J-Å

Baugformen ble patentert 2005/2006. Den tilsvarende hekkformen 2013.

Disse tre er medlemmer i Charin, så jeg regner med at det blir MCS. ISO 15118 er inkludert i MCS spesifikasjoenen, og der ligger "Plug and Charge", som ser ut til å være inkludert her:. https://youtu.be/EHTGALGekq8?t=411 https://www.arenaev.com/charin_launches_megawatt_charging_system_at_evs35_oslo-news-383.php Det vil jo ikke bli et fullt skifte over natten fra diesel til elektrisk, så ved mange hvileplasser er det jo allerede "bensin"stasjoner med tilbud som kan benyttes. Tak er ikke realistisk. Mange truck-diesel pumper er uten tak.

Ja, jeg har hatt liten tro på grønn hydrogenproduksjon i Norge, men med den somlingen vi ser med kraftlinjer, tror jeg faktisk at det kan være redningen for nordnorske kraftprodusenter. Gjerne videreforedlet til ammoniakk. Tyrkerene har svære "powerships" med multifuel motorer, som sikkert kan konverteres til å gå på ammoniakk. Så kanskje ammoniakkfabrikker i Nord-Norge som leverer ammoniakk til powerships i Sør-Norge ? https://karpowership.com/en/

Men hensikten er en helt annen. Mens en firehjulsdrevet bil primært skal komme seg fram i vanskelig terreng, vil en slik båt være godt egnet til å ligge stille. Den store fordelen er gjerne støynivået. Å ligge på DP med konvensjonelle tunnelthrustere kan være ganske ille i så måte.

Ja, det er jo en likhet med både vikingskip og kano. Hensikten er vel å få mindre løft i baugen, at båten skal skjære mer gjennom bølgene i stedet for å løftes over. Men det krever jo en viss skroghøyde i forhold til bølgehøyden, for å unngå at bølgene bryter innover båten. Så det er gode grunner til å ha en utoverhengende baug også. I tillegg til at dekket holdes tørrere, blir landstiging og ankring lettere når baugen ligger utover. Isbrytere ønsker man også at skal løfte seg og presse isen ned.

Tja. Skrogformen er vel tatt fra en indianerkano 🛶 og propell-løsningen fra en ferge: https://www.lmgmarin.no/media/default/designs/ferries/LMG 212-DEG.png

Kan det være på grunn av mye tilgjengelig solkraft? Og lite behov for varme på dagtid når solen skinner ?

Imponerende ! Hvor høy effektgrense har typisk disse 300 kV og 420 kV linjene i stamnettet ?

Synes du det ?. Jeg har både DAB og nettradio i bilen, og synes ofte nettradio fungerer bedre. Jeg har ikke studert det så nøye, men jeg tror det er en buffer, slik at man kan miste nettforbindelsen noen sekunder uten at det blir stille.

Interessant. Fordelen er gjerne at man slipper å bruke av sin månedlige datamengde. Men for radio blir det vel ikke så mye. For HDTV er det nok betydelig mer interessant.

Var det en spøk, eller hva mener du? Nettradio er jo forlengst innført, og fungerer også i mobilnettet. Endel apper har også mulighet for forsinket mottak (så da er det er vel ikke broadcast i nettet slik sett).

Trenger ihvertfall en stige eller stolpesko . NERVI sammenligner vel litt dårlig FM med ingenting. Jeg synes godt noen FM stasjoner med P1 og trafikkmeldinger kunne vært beholdt. En god del utenlandske biler har ikke DAB radio. Selv hadde jeg kombinert VHF og FM antenne i mastetoppen på seilbåten. Da hadde jeg radio stort sett overalt langs kysten.

De fleste nyere tørketromler og vaskemaskiner er utstyrt med tidsur for forsinket oppstart. Så kan man jo spekulere i hvordan produsentene og godkjenningsmyndighetene har tenkt at de skal brukes.

Ja, også fibernettet er ganske utsatt. Mange steder er det bare kuttet grunne spor i asfalten. Fordelen er at det synlig hvor kablene går, så det er mindre risiko for graveuhell, men sabotasje blir jo enklere. Inntak til hus er også synlige over bakken mange steder.

Jeg ser at Equalizer holder kontakt med Easee ladeboks på lokalt wifi, selv uten internettforbindelse, men vil det fungere over tid hvis Easee AS forsvinner? Styring etter strømpris er vel avhengig av kommunikasjon med en eller annen ekstern server. Endel smarthome systemer gir kanskje mer leverandøruavhengighet, men også mer komplisert oppsett.

Takk for oppdatering, jeg så på dette, som viser et knutepunkt i Fardal. https://temakart.nve.no/link/?link=nettanlegg Men det forandrer ikke vesentlig på forslaget mitt. Jeg ser at sjøkabel Sogndal-Aurland ble vurdert i 2012. Det var en betydelig dyrere løsning, men ut fra at den kunne vært ferdigstilt for mange år siden, ville det trolig allerede ha vært innspart. I kombinasjon med en HVDC kabel ut fjorden ville regnestykket sett enda bedre ut. Vi trenger uansett bedre forbindelser utover til kysten, hvor det skal tilknyttes oljeplattformer og etterhvert vindkraft. Om det er lurt å forbinde Shetland med Sogndal er jeg usikker på, men det vil gi tilgang på ganske mye vindkraft.

Det burde vært stilt så strenge krav til vaskemaskininstallasjoner at de kan brukes trygt når man sover. Det er tross alt mange forskjellige plasseringer av vaskerom, og mange kategorier beboere. Det er absolutt ikke alle som vil være i stand til å slukke en vaskemaskinbrann, eller å få evakuert alle i huset, selv om de er våkne. Jeg vil tro at en røyk- og temperatursensor over vaskemaskinen, som bryter strømmen, vil redusere risikoen mye. I rom med sluk kan man også ha en enkel overrislingsløsning. Jeg lurer litt på hvordan det blir med elbillading, etterhvert som både biler og installasjoner blir eldre. Det vil ikke forundre meg om man snart blir anbefalt å sitte i garasjen mens elbilen lades.

Det er vel typisk varmepumpebaserte beredere som har en slik automatikk, da mange varmepumper fungerer dårlig over 60 grader. Jeg tror de fleste fortsatt har beredere som har helt enkle varmeelementer og mekaniske termostater. De vil ofte være stilt høyere enn 70 grader, og det er helt greit. Men hvis man skal være helt sikker mhp legionella, så bør en jo av og til få 70 graders vann helt fram til dusjhodet. Da bør en sjekke om det er en blandeventil på toppen av berederen, som gjør at temperaturen ut i rørene blir lavere. Og evt skru denne til maks under behandlingen.

Jeg skulle gjerne sett en forklaring på dette strømforbruket. ADSL er vel ikke en 100 år gammel teknologi. Hvis det er selve kobberparet det tenkes på, så kan det nevnes at optisk fiber ble patentert rundt 1920, og dataoverføring via radio i 1897.

Det er vel bare å kikke på strømmåleren og veksle mellom trinnene. På min måler dukker ihvertfall kW opp når jeg trykker på knappen noen ganger.

Synd at fylkespolitikerene lar seg rive med av disse hydrogenlobbyistene. Jeg hadde håp om at de skulle satse på konseptet med batteribytteløsninger. Men det er mange agendaer her. Tidligere var prosjektene teknologinøytrale, men nå ser vi plutselig at det er krav om hydrogen. Koste hva det koste vil. Dette blir dyre og risikable løsninger. Og hvor skal de gå? Det er vel ingen innenlands hurtigbåtruter som er 160 nautiske mil uten mellomstopp. SES båter er kjent for å ha ubehagelige bevegelser og lyder i forhold med forholdsvis små bølger. Sjøforsvaret har begynt å hugge opp sine SES fartøy. Noen av dem ble utrangert før de kom i drift. To av dem ligger nå klar for hugging på Norscrap sammen med restene av KNM Helge Ingstad. Kanskje hydrogenløsningen kan testes på en av disse? https://no.wikipedia.org/wiki/Alta-klassen

Min propellaksel er vannsmurt, både lager og tetning. Det finnes også for store skip.

Fardal inne i Sognefjorden er et knutepunkt i stamnettet med mye kraft tilgjengelig fra nord. Derfra er det 150 km til Mongstad. Å eksportere mer kraft fra nord vil jo ikke hjelpe Sør-Norge mye, hvis ikke kapasiten reduseres tilsvarende på de eksisterende utenlandskablene,. Men det er bare 450 km til Shetland, og 650km til Peterhead .

Jeg tror en slik kabel ville blitt raskt nedbetalt. Ihvertfall burde noen av utenlandskablene ha vært ført i land nord for Sognefjorden. Englandskabelen har en kapasitet på 1.4 GW. Med en kraftpris på 2 kr/Kwh kan den altså bringe inn nesten 3 millioner kr i timen. Hvis produsentene i nord kunne eksportert strøm i en slik kabel til 1 kr mer per kWh halve året, ville det gitt inntekter på 60 milliarder på 10 år. I UK vil de allerede neste år legge en slik innenlands nord-sør HVDC kabel, mellom Scotland og Shetland. https://www.ssen-transmission.co.uk/projects/shetland/

Det er ikke perfekt, nei. Spesielt ikke hvis man er avhengig av å ligge tett oppunder grensen lenge. Men forbruksmønsteret i et hus gjentar seg i stor grad hver natt, så det er ikke så vanskelig heller. Kanskje litt verre i TN nett. Vi får se om de kommer med en løsning som optimerer både etter strømpris(energipris) og effekt. For oss som vanligvis kan kjøre i flere dager uten å lade, vil det jo uansett være litt tipping inne i bildet for å få laveste pris. Tibber sier de kan fordele ladingen, slik at de tar litt hver dag, feks SoC 60-70% på en dip lørdag og SoC 70-80% søndag,. Men jeg har ikke sett eksempel på at det fungerer.