0laf

På den andre siden, så er det svært strenge regler for import av poteter. Du kan for eksempel ikke kjøpe poteter i Sverige, å ta de med deg til Norge, det er ulovlig. Det er dog en god grunn til dette, som er at utenlandske poteter kan bringe med seg ting som skader norsk potetproduksjon. https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/import_av_planter_mm/Privat_import_av_planter_og_fro/regler_for_import_av_matpotet.47704

På sett og vis. Når Reitan-konsernet kjøper opp en produsent, for eksempel Solvinge, så eier de nære på hele verdikjeden. De kontrollerer dermed en tredjedel av norsk kyllingproduksjon, og kan ta ut overskudd i alle tre ledd, produksjon, distribusjon og detaljhandel. Det er åpenbart langt bedre enn å kjøpe fra Prior, hvor Reitan-gruppen kun får overskuddet fra detaljhandelen. Så setter de enten ned prisene på Solvinge, eller opp prisene på Prior-produkter, fordi de ønsker at du og jeg, som er kundene, skal kjøpe den kyllingen de tjener mest på. Det er neppe slik at Reitan-gruppen har funnet en ny og mer lønnsom måte å produsere kylling på, de har kun funnet en måte de kan få mer inntjening på, ved å eie mer av verdikjeden. Helt uavhengig av hvorvidt deres egne produkter er billigere eller dyrere, så er det problematisk når noen få aktører eier så å si alt innen en essensiell varehandel som mat, ettersom det gjerne fører til høyere priser når det er lite konkurranse i markedet.

Du ser jo ut til å være en stor tilhenger av monopolvirksomhet og milliardærinntekter på salg av mat, så det er vel enklere å stille deg spørsmålet; om det var bare én leverandør og selger av mat i Norge, la oss si at Reitan får kjøpe hele dritten, alt fra bonde til butikkhylle, ville vi da i følge din logikk få latterlig lave priser, ettersom alt blir mer effektivt?

https://e24.no/naeringsliv/i/mQ8Wvg/venter-mer-grensehandel-etter-prishoppet-naa-blir-det-en-sverige-tur-i-uken?referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no

Det er de helt sikkert, men det finnes som oftest fordeler og ulemper ved å bosette seg på forskjellige steder i vår verden. En av fordelene folk på Østlandet, som bor i nærhet av Sverige har, er at de kan kjøre til Sverige for å handle billigere mat. Så finnes det sikkert fordeler ved å bo på Møre også, selv om jeg ikke kommer på noen?

Nå har forøvrig Regjeringen kommet med en pressemelding i dag, om at de lanserer en tipunktsplan for å finne ut hva som foregår i dagligvarebransjen. 1. Regjeringen vil finne ut hvor pengene blir av: Hvorfor er prisveksten på enkelte matvarer høyere ut til forbruker enn ut fra de som lager og leverer maten? Hvem tjener på prisøkningene? 2. Undersøke prissignalisering: Før prisøkningene faktisk skjer blir dette kommunisert gjennom mediene. Hvis aktør A sier at den skal øke prisene med 10 % fra en bestemt dato, hvorfor skal ikke da aktør B gjøre akkurat det samme? Slik varsling kan påvirke de andre aktørenes prising og kan i verste fall grense til ulovlig prissamarbeid. 3. Undersøke hvordan prisene blir til: I Norge forhandles matvareprisene to ganger årlig med virkning fra 1. februar og 1. juli. Bidrar denne «stivbeinte» måten å forhandle på til dårligere konkurranse, ikke minst når det samtidig foregår prissignalisering? 4. Forbud mot prisdiskriminering: Det er til dels store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Dette kan gjøre det vanskeligere for nykommere å etablere seg. Vi har sendt to forslag på høring om å regulere dette. 5. Omfang og virkninger av egne merkevarer: Kjedene innfører stadig flere egne produkter som konkurrerer med de tradisjonelle merkevarene. Eksempler er First Price, Änglamark og Kolonihagen. Dette kan være bra for utvalget, men det kan også bidra til at kjedene får større makt over handlekurven slik at forbrukerne ender opp med å betale for mye. 6. Omfang og virkninger av at samme aktør sitter rundt samme bord: Kjedene eier ikke lenger bare butikkene, men i stadig større grad også grossistleddet, logistikkledet, produktleddet og produksjonsleddet. Når det er de samme eierne som lager produktene, transporterer produktene, selger produktene og bestemmer hvilke produkter som skal vises frem hvor i butikkhyllene, kan det ha uheldige virkninger på konkurransen. Dersom en i praksis sitter rundt hele bordet og kontrollerer en stor del av verdikjeden, kan dette ha uheldige virkninger på konkurransen. 7. Forbud mot å hindre konkurrenter å bruke butikklokaler: Det finnes mange eksempler på at en butikk som flytter ut av et lokale legger kjepper i hjulene slik at en annen butikk ikke kan bruke de samme lokalene. Det gjør det vanskelig for konkurrenter å etablere seg. 8. Gi Konkurransetilsynet større muskler: Vi vil gi Konkurransetilsynet muligheten til å gripe inn tidligere og bredere der de ser konkurranseproblemer. 9. Senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende: Vi vil senke terskelen for når en aktør er dominerende, slik at det blir lettere å gå etter de aktørene som har for stor makt i markedet. 10. Mer penger til Dagligvaretilsynet: Vi har styrket bevilgningene med 50 prosent for å trappe opp arbeidet for at forbrukerne skal få bedre utvalg og lavere priser. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/10-punktsplan-for-bedre-utvalg-og-lavere-priser-i-matbutikken/id2961697/

Norsk Kylling, Stange Kylling, Solvinge, Kjeldsberg Kaffe, Kolonihagen, Spekeloftet, Grans bryggerier, Fiskeriet. I tillegg produserer Rema 1000 egne varer, som Tacosaus, vaskemiddel og en haug med annet, og distruberer i stor grad varene til butikkene selv, det er derfor du ser lastebilene med "Rema 1000"-logoen utenfor butikkene.

Norgesgruppen eier Asko, norges største engrosleverandør av dagligvarer, og samtidig en av norges største transportbedrifter. Det tror jeg de fleste forstår, problemet er hvor mye de tjener, ikke at de tjener penger. At de har høy omsetning, og at for eksempel Norgesgruppen kontrollerer halvparten av det norske dagligvaremarkedet, og størstedelen av engros-leddet, er jo nettopp fordi de sitter i en tilnærmet monopolsituasjon, sammen med Reitan på dagligvarehandelen, og sammen med Stein Erik Hagen på produsent/leverandørsiden ( Orkla ).

Vel, du glemmer at tre familier tjener milliarder på å selge mat, mens mange ikke har råd til mat fordi prisene er høye. Margin på 3-4% er fantastisk, når man omsetter varer for 100 milliarder, men du glemmer visst at de samme tre familiene eier produsentene og distributørene, og dermed sitter på alle sider av bordet når prisene fra leverandør til butikk skal avgjøres. Det er ikke spesielt vanskelig å få Rema eller Meny til å gå med 30% overskudd, eller 10% underskudd, de som eier butikkene eier også hele verdikjeden, og kan med et pennestrøk endre marginene i dagligvarebutikkene, ved å endre prisene fra leverandørene de også eier. De har nok lagt seg på 3-4% for at folk som deg skal tro de ikke tjener all verden, og at det ikke er mer enn det må være for å få til salt i såret. Så betaler de selvsagt sin skatt med glede, men det er så fint i Sveits, gode skoler, og veldig forutsigbart, så derfor flytter de dit. Det er åpenbart ikke for å slippe skatten.

Ja, ost er omtrent halv pris i Sverige, og det er oster som Jarlsberg, så å si helt lik den som selges i Norge. Kjøper man svensk husmannsost, så er det vel ~70% billigere, og som hen over nevner, "absolutt billigste importvarer", er sikkert enda billigere. Norsk sjokolade og vanlige merker av brus og den slags, er også omtrent halv pris i Sverige, på grunn av norsk sukkeravgift.

Ordtaket er "If you pay peanuts, you get monkeys", det blir liksom noe kleint å bytte det ut med bananer, fordi du ser en banan på bildet Kanskje Julius bare er pilot i Banana Airlines?

Det er vel få som har så gode vilkår som piloter i SAS, men ser gjerne dokumentasjon på at piloter andre steder har det bedre? Piloter er også blant norges best betalte, selv om de liker å klage. Startlønnen er relativt lav, men gjennomsnittslønn for norske piloter er rundt 100k per måned, pluss diett og andre tillegg.

Jeg tror "maskere" betyr noe annet innen lakkering, enn du tror? En god lakkerer treffer såpass på fargen at mindre skader kan føykes ut, og buffes til å bli relativt bra, uten å lakke hele delen, men best resultat blir det nok av å lakkere hele døren. Du kan prøve å polere hele døren med maskin, å se om det blir bedre. Dersom de ikke har lakkert noe på denne ripen, så skal det ikke bli fargeforskjell av å bare pusse det ned noe, da er det nok heller mer trolig at lyset brytes litt forskjellig på grunn av slipingen som er gjort, og at det kan poleres ut. Eventuelt få noen som driver med polering til å se på det.

Sant nok, nå er det vel Coop alt sammen

Nå eier de jo også leverandørene, det vil si Norgesgruppen eier de, som jo også eier Kiwi, Meny, Spar, Joker m.fl. Dette er bare et triks, for å få det til å se ut som Kiwi er norges beste billigkjede, foran Rema og Rimi, de tar nok dette igjen andre steder.

Men det er jo nettopp det, anekdoter. Dog med noe ispedd fakta, som at du selv kan sjekke hva de store matvareprodusentene tjener, altså bønder som driver en del større enn noen mål korn, og som har matproduksjon som fulltidsyrke. At mange bønder i Norge driver små gårdsbruk, og har full jobb ved siden av, og kanskje har noe korn som de jobber 3-4 uker med i året, burde jo være velkjent. Hver gang du kjører forbi en kornåker, så er det et produkt som bokstavelig talt gror seg selv, og de fleste gårder er relativt små i Norge. Jeg har ingen tro på at bønder som jobber 40 timer i uka med gårdsdrift, på fulltid, tjener halvparten av hva en vanlig industriarbeider gjør. Anekdotisk, så kjenner i hvert fall ikke jeg noen fulltids-bønder som har 200k i året i reell inntekt, dog kan det godt være noen av de har det på papiret fordi de bruker pengene i selskapet i stedet. Jeg har selvfølgelig ingen statistikk å vise til på dette, da SSB altså operer med tall for alle bønder, og hva de i gjennomsnitt tjener på sitt gårdsbruk, uavhengig av hvor mye arbeid de nedlegger. Pussig nok, så krever du ikke samme dokumentasjon når Harald Sælid, som driver enkeltmannsforetak med melkeku på en gård i Varteig, skriver et meningsinnlegg i Bondebladet, og lirer av seg udokumenterte tall?

Tror nok heller verken Bondebladet eller Senterpartiet er verdt å høre på, når det kommer til hvor dårlig stilt det er med den norske bonden. Interesseorganisasjoner har en lei tendens til å overdrive, for å få mer til seg selv. Jeg kjenner en del bønder, og har flere i familien som driver gård, og jeg kan ikke umiddelbart si at noen av de fremstår så fattige, at de bare har igjen halvparten av det en industriarbeider tjener.

Det har jo vært noen forsøk, Lidl for eksempel. Ser ikke ut til å ha vært noen stor suksess? Jeg poengterte kun at butikkene langs svenskegrensen, som stort sett er drevet kun for nordmenn, i stor grad drives fra Norge. Disse butikkene selger også veldig mange av de samme produktene som de gjør i Norge, ofte fra norske produsenter. Reiser man noen mil lengre inn i Sverige, så finner man ikke Toro og Mills i butikkhyllene, slik man gjør i grensebutikkene. Likevel selger de altså svært mange av de samme varene, til betydelig lavere pris. Norske Coop og svenske Coop eier halvparten hver av Grensehandel AB, som blant annet driver Maximat-butikkene ved Svinesund, Charlottenberg osv. slik at disse aktørene er jo allerede etablert i Norge, ettersom de er norske, men de kan likevel selge de samme varene til helt andre priser i Sverige.

Vel, MaxiMat er jo deleid av Coop Norge, og tidligere var Eurocash norskeid, og alle kjøpesentrene på svenske siden av grensen, er eid av Olav Thon, så spørs vel om det hjelper? Problemet er trolig heller avgifter og norske matbaroner.

Tja, det koster 30,- kroner for et brød hos ICA i Strømstad, fra den lokale bakeren Kaffedoppet. Man får sikkert masseprodusert halvstekt ræl fra Luxembourg til en tier på Nordby dog?

Det er vel enkelt, i følge SSB er den faktisk gjennomsnittsinntekten til en bonde rett over 200k. Det betyr ikke at de alle jobber 40 timer i uka, slik det ble hevdet, eller at de må bruke sine 200k på alle de samme utgiftene du og jeg har. Når man for eksempel har 100 mål med korn, som skal plantes om våren, og høstes om høsten, så blir det neppe noe 40 timer i uka, og mange jobber derfor i vanlig jobb i tillegg til gårdsbruket. Det finnes sikkert lite intelligente bønder også, men de fleste er nok såpass oppegående at de ikke driver med ting som arbeidskrevende dyrehold med store mengder storfe eller svin, som krever masse jobb, og så sitter igjen med 200k i året.

Det er jo ikke så lett, når statistikken nettopp viser at bønder har svært lav inntekt, men det burde være almenn kunnskap at det er svært mange små gårdsbruk i Norge, og at mange driver mest som hobbyvirksomhet. Det er også en hel del kornproduksjon i Norge, som ikke krever all verdens med jobb. De som driver fulltid med dyrehold eller produksjon av grønnsaker, tjener åpenbart mer enn 200k, ellers hadde de funnet noe annet å gjøre. Som bonde så får man også utgiftsført en hel del, alt fra bil, ny traktor, dasspapir og kulepenn, og de fleste gårdsbruk drives som enkeltmannsforetak, som nok også bidrar til at lønnsinntekten blir lavere for en del. Som noen eksempler, så kan man enkelt slå opp noen av Norges største matprodusenter. Kåre Wiig, en av norges største innen drivhus. Brødrene Freberg, store innen grønsaksdyrking, og norges eneste produsent av asparges om jeg ikke tar feil. Wedel Jarlsberg og Løvenskiold er to av Norges største produsenter av korn. Sistnevnte driver også med storfe. Treschow driver vel med noe korn og enorme mengder skogsdrift. Mathisen som driver Eidsvoll Verk. Blakstad, som eier Tjerne i Ringsaker, driver med korn, kylling og skogsdrift. Dette er alle folk som virkelig driver gårdsdrift på fulltid, og som tjener betydelig mer enn 200k. På den andre siden, så bor hver fjortende normann på en landbrukseiendom, og svært mange av de er å regne som bønder, selv om de har lav inntekt fra landbrukseiendommen de bor på.

Jeg tror du må ta de tallene med en stor klype salt. Det er ingen som driver fulltid som bonde, for rett over 200k i året. Statistikken er nok slik fordi det finnes veldig mange små gårdsbruk som drives som hobby, og/eller ved siden av annen jobb. De som driver fulltid med matproduksjon tjener selvfølgelig noe helt annet, og tar som oftest ut lønn på flere millioner årlig.