JK22

Det er ikke så enkelt. Disse universitetene bruker fysisk lesestoff som er obligatorisk for universitetsansatte som professorer som basis for digital lesestoff, dette er bare ikke tilgjengelig på Narvesen ved å være tilgjengelig gjennom postbestilling, det samme med medlemsblad som bare finnes gjennom postbestilling. Narvesen selge til det brede laget med allmenne tilgjengelige blader som vil dermed forsvinne når omsetningen krympes under den røde linjen ved å ta bort de offentlige kioskene som når bredparten av publikumet. Først overfokus på nyhetene, deretter manglende forståelse om enkelthet for publikum som ikke gadd å ta seg bryet om å verifisere på egen hånd.

Du simpelt fattet ikke hele situasjonen. Hva jeg påpeker er VERIFISERING som er mye vanskeligere på nettet enn med fysisk lesestoff, i en andre tråd hadde man gått på limpinnen omkring en AI-genert video. Artikler på alt annet som ikke angår nyheter er langt mye vanskeligere å få tak på, spesielt når man skal stole på innholdet når det ikke er mulig å kryssjekke som det lot seg gjøres med nyheter.

Du bare har fokus på nyheter. Det er 10 % av all lesestoff som selges i Narvesen.

Strukturkollaps. Dette flyet var simpelt for gammelt; den siste An-22 var levert for femti år siden, og de gjenværende i det russiske flyvåpenet var lenge ikke flygedyktig - simpelt fordi reservelagrene gikk meget raskt tom siden 2014 da bruddet med Ukraina hendt. Da hadde man et par dusin flygedyktige An-22 fly, bare fire år senere var dette redusert til 5-6 - og i sommeren 2025 bare et eneste flygedyktig fly var tilbake. Dette opptaket er unik, for det viser enden på Antonov An-22 "Antei" (Cock i NATO-kodeord) siden jomfruflygningen i 1965. 7 omkommet. Bare 10 fly er tilbake - permanent plassert på bakken. Russerne brukt An-22 mye lenge enn de burde fordi An-124 vist seg svært vanskelig å operere uten assistanse fra Ukraina, det har hendt rovdrift på samtidige strategiske fraktfly slik at Il-76 og den noe større Il-78 måtte overta, men disse har bare halvparten av potensialiteten i An-124 og to tredjedeler av An-22. Det skulle være 11 til 13 aktive An-124 i Russland, men det var sist oppgradert i 2022, mye tyder på at bare halvparten av dette er tilbake under russisk kontroll. For det ikke finnes et eneste russiskprodusert An-124 fly, de blir bare oppgradert av Aviastar-SP med blandede hell ettersom det er reservedeler som ikke kunne kopieres uten kvalitetstap. Overalt ser man tegn på feilslått prioritering som svekke romfart, sivilfart etc. - de sliter fordi Putin hadde valgt å satse all-out på krigsforberedelse og våpenproduksjon; natten da Odessa mistet all kraft kan ha sett et forbruk på 1-2 mrd. kroner bare i bruk. Flykrasjet er symptomatisk for det som feile Russland.

11 døde og 26 skadd, ikke medregnet den drepte angriperen og de skadde politimennene. Våpnene var ordinære haglegevær og boltrifle som er tilgjengelig i Australia i kontrast til andre skytevåpentyper selv om bærelisens er obligatorisk. Australia hadde usedvanlige mange masseskytninger i 1980-1996 med flere hundre drepte og skadde, som fulgt til den meget strenge National Firearms Agreement (NFA) i 1996, som sørget for at det nærmest bli et permanent halt på masseskytninger på det australske landet, som selv er delt i flere delstater med hver deres lov, dermed tittelen på denne føderale loven. Denne loven er veldig populært, bare 7 % liker ikke det. Men i nyere tid har det blitt latt merke til at visse delstater som New South Wales ikke slavisk fulgt bestemmelsene i NFA, spesielt på det rurale landet hvor jaktvåpen er et behov for bønder og jegerne. Sydney ligger akkurat i denne delstaten.

6 FN-fredsbevarende soldater fra Bangladesh ble drept da armerte dronefly bombet deres base i byen Kadugli i Kordofan den 13. desember, selve basen fungere som en flyktningbase for disse som flykter fra RSF. De kinesiskbygde droneflyene nå terrorbombe hele den uokkuperte Kordofan, flere hundre sivilister har blitt drept og skadd i løpet av de siste tre uker. Dette fulgt til at en pakistansk utrykningsstyrke dro dit for å evakuere de overlevende FN-soldatene, det var 48 soldater - 6 døde og 8 skadd, basefasilitetene har blitt totalødelagt under en av de verste overlagte angrepene på FN-soldater på lenge. Dette besvares med armerte droneflyangrep på RSF som sett 9. desember da flere dusin var drept og skadd på direkten i Katila, Sør Darfur. 40 døde og skadd bare i det enslige angrepet - to tredjedeler var RSF militante. Mellom 1 og 2 mill. er drevet på flukt. South Sudan army to secure critical Heglig oilfield in Sudan war spillover | Sudan war News | Al Jazeera - og om det ikke er nok - SAF-regimet nå støttes av sine gamle fiender fra sør, SPLM-regimet i Juba som dermed sendt styrker til Heglig-området for å overta sikkerhetsansvaret for de viktige oljefeltene, som ble tatt av RSF i 8. desember. De to regimer hadde inngått en enighet om å beskytte oljefasilitetene mot kamphandlinger i begge land, og sørge for videre oljeutvinning og frakt til Port Sudan. Dette tvunget RSF til å trekke sine styrkene ut da de ikke vil komme i kamp med Sør-Sudan og vil heller ikke ødelegge oljefasilitetene. Dermed vil SPLM-styrkene står der som en nøytral styrke. Men komplikasjoner oppsto som et resultat, det vist seg at tre sørsudanske soldater var drept under et droneangrep da de var sammen med RSF-styrkene før de sistnevnte ble trukket ut. Hele saken gir folk en meget vond smak, til tross for folkemord og fordriving av hundretusener av sivilister er det sett at lokale aktører som SPLM-regimet i Juba, SPLM-N (Nuba) som støttes av Juba og mange sivilledere nektet å fatte den humanitære dimensjonen. For Norge burde dette få konsekvenser for forholdet med SPLM-regimet som er intet annet enn et korrupt militærregime som helt skamløst samarbeider med folkemordister og undertrykke opposisjon med hard hånd uten å bry seg at flere millioner vantrives i et utherjet og utpint land. RSF støttes av sterke utenlandske krefter hvor Serbia kan være involvert, mot SAF som støttes av Tyrkia og Saudi-Arabia uten å bry seg om militærets egne overtredelsene. Det er bare skamløshet og kynisme i Sudan/Sør-Sudan hvor alt som het medmenneskelighet har forsvunnet.

Hæh? Jeg har sagt 90 % av all lesestoff i Narvesen er IKKE nyhetsbasert. Det er et stort problem med verifisering på det digitale feltet, spesielt omkring artikler av all slags type som må begrunnes av hensyn til offentligheten for å avverge falskhet, skadelige virkninger og farefulle konsekvenser i et informasjonbasert samfunn hvor man må kunne stole på det som finnes. Tyveri og kopiering er et meget stort og voksende problem, slik at det reises betalingsmur overalt, og flere og flere tidlige åpne siter er nå bare tilgjengelig for medlemmer fremfor betalende, man stenge ut flesteparten som ikke få ser innhold eller beskrivning. Alle stjele fra alle på internett, slik at sannhetsgehalten sank i rekordtid, spesielt med tanke på at falsk informasjon, overdrivinger og annet er et voksende problem. Det blir mindre og mindre lett tilgjengelig lesestoff av utenlandsk opprinnelse, også på det digitale feltet fordi betalingsmur, algoritmer og oppdeling av tidlige allsidige søkemotor har skapt vansker, spesielt når nye publikasjoner med nye titler kommer ut. Det blir ikke mer verifisert informasjon på nettet, bare ukontrollerte mengder av informasjon som må sjekkes ut - som de færreste har tid eller anledning til. I eldre tid hadde man offentlige sensurmyndigheter i de fleste landene. Vi kan ende opp med å havne der uten å ønske det om digtitaliseringen forbli kaotisk og begrenset mens fysisk lesestoff utebli, med svekkelse av tilgang på pålitelig informasjon som resultat. Politikerne er sensitiv omkring ideen om størst mulig bred informasjon (det er 100 % tollfritt omkring bøker og fagblad mellom Norge og hele verden), men mens disse i Norge holdt seg unna var det derimot sett inngrep i Sverige som ved å enten gi støtte eller overta den enslige kioskdriften under Pressbyrån-logoen. Narvesen var grunnlagt for å gjøre informasjon tilgjengelige for det brede laget av folket, som hadde i ett århundre kunne lese seg opp i moter, teknikk, sladder, teknologi etc. i tillegg til ren underholdning og nyhetsmedier. Ved å ligge ned den offentlige bladkiosken som folk lett komme til, betyr det i praksis at Narvesen vil få samme skjebne som NSB. Og det som hendt etter NSB forsvant, har ikke fulgt til bedringer for togreisende landet rundt. Da 7 Eleven kom til Norge, hadde mange advart mot dette fordi de frykte utvanning og utskifting av de eksisterende Narvesen kioskene. Nå, tretti år senere, er dette i ferd med å skje.

To dager siden Trump erklært etter en telefonsamtale at krigen er "over", har en mellomstatlig krig startet mellom Thailand og Kambodsja, ettersom den thailandske statsministeren som hadde utplasserte styrker på kambodsjansk land og siden eskalere ved å angripe opptil 70 km dypt inn og åpnet opp for krigsskipsbombardement forlangt at de kambodsjanske styrkene skulle trekke seg ut fra egen grunn. Deretter stengte Kambodsja alle grenseovergangene, startet en krigsmobilisering mens Thailand kunngjør at de vil sette Kambodsja under sjøblokade. Dette tyder på at thailendingene viser fingeren mot Trump mens kambodsjanerne mener amerikaneren ikke er troverdig. De liker ikke hans hardhendte og meget sjåvinistiske inngrep, som fikk dem til å knurre, slik at da thailendingene i november planlegge en straffeekspedisjon for å ydmyke Kambodsja med en aggressiv krig, mener de at de trenger ikke å lytte på USA. Som hadde kommet i meget alvorlige forviklinger med sine allierte; på den ene siden søker man USAs hjelp, på den andre siden fant man seg helt frastøttet av Trumps oppførsel. Merz mener Pax Americana er brutt, mens det knurres høylytt, etter hvert som Kina og andre fiendemakter bli mer dristigere. I øynene på Bangkok har USA mistet mye anseelse, det er nå "deres" valg, slik at bare Kina kan gripe inn. For Kina er mer viktigere enn USA i øyne på hele Sørøst-Asia. https://x.com/BabakTaghvaee1/status/2000006107557765365 Og når vi er på det; Trump mistet hans første amerikanske soldater i strid. Det var i den første dagen lagt ned meget voldsom mye propaganda omkring overfallet på en amerikansk patrulje som var i følge med en syrisk rebellavdeling i byen Palmyra den 13. desember 2025. I løpet av rekordtid hadde amerikanske militære - til tross for bekymringsmeldinger fra kjente og den kurdiske SDF som ikke liker dette - organiserte et meget uventet samarbeid med det syriske rebellregimet i deres "felles kamp" mot ISIS, slik at amerikanske militære kan komme inn i regimekontrollert Syria i samarbeid med rebellstyrker som i virkeligheten er islamister. Dette skaper turbulens i Israel, som hadde sett seg nødt til å stanse flyangrepene inn i Syria. Trump hadde tatt til seg islamisten Ahmed al-Sharaa som en venn, endog gir ham samme status som Israel selv, som en alliert. Dette hendt tross voldsomme protester og advarsler fra alle kanter, men alt tyder på at det var korrupsjon som motiverte Trump, ettersom Tyrkia og Saudi-Arabia støtter al-Sharaa med full styrke. Det endt i tragedie. Den amerikanske patruljen hadde sluttet seg til den syriske rebellavdelingen for fellespatrulje som maktdemonstrasjon i kjente ISIS-infiltrerte områder ved den verdenskjente byen Palmyra som ligger blottet mot den syriske ørkenen. To amerikanske soldat og deres syriskfødte tolker som skulle kommunisere med arabiskspråklige ble drept under uklare omstendigheter, tre andre ble skadet før angriperen ble skutt ned. Trump reagere voldsomt som et BARN og det hendt overreaksjoner som stadig overflygning med fly over Palmyra dag og natt. Så kom det fram at angriperen aktuelt var en syrisk rebellsoldat. Det vist seg nemlig at det var en tidlig HTS-kommandant underlagt al-Sharaas direkte kommando som sto bak angrepet - som var med en selvmordsbombe fremfor skytevåpen i et møtested hvor høytstående amerikanske militære hadde kommet til basen i Badia, Palmyra der de ventet på delegasjonen fra rebellstyrkene i forbindelse med den planlagte fellespatruljen. Mannen som sprengt seg, var kommandant Abu Jahers kollega under navn Sufyan. Selve Abu Jaher kom fra al-Sharaas nære krets. Tre døde (den syriske tolkeren hadde amerikansk statsborgerskap) og tre lemlestede skadde. Eksperter, kjente og veteraner hadde advart mot dette. De mente det vil være for store fare å la amerikanerne komme inn i den rebellkontrollerte Syria hvor store deler av rebellstyrkene er tidlig ISIS-militante. Dette er Trumps egne ansvar da han ignorerte dette.

"Journalist"? 90 % av all lesestoff i Narvesen er ikke nyhetsbasert. Det er artikkelsbasert som forutså verifisering, referansekrav og artikkelforfatterens renomme er sentralt - dette finnes ikke i 90 % av internettbaserte "medier" - som med Youtube, hvor det er flere hundre kanaler som ikke oppgi kilde, navn eller link til egne side. Fysisk lesestoff kan komme til å bli obligatorisk i fremtiden ikke bare innenfor skoleutdanning, så en redusering i tilgjengelig lesestoff for offentligheten vil slå negativt ut - en ting er å saldere, det er noe annet å ligge ned sentrale plasserte offentlige kiosker når det burde være minst én per by. Reitan vil ha serveringskiosk i 7 Eleven-stil fremfor bladkiosk, og som jeg hadde sagt omkring Pressbyrån, nedleggelse av offentlige bladkiosk på flere steder forhindres av offentlige myndigheter. Der anså de nemlig kioskene å være underlagt samfunnsansvar. Utenlandsk og spesialisert lesestoff finnes ikke annetsteds. "Betyr dette at fagene undervises på et enklere nivå nå i dag enn før?" Studentene i dag har vokst opp med fysisk lesestoff som var dominerte fram til begynnelsen på 2020-årene slik at de har et godt utgangspunkt for bruk av multimedia, men de må allikevel bruke bibliotek og ha referansesjekk - som gjør at de er forbudt fra lettvinte og uverifiserte som potensielle feilaktige kilder som wikipedia. Ved bruk av wikipedia må de følge opp kildereferansene, som som regel er basert på fysisk lesestoff. Reitan burde heller selge seg ut av Narvesen, spesielt ettersom de ikke bruke samme strategi fra Sverige omkring Pressbyrån her i Norge. Man kan ligge ned ulønnsomme kiosker, men å ligge ned lønnsomme og sentrale kiosker som innta en offentlig rolle - spesielt i mindre byer - kan ikke forsvares. Heller ikke ideen om å ligge ned fremfor omorganisering. Det er blitt for mye 7 Eleven i Narvesen, og dette er ikke overlevelsesdyktig. Det gjør at flere millioner vil da miste tilgang på utenlandsk og spesialisert lesestoff utenfor de store byene.

Det som hendt med Narvesen kioskene kan illustrere den økonomiske utviklingen hvor alt fordyres. Troen om at digital lesestoff kan erstatte fysisk lesestoff har fått et kraftig knekk fordi verifiseringsproblemet er nå sterkt aktuelt; man må kunne stole på det som leses. Det er algoritmekaos i internett for tiden, hvor man risikere å miste adgang til det som kunne være verifisert og pålitelig, som nylig sett med Youtube. Der har meget mange reagert på AI-skapte "programmer" og sendinger som sendes på eteren uten noe form for verifisering i både opphav og kildebruk. Youtube oversvømmes med falske, vinklede og feilaktige informasjon som ikke egnet seg for lesing, da dette er bare en gjentagelse av TV-hysteriet. Man må deretter til wiki, blogg, mediekanaler og andre - betalingsmur blir mer og mer vanlig. Mange har innsett at det ikke er mulig å bare stole på det som finnes digitalt uten fysisk verifisering - som da betyr fysisk lesestoff som avis, artikkel, blader og bøker. Skolebarn må lære å lese tekstbøker for å kunne ha uteholdningsevne for å forstå emnet i dybden, vi ser - som i denne tråden for eksempel - at mange har mistet evnen til å lese sammenhengende og oppnå dypere forståelse. Forskerne har slått på alarmen, de sier at vi må ha fysisk lesestoff for språkforståelse og fagutdanning. Da kan man ikke komme utenom fysiske lesestoff. Vår hjerne er ikke skrudd sammen for å bearbeide midtetidig informasjon ved å ha stadig sjekk lik mye som med matematikk, matematiske formuler går inn og ut av våre hjerner uten å "sette seg fast", da dette bare gjaldt et fåtall. Vi må kunne fordype - og det er ikke så enkelt på dataskjermen. Mange sliter. Vi trenger bare å se mot USA for å innse farene med fordumming når sikre og stø tilgang på verifisert informasjon erstattes med uverifiserte og uklare informasjon på det digitale feltet. Der hadde de nemlig en liknende utvikling som vi nå ser omkring Narvesen, for tjue år siden - avis- og bladkioskene forsvant, spesialbutikker oppsto, men sterkt spredt - antall amerikanske bladpublikasjoner utvannes eller spesialiseres for et mindre publikum som måtte betale mer. Siden hadde dette spredt seg til Storbritannia, og deretter til andre land. Mange mister interessen når stimuleringen utebli. Digital kan ikke gjør det lik lett som fysikk. Og; digital kan forsvinne svært raskt ved feil eller forglemmelse.

"Den skjulte verdenskrigen" klanger godt. Verdenssamholdet har regelrett sprukket på grunn av Putin og Trump, som slo til akkurat i det den vestlige opinionen saboterte seg selv. Krig har ikke brutt ut fordi Trump stadig holde tilbake mens Maduro vente ut utviklingen.

Det har vist seg at digital lesestoff har seriøse følger, spesielt for barn, slik at det nå er en bevegelse for å returnere til fysisk lesestoff for skoleutdanning - og verifiseringsbehov har mangedoblet seg, slik at det ikke lenge er en toleranse for uverifiserte lesestoff på det digitale feltet - eksperter på ulike emner som temaer har innsett dette, digital lesestoff sperres med betalings- og medlem mur mens fysiske lesestoff trykkes som spesialpublikasjoner. Og det er akkurat der det vil treffe meget kraftig. For Narvesen-konseptet er basert på tilgjengelighet på lesestoff som ikke finnes annetsteds, dvs. spesialpublikasjoner om bestemte emner som ikke finnes i dagligvarebutikk, pga. begrenset omsetning, høyere stykkpris og lav kundetrykk i enhver. Pornografi hadde forresten aldri vært annet enn en begrenset nisje gjennom hele historien pga. sensurpraksis og tilgang på internett, da det som defineres som pornografi egentlig var mer snakk om emner omkring seksualitet, manneblader (bare Vi menn er tilbake, helt rensket for alt omkring sex og seksualitet) og pornografiske skjønnlitteratur i tekstform. Som, jeg kunne se her, er vanskelig for yngre å lese seg gjennom. Narvesens renomme er basert på konseptet bak bladkiosken med verifiserte og spesialisert lesestoff. De fleste kioskene som ligges ned som med disse T-banerelaterte kioskene er egentlig av ny dato (35 år) som serveringskiosker med hovedfokus på servering av mat og drikke som impulskjøp for reisende og tilfeldige - som taper mot dagligvarebutikker omkring omsetning med to unntak; varmmatservering og tipping. Men under et par dusin kiosker som skal ligges ned, er offentlige kioskbutikker med sentral betydning og dermed tjener som møtested og spesialbutikk i sin kraft som bladkiosk. Ved å studere kartet bli det klart at nedleggingsplanen ikke er logisk; hvorfor bli Narvesen stående i Gjøvik - både offentlig kiosk og avgrensede kiosk - mens Hamar mister alle offentlige kiosker? Dette kan åpne for politisk inngrep så snart konsekvensene av dette viser seg. Dessuten hadde Narvesen blitt svært kraftig utvidet i 1987-2010, det er 370 kiosker i Norge mens det bare er 300 Pressbyrån kiosker i den mye større Sverige, utvideringen hadde hendt omkring en dreining til serveringskioskkonseptet og åpning av avgrensede kiosk ment for bestemte kundegrupper mens tradisjonelle kiosker flyttes ut av deres lokaler inn i kjøpesentre, spesielt i 1995-2015. Mange hadde deres egne lokaler sentralt i bysentre akkurat som med Pressbyrån i Sverige. Så ved å angripe Narvesen-kiosker i kjøpesentre angripe Reitan i virkeligheten selve konseptet bak Narvesen. I Sverige går det egentlig bra for Pressbyrån som også eies av Reitan, det skyldes ikke at det er større kundetrykk eller mer omsetning, selv om det er latt merke til færre bladtitler også der, men fordi det er mye større offentlig inngrep enn det som er sett i Norge. Dvs. de svenske kioskene nyter større offentlig støtte med et meget bredt tilbud, kommuner kan overta kiosklokaler ved behov for eksempel og dermed unngå nedleggelse. Det svenske ordet "samhällsansvar" tars i størst alvor omkring de offentlige kioskene. Så hvorfor går det dårligere i Norge? Narvesen var nemlig i ferd med å snu den uheldige utviklingen da kunngjørelsen om å ligge ned kjøpesentre-relative kiosker kom som et stort sjokk i oktober 2025. Da må vi ser på forskjellene på det økonomiske feltet mellom Sverige og Norge. Det er latt merke til lavere omsetningsutgifter for publikasjoner i både bøker, blad og avis i de svenske butikkene. " - Endrede handlemønstre, digitalisering av lesestoff, samt utfasing av spill og tjenester ligger bak beslutningen om å slanke Narvesen-kjeden - " Slankekur for Narvesen: – Har mistet mye av sin relevans, sier Anna-Maria Carnemark | Finansavisen Pressbyrån hadde konkurrert med selveste ICA om prisen "Market Awards" i året 2025. Så jeg tror ikke på "endrede handlemønstre", serveringskiosken hadde dessuten blitt for stor i mange Narvesen-kiosker, ved å etterape 7 Eleven-konseptet som går utelukkende på servering av mat, drikke og søtsaker. Dette var i virkeligheten ikke overlevelsesdyktig i møte med billigvaretilbud - spesielt i tid med dårlig økonomisk råd. Da har man ikke tid eller råd for impulskjøp, som dessuten er også aldersbestemt; det blir færre barn og yngre mens det bli flere og flere eldre, som helt tilfeldig kjøpe mat i tillegg til spill og bladkjøp. 7 Eleven vinner på dette i kontrast til Narvesen. Digitalisering av lesestoff føles mer om en unnskyldning fremfor en forklaring; faste kioskkunder hadde i de siste fem årene latt merke til en voldsom prisstigning på utenlandske lesestoff som noen ganger er det doble av det som kjøpes i Sverige og på norskproduserte spesialblader som nå nærmere seg 200 kr-grensen, og et par har allerede krysset denne grensen. Det er bokpris for bladhefter. Mange som i tillegg kjøpt gjennom internett, hadde i de siste ti årene opplevd en voldsom vekst i fraktutgiftene - som selvsagt også ramme butikkjeder som bringe inn blader som skulle selges. I 2015 var fraktutgiften bare halvparten av den som finnes i dag. Det bli større økonomisk risiko fordi mye ikke selges og må returneres. Flere norske forlag har nemlig lagt ned eller kuttet helt inntil beinet. Utfasing av spill og tjenester rammer utkantskiosker hvor fortjenesten fra servering og bladsalg ikke kunne rettferdiggjøre driften, som opprettholdes gjennom tjenester knyttet til spill og annet, som folk kom til, av og til i sosial formål. Flere kiosker som flyttes inn i kjøpesentre, forbli utkantskiosker, spesielt i små byer og forsteder. Disse var de første som ble lagt ned i 2024-25 da Reitan begynte å reorganisere kioskvirksomheten. Narvesen, 7-eleven | Her er Narvesen og 7-Eleven helt borte Forsvant i 2025 Ifølge Reitan er følgende kiosker avviklet så langt i år: Narvesen Skillebekk Narvesen M44 Bryne Narvesen Molde Sykehus Narvesen Oslo City Narvesen Trekanten 7-Eleven Drammensveien 7-Eleven Saga Narvesen Stjørdal Narvesen Storo-senteret Narvesen Aker Brygge Narvesen Tuven Senter Vi ser tydelig at den "ekte" Narvesen ligges ned ved å bruke unnskyldninger som mange kjøper, knyttet til den nasjonaløkonomiske tilstanden i Norge, de offentlige kioskene fjernes til fordel for 7 Eleven-baserte serveringskiosker og avgrensede kiosker - slik at bladkiosken vil forsvinne, reduseres til et absolutt minimum - mer enn i Sverige. Nyhet, Narvesen | Narvesen i Halden legges ned – Det er ikke lønnsomt å drive kiosk. «Ingen» kjøper blader og papiraviser lenger, og Norsk Tipping har også blitt mer og mer onlinebasert. Jeg tjener ikke penger, Narvesen tjener ikke penger. Alt går til driftskostnader. Den egentlige skurken bak nedleggelsen av Narvesen ligger ikke i kundegrunnlaget, men i driftskostnadene. Papiravis er blitt svært dyrt. Likedan blader. Dette skyldes produksjonsutgiftene og fraktutgiftene som hadde eksplodert i været. Internett i samligning er blitt for billig og lett tilgjengelig. Samtidig har utleiekostnadene - spesielt i kjøpesentre - bare gått oppover sammen med tjenester nødvendig for servering av varmmat og ferdigmat som bakeri.

De fleste hadde ventet seg dårlige nyheter fra Reitan Convenience siden kunngjøringen av nyheten om 70 Narvesen- og 7 Eleven-kiosker skal legges ned i løpet av året 2026, begrunnet dette med dårlig lønnsomhet pga. digitalisering av lesestoff som aviser og magasiner - og planlagt utfasing av spill og tjenester som Norsk Tipping. Mange hadde dermed ventet seg en logisk saldering basert på sviktende omsetning og dårlig økonomisk fremtidspotensialitet. Men så kom listen, som vist at en bestemt kiosknisje utrangeres på tvers av omsetningsdata, mange som legges ned har nemlig grønne tall og god kundeomdømme. Her forsvinner Narvesen og 7-Eleven Sør- og Vestlandet Narvesen Oddensenteret, Grimstad Narvesen Mandal Narvesen Maxi Stormarked, Sandnes 7-Eleven Skagen, Stavanger 7-Eleven Ladegårdsgaten, Bergen Narvesen Sletten Senter, Bergen Narvesen Vestkanten, Loddefjord Narvesen Sartor Senter, Straume Narvesen Oasen senter, Fyllingsdalen Møre og Romsdal Narvesen Roseby senter, Molde Narvesen Amfi Nord, Ålesund Telemark og Innlandet Narvesen Herkules senter, Skien Narvesen Strandtorget, Lillehammer Narvesen Amfi Elverum Narvesen CC Hamar Narvesen Maxi, Hamar Oslo Narvesen Galleriet, Oslo Narvesen Torgbygget, Oslo Narvesen Pilestredet, Oslo Narvesen Diagonale, Oslo 7-Eleven Hegdehaugsveien, Oslo 7-Eleven Grefsen, Oslo Narvesen Vestli T-bane, Oslo Narvesen Veitvet T-bane, Oslo Narvesen Linderud Senter, Oslo Narvesen Stovner Senter, Oslo Narvesen Haugerud T-bane, Oslo Narvesen Ellingsrudåsen T-bane, Oslo Narvesen Brynseng T-bane, Oslo Narvesen Bogerud T-bane, Oslo Narvesen Karlsrud T-bane, Oslo Viken Narvesen Triaden, Lørenskog Narvesen Metrosenteret, Skårer Narvesen Kolbotn Torg Narvesen Ski Storsenter Narvesen Ski Storsenter Øst Narvesen Vinterbro Sør Narvesen Vestby Storsenter Narvesen Drøbak City Narvesen Strøket Asker Narvesen Sandvika Storsenter Narvesen Storbyen, Sarpsborg Narvesen Borg Storsenter, Sarpsborg Narvesen Tista Senter, Halden Narvesen Buskerud Storsenter Narvesen Sande Trøndelag og Nord-Norge Narvesen Lade, Trondheim Narvesen Valentinlyst, Trondheim Narvesen Søbstadvegen, Heimdal Narvesen City Syd, Tiller Narvesen Narvik Amfi Narvesen Byterminalen, Harstad Narvesen Finnsnes Amfi Narvesen Jekta Øst, Tromsø Denne listen er om 50 Narvesen- og 4 7 Eleven-kioskbutikker i kjøpesentre. Men et par dusin av disse kioskene har gjennomsnittlig god fortjeneste og ligger svært sentralt, i noen av byene som Elverum vil kiosktjeneste helt forsvinne slik at kunder måtte dermed reise langt vekk eller søke dyrere tjenester annetsteds, som bensinstasjoner for eksempel. Og i mange byer hadde det hendt en naturlig utvikling fra den første frittstående kiosken var reist til den integrerte kioskbutikken i kjøpesenteret slik at en egen strategisk kiosknisje oppstå, som en del av den offentlige handelsvirksomheten i en by, dvs. en egen kultur. Noen av disse kioskene hadde dessuten spesialiserte seg på bladtilbud som Pilestredet-Narvesen som hadde før tiltrukket seg kunder fra hele Østlandet. Hva som Reitan ser ut til å ha glemt, er at det er to forskjellige kiosknisjer, de offentlige kioskene i kjøpesentre for det brede laget av befolkningen i en by som del av hverdagslivet og de avgrensede kioskene i jernbanestasjoner for reisende og hospitaler for pleiende og pårørende - som de færreste oppsøke på søk etter avkobling som bladkjøp. Hamar vil i virkeligheten miste alle kioskene med unntak av to; en i jernbanestasjonsbygningen som er sterkt begrenset i tjenestetilbud, og en i sykehuset som i virkeligheten er uaktuelt å komme til, da det er forbeholdt en spesiell kundegruppe. Det samme skje et dusin byer over hele Norge. Mange av de offentlige kioskene dessuten tjent som en avkobling for kunder som kan foreta impulskjøp etter drikke, søtsaker og lesestoff - at det endog finnes hvilested i nærheten av disse kioskene, simpelt fordi tilbudet var alltid allment og rimelig. Bladtilbudet som Narvesen står for, er unik ved at det er utenlandsk lesestoff i engelsk, svensk og tysk - som ikke finnes annetsteds i hele landet, og som ikke er akkurat enkelt å få adgang til som digital lesestoff ved å være boende i Norge. Det har hendt en synlig redusering av bladtitler i de siste årene, samtidig som kioskene hadde begynte med å kutte ned på antall slik at noen som Pilestredet kunne tilby utenlandske blader mens andre kuttet til et minimum. Ved å ta bort de offentlige kioskene må kunder deretter enten reise langt vekk eller oppsøke de mindre avgrensede kiosker, spesielt jernbanekiosk, som oftest er trangt og ubehagelig når det er mange reisende i forbindelse med trafikkvirksomheten. Og dessuten er det klart at noe meget drastisk hadde hendt med bladmarkedet fra tegneserie for småbarn til pensjonistblad, i løpet av ti år hadde bladomsetningen krympet meget kraftig - og det vist seg at flere av årsakene skyldes ikke sviktende salg, men prisstigning innenfor produksjon og bladomsetningspris. Flere konserner sliter fordi deres budsjettet krympes som et resultat av produksjonsutgiftene som hadde eksplodert, dette har nærmest fulgt til at nesten hele tegneseriesekvensen basert på norske tegneserier ligges ned, Pondus er nå på vei ut, mange blader som tok for seg livsstil som teknikk er blitt for dyrt, i visse tilfeller var prishoppet flere ganger av det man hadde for fem år siden. Dette skyldes ikke digitalisering; det finnes for eksempel ikke digitale tegneseriepublikasjon basert på seriestripen - der hadde man gått over til helsidepublisering og helhistorie. Det gjør at Pondus og andre sliter fordi de er basert på seriestriper. Disney er et godt eksempel, jeg har lagt merke til at mens svenskene, danskene, ja hele Europa, har langt bredere publikasjon med tanke på titler, historier og tilbud - har det derimot gått nedover i Norge, hvor gjenbruk og redusert tilgang på "voksne" innhold (opptil 14 år) er blitt regelen, med en vettløs satsing på permbøker som er simpelt altfor dyrt. Her ser ut at man hadde å gjøre med ledelsesstrategi fremfor utgift eller digitalisering. Samme sak annetsteds, flere utenlandske kjente blader har enten blitt kraftig utvannet eller helt forsvunnet, i mange tilfeller føles det som at det er lettere å gå digitalt for å få tak på nyheter, dyptgående artikler, tilbakeblikk-artikler og endog ordinære artikler er blitt mer og mer sjeldent. Det er som hvis det hadde blitt for dyrt uten at digitalisering kom inn i bildet. Innenfor historie er det heldigvis en sterk interesse, slik at dette bladnisjen ikke er i fare - men dette skyldes forgubbingen, underholdningsblad for yngre voksne og voksne inntil 40 år er sterkt nedgående til fordel for blad ment for eldre og pensjonister, som dessuten ikke likt å bli minnet om det, så blader reklamert for dem ikke selges så godt. Det har blitt lagt merke til at småbarn som vokser opp, rett og slett mistet interessen for tegneserier - enten fordi det er for dyrt også for disses foreldre, eller fordi de finner alternative underholdningskanaler digitalt; dette vekker bekymring for språkeksperter som påpeke dårlig leseevne og dårlig språkforståelse for disse som trenger fysisk lesestoff. Et aldersgap har oppstått, mange som dro til kiosk på søk etter lesestoff er ofte eldre voksne. Kioskkjøp er alltid impulsiv og basert på preferanser, slik at man kunne kjøpe etter egne valg, et problem med abonnering er at man risikere å få uønsket lesestoff og det er enda verre med digitalisering, da man må kjøpe seg inn, uten å kunne sjekke kvalitetsnivået - og ganske mange av disse utenlandske bladtitlene er utilgjengelig ved abonnering samtidig som digitalisering ikke betyr at du eie produktet, Amazon for eksempel bare dele mot betaling så du må ha spesialtjenester. Matvarebutikkene kan overta mye av dette, og det er latt merke til en voksende tendens, men det er bare om norske lesestoff. Det virker som at redusering av fysisk lesestoff ikke nødvendig betyr økning i digital lesestoff, avissalg går nedover til fordel for SoMe, og det har gjort at altfor mange begynte å glatte over det man fatte interesse for, fremfor å fordype seg i disse emnene - så en overfladisk oppfatning bli regelen. Som i seg selv er ikke bra. Definitivt ikke bra. Ved å ligge ned de offentlige kioskene vil Reitan altså forsterke denne tendensen fordi tilfeldig oppdagelse av emner man fatte interesse for, er sentralt for personlig informasjonsbearbeiding. Mange som bli forskere, vitenskapsmenn, piloter og så videre, hadde sin begynnelse i lesestoff som fenger dem. Det som skje er i realiteten snakk om nedleggelse av den tradisjonelle bladkiosken. Mange kiosk overlever på tjenester som spill, og siden på næringstilbud som impulsivitetskjøp for forbireisende som jernbane- og flykunder fremfor på tradisjonell kiosktilbud. 7 Eleven har blitt lite annet enn spisesteder bokstavelig talt, med mye usunn mat og drikke. Narvesen er på vei dit, serveringskiosk har blitt den nye strategien for Reitan. Det vil angå mesteparten av det norske folket.

https://x.com/JenniferJJacobs/status/1999616802884661658 The coming land strikes may be against specific people, and not exclusively in Venezuela, Trump says. "It's land strikes on horrible people that are bringing in drugs and killing our people. ... So it doesn't necessarily have to be in Venezuela -- it's people that are bringing in drugs to our country, are targets." Denne idioten antyder han vil ikke bare angripe Venezuela. På grunn av Trump er samarbeidet mellom Colombia og USA brutt, blant annet ved å komme med krigstrusler til tross for et valg i foråret 2026, Mexico som så langt jabbet med Trump, har i stigende grad innsett at de ikke kan kontrollere Trump samtidig som narkokartellene gikk bort fra narko og over til samfunnskontroll, truer staten fra innsiden. Så langt ser det ut at det bare er en enslig latinamerikansk regjering som samarbeide med Trump, Kamla Persad-Bissessar (inder) i Trinidad og Tobago - og hun er kommet ut i hardt uvær pga. krigsfrykten. Mange har reagert på Trumps ønske om å bruke Monroe-doktrinen. https://x.com/clashreport/status/1999721236600094897 Rubio sitter med store planer om å invadere Cuba. Hvilken kan være hvorfor han lot utviklingen omkring Ukraina og NATO går altfor langt, det er ikke bare Venezuela som er i sikten. Til tross for at Cuba er alliert med Russland. Rubio er en kubanamerikaner (født i USA 1971), selv om han også er en peninsular - som betyr hvite spansktalende med aner på den iberiske halvøya - og det har tradisjonelt vært meget spent mellom peninsularene og resten av befolkningen over hele Latin-Amerika, og hadde dannet bakgrunnen for de blodige opprørskrigene i 1800-tallet i Spansk Cuba. Mange kubanerne misliker peninsularene som i dette året hadde demonstrert rasistiske holdninger mot resten av latinspråklige i USA. De er ikke mer likt i resten av Latin-Amerika, et populært nedsettende ord om disse er "godos", som betyr gotere, antyder en aristokratisk bakgrunn. I mellomtiden fortsetter krigsforberedelsene som etter hvert begynte å bli mer enn hva som er realistisk for et regimeendring-angrep mot Venezuela, Puerto Rico er i ferd med å bli en militærbase som gjør latinamerikanerne nervøs ettersom denne øya ligger strategisk med tanke på shippingruter og adgang mot luftrom på fastlandet. Nå har amerikanerne for mange stealth kampfly og jammingsfly som E/A-18G er satt inn, til tross for det venezuelanske luftvernsforsvaret er sterkt utdatert. Dette tyder på at Hegseth vil satse på en "Kosovo-strategi" ved å bombe Venezuela fremfor å sette inn bakkestyrker, og sette landet under blokade fra oven, etablere dominans for å isolere og slå ut det venezuelanske militæret. Men dette kan produsere Gaza-liknende virkninger ettersom store deler av landet er tett bebygd hvor venezuelanske militære og kartellbevegelser vil skjule seg, setter flere millioner sivilister i fare. Det kom nemlig fram i forbindelse med fredsprisutdelingen at den venezuelanske opposisjonen holdes i uviten om de amerikanske planene og hensiktene, slik at da María Corina Machado forlot landet, var det ikke bare for å motta fredsprisen, det var også for å unngå trøblene som kunne skje ved et angrep, og reise internasjonal kritikk mot Trump om amerikanerne skulle gå for langt. Hun føler med rette at amerikanske overtredelser kan lede til katastrofale konsekvenser, selv om hun ikke sier det åpent, og vil dermed være i sikkerheten for å overta etter Maduro, samtidig som man kan etablere kontakt med krefter som kan trosse Trump, spesielt fra innenfor USA. Til dette trenger hun åpen og full adgang til verdensopinionen, som ville ikke ha vært mulig i et land med et repressivt regime under krig.

Ettersom det ikke er mulig å beslaglegge de russiske bankkontiene, samtidig som det er klart at man må ha lånegaranti for å støtte Ukraina, valgt EU i slutten å velge "mellomvegen". Det blir besluttet gjennom et ekstraordinært flertallsvedtak at disse 210 mrd. euro vil forbli fryst på ubestemt tid fram til en troverdig fredsprosess med krigserstatningsbetaling er på plass. På den måten har man løst problemet uten å røre pengene, erstatningslån kan utarbeides i tiden mot julen - 165 mrd. euro skal lånes fra annetsteds (det blir da et spørsmål om hvem vil låne bort penger i bytte mot fryste penger som ikke kan tilfalle dem). På den måte vil ingen lov bli brutt, og det setter Russland under et sterkt press. Men det er ikke lite risikobart, og som allerede har fulgt til at Trump reagere, et viktig møte mellom Ukraina, USA og EU var uventet kansellert. Siden Trump hadde signalisert en anti-europeisk holdning med NSS som gjort det klart at de betrakte EU som en fiende og vil blande seg inn i de interne affærene samtidig som man hadde foretatt handlinger som svekket NATO, er det åpenbart at "de tre store" - Storbritannia, Frankrike og Tyskland - kan ikke lenge akseptere utviklingen. Det er oppstått et nettverk av tosidige militærallianser selv om flere land utebli. Bulgaria, Romania og Hellas risikere å falle helt ut, Italia har feil regjering, og ingen vil ha noe å gjøre med Spania, mens Ungarn, Tsjekkia og Slovakia kan bli pro-russisk. Tyskland er nå alliert med Polen som igjen er alliert med Finland og Baltikum. Danmark og Sverige orientere seg mot Tyskland mens Norge og Island orientere seg mot Storbritannia (dette er århundregamle tradisjonene...). Frankrike og Tyskland er alliert, med Benelux og dels Italia - men britene og franskmennene klarte ikke å bli enig. Alt dette skjer innenfor NATO fremfor utenfor, av erfaring fordi det vist seg altfor vanskelig å sette opp allianserammer. Dette uthuler NATO, hvor mange har mistet troen på USA pga. Trump - til voksende sinne i Washington. Det virker som det er ingen i det hvite huset som evnet å fatte at USA trenger allierte, og at Trumps troløshet samt hans oppførsel der man verken er venn eller fiende, med total mangel på selvbegrensning er svært skadelig. Da han tok et oljetankskip fra Venezuela, var det på vei til Cuba - med russisk finansassistanse - og nylig kom det ut at et skip fra Kina var blitt bordet av amerikanske militære fordi det var underveis til Iran med legitim krigsrelativ last. Trump brenner alle bruer rundt seg, oppriktig i troen om hans mektighet for hele verden.