rv87

Jeg hiver meg på den nye trenden og oppretter en tråd hvor man kan lære mere om arbeidet som produksjonsplanlegger. Er bedriften stor så er man gjerne flere planleggere som har ansvar for ulike produktsegmenter, men for min del så er jeg bedriftens eneste planlegger. Når de fleste bedrifter når en viss størrelse så behøver man et ERP system (enterprise resource planning) for å sammenkjøre alle de ulike avdelingene i bedriften. Det meste av det som skjer i en bedrift genererer data og ERP systemet er et program med tilhørende database hvor alle disse dataene blir lagret. Når kunder bestiller et produkt så opprettes det en kundeordre i systemet. Når en operasjon er fullført i produksjonen leses en strekkode av og materialene for den operasjonen reduserer lageret av materialene. Når det lages et nytt produkt så tar noen å måler mengdene av de ulike materialene som produktet behøver og dette legges inn i en BOM (bill of materials) som rett og slett er "matoppskriften" til produktet. Og regnskapsdelen består av mange ulike kontoer der nesten samtlige hendelser i bedriften som registreres i ERP systemet fører også med seg føringer i regnskapsdelen. Om jeg skal liste opp hva som vil gjøre deg til en god produksjonsplanlegger vil jeg si følgende ting: - Læreiver - Mye av det du skal jobbe med har du sannsynligvis aldri forholdt deg så mye til ellers i livet så her må det læres! - IT ferdigheter - Datamaskinen er vertkøyet vårt, og det noen programvarer og ferdigheter som kan utgjøre store forskjeller for deg desto mere du kan. - Erfaring fra produksjon er en stor fordel, spesielt fra produksjonen til bedriften du er planlegger for. Et alternativ kan være erfaring fra logistikk for mye av det som skjer i produksjonen handler egentlig om logistikk. - God på samarbeid - I en produksjonsbedrift så vil veldig mange gå til produksjonsplanleggeren for å finne ut når varene kommer til lager. Produkt-designerne vil vite når prototypen er ferdig så de kan se på og justere, Markedsavdelingen skal ta bilder og må samkjøre med fotografer og andre, Kundeservice har kunder som etterspør varer, Produksjonsavdelingen har korrigert et avvik og ønsker å forsikre seg om at avviket er borte fra neste batch, Lageret skal gjøre plass til nye produkter og ønsker å vite hvor mange de forventer å få og når, Salg har kunder som spør om hvilke volumer vi kan levere til hvilke tidspunkt. De eneste to avdelingene som kontakter produksjonsplanleggeren når noe er galt er IT og Regnskap. - Liker tall - Veldig mye av det vi gjør på er å produsere riktig antall til riktig tid til riktig kostnad. Om du liker tall så tenker jeg at du etter hvert kommer til også å lære deg å analysere data og ta informerte besluttninger som kommer til å gjøre deg til en bedre planlegger. Her er de IT ferdighetene som virkelig vil gjøre deg til en "produktiv" produksjonsplanlegger: 1. ERP-systemet: Lær deg alt du kan om ERP-systemet din bedrift bruker slik at du klarer å navigere deg frem til dataene du trenger, enten direkte i forbindelse med produksjonsplanlegging, eller fra at andre avdelinger trenger svar på spesifikke spørsmål i forbindelse med produksjonen. 2. Excel: Dette jobber man i daglig og her gjør man alt fra små analyser, helt opp til at hele produksjonsplanleggingen organiseres i Excel. Om jeg skal nevne funksjoner jeg bruker mye av så er det: INDEX, MATCH/XMATCH, COUNTIFS, SUMIFS, SUMPRODUCT, OR, AND, IF, IFS, LEFT, RIGHT, SEARCH, TRIM, DATEVALUE, og noen av de nyere funksjonene som kom i Microsoft 365: LET, TRANSPOSE, BYCOL, BYROW, FILTER, SEQUENCE, CHOOSECOL, CHOOSEROW, LAMBDA, REDUCE, SCAN. Det er ikke nødvendig å kunne alle disse, men desto mere du kan desto mere interessante problemstillinger kan du takle. Noen ganger når jeg kjeder meg kikker jeg innom Reddit sin excel sub hvor folk fra alle mulige bransjer trenger hjelp til spesifikke (og noen ganger ganske kompliserte) problemstilligner. F.eks. så har de ikke noen kontroll på formatet de mottar data i, men de trenger å omforme det til et spesifikt format når de skal kunne bruke det videre. Vær forberedt på at du kan bli sett på som bedriften sin Excel-gud, og noen ganger dukker det opp sjokolader og yoghurter på pulten 3. SQL: Dette er språket som brukes til å kommunisere med en del database-løsninger, og dette er veldig nyttig å bruke de ganger ERP-systemet ikke kan gi deg den sammenstillingen av dataene du trenger for å løse en problemstilling. Her vil du også lære deg hvor alle dataene ligger lagret i databasen, og noen ganger til og med at disse dataene faktisk finnes, du har bare ikke sett de i ERP-systemet. For å demonstrere hvordan jeg har brukt SQL for en spesifikk problemstilling kan jeg ta et eksempel der vi hadde feil lagersaldo for ett av materialene som vi bruker mye av i produksjonen. Vi trodde vi hadde mye mer enn hva vi faktisk hadde, og dette førte til at vi kom til å ha 3 uker hvor vi måtte overleve på det vi hadde på lager (som under ordinær produksjon ville holdt en halv uke). Ved hjelp av SQL regnet jeg ut %-andelen av dette materialet i BOMene på alle produktene vi hadde skulle produsere i innværende år, og listet opp alle produktene som brukte 5% eller mindre av dette materialet, og hvor mange av de ikke-påbegynte produksjonsordrene i produksjonen inneholdt 5% eller høyere av dette materialet, og på hvilke maskiner disse skulle startes, slik at vi kunne få stanset alle og erstattet de med produksjonsordrer for produkter som brukte mindre som gjorde at vi kunne opprettholde produksjonstakten i denne 3-ukers perioden. Å gjøre denne jobben manuelt ville betydd å delvis stenge ned produksjonen for å rekke å få oversikt og gjøre endringene, og dette ville ført til at man ville måtte benytte overtid for å hente igjen det tapte. 4. PowerBI/DAX: DAX er språket som brukes for å lage PowerBI rapporter. Man henter inn data fra databasen med SQL (eller andre kilder også, til og med Excel-filer), så bruker man DAX funksjoner (litt som Excel funksjoner) for å aggregere og tranformere dataene til rapporter som interne brukere kan bruke når de skal gjøre sine analyser. Det man kan gjøre i PowerBI er at man kan "drille ned" flere lag i dataene, mens i Excel må man lage en helt egen oppstilling for hvert lag man ønsker å vise. F.eks. så kan man vise de årlige salgstallene, så klikke ned og få månedsoversikt, videre ned på dagsoversikt, mens i Excel må man lage en egen oppstilling for hvert av disse nivåene. 5. PowerShell: Jeg har laget noen PowerShell scripts som brukes til å styre Excel for å oppdatere noen tungt-kjørende rapporter som vi bruker for å se den samlede oversikten over verdikjeden vår og kundeordrer slik at vi ser om det vi gjør henger sammen med behovet fra kundene våres. Hva er en eventuell karrierevei videre fra rollen som produksjonsplanlegger? Supply Chain Manager er definitivt én mulighet. Men om du lærer IT-ferdighetene jeg nevnte over så kan du bli analytiker, BI utvikler, eller til og med ERP-utvikler enten pg.a. SQL kunnskapen du har opparbeidet deg, eller som en super-bruker av ERP systemet, eller også fra en kombinasjon av begge disse to faktorene. Still gjerne spørsmål så skal jeg forsøke å svare etter beste evne Håper også at andre planleggere kan hive seg inn i tråden da det hadde vært interessant å få inn flere perspektiv!

Om man må låne penger / bruke avbetaling for å kjøpe ting som går ned i verdi så har man egentlig ikke råd til de tingene. Jeg kan ta et eksempel. Teknologi og innovasjon fører til at ny og bedre teknologi, og/eller eksisterende teknologi blir billigere å produsere: Situasjon 1: Du kjøper en TV på januarsalget i 2023 til 6.990kr på avbetaling over 12 måneder og ender opp med å betale 8.200kr totalt innen desember 2023. Her kjøper du 2022 teknologi som du i desember 2023 har betalt 8.200kr for. Situasjon 2: Du begynner i januar 2023 å spare 600kr i måneden med mål om å kjøpe en ny TV til maks 7.200kr i løpet av året. Når desember kommer så dukker det opp flere salg, og du ser en ny tv som er satt ned ca. 35% fra 10.700kr til 6.990kr og du kjøper denne. Her kjøper du 2023 teknologi som du i desember 2023 har betalt 6.990kr for. Situasjon 3: Du har samme plan som i situasjon 2, men når desember kommer så er 2022 TV'en fra situasjon 1 på salg til 4.500kr og du tenker kanskje at det er nytt nok for deg og da har du 2.700kr til overs fra sparingen. Det eksempelet viser er at det er forferdelig dyrt å ikke spare penger. Husk at desto mer du eier, desto mer må du reparere eller erstatte, og dette er forferdelig dyrt å bare gjøre med lånte penger hele tiden. Og en annen kjekk ting med sparte penger er at den dagen man ser på et produkt til 15.000kr så tenker man en ekstra gang igjennom kjøpet for man har en følelse av at "dette er jo mine penger jeg skal bruke".

Dersom man har varer på lager som man anntar har null verdi så skal de skrives ned til null verdi.

Av praktiske grunner så fører systemet fastlønn for alle 12 månedene i året, og siden vi ikke har rett på lønn for ferie så vil man måtte nedjustere lønnen for ferien i løpet av året. Det er vanlig å gjøre dette i juni samtidig som man får feriepenger utbetalt fordi bl.a. så har man ferie i litt mer enn en måned, så trekket må bli på litt mer enn en hel månedslønn. Om man gjorde hele dette trekket i fastlønnen i en annen måned enn den man fikk feriepenger utbetalt, så ville man blitt skyldig bedriften, noe som virker litt rart (men ville matematisk stemme gitt at du var ansatt ut året). I ferieloven defineres en virkedag for alle dager som ikke er søndag, og i fagforbundets tariffavtalet har man rett på 30 virkedager ferie. Om man trekker hele fastlønnen for juni måned så vil ikke dette være nok fordi juni bare har 26 virkedager, så derfor trekker man en hel månedslønn + 4/26 deler av en måndeslønn i samme måned istedenfor å måtte gjøre flere ulike trekk over flere måneder. Et eksempel med 40.000kr som månedslønn i juni vil se ut som dette: Fastlønn 40.000kr Ferietrekk 46.153kr (40.000kr + 4/26 av 40.000kr som utgjør ca. 6.153kr) Feriepenger 57.600kr (gitt feriepengegrunnlag på 480.000kr fra året før og 12%) Utbetaling 51.447kr

Hei, XOPPSLAG kan bare returnere 1 verdi og du vil muligens ha innbetalinger fra flere datoer som vil høre under samme termin. Fra eksempelet du har lagt inn ser det ut som du bruker norske formler med komma seperator, så da skal følgende formel inn i celle F3 som du etterpå kan kopiere ned til enden av listen: =SUMMER(HVIS(($B$3:$B$26<=E3)*($B$3:$B$26>HVIS(ERTALL(E2),E2,0)),$C$3:$C$26,0))

Ja, teknisk sett kan man si at pengene er lånte. Kan vi også da si at vi benytter lånte penger for å handle mat?

Nei, jeg tenker at man behøver ikke være gjeldsfri for å plassere penger i fond, men som @sureup refererer til lenger oppe så bør man legge til rette for solid økonomi. Måten dette ser ut for oss er at vi bare har boliglån og cash-flower alt annet som vedlikehold, bilkjøp, etc. Vi har en buffer som ligger på sparekonto som hjelper oss å dekke ting som oppstår der overskuddet fra lønnen våres ikke klarer å dekke for innværende måned, og denne sparekontoen prioriterer vi å fylle opp de gangene dette har skjedd. Dette har gjort at vi har klart å komme oss igjennom et tungt økonomisk år, og fremdeles beholde de samme utgiftene og unngått å ha solgt investeringer. Den økonomiske situasjonen våres i dag gjør at vi føler det er lett å holde hodet kaldt når ting skjer (og da tenker jeg ikke på når markedet dupper, men når livet skjer).

Matematikken er grei den så lenge alle antagelsene du har gjort holder over mange år. For min del føler jeg ikke at dette tar helt høyde for risikoen jeg opplever det er med lånte penger. Jeg tenker desto færre antagelser man må gjøre desto bedre er det. Det er bedre å ta ca. rett enn nøyaktig feil.

Jeg forstår ikke hva du mener med dette, men kanskje har vi ulik oppfatning av hva risiko betyr? Om jeg går ut fra dette utsagnet så sier du at, til riktig rente (vi tenker positiv rente), så går risikoen din ned desto mere penger du kan låne og plassere i fond?

Det er forskjell på å plassere sparepenger i fond, og å låne med sikkerhet i bolig for å plassere i fond. Og selv om bankene muligens er konservative (ved at de tross alt har lånt bort penger med sikkerhet i din bolig) så er historien fylt med risikofylte feilsteg fra den enden også så jeg føler ikke at det er et særlig godt argument for å følge dette som strategi. Vi skal også huske på at på verdensbasis så har markedsandelen for passive fond steget til 37% i 2022 (og i nord amerika alene er det på 45%). Hva blir konsekvensene av om denne andelen passerer 50%? Indeksfond gjør ikke sine kjøp basert på de underliggende økonomiske forholdene til selskapene som inngår i indeksen(e) den skal følge, så en form for systematisk feilprisning vil jo tvinge seg frem av denne strategien i markedet. Jeg forstår ikke hvilke konsekvenser dette kan ha, men jeg tenker det er nok med risikoen jeg allerede har tatt med å plassere sparepengene der og ønsker ikke å høyne den ytterligere med å risikere boligen også. Jeg liker indeksfond, men ikke med lånte penger.

Jeg føler at de av dere som tenker at det er matematisk riktig å belåne bolig for å plassere flere midler tidligere i fond, ikke har gjort en særlig risikovurdering. Frem til i dag i 2023 så har vi hatt 1582 bedrifter som har gått konkurs i Norge. Disse bedriftene ble jo startet for å tjene penger, men sakens natur er at det finnes risiko momenter enten man tar de med i beregningen eller ikke, og for akkurat disse bedriftene så førte dette til konkurs. Vi har et sikkerhetsnett i Norge, men er det virkelig verdt å gå så nærmt kanten at man får behov for sikkerhetsnettet? Man mister voldsomt mye tid i markedet om man ender opp med å måtte starte fra 0 i en alder av f.eks. 55.