Mohdaw

Det er i hovedsak tre grunner: 1. Sterkt beviskrav Du treffer spikeren på hodet når du sier "så sterke bevis at det ikke kan sies noe annet." Det er noen nyanser blant dommere om hvordan de rent språklig formulerer dette beviskravet, men en ganske standardisert setning som benyttes er at "det skal være bevist utover enhver rimelig tvil" I praksis betyr det at dommerne skal være "helt sikker." I dette ligger ingen absolutt 100% terskel på at det har skjedd noe straffbart, men at du i kroppen din er helt overbevist om at det har skjedd. Er du (dommeren) i tvil, så skal det frifinnes. Den samme terskelen skal påtalemyndigheten ha. Påtalemyndigheten skal altså være "helt overbevist" om at personen(e) de tar ut tiltalte mot skal ha begått den straffbare handlingen. 2. Prioritering av ressurser Politiet har et sett med ressurser som de må prioritere. De mest alvorlige forbrytelser får naturlig nok høyere prioritering. De tingene du ramser opp er typiske forhold som har lavere prioritering enn f.eks drap, menneskehandel, voldtekt, osv. 3. Dårlig organisering av politi og politisk motivert innflytelse Selv om politiets prioritering og oppdragsansvar er nøye regulert og fulgt opp uavhengig, blant annet av riksadvokaten, vil det naturlig være politiske krefter bak politiets organisering og utførelse. I tillegg vil politiet som en helhet, og de enkelte politistasjoner/områder også være gjenstand for dårlig organisering, dårlig ledere, dårlig arbeidskultur osv. Politiet er altså ikke en monoton gruppe som opererer 100% effektivt. Som alle andre "bedrifter" er de også en gruppe som er avhengig av en rekke faktorer for å kunne utføre jobben sin effektivt både som en helhet, og individuelt.

Her var det mye spennende og mye virvarr. KI er definitivt en utfordring i akademia. Den er absolutt flink til, og har en enorm eksponentiell vekst i, å anvende juridisk metode i svarene. Her gjelder det å vite hvordan man skal bruke KIen. En rapport fra Universitetet i Oslo publisert 31. mars 2025 gjennomgår utfordringene, og 2 professorer brukte KI systematisk for å løse eksamensoppgaver. Besvarelsene var i mange tilfeller tilsvarende A- eller B- besvarelser. En annen utfordring med hensyn til fusk er at KI generer "originaltekst" (igjen avhengig av hvordan brukeren selv anvender KIen) og det er derfor nærmest umulig med dagens plagiatsystemer å oppdage fusk på eksamen (eller andre type innleveringsoppgaver) hvor eksamensformen er "hjemmeeksamen" og hvor studentene har brukt KI til å generere teksten. Dette er alvorlige utfordringer, og akademia er som vanlig relativ treg med å gjøre nødvendige endringer. Min personlige mening er at det er nærmest hårreisende at universitetene fortsatt benytter seg av hjemmeeksamen. Ihvertfall i en periode hvor universitetene fortsatt forsøker å finne metoder til hvordan eksamensoppgavene skal være. På sikt kan dette medføre større utfordringer i arbeidslivet og en skjev konkurransesammensetning. Det kan også på sikt medføre mistillit til akademia som institusjon. Særlig fordi arbeidsgivere kan miste tillitt til at kandidatene innehar den reelle akademiske prestasjonen som vitnemålet deres gjenspeiler.

La oss oppklare enkelte ting her. Mye synsing om jussen i det hele her. En dagligvarebutikk v/ansatte har ikke en generell "rett" til å ransake noen som helst. Selv om personen hadde hatt en (legitim) grunn til å mistenke deg. Unntaket er om personen tar deg på fersk gjerning eller "ferske spor." Selv her vil en ransaking være noe mer tvilsom, men personen kan med veldig liten grad av makt "holde deg igjen" i påvente av at politiet kommer. I Norge er det politiet som har monopol på å etterforske, og bruke makt overfor borgere for å avdekke kriminalitet; herunder ransake. Utifra hva TS beskriver ville ikke politiet heller hatt lov til å ransake baggen til TS. Det er en grunn til at vi har regler om ransaking i samfunnet; fordi det er inngripende å bli utsatt for. Dagligvarebutikken har etter egen vilje valgt en forretningsmodell som innebærer en risiko for at folk nasker. Før i tiden handlet man over disken hvor den ansatte hentet varene kunden ville. I dag er dette åpenbart veldig uvanlig, og de aller fleste dagligvarebutikker lar kundene bevege seg fritt i butikken og hente varene selv for å så betale i kassen. At dagligvarebutikken - av kommersielle grunner - har valgt en slik forretningsmodell skal ikke gå på bekostning av den enkeltes frihet og integritet. Særlig i tilfeller hvor det ikke foreligger konkret mistanke om tyveri. Dette gjelder selv om du har med deg en bag i butikken. Butikken kunne eventuelt bedt deg om å legge fra deg baggen FØR du går inn og før du har betalt. Hadde du nektet kunne de bedt deg om å forlate butikken. Dette er imidlertid noe helt annet enn å ransake etter at man har betalt. Jeg vet også at enkelte butikker har begynt med å få kunden til "godta" kontroll og sjekk i selvbetjeningskasser. Tanken er at du samtykker til eller avtaler med butikken at de kan foreta seg en slik kontroll og sjekk. Det er noe tvilsomt om en slik avtale er bindende og hva konsekvensene er dersom du skulle nekte å bli utsatt for det.

Når du skriver reguleringsplan antar jeg at du mener en reguleringsplan i medhold av plan- og bygningsloven. Planmyndighetenes adgang til å fastsette bestemmelser for detaljreguleringer reguleres uttømmende av plan- og bygningsloven § 12-7. Bestemmelser som følger av vedtatt reguleringsplan er juridisk bindende. De kan ha relevans i forbindelse med en søknad om tiltak. Om "alle bestemmelser vil være relevante" er jo selvsagt avhengig av reguleringsplanens innhold. Svaret er både ja og nei. En reguleringsplan kan favne både store og små områder. Byggedelen av plan- og bygningsloven er en "rettighetslov" som betyr at du har krav på å få byggetillatelse med mindre det er grunnlag for å gi avslag. Avslag kan gis i medhold av lov, forskrift eller reguleringsplan. Om det er grunnlag for å si om reguleringsplanens bestemmelser er relevant er da - igjen - avhengig av de konkrete bestemmelsene. Det er derfor umulig å gi et tydelig ja eller nei svar uten å lese reguleringsplanens bestemmelser sett opp mot det omsøkte tiltak, men ja bestemmelser i en reguleringsplan kan være tilstrekkelig hjemmel for å gi avslag på en byggesøknad.

Jeg blir småkvalm av folk som sitter med så mye bitterhet at de ikke anerkjenner personer med talent, god og viktig erfaring, som er høyt verdsatt andre steder i arbeidslivet; selv om de måtte gjøre noen "feil" langs veien.