Jump to content

Mohdaw

Medlemmer
  • Content Count

    133
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

125 :)

Recent Profile Visitors

1706 profile views
  1. Ektepakten må være skriftlig. Det bør også fremgå av ektepakten hva som skal holdes adskilt fra fordeling ved et eventuelt ekteskapsbrudd (særeie.) Du kan også velge å ha ulik fordeling basert på typen brudd. F.eks egne regler ved død og egne regler ved ordinært brudd. ektepakten må også signeres av to vitner som er ved «full sans og samling» i nærvær av, og samtidig som når du og ektefellen din signerer ektepakten. tinglysning er kun nødvendig for å beskytte mot såkalt tredjemannsvern. F.eks kreditorer o.l. Det har ingenting å si for gyldigheten av ektepakten. Fordelen med en advokat er at du får en fagkyndig til å kvalitetssikre formkravene og ordlyden i ektepakten, slik at det er lite til ingen rom for mistolkning av ektepakten. Generelt skal det gå bra å skrive sin egen ektepakt spesielt når det ikke er snakk om omfattende verdier og eiendeler, men ja ønsker du den ekstra tryggheten så får du det ved hjelp av en advokat.
  2. 1. Det er i utgangspunktet opp til rettens skjønn å fastsette saksomkostninger og i hvilken grad. I mange tilfeller blir det heller ikke fastsatt saksomkostninger, f.eks på grunn av dårlig økonomisk evne, sykdom, lange fengselsstraffer, rehabiliteringshensyn, o.l. Beløpene er relativt små (mellom 3000-6000), og betydelig mindre enn det "Dubious" antar over. 2. Et forelegg er et begrep vi benytter for å ilegge noen straff uten domstolsbehandling. Straffereaksjonen i forelegg er nesten utelukkende alltid en bot (med subsidiær fengselsstraff), som er et begrep vi benytter om straffereaksjonen; at du må betale penger i straff. Dersom du ikke vedtar forelegget, og blir dømt i retten, blir ikke noe omgjort, og du vil også her nesten utelukkende få en bot som straffereaksjon. Forskjellen er med andre ord bare at du kan velge å samtykke til straff uten domstolsbehandling (forelegg) eller å få saken din prøvd for en domstol istedenfor. 3. Du kan ikke velge å gå fengsel istedenfor å betale boten. Boten utgjør også tvangsgrunnlag og vil tvangsinndrives. Dersom du ikke har penger som tvangsinndrives kan du gå i fengsel. Det er ikke grunnlag for å henlegge saken "om de innser at du faktisk skal gå i fengsel" da dette fordrer at du enten har vedtatt forelegget eller blitt dømt i retten. Det er kriminalomsorgen som innkaller til soning og i unntakstilfeller kan innkallingen utgå pga for lang soningskø e.l hensyn. 4. Det er helt avhengig av hva du har vedtatt et forelegg for og hvilket land du skal reise til, men på generelt grunnlag vil ikke et bøteforhold automatisk avskåre noen fra å reise til f.eks USA. I USA er du i utgangspunktet avskåret fra å benytte deg av WAIVER-VISA programmet som er en digital hurtig visum-ordning for nordmenn som vil reise til USA. Du må da i utgangspunktet søke ordinært visum med etterfølgende "intervju" hos ambassaden. Dette kan variere, og det beste er å ta kontakt med den amerikanske ambassaden (eller ambassaden til det landet du vil reise til) når det blir aktuelt.
  3. Et forelegg har nesten utelukkende også en subsidiær fengselsstraff. Et forelegg har samme virkning som en dom og er i utgangspunktet ikke ansett som noe strengere - formelt sett - annet enn at du risikerer en høyere straffereakson (høyere bot.) Det stemmer at forenkla forelegg ikke vises på en politiattest, men den blir registrert i reaksjonsregisteret til personen som har fått den. Den er med andre ord synlig i f.eks i forbindelse med sikkerhetsklarering, straffeattest, og andre tilfeller som måtte følge av lov eller forskrift.
  4. Utleier trenger ikke disponeringsrett over leiligheten i et slikt tilfelle. Forholdet her er helt likt alle andre leieforhold som opphører. Dette har ingenting med lojalitet- eller tapsbegrensningsplikt å gjøre. Selvsagt har en leietaker både rett til å bo i leieobjektet ut oppsigelsestiden, samt plikt til å betale ut oppsigelsesperioden. Tapsbegrensningsplikten gjelder overfor den andre part. Det her handler derimot om at utleier ønsker å ivareta sin økonomiske interesse i å få leid ut boligen så fort som mulig. Dersom partene har avtalt at leiligheten skal overtas på et tidligere tidspunkt er det avtalen som er rettsgrunnlaget for disponeringretten og ikke 10-2. Jeg ser forøvrig ikke at det er klart at det er dette som fremgår av TS sitt «faktum» det står vel strengt tatt at han overga nøkkelen fordi utleier ba om det i et forsøk på å få leid ut boligen tidligere (noe utleier ikke nødvendigvis hadde trengt)Men uansett; Når utleier krever leie under oppsigelsestiden kan han ikke samtidig anvende 10-2.
  5. Tror nok det heller er du som er litt for stolt til å innrømme at du tar feil. Du vil aldri få medhold i en slik tankerekke. Bestemmelsen er ment for å dekke tilfeller hvor leietaker bare stikker. Det er denne "den konkrete vurderingen" bygger rundt, fordi selv om leietaker ikke betaler husleie, eller om han ikke kan kontaktes, e.l, så kan ikke utleier bare legge til grunn at leieforholdet er klart oppgitt. Selv om leietaker ikke betaler husleien kan man heller ikke legge til grunn at leieforholdet er klart oppgitt. Så lenge leietaker betaler husleien sin vil du aldri kunne benytte § 10-2 (1), siste punktum.
  6. Ja du må levere dette til politiet. Unntaket er dersom innholdet i opptaket er taushetsbelagt. f.eks hvis det er et legekontor, e.l. Det er to hensyn som må veies opp mot hverandre. Hensynet til den enkeltes frihet, mot hensynet til sikkerhet. I de tilfeller hvor første ledd (som du siterer) er ment å dekke, er det på bakgrunn av - erfaringsbasert kunnskap - tilstrekkelig med en uke "lagringsadgang" som et generelt utgangspunkt; typisk herværk på buss, ran/tyveri på bensinstasjoner, butikk, klesbutikk, apotek, o.l. Leses hele bestemmelsen ser man at det også er en rekke unntak utover "neste setning." Disse unntakene tar for seg situasjoner hvor det er behov for å oppbevare opptak over lengre tid og det gis adgang til det etter loven, og ved delegert myndighet til datatilsynet at de kan avgjøre om det trengs unntak fra lagringsperioden. Både da i 30 dager, tre måneder eller enda lenger ved behov. En slik oppkunstruert frykt for at "dersom atte" det skjer noe galt så hadde det vært fint å kunne se tilbake på x antall måneder lagrede videopptak, ville ha gått på bekostning av at vi som befolkning generelt ikke er så fan av å bli overvåket. Endra mindre ønsker vi at folk skal ha adgang til å lagre dette i lang tid.
  7. Jada, jeg skrev det jeg skrev fordi den tiltalte føler ikke dette når politiet pågriper ham, ransaker ham, varetektsfengsler han og straffeforfølger han. Da er det han mot verden. I tillegg er dette et fint prinsipp, men det er nok en del overivrige etterforskere/påtale som kanskje ikke helt følger denne til punkt og prikke, noe vi har en rekke gode eksempler på i praksis. Det er også forsvarerens rolle. Å være et ekstra ledd i å påse at politiet også har vært objektive i sin etterforskning, f.eks at de også presenterer bevis som taler for den tiltaltes uskyld. Edit: Man fremmer rett ved å beskytte sin klient. Det er i utgangspunktet hele essensen bak tiltaltes rett til å ha en forsvarer. En som taler hans sak. Ikke en som taler alles sak. Jeg antar at du mener meg når du sier at "noen som ikke forstod poenget." Disse eksemplene du bruker er ikke sånn det fungerer i en rettsak. Advokaten har ingenting å tjene på å forsøke "lure" juryen/domstolen. Tvert imot kan dette være til ugunst for klienten fordi å forvirre domstolen kan oftere enn ikke føre til at dommerne føler advokaten forsøker å fravike fakta i saken, noe som svekker forsvarerens troverdighet, og som en naturlig følge også troverdigheten til hans klient. De beste prosessfullmektiger er de som holder en ryddig, nøktern, og opplysende sak, hvor de fremhever for domstolene de forhold som er sanne og til gunst for sin klient, og legger mindre vekt på de forhold som taler til hans ugunst. For meg er dette en selvfølge, slik jeg beskrev i mitt forrige innlegg; fordi dersom forsvareren også skulle lagt frem bevis som taler til hans klients ugunst ville det ha uthullet hele forsvarerordningen. At det finnes advokater som er villig til å "intimidere voldektsofre" eller begå annen type kriminalitet i en slik sammenheng er så sjeldent at jeg tørr å påstå at dette er en mer fremtredende hendelse i ditt hode enn i realiteten. At det forekommer joda, men da har advokaten gjort noe straffbart han også. Nei, selvsagt lærer ikke jurister dette på universitetet.
  8. Også "skyldige" har vel rett på en som du sier - rettferdig - rettergang!!!? Det er dette prinsippet som gjelder. At tiltalte får en rettferdig rettergang. Det er det som er hovedrollen til en forsvarer. Han skal påse at klienten får alle rettigheter en tiltalt har. Han skal påse at ethvert bevis som taler for sin klients uskyld blir fremhevet i retten. Forsvareren bestemmer jo ikke om den tiltalte er skyldig eller ikke. Det er domstolen sin oppgave etter en gjennomgang av det presenterte bevis. Det er utenfor advokaten(forsvarers) rolle å konstruere eller lyve om bevis for å få sin klient frikjent. I strafferetten må påtalemyndigheten legge frem all bevis som skal kunne dømme tiltalte. I sivilretten har begge parter plikt til fremlegge alle bevis som måtte være relevant for saken, også bevis som taler imot ens egen klient. Samme regel gjelder ikke i strafferetten, og det er blant annet på bakgrunn av at du har et helt rettsapparat som er imot (i utgangspunktet) én person/tiltalt. Politi, påtalemyndighet, domstol, media(evt), alle har et negativt utgangspunkt mot deg. Den eneste du har på din side er din forsvarer. Dersom forsvareren måtte fremlegge bevis som taler imot ens egen klient ville det ha uthulet forsvarerordningen på et helt prinsipielt grunnlag. Tiltalte skal kunne være trygg på at han kan si hva som helst til sin forsvarer uten frykt for at dette skal bli brukt imot han. Dette vernet er så sterkt at forsvareren har taushetsplikt om disse opplysningene. Eneste unntaket er dersom klienten gir opplysninger som gir advokaten rimelig grunn til å anta at en alvorlig forbrytelse (liv, helse) skal finne sted i fremtiden. Alt som har skjedd må advokaten være taus om.
  9. Litt paradoks at du går i samme felle som Bård Dyrdal bedyrer med at du ikke skal gjøre, nemlig at du tar en uttalelse fra twitter som "eneste kilde" til hvilke straffeprosessuelle hjemler politiet har og ikke har.
  10. Selvsagt er det lov å ransake en telefon. Telefon inneholder faktisk ganske mye viktig bevis i mange tilfeller. Telefonen kan også bli beslaglagt når den er brukt i en straffbar handling. Dersom det er grunn til å anta at det foreligger opplysninger politiet ikke har adgang til å gjennomgå, f.eks konfidensiell kommunikasjon mellom klient og advokat, så skal politiet innsende telefonen til tingretten som leser og siler ut informasjonen. Telefonen kan da - etter godkjenning av tingretten - sendes tilbake til politiet for gjennomgang. Telefonen kan nå brukes som bevis (for eller imot) tiltalte/mistenkte/siktede.
  11. sosialstønad er kommunalt ja, men jeg har aldri hørt om at du må gi fra deg kontroll på bankkontoen din, og jeg tviler på om kommunen (hvilken som helst kommune) har rettslig adgang til å kreve en slik rådighet som vilkår for å yte sosialstønad. Ellers er det riktig at ved sosialstønad har NAV en noe mer "kontroll" på hva du bruker pengene dine på. Dette er i hovedsak for å se at du ikke har skjulte inntekter eller formue som tilsier at du ikke har rett på sosialstønad. Ellers får du utbetalt en fastsatt sum i måneden, herunder midler til "livsopphold"; hva du bruker av midlene som er avsatt til "livsopphold" har ikke betydning for stønaden. Edit: Skulle føye til at det hender at noen saksbehandler blir overivrige og tar en samtale med stønadsmottaker om hva de bruker pengene sine på, noe en kan diskutere om er greit eller ikke.
  12. Fornærmede har ikke mulighet til å anke over straffesaken, med andre ord kan han ikke anke fordi han syns straffen er for dårlig.
  13. Ok eksemplene dine er litt uspesifikke, men skal forsøke å svare. Det er ingen automatikk at politiet kan ransake hjemmet ditt fordi du blir "stoppet i trafikken" Ransakelse er i utgangspunktet avhengig av to faktorer. 1. Hva du er mistenkt for (skjellig grunn til mistanke er oppfylt) og 2. Om det er grunn til å finne "bevis av verdi". Dersom du blir "stoppet i trafikken" for en fartsovertredelse vil det neppe aldri være bevis av verdi i hjemmet ditt. Politiet kommer da ikke til å gidde å ransake boligen din, ei har de heller adgang til å gjøre det i dette tilfellet. Dersom det "lukter" fra huset ditt (jeg antar du mener lukt av narkotika" kan det gi politiet skjellig grunn og dermed ransake boligen din eller deg personlig. Har de grunn til å anta at du oppbevarer narkotika i en safe, kan de beslaglegge safen for videre undersøkelse. I dette øyemed kan de også avsperre området for å "bryte seg inn i safen" dersom det vil være uforholdsmessig tyngende å måtte fysisk ta beslag i hele safen. Til det andre spørsmålet ditt "Og hvordan stiller situasjonen seg om de har en fysisk ransakelsesordre fra jurist istedenfor? Altså litt mer heavy ransakelse." Det er ikke slik at et ransakelsesordre har mer verdi fordi den er skrevet av jurist. Det er ikke slik vi kategoriserer en ransakelsesordre. Vi skiller mellom materiell hjemmel (de faktiske og rettslige vilkår/omstendigheter som må være oppfylt; at de faktiske omstendigheter foreligger for å kunne si at vi har skjellig grunn til mistanke) og kompetanse (hvem som kan beslutte ransakelse) Som hovedregel er det kun retten som har kompetanse til å beslutte en ransakelsesordre. Er det fare for opphold (bevisforspillelse) kan påtalemyndigheten gi ordre om ransakelse. Er det sterk fare for opphold kan politiet (ved lovbrudd over 6 måneder) beslutte ransaking. En politibetjent har alltid kompetanse til å beslutte en ransakelse dersom den mistenkte blir "tatt på fersk gjerning eller ferske spor" Alle disse ransakelsesscenarioene er "begrenset" av at ransakelsen må være forholdsmessig.
  14. Mohdaw

    Klage på hundehold

    1. På generelt grunnlag kan et borettslag ha bestemmelser i reglementet som nekter dyrehold og ellers andre typer bestemmelser som renhold av fellesarealer o.l. Du skriver i innlegget ditt at "så de hadde nok ikke noe annet valg enn å godkjenne den." Jeg antar da at styret har godkjent dyreholdet etter deres eget reglement. Det kan som en sidenote nevnes at uavhengig av styrets egne reglement kan ikke dyrehold nektes dersom gode grunner taler for det. Men på bakgrunn av at styret selv har godkjent dyreholdet er ikke dette aktuelt i ditt tilfelle så jeg går ikke noe nærmere inn på det. 2. Nei det er ikke urimelig å forlange dette i en slik sammenheng. Eller, du trenger strengt talt ikke å gjøre noe på dette. Altså hvis styret ønsker å "klage" eller benytte dette som grunnlag for brudd på reglementet, og innføre en eller annen lovlig sanksjon, f.eks kreve at dyreholdet opphører, eller worst case; utkastelse, må styret/beboerne som klager kunne sannsynliggjøre at du ikke tar opp etter hunden din. 3. Jeg antar at du her refererer til dette "forbudet mot bruk av fellesarealer for hunden." Står det ikke noe om dette i reglementet kan du og hund benytte deg av fellesarealene.
  15. Er alle inne på forumet 90 år gamle eller? Last ned Tinder og Happn på mobilen eller registrer deg på møteplassen eller match.com hvis du begynner å dra på åra, 50+. Ellers er det bare å bruke sunn fornuft før og når du møter folk så går dette helt fint! Lykke til kompis<3
×
×
  • Create New...