EUs byråkrati er kjent for å være tungrodd og kostbart. Som medlem ville vi ikke bare måtte betale en betydelig høyere medlemsavgift enn dagens EØS-avgift, men vi ville også bli pålagt å delta i finansielle redningspakker for andre EU-land. Gjennom eurokrisen så vi hvordan økonomisk ustabilitet i enkelte medlemsland førte til enorme kostnader for fellesskapet, og dette er en risiko vi ikke trenger å ta. Norge har en robust økonomi som allerede fungerer godt utenfor EU.
EU har også en tendens til å favorisere de største medlemslandene, som Tyskland og Frankrike, noe som gjør det vanskelig for små land som Norge å få gjennomslag. Reglene utformes ofte med de største økonomiene i tankene, og vi risikerer at våre unike behov blir overkjørt. For eksempel kan EUs felles regelverk innen finans og energi komme i konflikt med Norges nasjonale interesser, særlig innen olje, gass og fornybar energi.
EØS-avtalen gir oss allerede tilgang til det indre markedet uten at vi trenger å ta del i unionens politiske prosesser. Dette gir oss det beste fra begge verdener: økonomisk samarbeid og handel med EU, samtidig som vi beholder vår politiske uavhengighet. Det finnes selvfølgelig utfordringer med EØS, men alternativet – fullt medlemskap – ville gitt langt større utfordringer.
Til slutt må vi huske på at Norge har stått utenfor EU siden unionens begynnelse, og vi har klart oss godt. Vår velferdsmodell, vårt demokrati og vår økonomi har alle blomstret uten at vi har trengt å bli med i unionen. Å gi opp den friheten og selvstendigheten vi har i dag, ville være en unødvendig risiko. Norge trenger ikke EU for å lykkes – vi klarer oss utmerket alene.
