde i mange år blitt svekket etter hvert som det kom ut mindre og mindre olje og gass. Simpelt fordi den norske verdiproduksjonen hadde blitt kraftig redusert. Selv delvareindustri i dag er i fri fall. Samtidig var det sett at det kom inn mer og mer penger, men stort sett i børsene.

Nå rører du. USAs subsidiering av NATO hadde alltid vært meget produktivt, for UTEN den ville det ikke ha vært mulig for amerikanerne å prosjektivere militærmakt på andre kontinenter som sett med Irankrigen, som ikke kunne føres uten overførselsbaser, uten tillatelse for å entre andres territorialluftrom, uten havnesteder med fri adgang på skipsbrensel og uten logistisk oppfølgning. NATO i virkeligheten bare utgjør en liten del av det amerikanske alliansesystemet som omfatte hele verden med hundrevis av basefasiliteter, ledige basestasjoner, villige allierte, handelsvillige nøytrale, tusener av havnesteder som flyplass og sist adgang til andres territorier til sjøs, lufts som på land. Alt dette bunnes i en tillit mot den amerikanske ledelsen, som subsidiere ikke andre lands sikkerhetsbehov uten egenvinning. Det har amerikanerne aldri gjort.

Mye av dette kom til Kina. Er det dette Trump hadde ønsket? Da grensene senkes, oppsto multinasjonale konserner, som til å begynne med fikk konkurrere med alle innenfor en stats territorium, ved å ta fordel av å kunne produsere billigere varer, kjøpe seg talenter og sist kjøpe opp alle konkurrenter som endt opp med å tape eller blitt så svekket, at de ikke kunne se annet utvei enn å bli oppkjøpt. I mange tilfeller endt det med fabrikkstengning, overføring av talentfulle og profesjonelle personer til andre land, oppsparte kapitaler i andre land - og sist; nedlegging. Det er hva som hendt den skandinaviske ferdigvareindustrien i 1990-2010, og man så det samme i resten av EF/EU til fordel for den tyske industristormakten. Men det endt ikke der; mer og mer utkontrakteres til fattige land, land uten forurensningslov eller arbeidsvern, land uten klimapolitikk som Kina selv fram til 2010-årene. Dette svekke Vesten, og som Trump misliker meget intenst. USA bare vant fordi de hadde de beste utdanningssentre, de rette miljøer for utvikling av digitaliseringsteknologi og deretter et mystisk fravær på legale inngrep mot "Big Tech"-konserner som hadde kunne unngå oppsplittingstiltak som ville ha gjort disse mye mer svakere og mindre farefulle for de andre konkurrentene både i og utenfor USA. Dessuten hadde europeerne og amerikanerne - spesielt fram til for ti år siden - et gjensidig forhold med hverandre fordi tillitsfaktoren var skyhøy; europeerne stolte på amerikanernes lovlydighet, frihandelsønske og politisk troverdighet. Til gjensidighet stoler amerikanerne på et lojalt og forlangelsesstort, meget produktivt marked på det europeiske kontinentet, medregnet Russland. Gjennom Europa hadde amerikanerne underlagt seg hele verden fordi de hadde europeernes tillit. Nå er denne tilliten meget sterkt tynnslitt. Kina har seilt opp som en formidable utfordrer, og det har oppstått meget alvorlige politiske forringinger i USA hvor grunnleggende rettigheter har kommet under angrep av privatkrefter på søk etter makt og pengebegjær sammen med en ekstremistisk utvikling som ikke bare representeres av Trump alene, da han er bare et symptom på at noe meget galt hadde hendt. Det er tydelig at du liker personangrep.