Jump to content

Mohdaw

Medlemmer
  • Content Count

    141
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

135 :)

Recent Profile Visitors

1931 profile views
  1. Det er ikke et absolutt krav å varsle, men som nevnt kan det få betydning for saksomkostningsoppgavene senere i løpet. Det er også generelt god rettslig kutyme å varsle en part om at du starter en rettslig prosess for å forfølge et krav. Det gir også motparten anledning til å ta stilling til kravet (og evt betale) før de får kravet i fleisen.
  2. Igjen, jeg utfordrer deg til å vise til noe som helst som understøtter at personer kan bli tilsatt i politiet med brudd på narkotikalovgivningen. Det følger av politiloven § 18; "Den som skal tilsettes i politi- og lensmannsetaten, herunder i Politidirektoratet, må ha plettfri vandel og være skikket for tjeneste i politiet. Til bruk for vandelskontrollen skal søkeren fremlegge uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven § 41." «Plettfri vandel» er et strengt vandelskrav, jf. Ot.prp. nr. 22 (1994–95) s. 67–68, og jeg tror nok du heller underkommuniserer betydningen av å ha begått lovbrudd på narkotikalovgivningen; særlig i stillinger som politi eller posisjoner hvor du trenger sikkerhetsklarering "Hemmelig" Hvorvidt en person har “plettfri vandel“, er forøvrig ikke bare et spørsmål om vedkommende har begått eller er under forfølgning for straffbare handlinger. I Ot.prp. nr. 22 (1994–95) s. 68 heter det: ”Også andre forhold enn ilagt straff kan føre til at vandelen ikke er plettfri. Dette kan f.eks. gjelde overdreven alkoholbruk. Det avgjørende er at forholdet har en slik karakter og omfang at det er egnet til å skape mistillit til en persons dømmekraft eller svekke hans anseelse.“ Det som her omtales, er det man normalt vil betegne som spørsmålet om skikkethet. For at denne bredere vurderingen skulle komme frem i lovteksten, ble det ved endringslov 10. januar 2020 nr. 1 tatt inn i § 18 første ledd at ansettelse i politiet ikke bare krever plettfri vandel, men også at man er ”skikket for tjeneste i politiet”. Det er altså implementert et nytt vurderingstema i lovteksten for å tydeliggjøre at kravet til plettfri vandel også strekker seg utenfor konkrete begåtte lovbrudd. Det illustrerer også det strenge kravet. I forhold til Vandelskravet "plettfri vandel" sitt innhold så ble dette vurdert av Sivilombudsmannen i SOMB-2007-28. Det ble der uttalt at «plettfri vandel‘ måtte forstås ’slik at vedkommende som utgangspunkt ikke skal være registrert i straffe- og bøteregisteret (nå Reaksjonsregisteret), men at det åpner for å se bort fra registrerte forseelser av eldre eller ubetydelig karakter». Videre ble det uttalt: «Kravet om ‘plettfri vandel’ åpner for skjønnsmessige vurderinger ut fra forgåelsens karakter, og er egenskaper ved søkerens kvalifikasjoner for stillingen. Det er på det rene at det åpner for at mindre, uskyldige forgåelser sees bort fra.» Dette er i tråd med senere rettssetninger om innholdet i vandelskravet. Politiet anser brudd på narkotikalovgivningen for å utgjøre et stort samfunnsproblem og vil aldri karakterisere det for å være av "ubetydelig karakter" Dette illustreres i flere sider av forvaltningen, f.eks ved at politihøgskolen uttrykkelig har skrevet på sine nettsider at enhver brudd på narkotikalovgivningen utelukker opptak til politihøgskolen. Det er imidlertid et stadig skifte i samfunnsoppfatningen rundt ulovlige rusmidler og det kan godt hende at vi i fremtiden (snart eller lenge) vil se et skrifte i synet på narkotika. Det var jo ikke langt unna før stortinget skulle avkriminalisere enhver bruk. Til nå finner jeg lite rettskilder som støtter et slikt syn om kravet til "plettfri vandel." Selv om loven åpner for en "helhetsvurdering" som du skriver er normen under kravet om plettfri vandel av en slik art at brudd på narkotikalovgivningen ikke vil oppfylle dette kravet. Dersom du likevel skulle klare å vise til at noen har begått lovbrudd på narkotikalovgivningen og deretter blitt tilsatt i politiet (og dette fordrer naturlig at det er synlig i en uttømmende (og utvidet) politiattest) er dette gjort i strid med lovkravet.
  3. Nå er jeg enig i at en ikke skal ta sorgene på forskudd, men jeg utfordrer deg sterkt til å bevise at det eksisterer aktive politibetjenter som har fått forelegg for bruk av narkotika. Politiet er særs strenge på kravet om "plettfri" vandel. Disse politibetjentene må isåfall enten ha vedtatt dette forelegget før fylte 18 år slik at den etter en tid slettes fra uttømmende politiattest) eller at det har gått så lang tid (15 år) og vært ett eneste tilfelle slik at det kan ha vært grunnlag for sperring og derav ikke vært synlig i en politiattest. Ellers har jeg aldri hørt om at politiet har tilsatt en polititjenestemann (i aktiv tjeneste) med synlige brudd på narkotikalovgivningen. Det er også en "nulltoleranse" for brudd på narkotikalovgivningen med tanke på opptak til politihøgskolen. Det innebærer at personer som har begått narkotikaforbrytelser (og som er synlig i en uttømmende politiattest) er utelukket fra opptak til politihøgskolen. Edit: Ellers enig at et generelt forelegg ikke automatisk utelukker for verken kravet om "plettfri vandel" eller for klarering av "hemmelig" men det tas en vurdering av det begåtte lovbruddet som er grunnlaget for forelegget.
  4. Her er det ingenting du rettslig slett kan gjøre. Verken henvisning til naboloven § 2 eller politianmeldelse vil føre noen vei. Oppfatningen din bygger på at man generelt har en eller annen form for rettsvern mot å bli krenket. Det har man ikke. Den beste løsningen er å forsøke å snakke med personen på nytt. Til slutt må du bare la dette ligge og akseptere at vi ikke alltid kan få viljen vår.
  5. Være forsiktig med å hevde at andre skal snakke om ting de ikke har greie på når du selv kommer med feilaktig "info." En straffereaksjon som følge av brudd på narkotikalovgivningen (enten det være etter straffeloven eller legemiddelloven) blir aldri karakterisert som et "forenklet forelegg." Det er et "forelegg" og likestilles med dom. Det er definitivt et forhold som kan danne grunnlag for en persons mulighet til å bli klarert til HEMMELIG. Til TS: Ellers er det som de andre har påpekt her vanskelig å si om du vil bli sikkerhetsklarert eller ikke. Det er også personer med "lavere" straffelovbrudd som ikke har fått sikkerhetsklarering. Det eneste du kan gjøre på forhånd er å kontakte klareringsmyndighetene å forhøre deg på forhånd om det i det hele tatt er vits å undergi deg en klareringsprosess, men ikke bli overrasket om de ikke kan gi deg tydelige svar. Ellers er det bare å gå igjennom klareringsprosessen og være ærlig. Lykke til!
  6. Han får høyst sannsynlig ikke innvilget gjeldsordning da det vil stride med den "alminnelige rettsfølelsen" om straffedømte (attpåtil for svindel) får gjeldsordning for gjeld som følge av en straffbar handling. Det sagt er jeg forsåvidt enig i resten av det x10anT skriver. TS må stille deg selv spørsmålet hvor mye tid og energi du gidder å benytter for å inndrive et krav på 2,400kr. Den skyldige kan f.eks ikke ha nok penger som er sagt tidligere her.
  7. Det finnes absolutt formildende omstendigheter i saker om "promillekjøring". Disse finnes imidlertid ikke i TS sin sak utfra de opplysningene som er gjengitt her. At politiet somler kan medføre reduksjon i straff, men det er helt avhengig av hva som er årsaken til "somlingen" noe det er umulig å svare på her. TS har videre oppgitt at det er innkalt til hovedforhandling/tilståelsesdom. Saken vil dermed høyst sannsynlig IKKE bli "lagt vekk" Med det promillenivået som er gjengitt her er utgangspunktet ubetinget fengsel, som du kan søke om å sone med fotlenke; hvor du mest sannsynlig vil få innvilget denne. Mitt beste råd er å rådføre deg med en advokat/forsvareren din, blant annet for å se om du kan få reduksjon i staff pga lang ventetid.
  8. At legen tar en slik prøve av deg uten samtykke er helt bak mål og et eget problem, men uansett til problemstillingen du spør om. Først av alt. Vet du i hvilken sammenheng legen tok disse prøvene. Er du sikker på at du har fått diagnosen Alkoholisme? Det er masse spørsmål her knyttet til din egnethet til å ta førerprøven. Det beste rådet jeg kan gi deg i første omgang er start på normal måte, altså start å ta lappen på helt normalt måte. Ta kontakt med kjøreskole, ta de nødvendige kurs, og kjøretimer du trenger, ta kontakt med statens vegvesen, og be om å få ta teori og bestille oppkjøringstime. Dersom de vil nekte deg å ta lappen så begrunner de det, og da er det mye lettere å vite hva du kan gjøre for å få lappen. Det du gjør her er å begynne i motbakke. Start fra begynnelsen, og når du får et faktisk nei så ser du etter hva du kan gjøre.
  9. Ektepakten må være skriftlig. Det bør også fremgå av ektepakten hva som skal holdes adskilt fra fordeling ved et eventuelt ekteskapsbrudd (særeie.) Du kan også velge å ha ulik fordeling basert på typen brudd. F.eks egne regler ved død og egne regler ved ordinært brudd. ektepakten må også signeres av to vitner som er ved «full sans og samling» i nærvær av, og samtidig som når du og ektefellen din signerer ektepakten. tinglysning er kun nødvendig for å beskytte mot såkalt tredjemannsvern. F.eks kreditorer o.l. Det har ingenting å si for gyldigheten av ektepakten. Fordelen med en advokat er at du får en fagkyndig til å kvalitetssikre formkravene og ordlyden i ektepakten, slik at det er lite til ingen rom for mistolkning av ektepakten. Generelt skal det gå bra å skrive sin egen ektepakt spesielt når det ikke er snakk om omfattende verdier og eiendeler, men ja ønsker du den ekstra tryggheten så får du det ved hjelp av en advokat.
  10. 1. Det er i utgangspunktet opp til rettens skjønn å fastsette saksomkostninger og i hvilken grad. I mange tilfeller blir det heller ikke fastsatt saksomkostninger, f.eks på grunn av dårlig økonomisk evne, sykdom, lange fengselsstraffer, rehabiliteringshensyn, o.l. Beløpene er relativt små (mellom 3000-6000), og betydelig mindre enn det "Dubious" antar over. 2. Et forelegg er et begrep vi benytter for å ilegge noen straff uten domstolsbehandling. Straffereaksjonen i forelegg er nesten utelukkende alltid en bot (med subsidiær fengselsstraff), som er et begrep vi benytter om straffereaksjonen; at du må betale penger i straff. Dersom du ikke vedtar forelegget, og blir dømt i retten, blir ikke noe omgjort, og du vil også her nesten utelukkende få en bot som straffereaksjon. Forskjellen er med andre ord bare at du kan velge å samtykke til straff uten domstolsbehandling (forelegg) eller å få saken din prøvd for en domstol istedenfor. 3. Du kan ikke velge å gå fengsel istedenfor å betale boten. Boten utgjør også tvangsgrunnlag og vil tvangsinndrives. Dersom du ikke har penger som tvangsinndrives kan du gå i fengsel. Det er ikke grunnlag for å henlegge saken "om de innser at du faktisk skal gå i fengsel" da dette fordrer at du enten har vedtatt forelegget eller blitt dømt i retten. Det er kriminalomsorgen som innkaller til soning og i unntakstilfeller kan innkallingen utgå pga for lang soningskø e.l hensyn. 4. Det er helt avhengig av hva du har vedtatt et forelegg for og hvilket land du skal reise til, men på generelt grunnlag vil ikke et bøteforhold automatisk avskåre noen fra å reise til f.eks USA. I USA er du i utgangspunktet avskåret fra å benytte deg av WAIVER-VISA programmet som er en digital hurtig visum-ordning for nordmenn som vil reise til USA. Du må da i utgangspunktet søke ordinært visum med etterfølgende "intervju" hos ambassaden. Dette kan variere, og det beste er å ta kontakt med den amerikanske ambassaden (eller ambassaden til det landet du vil reise til) når det blir aktuelt.
  11. Et forelegg har nesten utelukkende også en subsidiær fengselsstraff. Et forelegg har samme virkning som en dom og er i utgangspunktet ikke ansett som noe strengere - formelt sett - annet enn at du risikerer en høyere straffereakson (høyere bot.) Det stemmer at forenkla forelegg ikke vises på en politiattest, men den blir registrert i reaksjonsregisteret til personen som har fått den. Den er med andre ord synlig i f.eks i forbindelse med sikkerhetsklarering, straffeattest, og andre tilfeller som måtte følge av lov eller forskrift.
  12. Utleier trenger ikke disponeringsrett over leiligheten i et slikt tilfelle. Forholdet her er helt likt alle andre leieforhold som opphører. Dette har ingenting med lojalitet- eller tapsbegrensningsplikt å gjøre. Selvsagt har en leietaker både rett til å bo i leieobjektet ut oppsigelsestiden, samt plikt til å betale ut oppsigelsesperioden. Tapsbegrensningsplikten gjelder overfor den andre part. Det her handler derimot om at utleier ønsker å ivareta sin økonomiske interesse i å få leid ut boligen så fort som mulig. Dersom partene har avtalt at leiligheten skal overtas på et tidligere tidspunkt er det avtalen som er rettsgrunnlaget for disponeringretten og ikke 10-2. Jeg ser forøvrig ikke at det er klart at det er dette som fremgår av TS sitt «faktum» det står vel strengt tatt at han overga nøkkelen fordi utleier ba om det i et forsøk på å få leid ut boligen tidligere (noe utleier ikke nødvendigvis hadde trengt)Men uansett; Når utleier krever leie under oppsigelsestiden kan han ikke samtidig anvende 10-2.
  13. Tror nok det heller er du som er litt for stolt til å innrømme at du tar feil. Du vil aldri få medhold i en slik tankerekke. Bestemmelsen er ment for å dekke tilfeller hvor leietaker bare stikker. Det er denne "den konkrete vurderingen" bygger rundt, fordi selv om leietaker ikke betaler husleie, eller om han ikke kan kontaktes, e.l, så kan ikke utleier bare legge til grunn at leieforholdet er klart oppgitt. Selv om leietaker ikke betaler husleien kan man heller ikke legge til grunn at leieforholdet er klart oppgitt. Så lenge leietaker betaler husleien sin vil du aldri kunne benytte § 10-2 (1), siste punktum.
  14. Ja du må levere dette til politiet. Unntaket er dersom innholdet i opptaket er taushetsbelagt. f.eks hvis det er et legekontor, e.l. Det er to hensyn som må veies opp mot hverandre. Hensynet til den enkeltes frihet, mot hensynet til sikkerhet. I de tilfeller hvor første ledd (som du siterer) er ment å dekke, er det på bakgrunn av - erfaringsbasert kunnskap - tilstrekkelig med en uke "lagringsadgang" som et generelt utgangspunkt; typisk herværk på buss, ran/tyveri på bensinstasjoner, butikk, klesbutikk, apotek, o.l. Leses hele bestemmelsen ser man at det også er en rekke unntak utover "neste setning." Disse unntakene tar for seg situasjoner hvor det er behov for å oppbevare opptak over lengre tid og det gis adgang til det etter loven, og ved delegert myndighet til datatilsynet at de kan avgjøre om det trengs unntak fra lagringsperioden. Både da i 30 dager, tre måneder eller enda lenger ved behov. En slik oppkunstruert frykt for at "dersom atte" det skjer noe galt så hadde det vært fint å kunne se tilbake på x antall måneder lagrede videopptak, ville ha gått på bekostning av at vi som befolkning generelt ikke er så fan av å bli overvåket. Endra mindre ønsker vi at folk skal ha adgang til å lagre dette i lang tid.
  15. Jada, jeg skrev det jeg skrev fordi den tiltalte føler ikke dette når politiet pågriper ham, ransaker ham, varetektsfengsler han og straffeforfølger han. Da er det han mot verden. I tillegg er dette et fint prinsipp, men det er nok en del overivrige etterforskere/påtale som kanskje ikke helt følger denne til punkt og prikke, noe vi har en rekke gode eksempler på i praksis. Det er også forsvarerens rolle. Å være et ekstra ledd i å påse at politiet også har vært objektive i sin etterforskning, f.eks at de også presenterer bevis som taler for den tiltaltes uskyld. Edit: Man fremmer rett ved å beskytte sin klient. Det er i utgangspunktet hele essensen bak tiltaltes rett til å ha en forsvarer. En som taler hans sak. Ikke en som taler alles sak. Jeg antar at du mener meg når du sier at "noen som ikke forstod poenget." Disse eksemplene du bruker er ikke sånn det fungerer i en rettsak. Advokaten har ingenting å tjene på å forsøke "lure" juryen/domstolen. Tvert imot kan dette være til ugunst for klienten fordi å forvirre domstolen kan oftere enn ikke føre til at dommerne føler advokaten forsøker å fravike fakta i saken, noe som svekker forsvarerens troverdighet, og som en naturlig følge også troverdigheten til hans klient. De beste prosessfullmektiger er de som holder en ryddig, nøktern, og opplysende sak, hvor de fremhever for domstolene de forhold som er sanne og til gunst for sin klient, og legger mindre vekt på de forhold som taler til hans ugunst. For meg er dette en selvfølge, slik jeg beskrev i mitt forrige innlegg; fordi dersom forsvareren også skulle lagt frem bevis som taler til hans klients ugunst ville det ha uthullet hele forsvarerordningen. At det finnes advokater som er villig til å "intimidere voldektsofre" eller begå annen type kriminalitet i en slik sammenheng er så sjeldent at jeg tørr å påstå at dette er en mer fremtredende hendelse i ditt hode enn i realiteten. At det forekommer joda, men da har advokaten gjort noe straffbart han også. Nei, selvsagt lærer ikke jurister dette på universitetet.
×
×
  • Create New...