Mohdaw

Det kan være verdt å merke seg at Høyesterett indirekte gir signaler til lovgiver om at dette burde lovreguleres. Dommen er jo ikke helt i tråd med samfunnsutviklingen og jeg tolker førstvoterende å gi uttrykk for det samme i premiss 61. Høyesterett sin primære oppgave er ikke å lage lover. Her har Høyesterett egentlig bare avklart at en sånn type forpliktelse ikke kan inngås på avtalerettslig grunnlag, og at det er en lovgiver oppgave å regulere nærmere den problemstillingen Riverty tar opp - at dommen kan medføre at automatisk bilregistrering utfases. Jeg personlig er noe skuffet av at Høyesterett ikke benytter anledning til å trekke en analogisk tolkning fra parkeringsforskriften om solidaransvar for kontrollavgift. Fra et systemperspektiv virker det noe kunstig at fører og eier er solidarisk ansvarlig for kontrollavgift ved brudd på parkeringsreglene, mens eier står helt fri ved inngåelsen av en avtale om parkering. Et av hensynene til solidaransvaret var nettopp at det ville være både ressurskrevende og bevismessig vanskelig å sannsynliggjøre hvem som var fører av bilen. Ettersom det er eier som disponerer bilen og velger å låne ut bilen gir det også noe legitimitet å ha et slikt solidaransvar. Eier tar risiko ved å låne ut bil. Det samme hensynet gjør seg sånn sett gjeldende i HR sin sak. Det synes ikke å være noen gode grunner til å skille mellom de to forholdene - avtale om parkering v. kontrollavgift for manglende betaling av parkering. Samtidig kan man til en viss grad forstå at Høyesterett tillegger oppgaven til lovgiver. Særlig også når sidesporet til GDPR også ble luftet. Nå er uansett dommen her, og Stortinget kan og bør kunne ta inn en lovtekst som løser dette. Jeg personlig mener eier klart burde kunne holdes ansvarlig for betaling av parkering ved utlån av biler eller der føreren er ukjent. Både bevismessige- og systembetraktninger taler for det.

For å bruke din egen logikk: du må ikke leie ut til noen.

Helt sykt å se hvordan den ufyselige privilegieblindheten sniker seg inn på alle områder, her i form av at utleiere konsekvent fremstilles som hardtarbeidende velgjørere mens leietakere forventes å være takknemlige for å betale stadig mer for stadig mindre. Det er fascinerende hvordan enhver kritikk eller påpekning av maktforholdet i bolig- og leiemarkedet avfeies som «offermentalitet», samtidig som eiere som sitter på verdistigning og passiv inntekt fremstilles som de egentlige ofrene. Ellers er det vanskelig å vite hva du egentlig er uenig i. At leietaker har en interesse av å fortsette å bo der han gjør, og eventuelt flytte på sine egne premisser er jo forståelig? Utleier har jo all mulighet til å si opp leieavtalen såfremt han følger loven. Mener du at det er leietakerens ansvar å passe på at utleier får viljen sin? Eller er det mer naturlig at leietaker tenker på sin egen interesse? Prøv å gå inn i deg selv og tenk om du hadde vært i samme situasjon, eller i en annen setting som er mer relevant for deg. Hvis sjefen din sier jeg ønsker ikke å ha deg her lenger på jobb. Skal du bare da akseptere det? Det er jo offermentalitet å tenke at du vil beholde jobben. Det er jo tross alt arbeidsgiver som har gitt deg jobben og du må være takknemlig for det. Glem at han har dratt nytte av arbeidskraften din i X antall år - og arbeidsmiljøloven kan du bare glemme å bruke som en "overbeskyttende lov."

Det er i hovedsak tre grunner: 1. Sterkt beviskrav Du treffer spikeren på hodet når du sier "så sterke bevis at det ikke kan sies noe annet." Det er noen nyanser blant dommere om hvordan de rent språklig formulerer dette beviskravet, men en ganske standardisert setning som benyttes er at "det skal være bevist utover enhver rimelig tvil" I praksis betyr det at dommerne skal være "helt sikker." I dette ligger ingen absolutt 100% terskel på at det har skjedd noe straffbart, men at du i kroppen din er helt overbevist om at det har skjedd. Er du (dommeren) i tvil, så skal det frifinnes. Den samme terskelen skal påtalemyndigheten ha. Påtalemyndigheten skal altså være "helt overbevist" om at personen(e) de tar ut tiltalte mot skal ha begått den straffbare handlingen. 2. Prioritering av ressurser Politiet har et sett med ressurser som de må prioritere. De mest alvorlige forbrytelser får naturlig nok høyere prioritering. De tingene du ramser opp er typiske forhold som har lavere prioritering enn f.eks drap, menneskehandel, voldtekt, osv. 3. Dårlig organisering av politi og politisk motivert innflytelse Selv om politiets prioritering og oppdragsansvar er nøye regulert og fulgt opp uavhengig, blant annet av riksadvokaten, vil det naturlig være politiske krefter bak politiets organisering og utførelse. I tillegg vil politiet som en helhet, og de enkelte politistasjoner/områder også være gjenstand for dårlig organisering, dårlig ledere, dårlig arbeidskultur osv. Politiet er altså ikke en monoton gruppe som opererer 100% effektivt. Som alle andre "bedrifter" er de også en gruppe som er avhengig av en rekke faktorer for å kunne utføre jobben sin effektivt både som en helhet, og individuelt.

Her var det mye spennende og mye virvarr. KI er definitivt en utfordring i akademia. Den er absolutt flink til, og har en enorm eksponentiell vekst i, å anvende juridisk metode i svarene. Her gjelder det å vite hvordan man skal bruke KIen. En rapport fra Universitetet i Oslo publisert 31. mars 2025 gjennomgår utfordringene, og 2 professorer brukte KI systematisk for å løse eksamensoppgaver. Besvarelsene var i mange tilfeller tilsvarende A- eller B- besvarelser. En annen utfordring med hensyn til fusk er at KI generer "originaltekst" (igjen avhengig av hvordan brukeren selv anvender KIen) og det er derfor nærmest umulig med dagens plagiatsystemer å oppdage fusk på eksamen (eller andre type innleveringsoppgaver) hvor eksamensformen er "hjemmeeksamen" og hvor studentene har brukt KI til å generere teksten. Dette er alvorlige utfordringer, og akademia er som vanlig relativ treg med å gjøre nødvendige endringer. Min personlige mening er at det er nærmest hårreisende at universitetene fortsatt benytter seg av hjemmeeksamen. Ihvertfall i en periode hvor universitetene fortsatt forsøker å finne metoder til hvordan eksamensoppgavene skal være. På sikt kan dette medføre større utfordringer i arbeidslivet og en skjev konkurransesammensetning. Det kan også på sikt medføre mistillit til akademia som institusjon. Særlig fordi arbeidsgivere kan miste tillitt til at kandidatene innehar den reelle akademiske prestasjonen som vitnemålet deres gjenspeiler.

La oss oppklare enkelte ting her. Mye synsing om jussen i det hele her. En dagligvarebutikk v/ansatte har ikke en generell "rett" til å ransake noen som helst. Selv om personen hadde hatt en (legitim) grunn til å mistenke deg. Unntaket er om personen tar deg på fersk gjerning eller "ferske spor." Selv her vil en ransaking være noe mer tvilsom, men personen kan med veldig liten grad av makt "holde deg igjen" i påvente av at politiet kommer. I Norge er det politiet som har monopol på å etterforske, og bruke makt overfor borgere for å avdekke kriminalitet; herunder ransake. Utifra hva TS beskriver ville ikke politiet heller hatt lov til å ransake baggen til TS. Det er en grunn til at vi har regler om ransaking i samfunnet; fordi det er inngripende å bli utsatt for. Dagligvarebutikken har etter egen vilje valgt en forretningsmodell som innebærer en risiko for at folk nasker. Før i tiden handlet man over disken hvor den ansatte hentet varene kunden ville. I dag er dette åpenbart veldig uvanlig, og de aller fleste dagligvarebutikker lar kundene bevege seg fritt i butikken og hente varene selv for å så betale i kassen. At dagligvarebutikken - av kommersielle grunner - har valgt en slik forretningsmodell skal ikke gå på bekostning av den enkeltes frihet og integritet. Særlig i tilfeller hvor det ikke foreligger konkret mistanke om tyveri. Dette gjelder selv om du har med deg en bag i butikken. Butikken kunne eventuelt bedt deg om å legge fra deg baggen FØR du går inn og før du har betalt. Hadde du nektet kunne de bedt deg om å forlate butikken. Dette er imidlertid noe helt annet enn å ransake etter at man har betalt. Jeg vet også at enkelte butikker har begynt med å få kunden til "godta" kontroll og sjekk i selvbetjeningskasser. Tanken er at du samtykker til eller avtaler med butikken at de kan foreta seg en slik kontroll og sjekk. Det er noe tvilsomt om en slik avtale er bindende og hva konsekvensene er dersom du skulle nekte å bli utsatt for det.