Rom.8.5-8:
De som lever etter kjøttet, lar kjøttet styre tankene. Men de som lever etter Ånden, lar Ånden styre tankene. For når kjøttet styrer tankene, fører det til død, men når Ånden styrer tankene, fører det til liv og fred. Derfor er kjøttets tanker fiendtlige mot Gud, for de bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. De som lever i kjøttet, kan ikke være til glede for Gud.
(Kjøttet; de som er født av kvinner og er av kjøtt og blod, også kalt forgjengelige til forskjell for de som er stått opp fra de døde – men det skjer jo ikke før på den siste dag Joh.6.40; For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.»)
Dette kapitlet (Rom.8.5-8) som er sitert fra, handler om forskjellen mellom Ånden (det himmelske mennesket ) og det jordiske mennesket (kjøttet) Les gjerne om dette i 1.Kor.15.44-50. Tilbake til Rom.8.20-21 som opplyser leserne om dette: Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.
Jordiske mennesker har intet å tape og intet å vinne i å behage Gud fordi hans lov ikke tillater det, de er heller ikke til glede for ham. Og alt er i grunnen enveiskjørt, det er Gud som elsker verden og sender ut sin sønn for å redde den:
Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden. (Joh.12.44-47)
Så noen ord til slutt fra Fork.3.v9-22:
Hva har den som arbeider igjen for alt sitt strev? Jeg så det vonde strevet som Gud har gitt menneskene. Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte. Likevel kan ikke mennesket fatte det Gud har gjort fra begynnelse til slutt. Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og nyte det gode i livet. For når et menneske får spise og drikke og har glede av alt han eier, er også det gitt av Gud. Jeg skjønte at alt Gud gjør, står gjennom alle tider. Ingen kan legge noe til, og ingen kan trekke noe fra. Gud har gjort det slik for at menneskene skal ha ærefrykt for ham. Det som skjer, har skjedd før, og det som skal hende, har også hendt. Gud søker opp igjen det som forsvant. Alle går til samme sted. Videre så jeg under solen: På rettens sted rådde uretten, der rettferd skulle råde, rådde uretten. Da sa jeg i mitt hjerte: Det er Gud som skal dømme den som gjør rett og den som gjør urett. Ja, han har fastsatt en tid for alle ting og for alt som blir gjort. Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem så de selv kan se at de er som dyr. For det går mennesket som det går dyrene, den ene som den andre: Begge skal dø, samme livsånde har de alle. Mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene. For alt er forgjengelig. Alle går til det samme sted. Alle er kommet av støv og skal bli til støv igjen. Hvem vet om menneskers ånd stiger opp, mens dyrenes ånd synker til jorden? Jeg så at ingen ting er bedre enn at mennesket finner glede i sine gjerninger; dette er den lodd det har fått. For hvem lar mennesket se det som siden skal komme?
