Jump to content

Mohdaw

Medlemmer
  • Content Count

    91
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

56 :)

Recent Profile Visitors

1272 profile views
  1. Mohdaw

    Anke eller klage?

    Jo det kan det, men dette må eventuelt gjøres etter reglene om gjenåpning. F.eks hvis dommeren med skjellig grunn kan mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med behandling av saken. Har tidligere jobbet som advokatfullmektig, men jeg har ikke aktiv lisens nå, da jeg jobber med noe som ikke trenger det
  2. Mohdaw

    Anke eller klage?

    Det avhenger helt av hva du ønsker å oppnå. Dersom målet med disse "manglene" er å få endret dommen, må den ankes. Det er ingenting i veien for at du samtidig "klager" på selve dommeren, men det er en vesentlig forskjell på at tingretten gjør en feil og at dommeren gjør noe som er gjenstand for "klage" med klage mener jeg å klage dommeren inn for disiplinærnemnda for dommere. Ingenting du skriver her tilsier at det er noe å klage over. Mangel på kontradiksjon kan utgjøre en saksbehandlingsfeil, og vil i de fleste tilfeller resultere i at anken fører frem (enten at tingrettsdommen oppheves eller at anken tas til behandling) ettersom kontradiksjon er et viktig rettsprinsipp i norsk rett. At dommeren har inntatt et forhåndsstandpunkt kan også utgjøre en feil og kan gjøre dommeren inhabil. Det er dog viktig å merke seg at en selvprosederende part ikke alltid klarer å være objektiv i sin håndtering av egen sak. Man ser gjerne en urett som kanskje andre ikke ser. B burde konferere med en advokat for bistand. Retten har en alminnelig veiledningsplikt. I korte trekk skal domstolen bistå deg med hvordan du utformer en anke/klage, hvor den skal sendes, samt annet praktisk informasjon. Den nærmere utformingen av anken/klagen (som f.eks hva du konkret burde ha med som kan hjelpe deg å vinne) faller utenfor veiledningsplikten.
  3. Ja, nå har det seg slik at dere begge er uenige om kravet (og bakgrunnen for den.) For at de (kreditor) skal få et rettskrav mot deg må de via domstolene (her forliksrådet) De har ingen plikt til å svare deg, men det taler imot deres sak at de ikke redegjør for hvorfor de mener de har et krav mot deg. Det kan også ha betydning for saksomkostningene i saken på sikt (dersom det skulle komme til det)
  4. Mohdaw

    Har ikke fått sykepenger

    NAV trenger inntektsopplysninger fra din arbeidsgiver for å kunne utbetale rett beløp. Du vil få etterbetalt beløpet så lenge du har søkt om sykepenger og forsinkelsen ikke skyldes forhold på din side(noe det ikke gjør her.) Du må bare fortsette å purre på arbeidsgiver, evt. true med å ta ut søksmål. Har du et akutt behov for penger til livsopphold må du ta kontakt med sosialkontoret. Du er ikke på "bar bakke" fordi du ikke har en skriftlig arbeidskontrakt. At saken "mot noe mest sannsynlig aldri går i favør for deg" er ikke annet en synsing fra LD93. Uten en skriftlig arbeidskontrakt gjelder f.eks likevel arbeidsmiljølovens bestemmelser om f.eks oppsigelse eller avskjed. Du kan dermed ikke få "sparken på dagen" e.l med mindre det er anledning til det etter loven, f.eks avskjed. Mangel på skriftlig arbeidskontrakt endrer ikke dette. Du er likefult vernet for usaklig oppsigelse/avskjed. Det sagt er det definitivt viktig med en skriftlig arbeidskontrakt for å unngå konflikter om hva som er avtalt mellom partene og hvilke arbeidsbestemmelser som gjelder. Dette er bra av mange årsaker, f.eks hvis det er avtalt bedre vilkår for arbeidstakeren enn det arbeidsmiljøloven forutsetter. I tillegg til at en arbeidskontrakt er nyttig å ha mtp tredjeparter, NAV, lån, o.l.
  5. For å slå en ting fast. Dersom barnet viser seg å være femten (altså at dette ikke er svindel) så har du overtrådt straffelovens objektive vilkår, dvs, ett av straffbarhetsvilkårene er oppfylt. Det neste spørsmålet er om du burde ha visst at barnet er under 18 år. Det er en streng aktsomhetsnorm for deg. Dersom du kan klandres for din uvitenhet så fører ikke dette til straffrihet, mtp barnets alder. Det kan nevnes at det i Norge er straffbart å kjøpe seksuelle tjenester av voksne også. Det inkluderer å yte vederlag for at noen skal utføre seksuelle tjenester på seg selv.
  6. At saken er henlagt "etter bevisets stilling" er forskjellig fra henleggelse etter "intet straffbart forhold anses bevist" Forskjellen ligger her i at politiet egentlig tror du har begått den straffbare handlingen men ikke har tilstrekkelig bevis til å ta ut tiltalte. Det er som regel prioriteringshensyn som gjør at politiet ikke dedikerer mer ressurser til saken. Som regel vil ikke dette ha noen betydning, men vil definitivt ikke være det samme som at du er helt frikjent. Det kan ha konsekvenser, i sammenheng med blant annet sikkerhetsklarering, og visse typer skikkethetsvurderinger. Som Vegard# også skriver kan forholdet også tas opp på nytt, men det er egne, strenge regler for gjennopptakelse av henlagte straffesaker. Det er høyst usannsynlig at dette vil bli resultatet.
  7. Etter min mening syns jeg det er irrelevant (her på et jusforumet) om det er "rykter" eller ikke. Personer som kommer i et jus forum spør om (juridisk) råd etter å ha presentert en eller annen faktisk beskrivelse av en hendelse. Ingen her er egentlig i noen posisjon til å kunne konkludere med det ene eller det andre (om et faktisk hendelsesforløp noen presenterer). En kan gjerne ta forbehold om at det rådet en gir er betinget av at det presenterte faktum er sant eller korrekt eller hva enn du velger å bruke av ordlegging, men å sette tvil til et presentert faktum uten videre er etter min mening meningsløst. Det kan sikkert tenkes unntak til dette (f.eks hvis noen vil ha råd til noe som vil være straffbart), men burde være normaltilstanden. Uansett, sett bort fra eventuelle andre reaksjoner læreren kan bli møtt med (miste jobben, osv) er det faktum at en lærer beføler en elev på rumpa (uten samtykke) definitivt noe som er straffbart, jf. straffeloven § 297. Om læreren vil bli dømt eller ikke er da i utgangspunktet et bevismessig spørsmål. Til TS: Forholdet er absolutt noe du kan ta videre. Du kan blant annet kontakte rektor og/eller foreldrene til jenta. Du kan også anmelde til politiet. Jeg vil også nevne at beviskravet i straffesaker er veldig strenge, og fornærmede i straffesaker kan ofte føle at de ikke er trodd hvis en sak henlegges. Jeg ville ihvertfall ha startet med å kontakte rektor og/eller foreldrene til jenta.
  8. I teorien ja, men i praksis kan man nok ikke bare pådra seg en mengde lønnstrekk. Forholdet registreres og du vil slite med å få tilnærmet enhver form for kreditt/lån. Det er nok de aller aller færreste som ønsker seg en slik tilværelse. Personer som er i slike situasjoner er ofte personer som har kommet i en midlertidig, langvarig eller varig vanskelig sosialøkonomisk situasjon. Ofte sykdom. Boliglån, billån, og andre typer for lån blir naturlig nok vanskelig å opprettholde.
  9. 9064 utbetalt før du har betalt husleien din er for lite. Har du dokumentert boutgiftene dine? (husleie, strøm mv.) Er du singel eller har du ektefelle/samboer Ellers har du (dersom du er singel) krav på ha 8658 kr til livsopphold i måneden (utgifter til husleien din kommer da i tillegg.) Du kan lese mer her: https://www.sismo.no/no/pub/informasjonssider/livsoppholdssatser/livsoppholdssatser-trekk-i-lonn Jeg anbefaler deg å ta kontakt med namsfogden og be om veiledning til hvordan og hva du kan dokumentere av utgifter som det skal tas hensyn til.
  10. Eller som strafferettens far Andenæs har benyttet seg av begrepet straff (og som Høyesterett i flere avgjørelser har benyttet seg av) "Straff er et onde samfunnet påfører lovbryteren i den hensikt at han skal føle det som et onde" Forelegg og forenklet forelegg er straff. Hjemmelen til å ilegge forelegg er som følge av konstitusjonell sedvanerett, og som flere skriver er forelegg betinget av samtykke fra den det gjelder. Ettersom hjemmelen til å ilegge forelegg har konstitusjonell plassering innebærer det at den sidestilt med Grunnloven § 96. M.a.o i foreleggssaker er det ikke nødvendig med dom,(dersom vilkårene for å utstede forelegg er tilstede) og vil ikke innebære noe brudd på Grunnloven § 96. Ellers har forelegg samme virkning som dom. Varetektsfengsling faller utenfor den vide forståelsen av begrepet i Grunnloven § 96 fordi hensikten med varetektsfengslingen er ikke å påføre den som er fengslet et onde, jf. overfor. Varetektsfengsling er imidlertid et (særlig) inngrep i den private rettsfære, noe som krever hjemmel i lov. Hjemmel finner vi i straffeprosessloven. Den som har sittet 14 måneder i varetekt for så å bli frifunnet vil kunne ha krav på en ganske saftig erstatning fra staten. Det er dermed ikke slik at dersom en blir frifunnet etter varetektsopphold så regner man ikke oppholdet som noe byrdefult for vedkommende. Personen vil da kunne ha krav på erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk (oppreisning) tap.
  11. Det følger av EMK artikkel 6 at enhver har rett til å få avgjort en sak (straffesak) innen rimelig tid. Etter langvarig rettspraksis kompenseres brudd på dette ved å gi (betydlig) straffreduksjon til den domfelte. I mindre saker kan straffen - i en ellers ubetinget reaksjon - gjøres betinget, eller gis bot, eller en kombinasjon av disse. I særlige tilfeller kan det nok heller ikke utelukkes at straffereaksjonen i sin helhet utgår. Det sagt så vil domstolene i den konkrete vurderingen (blant annet) veie lovbrudets alvor, opp mot den fremgangen som har skjedd i saken. Jo alvorlige lovbrudd, jo lenger tid tillater man at politiet kan etterforske, inkludert dødtid. I alle tilfeller og såfremt politi- og påtale kan vise til at saken har en aktiv fremgang i etterforskningen vil det neppe bli noe brudd på saksbehandlingsregler som gir grunnlag for straffereduksjon. Heller ikke grunnlag for straffereduksjon hvis siktede/mistenkte/tiltalte har forrårsaket den lange saksbehandlingstiden. Ellers kan en straffbar handling foreldes etter reglene i straffeloven kapittel 15. Foreldelsesfristen opphører imidlertid når det er tatt ut siktelse mot noen. (Men da kommer de reglene som jeg nevnte overfor til anvendelse)
  12. Du kan kreve at "kompisene" dine betaler for klær og annet som du har lagt ut, men som i realiteten dere alle har vært med på. Utrolig svikefullt å la deg være alene i dette. Som andre har påpekt må du samle inn det du har av dokumentasjon. Det kan være alt, SMSer, facebook logg, snapchat, lydsamtaler som er tatt opp, hva som helst. Den rettslige fremgangsmåten er å ta ut en forliksklage, ikke konfliktrådet. De du klager inn for forliksrådet har en plikt til å møte opp og sende tilsvar(altså å ta stilling til kravet ditt.) Med plikt så menes ikke at det ligger et straffeansvar dersom de ikke møter eller at noen fysisk går å henter de, men de risikerer da at saken avgjøres alene på ditt grunnlag. Du er faktisk bedre tjent ved at de ikke møter til forliksrådet! Det er noen prosessuelle regler som må følges, og jeg anbefaler deg å ta kontakt med en advokat. En advokat kan også hjelpe deg å samle inn relevante dokumenter, samt skille ut det som ikke er relevant. Du får en følelse av trygghet, og at noen tar vare på dine interesser, og advokaten kan bistå med forliksklagen. Eventuelt kan du ta kontakt med forbrukerrådet som kan veilede deg mtp å sende inn en forliksklage selv.
  13. Ja det kan vises i Norge på en vandelsattest. Se politiregisterforskriften § 44-5.
  14. Som jeg allerede har skrevet så er svaret ja! Videon kan brukes som bevis. Man trenger ikke å filme forbryteren med gjenstanden idet han forlater butikken. Det faller forøvrig på sin egen urimelighet å kreve en slik følge. Et nytt kamera vil jo ikke se gjenstanden da den fortsatt ligger i lommen til vedkommende. Skulle det oppstå at en person på et senere tidspunkt blir pågrepet (altså etter at han har forlatt butikken) for tyveriet er veien enkel til frifinnelse/henleggelse dersom han kan vise kvittering for at han har kjøpt gjenstanden. Det jeg skrev om tidligere som ble til "sporet av" sier bare at det ikke er nødvendig å vente på at forbryteren forlater butikken før han kan dømmes for tyveriet. Du har i utgangspunktet brutt loven idet du putter varen i lommen din, såfremt man også kan bevise at tanken din var å stjele den. "såfremt man også kan bevise at tanken din var å stjele den." Man kan da ikke bevise om personen hadde tanke om å stjele ved å se et videoopptak. Det blir jo synsing. man kan ihvertfall ikke bevise det. Derfor jeg lurer på om man blir dømt på indisier. Jo, man blir ofte dømt i forhold til hvilke "tanker" en har. I jussen er det forøvrig også ofte man dømmes etter en rekke "indisier" Rettsvitenskap er missvisende på så måte. Vitner er f.eks et av de sterkeste bevis i retten, i motsetning til vitenskapen forøvrig hvor det er er et av de laveste.
  15. Nåja. En vesentlig del av saken er påstanden om at hun ble dopet ned. Da blir saken annerledes. Leser dommen nå og kan ikke se at det fremgår at hun ble "ulovlig" dopet ned. Forholdet slik det er beskrevet er at hun ble tilbudt MDMA og vivaltabletter som inneholder det narkotiske stoffet diazepam, og som hun inntok uten tvang eller uvitenhet. Altså var det ikke snakk om en påtvunget eller uvitenhet bak offerets ruspåvirkning. Rusen er med andre ord selvforskyldt. Problemstillingen her handler forsåvidt ikke om Hemsedal saken, men brukte det som et eksempel for å belyse et - for meg - ganske interessant rettspolitisk spørsmål i reglene rundt selvforskyldt rus.
×
×
  • Create New...