Jeg tror det er ganske sikkert at alle og enhver som leser bibelen, vil ende opp med en eller annen form for tolkning av skriftene. Man danner seg et bilde og en forståelse av det man leser, det jeg vil definere som tolkning og det tror jeg ikke er til å komme unna.
Jeg har sett flere her på forumet i bibeldiskusjoner som påstår at de IKKE "tolker", bare "leser hva bibelen sier" (løst gjengitt) og jeg tror ikke det er fullt så enkelt.
Å diskutere/krangle om hvorvidt fraser som "For den dagen du spiser av det, skal du dø" skal tolkes bokstavelig eller ikke, ser jeg egentlig ikke noe poeng i, all den tid alle og enhver vil lese og tolke det på sin egen måte, med eller uten noen form for bias, enten vi er bevisste på det eller ikke.
Som så ofte skjer, har disse tingene en tendens til å spore av i diskusjoner som involverer bibelen og jeg tror uansett de fleste av oss kan enes om at det er mer eller mindre tåpelig å leve med nedsatt syn fordi det å bruke briller "trosser guds vilje" pga. at vi er "skapt i guds bilde, ergo er vi sånn vi er ment å være".
Logikken blir uansett at hvis man er enig i utsagnet, er man nesten nødt til å forsake andre hjelpemidler, som jeg skrev i mitt forrige innlegg, ellers gir det ikke mening.
Hvorfor skal man avstå fra briller for å korrigere nedsatt syn, men ikke forsake andre, like nyttige hjelpemidler?
Skal en blind person forsake blindestokk og famle seg fram fordi hen er ment å være blind? 🤷♂️