JK22
Medlemmer-
Innlegg
6 443 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
57
JK22 hadde mest likt innhold!
Nylige profilbesøk
133 933 profilvisninger
JK22 sine prestasjoner
37,3k
Nettsamfunnsomdømme
-
Det var en "semi-våpenhvile" der begge parter stoppet militæroperasjonene for å omorganisere seg, gjenreise tapt militærskapasitet og utarbeide nye planer for en fortsettelse av krigshandlingene i den nære fremtiden. Man hadde blokkerte hverandre på Hormuzstredet under en gjensidig ide om å ikke gå løs på hverandre med full kraft, men i slutten nektet Trump å vente, og med typisk amerikansk vulgaritet utlyste "Prosjekt Freedom" for å tillate gjennomskipning under tung eskorte fra landsiden på emiratisk side av stredet. Dette fulgt da til at amerikanske krigsskip kom ikke inn i stredet, men til posisjoner hvorfra de kunne sette hele området under effektiv ilddekning for seg og større destroyerne i bakgrunnen. De vil binde ned de iranske sjøstyrkene på flankene mens flystyrker med assistanse fra store amerikanske bakkestyrker i Emiratene med både artilleri og kamphelikoptre vil etablere ilddominans i midten, så iranske kampbåter kunne engasjeres med full styrke samtidig som de kan sette ildposisjoner (kystbaserte sjømålmissilbatterier, artilleribatterier, dronefly og ballistiske missiler) på den andre siden under effektiv ild. Dette er i realiteten en fullskala militæroperasjon hvor begge parter utveksle ild med hverandre med sivilskip i midten. Iranerne angripe ikke Emiratene for å få ram på emiriatiske mål, men på amerikanerne. De slå ut oljeterminalområdet i Fujairah som straff. Det hadde kommet påstander om Iran hadde brutt våpenhvilen, og at angrepene på Emiratene var grunnløst, men det er ikke sant - ved å lansere en stor militæroperasjon har Trump brutt våpenhvilen og ved å utplassere store amerikanske styrker for dette formålet på emiratisk grunn som dermed rettferdiggjøre angrep på dette landet, har han gitt Iran legitimitet for slike handlinger. De som påstår det, er israelerne og de irrasjonelle krigshaukende republikanerne i Washington. Det er meget mye løgn og usannhet omkring amerikanerne - som ikke tidlig hadde vært sett før. Iranerne hadde angrepet et amerikansk krigsskip med to missiler, men kunne ikke fortelle om de hadde truffet dette eller ikke, og fra CENTCOM får man følelse om at Hegseth ikke vil følge offentlighetsloven som gjør at løgn, overdrevne hemmelighetskremmeri og bevisste usannheter ikke kan benyttes uten politiske og opinionsbestemte reaksjoner. Det eneste som kan benyttes er taushet, minimal offentlighet uten detaljdybde og sensurpraksis av hensyn til egne menn under pågående militæroperasjoner. Men i kongressen hadde en lang rekke usannheter, satellittbilder og siden vitneerklæringer fra soldater og sivilister fulgt til at man har blitt ganske skeptisk. Samtidig hadde Trump og hans menn gått til angrep på mediekanalene på en måte som er direkte utenkelig, som til og med republikanerne ikke kan tolerere, da disse vil hindre enhver som vil sette dem i et grelt søkelys i forbindelse med en krig - som nå trenger kongressgodkjennelse i tråd med amerikansk lov.
-
Bare rykter så langt. Men Shoigu har meget gode grunner for å bli sint på hans tidlige "venn", han hadde blitt tvunget til å føre krig uten stans, og det er kjent fra mange dårlige kjente opplysninger at han hadde tatt til orde for enten våpenhvile, nedtrappet krigføring eller justering av kravene i møte med Ukraina uten å komme noe vei med Putin. Han vil egentlig gjenreise de russiske bakkestyrkene så de vil bli sterkere og bedre forberedt for fremtidige krigsoperasjoner uansett om krigen skulle intensiveres eller ikke, og for dette måtte de ha et avbrekk. Shoigu hadde blitt fjernet fra kommandohierarkiet fordi han hadde i slutten blitt en opponent mot Putins autoritet. Mange offiserer hadde opplevd at de knapt kom noe vei mot det ukrainske forsvaret, ikke fordi det er for sterk, men fordi deres styrkene hadde blitt faretruende svekket inntil punktet at alt kjøre seg fast i kvikksandhastighet. For mange soldater kom til feltet uten å komme tilbake. De innså at de trenger et avbrekk, og dessuten var de ikke blind for konsekvensene på hjemfronten; voksende misnøye, store demografiske endringer og økonomiske faresignaler. For Shoigu selv som ikke er etniskrusser, er dette spesielt merkbart fordi hans egne hjemtrakter tappes for menn og hans egne folk har mistet for mange potensielle fedre. Han hadde valgt militæret for å løfte fram hans folk, nå ødelegge militæret hans egne folk. Da Trump ville "stoppe" krigen for ett år siden kom det et stort sukk av lettelse over hele Russland da man forsto at hvis ukrainerne tvinges til betydelige innrømmelser som de kan leve med i forbindelse med en fredsslutning, eller hvis det tvinges gjennom en langvarig våpenhvile så de kan normalisere den økonomiske situasjonen og gjenreise sine militære styrker med mer våpen, bedre logistikk og nye utvilte og trente menn så de kan vinne neste gang de komme i krig, vil deres sjanser for seier bli meget stor. Men Putin firer ikke på noen av maksimalkravene, og Trumps oppførsel som nå minner om hvordan en voldtektsmann som hadde blitt helt besatt, fulgt etter hans bytte, hadde fulgt til voksende sjokk i Kreml. De ser hvordan Trump tok bort deres allierte, svekke deres innflytelse, tillatt anslag mot deres oljeeksport og sist nekte å bryte helt med Ukraina fordi Putin måtte først gi seg. De vet Putin hadde arbeidet med å føre Trump til makten - og de vet også at det hadde vært massevis av advarsler også fra disse som hadde Trump som deres "agent" i 1980-tallet. Ved å nekte å gi avkall på ønsket om å undertvinge seg Ukraina gjør Putin det helt umulig for Trump, EU, Zelenskyj og sist russerne å bilegge krigen. Nå ser "alle" Putins ansvar. Mange er oppriktig sint. Hvis Shoigu skulle ta makten, er det 50-50 om han vil angripe Ukraina med full kraft eller inngå en våpenstillstand på ubestemt tid for å åpne for fredsforhandlinger. Uansett er det et voksende ønske om å unngå en gjentagelse av året 1917.
- 89 889 svar
-
- 10
-
-
Vil nå går annetsteds; det er nyheter om en mulig skipsgrav i selve Oslo som ved vanvare var ødelagt tross funn av over 1,000 klinknagler.
-
Prøver du å finne veien mot skammekroken? 2004; 50,7 %. 2008; 52,9 %. 2012; 51,1 %. 2020; 51,3 %. Majoritet betyr flertall, men i politisk forstand avgjørende flertall, da det ikke finnes et norsk lettfattet begrep for "supermajoritet" - to tredjedeler eller tre firedeler. Den siste som vant med mer enn 60 % var Nixon i 1972, og den siste som vant med 70 % var Thomas Jefferson i 1804. Alle presidentadministrasjonene siden 1974 hadde derfor alltid startet med simpel flertall og det er liknende med kongressene.
-
https://x.com/bayraktar_1love/status/2050856791265743259 Dette er latterlig. Her fikk ukrainerne et R-60 missil for gjenbruk på deres kampluftvernskjøretøyer, takk og bukk for det. Det virker som russerne ikke er i stand til å utvikle mellomstore/middelstore dronefly på under 200 kg til 600 kg vekt i sterk kontrast til ukrainerne, de stort sett bare satse på store dronefly med begrensede virkning og ultralette improviserte dronefly som er regelrett tapet sammen. Er russerne så fantasiløst at de bare kan bruke iranskdesignerte dronefly?
- 89 889 svar
-
- 10
-
-
-
Jeg skal være krystallklart; du trenge å vite hva du argumentere med. Det som hadde kommet fram, ville ha fått stryk med bekymringsbrev til foreldrene. Det er et representativt demokrati basert på at alle velgerne velge deres representant som skal representere disse med talerett og stemmerett for de indre politiske debattene i parlamentet. Det er likedan åpenbart at man ikke forstå hva slags struktur det er i den amerikanske presidentismen hvor folket er delt i to på 50 %, med 10-20 +/- svingning i begge retninger i flere tiår. Ingen president hadde vunnet med majoritetsflertall på meget lenge. Gå til biblioteket og finne disse bøkene. Og når du er på den, spør også etter boken "Amerikansk Politikk - Politisk system og politisk tenkning" av Bjørn Erik Rasch.
-
Du forstår ikke politisk struktur. Alt dette er bare vås. Si meg, hva er det som læres bort på skolene?
-
Forhåpentligvis vil amerikanerne endelig mobiliseres for å stanse vanviddet som rasistrepublikanerne står for, det er voksende og følelsesladede kritikk mot republikanerpartiet, republikanerpolitikere og sist høyesterettsdommerne som muligens ikke ante at de kan ha mistet en hel verdens respekt. The Supreme Court keeps overturning precedent. It swears that it’s not How redistricting and the Supreme Court have cut voters out of US House races Amerikanerne trenger å forstå at de er i ferd med å bli fratatt retten til å kalle seg et demokratisk folk fordi Roberts har nå gjort det mulig for politikerne å skape fram minoritetsvinning under valg og deretter tilrettelegge for ettpartistyre på autokratisk prinsipp hvor formålet er å ødelegge all politisk dissens og fremme politikk uten folkelig aksept. Demokratene måtte bruker gerrymandering og annet som de vil ellers nekte å gjøre bruk av, for å overleve som en politisk kraft i sine delstatene, som sett med California og andre delstater. Det som hendt i Florida og Louisiana gjort det klart at rasistrepublikanerne aktet å ødelegge enhver tilløp mot politisk opposisjon mot dem. De bryr seg ikke om konstitusjonen som de nå daglige bryter, og kaste alle lover som ikke passer dem, ved å la Roberts sette så høye terskler at disse ikke kan benyttes. USA som et demokrati er OVER. Det eneste som kan snu dette er om republikanervelgerne innser at de risikere total katastrofe fordi 70 % av det amerikanske folket vil aldri akseptere dette.
-
DeSantis signs Florida law banning local DEI funding, citing ethnic group is 'disfavored' En ny Jim Crow-lov er underveis etter å ha blitt fremmet av rasistrepublikanerne og undertegnet av DeSantis. Den vil tilsidesette lokaldemokratisk praksis og underminere statlig-privat samarbeid fordi man vil deretter stenge ut forretninger eiet av minoritetsamerikanerne og kvinner. I det minst ser det ut som folk flest i Florida er i ferd med å få nok. Det meldes om utflytting fra de store byene, redusert turisttrafikk og voksende politiske protester som kommer til å intensiveres så snart de fargede og latinos finner hverandre i felles kamp mot det rasistiske DeSantis-regimet. Selv flesteparten av de hvite mennene har begynte å stille spørsmål. Mange opplever at de får dårligere råd, mindre sosialtjenester og minimal med samfunnstjenester de har krav på, samtidig som rike flytte inn med sine arbeidere som ofte fulgt til ukontrollert prisstigning på eiendommer - spesielt i Miami. Det store spørsmålet er allikevel om de hvite republikanervelgerne er i stand til å bryte med sine dogmer som føles som fengsler for dem. Men dette spørsmålet kan bli et ikke-emne fordi når 59 % av stemmegiverne innser at de vil være annenrangs mot 41 % av stemmegivere som har registrert seg som republikaner, kan det få meget uante følger. Mange hadde stemt demokratisk og det finnes en stor "purple"-velgergruppe som hadde gått til høyre pga. kulturverdier og skattespørsmål.
-
Republikanerne gjør alt dette mulig ved å bryte alle reglene, så når demokratene tar igjen med samme middel, har de seg selv å takke. Det som hendt i Virginia skyldes EN ANDRE dommeravgjørelse fremmet av Roberts for ikke så lenge siden, da man fjernet alle restriksjoner på gerrymandering som ikke hadde blitt forbudt i mange delstater (Florida har et forbud som republikanerne nå forbryte seg mot, de gjøre seg til lovbrytere for å bli rasister). Gerrymandering på rasekriterier er det eneste som er lovbestemt å være forbudt. Det er Graham Platner i Maine det snakkes om? En krigsveteran og østersdyrker som hadde gjentatte ganger vist at hans servilitet mot den amerikanske staten er større enn hans personlige overbevisninger som da han privat var en motstander av Irakkrigen og samtidig tjenestegjort der. Det er dette som tiltrakk meget mange som forstår denne jordnære og litt erratiske mannen var noe utenom det vanlige. Han er en slags krysning mellom en progressive med sosiale tendenser og en konservativ patriot som kritisere uten å sette egne lojalitet på spill. Mange mente han er en populist - en halvhjertet, sådant. Litt for jordnært og bondeaktig fra et norsk perspektiv, at man lett kom på Vedum og hans kumpanene. At han er litt erratisk, hadde vist seg gjentatte ganger, hvor man så ham svinge fra den ene til den andre uten stans. Det gjør at mange etableringspolitikere misliker ham, mens de vanlige velgerne lot seg tiltrekkes av denne snodige raringen som snakker helt ut av sitt hjerte, sagt de rette ting og rotet det til som en underholdende klovn. Nazitatoveringen var fra Kroatia i 2007 hvor han kom i kontakt med høyreekstremistiske miljø, den er basert på Totenkopf-symbolet, hodeskalle med kryssende bein som egentlig ikke er et nazistisk symbol, men et symbol om absolutt offervillighet for fedrelandet siden prøysserkongen Frederik den Store innført dette for hans rytterne kalt hussarene. Under den første verdenskrigen på Østfronten var det ikke uvanlig å se påmalte dødninghoder på kamphjelmene da disse var under kommando av Mackensen som hadde på seg rytterhjelm hentet fra hussarene. Dette symbolet er et militariseringssymbol som finnes i en rekke land; den britiske Royal Lancers den dag i dag bruker dødninghode som tilhørighetstegn på sine flagg og kjenningsmerker på uniformene. Det som skilte Totenkopf fra andre er at det er svart-hvitt i fargesett. Det var ikke uvanlig for militære i store deler av verden å tatovere slike symbol som dødninghoder på seg, som symbol på at de er villig til å ofre seg for sine overbevisningene eller sin tjeneste. Men dette er sterkt kritisert da det med rette ansees som et rent militaristisk symbol.
-
Cubans struggle to survive as pressure turns on country’s ration book Det er ikke lenge før hungersnødsalarmen slås på i Cuba. Sist gang dette hendt var i 1890-tallet da det spanske militærstyret barrikaderte mesteparten av det kubanske folket inn i byene, tømte alle nærliggende bondegårdene så matproduksjonen kollapset. Akutt nød oppsto etter hvert som matmangel og fortetting i primitive omgivelser fulgt til sykdommer, i slutten hadde 300,000 omkommet ut av en befolkning på bare 1,6 mill. - dette er Spanias "glemte folkemord" for hender på spanske generaler som hadde i Latin-Amerika utmerket seg for bestialsk grusomhet av en sort som var med vilje sterkt fortiet. Hungersnøden i Cuba fulgt til forlangelser om humanitær intervensjon i USA, som til slutt kom da det ble erklært krig 23. april 1898 etter krigsskipet "Maine" eksplodert i Havanna havn. Siden Trump kom til makten i 2016 har det vært sett en tendens av republikanerne om å bruke sultevåpenet for å tvinge fram opprør mot regimer man ikke likte, Assad-regimet var det første offeret med rundt ti millioner syrerne som ble utsatt for en folkerettsligstridende blokade kalt "Cæsarsanksjonene", nå prøver man seg med stengningen av Hormuzstredet for å sende Iran ut i katastrofale økonomiske tilstander - og sist med Cuba, hvor det er mangel på viktig brensel og nødvendigheter fra utsiden slik at folk nå lider. I alle tre tilfeller hadde amerikanerne brukt helt presist samme oppskrift som de spanske generalene, selv om det så langt ikke har fulgt til annet enn indirekte dødsfall - som kunne telles i hundretusentall alene i Syria. Det kan bli veldig annerledes med Cuba hvor kommunistregimet vil aldri overgi seg mot det som ansees som "fremmedåk". Cuba imports up to 80% of the food it consumes, including goods offered at state stores that are increasingly unavailable given a lack of government resources. Kommunistpartiet har et svært lite militaristisk statsbudsjett mer lik det en vil finne i et skandinavisk land med hovedvekt på helse, utdanning, sosialytelser og matimport - lite gikk til militæret som forbli et rent mobiliseringsforsvar som knapt utgjør en trussel mot nabolandene tross det store våpenarsenalet fra den kalde krigen. Man har måtte innføre rasjoneringsordning for å holde sultedøden på avstand, alle innbyggerne får daglige nødrasjoner som et resultat av erfaringer fra "Spesialperioden" i 1990-årene. Men nå sies det at det er blitt verre enn under "Spesialperioden". Ved en feil hadde kubanerne gått til dobbelt valuta med pesos og dollar, som fulgt til inflasjon og feilprioritering, og det var før Trump kom til makten for andre gang. Så snart hungersnødsalarmen er aktiv, må hele verden reagere. Hvis Trump vil føre krig for å sulte i hjel et folk, må det forhindres - for da burde kubanskamerikanerne konfronteres med et meget viktig spørsmål; er de villig til folkemordhandlinger mot sitt egne folk?
-
Donald Trump praises 'amazing' slavery general as he rambles about American Civil War “Trump would have been on the side of slavery. Seriously. How can anyone support this racist?” Trump hadde nylig erklært at han ville ha støttet konføderasjonen ved å lovprise general Lee og samtidig demonstrert at han simpelt ikke skjønte seg på den amerikanske borgerkrigen, som hvis han aldri hadde lært detaljene om dette. Kort sagt: Han støtter slaveriet og den afrikanskamerikanske befolkningens plass som den rettsløse underklassen i det amerikanske samfunnet som i 1860 var forbudt fra å lese og skrive, tvunget til å voldta sine kvinner som også bli systematisk voldtatt av hvite menn fordi all slaveimport fra Afrika var stoppet, og tvunget til å arbeide inntil døden på plantasjene som eiendeler uten menneskeverd. Arkeologiske undersøkelser av gravlunder og begravelsesstedene som ofte var mer et sted der de døde var kastet vekk, avslørt at de var lik hardt behandlet som de romerske gruvearbeiderne i antikken. Rasistene har tatt av seg maskene. Nå kan alle se med egne øyne at amerikanerne har et rasistproblem som innbar at de må behandles på en ny måte.
-
Cuban Americans have been big Trump backers. His Cuba policy may change that. Med tanke på det nye valgdistriktkartet som DeSantis vil innføre, risikere kubanskamerikanerne å miste den sterke innflytelsen de hadde utøvet i de siste tretti årene og bidro meget sterkt til å skifte ut demokratene med republikanerne. Det virker som Trump vil helst unngå regimeendring i Cuba, som kubanskamerikanerne ønsker - uten å fatte de humanitære og politiske konsekvenser av dette, ettersom disse først og fremst er eksilfolk. Han vil inngå en avtale med Cuba som med Venezuela, men det kubanske kommunistpartiet vil ikke bøye seg, og de er ikke så korrupt som Maduroregimet hadde vært. Et angrep på Cuba vil være av samme slag som det russiske angrepet på Ukraina, en urettferdig erobringskrig i konflikt med folkeretten - og den første angrepskrigen i USAs historie på meget, meget, meget lenge fordi under alle konflikter siden 1812 hadde man alltid sørget for en unnskyldning uansett hvor utilstrekkelig den var. Det finnes ingenting som kan rettferdiggjøre et angrep på Cuba. Absolutt ingenting. Kina og Russland har kommet med kraftige advarsler, og det er mulig at de har gitt fordekt støtte til Cuba, men blokaden har blitt så total at det er vanskelig å bringe inn drivstoff og våpen. Lite tyder på at kubanerne kommer til å gi seg uten kamp, i kontrast til venezuelanerne er det knapt noe misnøye med landets ledelse da man mer er opptatt av de økonomiske tilstandene som nærmere seg katastrofenivå, at et internasjonalt inngrep ikke kan utelukkes om dette skulle forverre seg. Trump tightens US sanctions on Cuba, signaling a warning to the island, expert says Da må man ignorere Trumps truslene som bare bli verre da han nylig beordret en skjerpelse av sanksjonene - som i realitet er en blokade som etter internasjonal rett er en krigshandling - som vil hindre all form for hjelp til det kubanske regimet som anklages å være "korrupt", uten at dette har dekning i virkeligheten. Mexico kan ikke bare sitte og vente det ut, og selv om de karibiske statene føyer seg for den amerikanske overmakten er det en voksende følelse av sinne og amerikanerhat fordi de ser at de blir dårligere behandlet enn før. Dessverre finnes det ikke en militærmakt som kunne utfordrer den amerikanske sør for USA helt fram til grensene mot Brasil. Dette gjør at Trump og rasistene tror det er "fritt fram", men det er et brudd med "god naboskapspolitikken" som hadde hersket siden mellomkrigstiden. Raidet på Venezuela var en krigshandling paret med en kriminell konspirasjon med elementer av Maduroregimet. Da det var på sitt verste, hadde man vært i troen om det vil bli en blodig krig, men istedenfor så man en konspirasjon hvor regimefolket solgt ut Maduro og det siste av Chavezs folk for å fortsette med makten, venezuelanerne i dag sitter i voksende bitterhet fordi de ser mer og mer at ingenting hadde endret seg utover løslatelse av politiske fanger. I Cuba vil det være meget annerledes. De fleste kommunistene i Cuba er patrioter som er trofast mot sin ledelse og sin ideologi, hvor korrupsjon bekjempes med hard hånd. Kubanskamerikanerne forstår ikke hva en krig innbar, det gjør heller ikke republikanerne. De kan ikke fritt angripe et land som ikke utgjør en trussel mot dem i det hele tatt, da er man lik skyldig som Hitler som angrep Polen, Mussolini som angrep Hellas, Stalin som angrep Finland og sist Putin som angrep Ukraina. Dette vil kaste USA ut i et katastrofalt prestisjefall som amerikanerne kanskje vil aldri kunne komme seg over. Hvis kubanerne gjør kraftig motstand tross overmakten og tusener drepes, kan dette få store deler av kubanskamerikanerne til å bleke av sjokk, men hvis de skulle reagere vil det være for sent; de vil ikke kunne påvirke republikanerne eller skifte om til demokratene så snart DeSantis skapt et hvitt ettpartiregime. De vil bli kastet til siden, og i verste fall kunne republikanerne tvinge dem hjem til et krigsherjet land med en bitter befolkning. Uansett hva enn som skje; et uprovosert angrep på Cuba vil bli USAs verste forbrytelse globalt sett. Man hadde Saddam Husseins upålitelighet og hans kjemiske våpenprogram selv om dette var basert på løgn omkring Irakinvasjonen, og deretter Irans ambisjoner om atomvåpen under Irankrigen som for øyeblikket er på hold. Det finnes ingenting! Absolutt ingenting! Som kan rettferdige et klart overgrep som kan ødelegge amerikanernes ære!
-
'Not race neutral': How Florida's new voting maps favor white voters 86% of Florida’s congressional districts will favor the GOP 41% of voters are registered Republicans 80% of those voters are white Dette er rasistisk så det holde. Og så antidemokratisk at delstaten Florida vil miste sin status som demokrati, redusert til ettpartistyre a la fascistregimer og kommunistregimer. Det er ikke mulig for demokratene å forsøke seg på kompromiss eller noe som helst; total motstand og massiv fordømmelse er det eneste virkemidlet som er tilbake. “Let me be more explicit: any white incumbent that attempts to carpetbag and run in the new CD-20 is a Jim Crow Democrat and will face united opposition from the black community.” Ron DeSantis er en rasist. I likhet det republikanske partiet i Florida som har sluttet seg til Mississippi, Louisiana og Alabama som ikke lenge kan ha retten til å ansees som demokrati, de må miste denne statusen til allmenn fordømmelse av hele verden, så republikanerne - og de hvite i disse delstatene vil realisere at de vil deretter stemples som rasister og fortjene å settes i bås med apartheidsstyret i Sør-Afrikarepublikken og Rhodesia. Mange liv kommer til å går tapt fordi nå er de fargede - og latinos - førte mot bristepunktet. Enhver assosiert med det amerikanske republikanerpartiet MÅ fordømme dette eller få rasismestemplet for alltid. Det er på tid for mediekanalene, regjeringer og organisasjoner inkludert FN å erklære at USA er et rasistisk land så lenge republikanerne nektet å gi avkall på deres rasistmotiverte politikk. Ikke rart at de verste voldsmenn blant settlerne i Vestbredden er amerikanske jøder, de er rasister. Hva Roberts hadde gjort, er å ødelegge demokratiet ved å skape de rette tilstander for etablering av ettpartiregimer basert på minoritetsrepresentasjon. Det er dette Trump vil ha, han vil ikke ha enhver som ikke har hvitt hud. Amerikanerne må innse at de kan ikke bare vente; det er ikke lenge mulig å tro man kan vinne mellomvalget fordi republikanerne vil aldri respektere disses vilje. Trump er rasist. I likhet med nesten hele republikanerpartiets øverste føderalt som delstatlig på alle steder. De kan ikke lenge tolereres.
-
Nei, det gjør det ikke; alle svingningene i de siste femti årene siden 1972 er innenfor 10 til 20 %. Norge er et parlamentdemokratisk land. Det betyr at all representativ makt konsentreres i Stortinget. Det er der man bestemme over lov, regjeringstillit og budsjett for eksempel, vi har en minoritetsregjering som avhengiges av stortingsflertallets velvilje. Det finnes ikke et eneste parti som hadde mer enn 51 % av stemmer på flere tiår, og man har dermed et system hvor flertallet må støtte seg på vippepartier for å få gjennom egne forslag. Som sagt; går og finne disse bøkene. Alle som går på skole i Norge må være meget innforstått med dette. I min tid var det meget strengt obligatorisk fordi dette er en sentral del av den norske nasjonalidentiteten som barn undervises i.
