J-Å

En slipper å forholde seg til en mengde kommuner, grunneiere, samer med beiterettigheter osv. . Dessuten kan kabelen spoles rett ut fra et skip, en slipper enormt med helikoptertimer.

Tibber hadde allerede en løsning, ved at ladingen kunne tilpasses hovedsikringene, for å unngå at de slo ut. Ved å legge inn hovedsikringverdier lavere enn de virkelige, kunne man da sånn noenlunde begrense makseffekten. Men nå har Tibber sperret muligheten for å justere hovedsikringverdien. Trolig for å promotere den nye løsningen som en stor nyhet. Men det er vel egenlig bare at brukeren slipper å regne om fra effekt til strøm.

Kraftlinjer på land tar for lang tid. En sjøkabel langs kysten mellom Trøndelag og Vestland bør kunne realiseres i løpet av et par års tid, hvis viljen er der. Den kan også ta med seg en del havvindkraft på veien, så er finansieringen sikret.

Såvidt jeg ser kommuniserer Sikom enhetene inn mot en sentralenhet på 433.9 MHz. Jeg synes det virker litt utdatert. Selv om jeg liker muligheten for å styre enheter på hytta over GSM.

Hvis en klarer seg med 16A så finnes det ganske rimelige wifi brytere som kan styres fra app. For eksempel: Shelly PLUS 1PM WiFi 16A Eller denne, som kan stå i sikringsskapet: Shelly Pro 2 Din Wifi 2-Ch 25A Grey Hvis en skal styre automatisk etter strømpris, så må en gjerne innom Z-wave eller andre smarthusløsninger. Jeg har en Aeotec Heavy Duty Smart Switch .

De går vel ikka akkurat på tomgang, de stanser endel av motorene og bruker mindre aggeregater med passelig belastnng. Men likevel blir det en god del utslipp ja. Det begynner å komme på plass landstrømanlegg, ihvertfall i Bergen. Noen få skip har også fått batterier. Det kommer nullutslippkrav i fjordene om få år. Men inntil videre går for eksempel Queen Mary 2 fra New York via England til norskekysten og tilbake flere ganger i sesongen, og bruker over 2000 liter bunkers per passasjer på rundturen.

Jeg tror absolutt det kan være et marked for slike saktegående kystcruise. For godstransport og lokale reiser vil det kanskje ikke være så attraktivt, men det er gjerne ikke så viktig. På mange strekninger kan jo elektriske hurtigbåtruter ta seg av lokal passasjertransport, og det er også alternative løsninger for godstransport.

BI økonomen Hege Økland er vel mer opptatt av å redde Maritime Cleantech enn å redde verden. Hun vil selvsagt gjerne få inn krav om teknologier som foreningens medlemmer kan levere. Men hastverk kan være uheldig her. "Hydra" er for eksempel et mislykket prosjekt, fordi det ble låst til flytende hydrogen, og lagt til et innaskjers farvann, hvor det er lite erfaringer å hente for løsninger som skal tåle store bølgebevegelser. Nå kommer det sannsynligvis aldri hydrogen og passasjerer ombord samtidig, og bra er det. De ville neppe fått forsikringer for passasjerdrift uansett. Torghatten forkastet å basere seg på erfaringer fra "Hydra", og skal prøve seg med trykksatt hydrogen på ferger i Vestfjorden. Jeg tviler på at det blir gjennomført. Det må i tilfelle være med staten som assurandør. Jeg tror det er spesielt uheldig å eksperimentere mer med rent hydrogen og ammoniakk på passasjerskip. Nå bør fokus for slike hydrogenbaserte drivstoff være på fraktefartøy, som kan evakueres i lukket livbåt på et par minutter. Det er ikke før LOHC baserte løsninger er modne, at langdistanse passasjertrafikk kan bli utslippsfri på en trygg måte. Der en kan satse på nå er hurtigbåtrutene, som alle kan dekkes med batteriløsninger. Gjerne inkludert bytte av batterier for de lengste rutene.

Uten fungerende navigasjonsinstrumenter eller visuelle referanser er det ikke mye pilotene kan gjøre heller. Det er mange andre systemer enn GNSS (GPS og lignende). VOR, DME og ILS er radiosystemer, som forsåvidt kan jammes, men krever veldig kraftige støysendere. Radar kan også i prinsippet jammes. Men INS (Inertial Navigation System) er helt internt, basert på akselerasjonsmålinger og gyro. Det har riktignok begrenset nøyaktighet, men bra nok til at man ikke flyr seg helt bort. Automatisk visuell gjenkjenning brukes også, men det krever sikt til bakken med vanlig kamera eller FLIR.

Vel det planlegges allerede droner som kan fly pasienter: https://www.tu.no/artikler/blalys-droner-kan-redde-liv/520816?key=lZ3sHoCe Og det er under utarbeidelse en egen kategori for droner med passasjerer: https://www.easa.europa.eu/domains/civil-drones/drones-regulatory-framework-background/certified-category-civil-drones

Battericontainere med avtale om utkjøring og bytting kanskje? https://anleggsmaskinen.no/2021/06/sparer-nettutbygging-med-batteri-pa-byggeplass/

Jeg er også for en viss moderasjon. Jeg har fundert litt på dette med tro, og jeg har kommet til at det antagelig på et visst utviklingstrinn for menneskeheten ga en bedre sjanse for overlevelse å ha en religiøs tro, og å innordne seg etter religøse regler. Helt uavhengig av om det man trodde på fantes eller ikke, Så derfor har evolusjonen formet den menneskelige hjernen slik at den for de fleste er tilbøyelig til å ha en gudstro, enten de vil eller ikke. Og det tror jeg vi bare må akseptere. Men gjerne prøve å dreie de mest ekstreme over til å tro på noe annet.

Det uheldige her er at vi må forholde oss både til et nettselskap og til en strømleverandør. Vi burde egentlig få strømmen levert "på døren" av strømselskapet og forholde oss bare til det. Slik som når vi bestiller en vare på nettet, da gjør vi en avtale med selger, og betaler til denne. Posten eller andre transportører får vi vanligvis ingen regning fra. Det samme med bredbånd, vi får ingen egen regning fra fibereieren.

Ikke for å forsvare nett-selskapene, men sammenligningen er ikke helt god. Det er ikke bare å skjerpe seg for å redusere linjetap, det er snakk om ledningskvadrat. Og superledere kommer det uansett ikke (p. i.). Men vi kunder kunne gjerne like godt betalt for vår del av tapene time for time, så kunne de glemt hele effektprisingen. Bortsett fra julaften.

Godt forklart, og oppsummert må kraftverkene gjøres i stand til å tømme magasinene på kortere tid. Men det kan også gjøre det veldig fristende å tømme for mye når prisene er gode. Derfor bør det nok også satses på en betydelig utvidelse av såkalt pumpekraft. Altså å bruke vindkraft mm. til å pumpe vann opp til et høyere reservoar. Rent teknisk er det ganske enkelt både å øke effekten og å reversere vannstrømmen, men det kan være betydelige konsekvenser både for naturen i regulerte vassdrag, og for brukere av disse vassdragene. Så det er viktig å få fart på utredningene og konsekvensanalysene.

Jeg kan ihvertfall garantere deg at "bybanen" i Bergen ikke har en spenningsførende 3. skinne på gateplan. Store deler av vinteren er jo gatene i Bergen dekket av en utmerket elektrolytt.

Jeg har sett et anslag på 10%, hvor ca. halvparten er i lokalnettet. Men for å korrigere meg selv, hvis nettselskapene også betaler timespot, så er de vel interessert i at vi bruker noe mer strøm når prisen er lav.

Vel de må vel betale for de kilowatt-timene som forsvinner som varme i trafoer og ledningsnett. Og der gjelder litt forenklet P= I²R. Altså, når strømmen dobles så firedobles tapene. Derfor har de en viss interesse av en jevn belastning.

Hva er forskjellen ? De kjører dels i blandet trafikk med biler og busser, dels på egen trasé. De har samme sporvidde, samme spenning på kjøreledningen og ser ellers ganske like ut.

Trikkene i Bergen (kalt bybanevogner) har en forholdsvis rund front, men det har likevel vært to dødsulykker hvor personen er truffet av fronten, og har havnet inn under vognen. Problemer med skinnegående transport på vei og uinngjerdet spor, er vel først og fremst den lange stoppdistansen. Flere steder er stoppdistansen til en overgang lengre enn fri sikt for føreren. På sikt bør nok alle trikker erstattes med busser med automatisk styring og bremsing. Slike busser kan jo også sammenkobles viruelt i konvoier. slik at det blir få og små mellomrom. og heller ikke behov for koblingsstenger.

Ikke nødvendigvis:

Ja, det kan jo bli vanskelig å klare en skikkelig kuldeperiode. Men slik takstene er nå er det nå gjerne mer utfordringen enn de hundrelappene som er driveren. Må vel fyre litt med ved kanskje (da blir det vel indirekte vedfyrt elbil). Du inspirerte meg forresten til å lete i menyen for varmepumpen. Og jammen fant jeg en setting som begrenser tilleggsvarme til trinn 1. Ikke verst at programmereren tenkte på det for 10-15 år siden.

Jeg er enig i at man kan holde på 50% regelen de fleste steder og tider. Det har vært for mye vingling. Se for eksempel på fergetakstene. Først var det gratis for elbiler (men betaling for fører og passasjerer). Så ble det halv pris for elbil, fører inkludert. Deretter gratis for passasjerer. Så lavere takst for alle. Og nå en rekke ferger som er helt gratis for alle (altså ingen elbilfordeler). Men samme takstberegning for fossildrevet ferge som for elferge.

Jeg er ikke enig i det. Det er jo bruk av biler som gir CO2 utslipp og annen luftforurensing, ikke det å eie bilene. Så da er det vel greit at noen av fordelene er knyttet til bruk.

Men Vedum-pickuper og bobiler skal fortsatt få store rabatter. En 2 tonns pickup på grønne skilter får ca. 200000 i avgiftsrabatt. Noe av det samme for bobiler, enda mer hvis de er tyngre Trenger man bare en toseter, så er det altså mye gunstigere å kjøre en stor pick-up med grønne skilter, enn en liten sportsbil. Jeg merker meg også denne: Som altså innebærer at man kan bli straffet for å ha et senkbart tak som reduserer luftmotstanden.