Subara

Flere spesialskoler, eller om de har noen i det hele tatt for denne gruppen. Det er først da læringen blir tilrettelagt. Ikke i et klasserom med over 20 elever, hvor læreren skal tilpasse undervisningen til den enkelte. Det neste er å bevilge mer penger til forebyggende arbeid, feks. til idrettslag og fritidsaktiviteter. Et godt tiltak er sommerjobb for ungdom https://www.lorenskog.kommune.no/jobb-og-ledige-stillinger/sommerjobb-for-ungdom/ Lørenskog kommune har bevilget 1 million kroner. Det bekymrer meg at praktisk arbeid, kanskje bortsett i fra helsevesenet blir mer og mer automatisert. Og man trenger teori på et visst nivå i alle yrker. Det passer ikke inn i samfunnet å være skoletrøtt eller har lærevansker. Hvis man ikke klarer teorien på førerprøven, kan man ikke jobbe som sjåfør. Det er 350 søkere til jobber som å betjene kassa på Rema 1000.

Sier de ikke noe annet i vedtaket? Men ikke hvem som foretok den nye plagiatkontrollen. https://www.khrono.no/files/2024/04/12/Kjerkol fusk vedtak.pdf

To professorer uttalte i januar. Kopiering av informanter/intervjuobjekter fra en tidligere masteroppgave. https://www.nrk.no/norge/flere-tekstlikheter-funnet-i-helseminister-kjerkols-masteroppgave-1.16725113

Synes det er mye oppramsing istedenfor at vi får se alle eksemplene, som media har vært flinkere til. Men det er et vedtak og ikke en rapport: Ganske spesielt at kilden de antagelig har brukt mest ikke er referert hverken i tekst eller litteraturliste. Å ha orden i kildehenvisningene tar kanskje like lang tid som å skrive selve oppgaven? avhengig av hvor ryddig man er. Ikke helsefag, oppdatert i dag: https://www.ub.uio.no/skrive-publisere/referere/fag/rettsvitenskap-ofte-stilte-sporsmal.html

Fra Krhono i dag: https://www.khrono.no/vurderte-kjerkols-oppgave-og-kom-til-en-annen-konklusjon-enn-nemnda/865629 Kommisjonen må være ekspertkommisjonen som så på saken før nemda.

At tekstlikheten i masteren økte etter medieomtalen?

Eller å miste legelisensen eller advokatbevilligen.

Jeg kjenner en som strevde med masteren over lengre tid, mens studiegjelden vokste. Da hun endelig var ferdig med graden, innså hun at hun ikke var akademikertypen. Men hun hadde blitt fortalt på NAV, at hun måtte ha master for å få jobb. Det var innenfor samfunnsvitenskap. Hun kom sent i gang med å jobbe, så det gjenspeilte seg heller ikke i lønnen. Høyest utdannelse av kollegaene (jobb i staten) og lavest lønn, pleide hun å si. Men nå har hun rykket litt oppover i gradene, på tross av manglende motivasjon.

Ja, men det er dyrere med rekkhus enn leilighet. Hvis flere unge får mulighet til å bo i rekkehus eller enebolig, skal man ikke se bort i fra at det blir flere barn, ja.

Nei, jeg bare svarte Camelon. Jeg tror ikke det er plass til det. Det går mest i blokker ellers i landet også, eller i hvert fall der jeg bor, i en nabokommune. Sikkert på grunn av prisen. Ser ellers at det bygges rekkehus der det har stått en enebolig fra før med litt tomt, og at det gamle huset rives, hvis det er i teknisk dårlig tilstand.

Her har de bygget på tomta til et industri- og lagerområde som er under avvikling i Oslo. Blokker og ikke rekkehus. På Ensjø, kun tre T-banestopp fra Jernbanetorget i Oslo sentrum. Kom foran i boligkøen med pappas medlemsskap. Og, håper at det blir barn av det.

Der de bygger i nærheten av meg, er det ikke på matjord, men på et tidligere skog- og turområde. Grunnen de sprenger i er berg /fjell. Denne blir deretter til stein, som pigges. Lastebiler og gravemaskiner legger steinen tilbake på plass og/eller jevner ut med den. Småhusbebyggelsen/rekkehus får tilhørende garasje på gateplan. Boligblokkene har garasje i kjelleren og det må sprenges enda mer og dypere. Det er bra for eldre eneboliger i nærheten at det ikke sprenges altfor mye. Berggrunnen under kan få sprekker så regnvannet kan ta en annen retning enn før, men byggherrer bryr seg ikke om det. Riss er en sak for seg. Kommunen har solgt unna tomtene til boligbyggerselskapene, men har likevel 3 milliarder i gjeld. Jeg opplever at klimaet har endret seg etter at skogen ble hogget ned. Det blåser mer her enn før, og støy fra motorveien gjør at boligområder i Oslo kan være stillere om natten. Trær beskytter og skjermer på mange måter. (Nå handler det visst ikke om frukbarhet lenger. Jo, fruktbarheten til trærne).

Jeg tror det er for å luke ut de "evige" studentene, for å bli ferdig på normert tid. Kan jo være greit for de som ikke har selvdisiplin til å drive seg selv, så det ikke blir skippertak på slutten. Før var Universitet noe flott, og mer uoppnålig. Færre hadde mastergrad, fordi man ikke trengte den til jobben etterpå: sortere og flytte papirer, eller nå: videresende mail, saksbehandle med automatiske svar. I min etterutdanning, et årsstudium for mange år siden, var det også forskningsoppgave. Jeg synes det var rart å kalle det for forskning, da vi bare hadde 5 uker på oss. Litteraturlisten var vesentlig. Jeg pugget hvor jeg skulle sette anførselstegn, stor bokstav, komma og ikke minst: parantesene 🤩

Ja, enig at det bygges mye blokker. Det er stor forskjellig på fattig og rik for å si det sånn, når det kommer til boligstandard. Jeg synes det er bra når man klarer å ta vare på å vedlikeholde gamle, pene hus. At slottet i Oslo ble pusset opp selv om det ble veldig dyrt. Utbyggere tar ikke hensyn til andres utsikt. Tenker at en del eneboliger i Holmenkollåsen med port og vakthund, har så store tomter at de uansett ikke vil ble rammet av en ev. fortettning. Kollektivtransporten må forbedres i utkantområdene, så ikke barnefamiliene blir avhengig av bil i tillegg. Men med hus/rekkhus og flere barn, følger gjerne også bil. Og konebil, som man kalte det for før. Man kjører barna til trening og aktiviteter. Det kan være langt til butikken. På grunn av alt det man må ha, er det nok en del som aldri etablerer seg.

Rekkehusene fra Selvaag ble fort solgt på feltet i nærheten av meg før byggestart, så de var nok attraktive. Det planlegges 18 rekkehus og det er bygget ca. 10 i fra før. Men unge som skal stifte familie, har nok ikke råd til dem. I de nye boligblokkene er mange av leilighetene veldig små. 1 av 5 bor alene, det var færre enn jeg trodde. Fra drabantbyenes tid: leilighetene i blokkene på Stovner er mindre enn i Blystadlia. Kvadratmetrene har en del å si for antall barn man får. Blystadlia har direktebuss til Oslo. Stovner har T-banestasjon. Det tar 18 min. med toget fra Lørenskog stasjon til Oslo sentrum. (Når toget ikke er forsinket, signalfeil). Det tar ikke lenger tid enn å kjøre trikk eller buss i gjennom Oslo. Lillestrøm har direktetog til Oslo som tar 10 min. Bygging av rekkehus i Oslo er ikke like enkelt å få igjennom, da markagrensen er hellig. Der er det i motsetning til på Lørenskog, mange kulturminner og flottere, mer spesiell arkitektur. Lørenskog har tidligere vært hytteområde, boligområde for vanlige folk. Hus er ikke fredet og kan rives. Eneboliger fra 50-tallet med gammel drenering og fukt og hage, blir solgt til utbyggere og får ny, småhusbebyggelse, så mange det er plass til på tomten. Men nå har det kommet samme lov som i Oslo, om ikke å bygge for tett, så det er ikke like attraktivt her for utbyggerfirmaene som før. (Mulig jeg er i feil tråd nå..)

Da jeg gikk nærmere inn på teksten i masteroppgaven, ble jeg overrasket over alle manglene med kilder og copy and paste. Det burde vært rensket opp i. Noen burde ha fortalt dem, at slike forglemmelser og friheter regnes som fusk. Egentlig rart at de ikke forstår det selv. Det er også vanlig å få en utenforstående til å korrekturlese oppgaven før den leveres inn. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/GMk6Pq/kjerkol-om-masteroppgaven-det-burde-ikke-skjedd De har tatt for lett på det. Hvor var veilederen? Og ev. hørte de på vedkommende? Veiledning er viktig underveis, men den siste biten gjør man helt egen hånd. En professor ved Nord Universitetet sa det var ressursmangel og ikke godt nok verktøy for å påvise plagiering.

Jeg har nettopp fått barn. Jeg er i sjokk

Vi har nok av dem her i nabobygda Lørenskog. Den største utbyggerkommunen i Norge. De siste 10-15 årene har jeg hørt på byggestøy, sett rekkehus og boligblokker vokse fra, med et lite avbrekk under pandemien. Mao. forstår jeg ikke lavkonturen i byggebransjen. Bare kollektivtransporten kunne følge etter, så ikke biltrafikken økte samtidig. 30-bussen, som går helt til Majorstua ble innført etter at postterminalen ble flyttet hit. Da kunne man ta bussen til Furuset T-banestasjon ved signalfeil på toglinjen. Den er lagt ned, fordi det ble for dyrt. Feks. har vi boligområdet Lørenskog stasjonsby med SNØ; innendørs skianlegg med hotell som skal lokke folk hit, og den nye paradegaten som er ferdigbygget nå. Her går det buss. Ikke helt som Champs Elysée. Midtveis troner NAV-bygget med sine røde vinduskarmer på vei mot et bærekraftig samfunn https://www.youtube.com/watch?v=oD7A6DpwL-k

For å gå nærmere inn på masteroppgaven, enkelt å lese tekstlikhetene her. https://www.vg.no/spesial/2024/kjerkol-masteroppgave-tekstlikheter/ VG skrev at det var 125 tekstlikheter som utgjorde 12,2% i januar, som til slutt ble på hele 43%! Har de ikke gått kurs i å dokumentere kilder? Det kan se ut som de befinner seg på vgs. nivå. Det hadde vært interessant å vite hva slags veiledning de fikk, ev. om de lot være å følge den. Syndes dette blir banalt, for å være litt slem:

Hvis til og med skrivefeil er overført, er det veldig avslørende. Og tillegg til plagiat/juks ved for mye tekstlikhet, har man ikke en gang korrekturlest oppgaven før den ble levert inn. Men sistnevnte er kanskje ikke det viktigste nå om dagen. Advokaten til Kjerkhol kjenner systemet godt. Hun har sittet i Felles klagenemnd, det nasjonale organet som behandler fuskesaker, i over åtte år. Jeg finner ikke mer rundt uttalelsen. Forstår det slik at en masteroppgave skal vise evnen til å drøfte og besvare en problemstilling i lys av hva andre og kloke hoder har sagt før deg (teorier), og hvilken konklusjon man trekker ut i fra det. Veileder kan anbefale en annen vinkling for at ikke oppgaven skal bli for lik noe en annen student har skrevet tidligere. I dette tilfelle hadde de visst brukt den samme metoden, som gjorde at oppgavene liknet. Enig i at det må være begrenset hvordan man kan skrive om fakta innenfor samfunnsfaglige, gjennomdiskuterte tema fra nåtiden, hvis man har samme meningsinnhold. De originale tankene og forskningen blir vel også tydeligere i en doktoravhandling. Helst ikke for originalt, hvis det skal være samfunnsnyttig, tenker jeg. På barneskolen lærte man: skriv med egne ord, for å vise at man hadde forstått teksten, men også for å få skrivetrening. Det trenger man ikke på masternivå.

På en måte var ikke Kjerkhol smart nok til å gå på en rolig måte eller gå av på eget initiativ. Nå er vi oppe i 7 statsrådavganger i ulike nyanser. Er hun uenig i annuleringen av masteroppgaven, eller at det måtte føre til hennes avgang, har hun i hvert fall vært ærlig. Hun får støtte av arbeiderpartifløyen Trøndelag.

Aftenposten debatt Nord universitet kan ikke ha gjort jobben sin på en forsvarlig måte Sjefredaktør: – Vi har laga et demokrati hvor politikere må være 100 prosent feilfrie Nord universitet masseproduserer Kjerkol-mastergrader: – Et ekstremt volum

https://www.nrk.no/nyheter/ikke-bestemt-om-hun-leverer-ny-oppgave-1.16841601 En tidligere masterstudents synspunkt. Er det så enkelt, hvis noen har skrevet om samme tema tidligere? Jeg spør av nysgjerrighet. Blant annet hadde de brukt samme metode? som en annen student og oppgitt originalkilden istedenfor å referere til studenten. Professorens synspunkt https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/3MkEMv/professor-om-kjerkol-saken-nord-universitet-ledelsens-haandtering-har-vaert-bra

Ja, enig. Jeg fikk 30 min. på å skrive talen, sier hun. Det virker nesten som det kom som en overraskelse på henne.

Bra med uttalelse fra en professor ved Nord Universitet om hvordan det ser ut fra deres ståsted. Sier de lite eller ingenting, får man jo ikke hele bildet. Politikerne på Stortinget har ingen høy stjerne her heller.