Her er man nok ikke nøye nok med å oppfatte hva Gal.4. forteller om slavekvinnen og den frie kvinnens sønn som skulle bli født ved Guds løfte (i Gal.4.23) Og som det står i Gal.4.1-4:
«La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt. Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden hans far har fastsatt. Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.
Grunnkreftene:(Gal.4.3: makter som ble tilbedt og dyrket i ulike religioner; de ble ofte satt i forbindelse med naturkrefter, særlig de fire grunnelementene jord, vann, luft og ild, og med himmellegemer. Jf. Kol 2,8.20.
(Arving se Gal.3.16-18: Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om én, «til din ætt», og det er Kristus. 17 Det jeg sier, er: En pakt som Gud først har stadfestet, blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft. 18 Hvis arven ble gitt ved loven, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham.
+ Livet i Ånden, Rom.8, -v13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve. 14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham)
Kvinnen kan godt hete jomfru Maria for den del, men i Gal.4. kalles hun den frie kvinne som beskrives sammen med trellkvinnen Hagar i Gal.4.21-26:
Si meg, dere som vil være under loven, hører dere ikke på loven? Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavekvinnen og en med den frie kvinnen. Slavekvinnens sønn ble født etter naturens orden, den frie kvinnens sønn ble født ved Guds løfte. Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra Sinai-fjellet; hennes barn blir født til slaveri. Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn. Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor.
Her ser man vel at begge kvinnene står for to pakter og Jerusalem? Det samme gjelder Maria som betyr vakker/ fager og er et bilde på Guds by som beskrives i Salm.48.2-3 (... vår Guds by på hans hellige fjell, Fagert og høyt en glede for hele jorden...) Gal.4.4 fastsetter også tiden for sin sønns fødsel «i tidens fylde» Denne tiden er en fastsatt tid ved verdens ende, ved tidens slutt. Verset har visning til bla Frelsesplanen som oppfylles på samme tid: Gal 4,4 viser til:
Mark 1,15; Joh. 1,14; Rom 1,3; Ef 1,10: Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.
Åp.10.5-7 er samstemmig om at Guds mysterium (som er Jesus: Kol.2.2) nå er fullført: 6 «Tiden er ute. 7 Men når den sjuende engelen lar sin basun lyde, i de dager skal Guds mysterium være fullført, slik han kunngjorde for sine tjenere profetene.»
Vi er jo ikke der på en god stund ennå. Leser man 1.Kor.1. får man en helt annen forklaring til korsfestelsen sammen med forklaringen til Joh.3,14 hvor Menneskesønnen må løftes opp på samme måte som Moses løftet opp slangen i ørkenen. Forklaringen viser at det greske ordet betyr både "løfte opp" , (korsfeste) og opphøye - altså er korsfestelse et dårlig valg når Jesus uttaler seg om at når han blir løftet opp (altså korsfestelsen som dødsårsak) skal han dra alle til seg (Joh.12.32-33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
Som jeg tidligere har vært inne på i en annen tråd, så forteller Fork.1.9-11 & 3,15 at alt som skjer har skjedd før, og kommer til å skje igjen. Det er naturlig et opphold i himmelen i mellomtiden. Apokryfene i 4.Esra forteller at tiden går rundt i en sirkel. Og Bibelen begynner på nytt igjen.
Jesu fødsel kommer 490 år etter bortførelsen til det nye Babylon (14 slektsledd) etter bortføringen (Matt.1.17) Det nye Babylon som Lammet skal bekjempe, se dommen over Babylon Åp.17. v12: De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått kongerike, men som skal få kongsmakt sammen med dyret i én time. 13 De vil alle ett og det samme og overgir sin makt og myndighet til dyret. 14 De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal seire over dem sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.
Guds Ord, eller Ordet kom visst først til de som etter loven ble kalt guder og ikke kunne settes ut av kraft. Nå heter det seg at Jesus var en av dem.
(Joh.10.34-39) Tomasev. 30:Jesus sa: Der det er tre guder, er det guder. Der det er to eller én, er jeg sammen med ham.