Fustasjeopphengsforkobling

Har vært oppi noe lignende. Det med telefonen trenger ikke være et problem, men kan selvsagt være det. Skjønner mistanken. Syns dere bør få snakket med noen på familievernkontoret. Vil ikke partneren din det ville jeg tatt det som et tegn på at forholdet deres/du ikke er viktig nok lengre. Da bør du vurdere hva du vil gjøre med det. Om du vil stå i det slik eller ikke.

Livsforsikring er ikke så dyrt, og også noe mange arbeidsgivere har for sine arbeidstakere. Den ser jeg, men det er en destruktiv tanke å ha og bygge et forhold utifra. Bruk heller tid på å finne noen du ønsker å starte familie med. Noen du virkelig faller for og som du kjenner du elsker, og som elsker deg tilbake. Som du er trygg på og som har de riktige verdiene i livet og faktisk vil binde seg til deg nettopp fordi han elsker deg så mye. Det er også det beste utgangspunktet for barna. Finne noen utenfor Oslo kanskje? Det er allerede dekket gjennom uførepensjon via staten, men ofte har også arbeidsgiver uføre/skade-forsikring i tillegg. Så kan man jo såklart også tegne private forsikringer utenom om man vil det. Oida.. da tenker jeg du bør endre tankesett. Ellers kan du heller ikke forvente å finne den typen som vil love deg evig troskap. Går man ikke selv inn 100 % så merkes jo slikt. Ekte kjærlighet er gjensidig. Det sagt så kommer aldri livet med noen garantier. Et slikt liv finnes rett og slett ikke. Man er like sårbar og dødelig som alle andre, men det bør ihvertfall være noen gjensidige verdier og holdninger som man starter med. Noe annet som utangspunkt blir destruktivt. Ikke forhast deg. Det finnes menn som ønsker trofast og evig kjærlighet. Kanskje ikke de som er mest casanova-aktig eller "festens store midtpunkt", men de finnes hvis du gir det tid og ser godt etter. Isåfall kan du ikke forvente det i retur heller, men jeg tror så godt som alle (normalt oppegående ihvertfall) evner dette. Inkludert du om du treffer riktig person. Life is like a box of chocolates osv...

Isåfall ikke få barn. Har man ikke tid til dem så ikke lag dem. Det kommer an på hvor kravstor man er og hvordan man prioriterer. Neida. Sikkert sant om man skal bo ganske sentralt i de største byene, men det er mange byer/steder i Norge som ikke krever 2 meget gode inntekter. Her jeg bor (vestlandet) kan man finne bolig til 2-3 millioner om man er tilfreds med et helt enkelt og greit hus (eller leilighet), som ikke ligger midt i sentrum, men sentralt nok til å kunne kjøre gjennom hele byen på rundt 25-30 minutter. Så godt som alle tenkelige jobber finnes også innenfor denne rekkevidden. Det er også fullt mulig. Enig. Veldig krevende. Derfor fungerte dette mye bedre før når 1 jobbet og 1 var hjemme (men slikt blir å banne i feminist-kjerka). Det kommer, som nevnt, helt an på hvor og hvordan man velger å bo. At samfunnet skal betale for at noen ikke vil velge eller prioritere annerledes blir galt. Dette er selvvalgt, og hopper egentlig bare bukk over det egentlige problemet man har satt seg selv i. Man kunne f.eks. fått tilbake husbanklåns-løsninger som man fikk før i tiden, hvor folk fikk ok lånebetingelser, men huset var helt enkelt og krevde gjerne litt egeninnsats til renovering/oppussing eller å bygge grunnmuren selv (om man bygget nytt). Folk levde ikke som kakser, men klarte seg veldig fint med det man hadde.

Ja, det er noe av problemet med vaksinesertifikater. Medisiner, vaksinasjonsstatuser, eller sykdommer er private helseopplysninger. At man skal vise frem slikt i offentligheten er uaktuelt for min del - med mindre jeg måtte reise utenlands av en eller annen veldig viktig grunn. Men det må jeg ikke, så et slikt sertifikat var (og er) uaktuelt å bruke for min del uansett (selv om jeg var vaksinert). Det var vel snakk om (eller ble vel brukt en liten periode) innenlands også under Covid-pandemien for å komme inn på kulturarrangementer, fotballkamper, kunne gå på jobb etc. Segregering av befolkningen skal det svært mye til for å ha holdepunkter for (da er vi på Ebola e.l.), og mine helseopplysninger skal jeg ikke måtte opplyse om her og der for å kunne leve et normalt liv. Det er myndighetene som skal sørge for at folk kan leve normalt, og har de ikke nok sykehus- eller intensivkapasitet til å håndtere Covid eller influensa så må de ordne opp i det, og evt avskjerme utsatte grupper (som eldre og syke) som ikke tåler slikt så godt (som man gjorde i Sverige). Ikke opprette et segregeringssamfunn hvor folk må vise frem bevis for å leve normale liv, eller vifte med et "jeg er vaksinert"-klistremerke på sosiale medier for å føle seg som et godt nok menneske. Så var det vel ved dette julebordet at ting sprakk totalt - og man fikk bevist at vaksinene i praksis ikke holdt som lovet likevel. Kun vaksinerte fikk delta på arrangementet og alle måtte teste negativt på forhånd. Likevel ble ca halvparten av 120 gjester på julebordet smittet. Så mye var det "vaksine-sertifikatet" verdt. Rettelse (jeg skrev kun utifra hukommelsen): Det ligger an til å bli verre enn bare det å ikke slippe inn på kulturarrangementer, fotballkamper, eller ikke kunne gå på jobb (bli sittende på hjemmekontor). Denne tråden har masse bra informasjon. Dette innlegget av en rekke fageksperter f.eks. Eller dette (skrevet av et nettverk av medisinere og jurister).

Ikke jeg heller. Hvorfor de ikke kan spille med åpne kort, men må hemmeligholde forhandlingene er ikke tillitsvekkende. Det skjønte jo han fra FHI i Debatten også, men han måtte forholde seg til de spillereglene som var satt.

Usikker på hva du mener her? Fint om du kunne tydeliggjøre, gjerne med eksempler. Det er vel heller ikke helt nøyaktig at "noen nylig fant ut at menneskene ikke har påvirket klimaet". Det de fant (til egen overraskelse) var at det er problematiske sider og usikkerhet ved klimamodellene. Og at menneskeskapte CO2-utslipp synes å være utilstrekkelig sterke nok til å forårsake forandring av temperaturendringer. Disse påstandene er ikke de samme. De har ikke avfeid menneskeskapt klimapåvirkning. De har en mer nyansert og svakere konklusjon.

Aldri hørt om Eikemo selv før han dukket opp i debatten. Jeg har ikke forsvart hans standpunkter her, men jeg mener han bør ha ytringsfrihet til å si hva han mener. Det jeg har påpekt er feilslutninger og dobbeltmoral hvor man holder ên standard på en side (krever god kvalitetssikret og etterprøvbar informasjon), mens man i en annen sammenheng (fordi man misliker standpunktet til vedkommende eller hva det er) så holder man seg til en annen standard. Susanne Heart har jeg hørt såvidt om. Han som initierte debatten (husker ikke navnet hans, men honnør til ham for å få til det) visste jeg ikke hvem var før jeg så ham be Fredrik Solvang ta debatten. Jeg har heller ikke satt meg dypt inn i detaljene i WHO's forslag, men for meg virket det som Morten Walløe Tvedt kom med gode poeng som det ikke ble gått nærme nok i detalj rundt. Det er grunn til å være på vakt rundt disse tingene (selv om det teknisk sett ikke skulle innebære å gi fra seg selvbestemmelse og råderett, så kan det gå uante veier via-via-via før det likevel hamres igjennom effektuert via WHO, og man i praksis reellt sett egentlig ikke får stort annet valg enn å følge etter. Acer og strømavtalene der skulle jo heller ikke få noen betydning..). Enig i at George Gooding har skrevet en god kronikk her! Forstår jeg kronikken hans rett så er det et problem som ligger i å sette opp David mot Goliat-scenarier, hvor de som ikke har nok dybde-innsikt, eller har de særeste eller mest konspiratoriske meningene får representere "folkets side", slik at det hele fremstår koko (selv om man kan være inne på noe), mens det da blir enkelt for "establishementet" å slå ihjel stråmennene, og at de som faktisk kan gå i dybden i detaljene (som Morten Walløe Tvedt) havner i bås med slike, og plutselig fremstår også han som koko, selv om han egentlig er ryddig og on-the-point. Ja, jeg tror de fleste har gått videre. Ingen frykter Covid lengre (med mindre man er gammel og skral da). Dette sagt så ser jeg også at det kan være grunn til å kunne regulere hvordan folk beveger seg i samfunnet hvis noe sånn som f.eks. Ebola skulle slå til, men det kan aldri bli sånn at folk skal tvangsvaksineres f.eks. Det er helt uaktuelt. Restriksjoner jada, det kan være nødvendig, men det ble også overreagert en del under Covid-perioden. Sverige klarte seg til slutt omtrent like godt (og kanskje til og med noe bedre) enn flere vestlige land som drev med inngripende tiltak, hvis vi skal se på diverse konsekvenser (som problemer for bedrifter og folks psyke).

Denne artikkelen viser at det er stor forskjell hvis man kun ser på lønnsforskjell uten å forholde seg til at kvinner og menn ofte velger ulikt arbeid (som man har gjort i mange år). Når det er blitt påpekt at det har flere og andre grunner enn diskriminering/undertrykking av kvinner så har man blitt hudflettet. Jfr f.eks. Jordan Peterson, som i intervju med Cathy Newman påpekte nettopp dette, og hvor han nevner en rekke ting som ofte påvirker lønnsforskjeller (hvor kjønnsdiskriminering også nevnes, men som 1 av ca 20 variabler, men som altså er en langt mindre andel enn hva hardbarkede feminister tviholdt/tviholder på). Intervjuet finner du nedenfor. Om man kun ser på lønnsforskjell (Norge) så utgjør det litt over 20 % ifølge denne studien (vi vet at flere menn velger yrker som er bedre betalt). Ser man mer detaljert (innenfor samme jobbnivå) så går det ned 11,4 %. Fra over 20 % og til 8,6 % i lønnsforskjell. Findetaljerer man enda mer så er forskjell i timelønnen nesten halvert. Fra 8,6 % og ned til 4,6 %. Utifra en timelønn på 350 kr så tjener altså menn 16 kr mer enn kvinner innenfor samme jobbnivå. Så innenfor samme jobb er det fortsatt forskjell i lønn, men på timelønnsnivå er dette omtrent halvert. Hva tilsier det? At menn jobber flere timer enn kvinner synes å være en åpenbar kandidat. Selvsagt ikke fordi antall timer har betydning for lønn pr time i seg selv, men fordi det over tid får betydning for karriere og lønnsforhandlingsmuligheter at man prioriterer og legger ned hardt og godt arbeid (som bør lønne seg, og som en bedrift bør verdsette). Hva trekker arikkelen frem? Den viser til at: Kvinner er overrepresentert i høyere utdanning (så kanskje på tide å kvitte seg med kjønnspoeng innen høyere utdanning da? Som jo egentlig er det motsatte av likestilling.) Kvinner tar utdanningsvalg som gir lavere økonomisk avkastning på sikt (kanskje også innenfor yrker hvor spesialisering har betydning? I min bransje (IT) er det tydelig at kvinner kan gjøre bra arbeid, men innenfor mer spesialiserte oppgaver (som det mer tekniske) så er det færre kvinner, og selv om de også finnes der så er det ofte tydelig at kvinner ikke har like stor interesse for denne typen arbeid som menn (selv om de kan ha interesse, men ikke på en slik måte som menn) - hvor menn gjerne lever og ånder for tekniske detaljer og dupeditter døgnet rundt). Lønnsforskjeller mellom kvinner som har barn og dem som ikke har barn har sunket kraftig, men finnes fremdeles (at antall arbeidstimer, prioritering av jobben, innsats etc legges merke til av arbeidsgiver, og antakelig også påvirker kvaliteten på selve arbeidet som gjøres er vel en rimelig antakelse som ikke skyldes urettferdighet, men som belønnes av arbeidsgiver). Jeg tror vi ganske trygt også kan si at flere kvinner enn menn prioriterer familie og barn over jobben. Personlig prioriterer jeg familie/barn (selv om jeg er mann), og ser ingen urettferdighet dersom Per (eller Kari for den del) som alltid er med på bedriftsreiser og whatnot, og er mer åpen for overtid enn meg etc etc, også tjener bittelitt mer enn meg selv om vi deler kontor i samme firma og jobber med samme oppgaver. Hvis også flere menn enn kvinner er single så er det heller ikke så rart om de prioriterer mer tid på jobben. Det sies også i artikkelen at "kjønnsforskjellene i Norge er generelt større mellom mødre og fedre med samme forsørgeransvar, enn blant kvinner og menn uten barn. Menn og kvinner gjør ofte ulike tilpasninger i jobben." Det er litt uklart hva det siktes til, men det er nok mange parforhold med barn hvor begge er i fullt arbeid, men har samme forsørgeransvar. Ofte velger kvinner selv å være mer hjemme med barna, og det er like (eller for mitt vedkommende MER) verdifullt enn å være den som sørger for at pengene kommer inn på familiekontoen. At kvinner blir disset av andre kvinner for å prioritere familie, hjem og barn fremfor karriere fordi det "ødelegger 'we can do it'-kvinnesakskampen" er ikke annet enn en nedlatende holdning til at andre kvinner (enn dem selv) har andre ønsker og gjør andre valg og prioriteringer i sine liv. Det trekkes også frem (som Jordan Peterson også er inne på) at: Individuell lønnsforhandling kan gi rom for større kjønnsforskjeller. Arbeidsgivere tilrettelegger også muligens for ulike arbeidsoppgaver som gir ulike karriereløp innad i bedrifter. Hvis personlighetstrekk (som Peterson nevner) er litt ulikt fordelt mellom kvinner og menn, så er det naturlig at det også gir utslag i lønnsforhandlinger (man finner seg ikke i ting like lett, og man gir beskjed om det). Som ikke betyr at "kvinner bare kan gi opp, for det kommer ikke til å skje..", men heller at dersom en kvinne er opptatt av karriere og lønnshopp så bør hun være litt tøffere i lønnsforhandlinger. Når det gjelder "tilrettelegging for ulike arbeidsoppgaver innad i bedrifter" er min erfaring at arbeidsgivere lytter til sine ansatte og hva de ønsker å jobbe med. Det er ikke slik at man blir tredd nedover hodet at "du er kvinne" så du skal sitte her, mens "du er mann" så du skal sitte der. Altså.. selvsagt må man også gjøre arbeid man ikke liker av og til, men hva gjelder tilrettelegging så er man ofte flink til å gjøre individuelle tilpasninger etter individets egne ønsker. At det kan få utslag i karriereløp er jo en "truism", men om dette er selvvalgt så skyldes det ikke kjønnsdiskriminering. Så selv om man kan si at "kvinner tjener mindre enn menn med samme jobb" så betyr ikke det automatisk det feministiske dogmet at det skyldes kjønnsdiskriminering av kvinner. Det er en rekke faktorer som er involvert. Så om man klarer å bryte ned disse enda mer detaljert så tipper jeg at den 4,6 % forskjellen i timelønn forsvinner enda mer. Nei, den kommer ikke til å forsvinne totalt, nettopp fordi kjønnsdiskriminering også er en faktor, men altså en langt mindre og sjeldnere faktor enn hva kvinnesaksforskjempere skal ha det til. Så litt som med rasisme. Jo, det stemmer at rasisme forekommer (og antakelig alltid vil forekomme), men det er en forsvinnende sjelden greie i det Norske samfunnet. Så spørs det da om man ønsker å vurdere kvinners egne valg oppi dette. Å trekke inn i analysene at kvinner oftere prioriterer tid til familie, barn, hjem enn menn, eller om slikt er blasfemi og fy-fy at kvinner velger. Vilje til å ta posisjoner som innebærer risiko har også høyere andel menn enn kvinner.

Festlig fredags-ironi passende for denne tråden. Espen Goffeng skriver: Patriarkatet herjer. Og mangfoldet feires. Forventer nå harde protester fra avdelingen for Kritiske Kjønnsstudier, ARS og Likestillingsombudet. Eller, vent...... Forventer kanskje heller litt smådesperate kronikker som vrir integriteten sin i kringleform for å overbevise oss om at vi fremdeles lever på 50-tallet. Gjerne skrevet i fellesskap under en hvitvinslunsj på NUKH (Norske Undertrykte Kvinners Hus). Også kjent som Litteraturhuset. Det viktige nå er å fortsette å overbevise unge jenter om at verden er imot dem. Og unge gutter om at de er undertrykkere. Verdensbilder skal opprettholdes, virkelighet be damned. Men nå er vi i hvert fall endelig ferdige med vennetjenester og Gutteklubben Grei-oppførsel. Det er jo noe.

Selvsagt er det en fordel å ha hatt seksualundervisning før man begynner å ha sex. Seksuell lavalder er 16 år i Norge, så det bør vel bety at denne formen for undervisning bør begynne litt før det. Fra det som handler om "hvordan jeg ble til". Typ reproduksjon, eggceller, sædceller, sammensmeltning til et foster, fosterutvikling, fødsel, og til kjønnssykdommer, prevensjon og lovverk. Det mest banale passer fra man er veldig liten (typ; jeg kom fra mammas mage). Mer detaljert fra rundt 12 års alder. Med litt mer detalj-nivå utover ungdomsskolen. Dette er ihvertfall slik jeg husker det fra 90-tallet. Det var vel rundt en dobbelttime pr ungdomsskole-år om jeg husker riktig, og det holdt i massevis.

Så hva bør være normgivende? Slik at du kan svare på ditt eget spørsmål.. Etter min erfaring (ikke bare med meg selv, men de rundt meg) er det normalt å bli opptatt av det andre kjønn i alderen 12-13 år, selv om man kan synes noen var søte når man var 8, men selvsagt er det ikke et fasitsvar her, men en utvikling som er noe ulik fra individ til individ. Samfunnet må likevel forholde seg til ting som seksuell lavalder, når man skal ha seksualundervisning og lignende. Så når bør man det? Etter min mening (og alle rundt meg) fungerte dette utmerket når jeg gikk på ungdomsskolen på 90-tallet. Det er selvsagt logisk mulig for en 7-åring å føle en form for tiltrekning, men det er neppe hva du mener? Det er ikke så interessant. Mye er logisk mulig uten at det har stor verdi, og hva betyr tiltrekning? Ifølge nylig oppdatert SNL-artikkel (av en kritisk teoretiker) så er definisjonen på legning nå: Seksuell legning er en persons seksuelle følelser, atferd og begjær, altså hvem og hva man blir tiltrukket av, forelsker seg i eller har sex med. De mest brukte betegnelsene på seksuell legning er gjerne homofil, heterofil, lesbisk eller bifil, altså beskrivelser som legger til grunn at det er kjønnet til den man blir tiltrukket av seksuelt som er av betydning. Dersom dette gjelder så er det fullstendig unormalt for en 7-åring å ha seksuell tiltrekning. Det kommer ikke før ut i tenårene, normalt sett. Som sagt, jeg prøvde å tenke tilbake, og kanskje det var i 8-års-alderen (men jeg tror nærmere 9-10) så kunne jeg synes ei jente var søt, men altså ikke noe som kan relateres til noe seksuelt overhodet, men mer som man synes at en kattunge er søt. Hva legning ville si hadde jeg hverken interesse av eller anelse om. Ellers har jeg aldri tenkt at barn blir homofile kun grunnet manipulasjon av pedofile voksne, men det ser ut til å være tilfelle at det også forekommer. Hvor stor grad arv, miljø, valg spiller inn er vanskelig å si.

Det var du som var opptatt av min erfaring. Hvorfor skjønte jeg lite av. Hva som bør være normgivende er et vanskelig spørsmål. Det bør ha noe med hvordan flertallet gjennomgår og opplever dette, som det har vært i hele min levetid, før inntil nylig når noen skulle begynne med dekunstruksjonisme, normoppløsning og normkritikk.

Feil. Hegseth skrev at han fant det ut allerede som 7-åring. Jeg skrev at jeg nok fant det ut som 12-13-åring: At du cherrypicker og klipper bort ting jeg har sagt får stå for din regning.

Nå har jeg ikke lest artikkelen, men hvis dette stemmer: Så er det temmelig stor vesensforskjell på 7 og 12-13 år. Uten at jeg disser Hegseth av den grunn, men han er nok altfor opptatt av andre ting enn meg (ikke bare legning). Glam, glitter, kjendiser, se og hør etc interesserer meg overhodet ikke (som jeg antar er trådstarters poeng når han sier "skrullete" serier).

Du må gjerne ane en i motsatt retning også, men den synes du å være blind for. Jeg er fullt klar over at noen graver seg ned i kaninhull, men det gjelder i begge retninger. Det er vel da bare å konkludere at du ikke hadde noe annet "kvalitetssikret og etterprøvbart" bevis enn et bilde fra et ekkokammer på FB. Hvor ikke bare profilen som skal forestille legen kan være falsk, men hele bildet kan være konstruert, men dette tar du altså for god fisk uten å sjekke. Det er notert.

Det har du ingenting med, men jeg fant vel ut at jeg syntes jenter var litt søte i tja.. fra ingenting og smått gradvis utover 8-9-10 års-alderen, og til det begynte å bety noe mer i tenårene. Mellom 10-13 år var det fortsatt små spirende følelser som man ikke gjør stort annet med enn å registrere dem. Å kysse selv den søteste jenta var helt uaktuelt før et godt stykke ut i tenårene. Presist når jeg hadde et mer bevisst forhold til egen legning er vanskelig å si, men det var nok rundt 12-13 år. Før det var det helt andre ting som fanget oppmerksom- og bevissthet, og som gradvis økte. Og noe begjær eller seksuelle følelser kom ikke før i tenårene.

Er dette mer "spåkule"? Eller har du kontrollsjekket at dette faktisk er legens konto? Isåfall; dokumentasjon? Jeg søkte etter Jørn Eikemo på FB. Null treff. Han har ikke konto der engang (som jeg kan se), men selvsagt mulig han har fjernet den. Googlet deretter, og finner at han er vaksineskeptiker/motstander/for fritt vaksinevalg, men ingenting om chipping og 5g. Dermiot finner jeg bildet ditt igjen i en FB-post i en gruppe kalt "Ting Som Norske Antivaksere Sier". Det er jo ingen som oppretter falske FB-kontoer og sprer falsk informasjon, eller hva? Sånn sett har du jo på en måte rett. Falsk informasjon finnes, men hvis dette er en falsk konto, så er det du som har blitt lurt. Når du kommer med at du vil ha "kvalitetssikret og etterprøvbar" informasjon, og deretter viser til et bilde noen har postet i en FB-gruppe så er det ikke akkurat samsvar mellom de 2 tingene her. Med mindre du kan vise til kvalitetssikret og etterprøvbar informasjon om at det du deler er troverdig.

Her griper flere etter halmstrå ja. Selvsagt er ikke en 7-åring moden til å konkludere om sin seksuelle legning. De vet omtrent ikke hva seksualitet er engang. Det opptar dem sånn ca 0 %. Dog finnes det krefter som (mis)bruker homofile (og alt annet de kan finne på) for å oppnå egne mål.

Det som er viktig er å få vite nøyaktig hva som foreslås, og hva Norge vil være med på og ikke. Med åpne kort som det er mulig å følge med på og komme med innspill og kritikk til. At man ikke legger til rette for åpning for at WHO får for mye makt og kan diktere hvordan land skal håndtere ting. Det gikk heller dårlig når det gjelder Acer og strøm. Det ser heller ikke bra ut hvis EU skal diktere hva som skal pålegges Norske kommuner og boligeiere. Overnasjonal styring og konsentrert makt er ikke bra. Ikke engang innenfor en stat (det er derfor vi har maktfordelingsprinsipp). Dette bør oppta alle, men tydeligvis ikke deg. Du er (igjen) heller opptatt av debatt om debatten og hvilke båser folk kan plasseres i. Det er (ironisk nok) du som alt har bestemt deg. Basert på deg selv og spåkuler.

Da kommer dette til Debatten imorgen https://www.instagram.com/reel/CyiwTlmMT0V/

Ja, dette er det viktig å få opp i dagen og debattert. https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/er-det-noe-ingvild-kjerkol-og-who-er-redde-for-at-vi-skal-fa-vite/o/5-95-1163997 Fredrik Solvang har blitt informert om hva som risikeres. Håper han kjører debatt: https://hemali.no/siste/who-traktat-kan-vi-na-hape-pa-en-apen-debatt/ WHO driver også med andre rare ting for tiden: Outrage over WHO advice on sexuality for infants (mye som kan kalles såkalt "seksuell helse")

Vet ikke om det finnes en fra før, men hadde vært morsomt med en tråd bestående av humor som idag anses politisk ukorrekt. Har vitsen/sketsjen blitt forsøkt kansellert? Da hører den helt klart til her. Pirker den i selve problemet? Da hører den til her. Er denne typen humor fraværende idag? Da hører den antakelig til her dersom sannsynlig årsak er politisk korrekthet. Jeg vil tro de fleste skjønner hva tråden sikter seg inn mot. Steve Hughes er et naturlig åpningsnummer: (Who knows.. Kanskje vi også får oppleve kanselleringskultur i tråden? Innlegg som blir fjernet? Spennende )

Woke, kritisk raseteoretisk- og identitetspolitisk rasisme sendes på NRK helt uten motstemmer. Brødteksten til programmet: Du er ikkje rasist, men … kanskje er du det likevel? Modige skuleelevar granskar eigne tankar om hudfarge – også nokre dei ikkje visste at dei hadde. 00:37 Barna skal sortere seg selv etter hudfarge. Målet er å se om rasefordommer kan reduseres. Et prisverdig mål, men er sortering og bevisstgjørelse av hudfarge måten å gjøre det på? Barna kaller selv "spillet" de blir satt til å utføre for rasistisk. Heldigvis. Kritisk raseteori finner jo rasisme overalt, så konklusjonen ble (ikke overraskende) som man kunne konstatert på forhånd: At majoriteten viste et ubevisst mer positivt bias til hvite. En gutt sier han føler dårlig samvittighet for det, og at dette var det mest emosjonelt krevende opplegget han har vært med på noen gang. 01:40 En eller annen autoritet sier at dersom man ikke lærer elevene om dette her, så får man aldri et fullt ut inkluderende samfunn. Det høres utopisk ut. 02:26 Samme autoritet sier at han tror de har et veldig godt forhold mellom de etniske gruppene på skolen. Så flott da! Men husk..rasismen er der alltid må vite. 02:55 En annen autoritet sier at her til lands har vi stort sett snakket om fargeblindhet. Flott! Men så sies det: Den tilnærmingen fungerer ikke. What? For et halvt minutt siden ble det sagt at de hadde et veldig godt forhold mellom de etniske gruppene på skolen, men det fungerer altså ikke? Såklart, dersom målet er utopisk (null rasisme skal forekomme i samfunnet) så kan det aldri bli godt nok. Men i et fritt samfunn forekomer kriminalitet og en rekke uønskede ting. Et fritt samfunn uten noen negative hendelser eksisterer ikke. Det er utopi. 03:13 Vi får vite at vi har å gjøre med "eksperter på ubevisste rasefordommer". Om ikke woke-skepsis-bjellen allerede har ringt, bør den ringe nå. 03:17 Det sies at "ubevisste fordommer handler om at vi tar avgjørelser, eller forhåndsdømmer ofte uten å tenke på ulike grupper". Høres riktig ut. Så sies det "Vi kan altså si at vi ikke er rasister, men handlingene eller avgjørelsene våre vitner om det motsatte". Tja. Det KAN jo være riktig, men det følger ikke med noen nødvendighet. Å anta at man vet motivasjonen bak en persons handling eller avgjørelse er ikke bra. Spesielt om anklagen er grov. Da bør man ha gode bevis. 03:45 Målet med testprosjektet i klassen er at det skal bli en del av pensum. 04:35 Testen starter. Det er et spill hvor elevene får 2 grupper mennesker presentert (1 gruppe hvite, og 1 gruppe svarte). Deretter får de opp ord som de skal assosiere til de hvite eller svarte. Ordene er enten positive eller negative (nice, bad etc). God/dårlig Ei jente reagerer og sier at man ikke kan putte mennesker i 2 grupper på den måten. Flott! En liten jente oppdaget altså instinktivt problemet med testen. Problemet er at testen er designet slik at man kun kan plassere dem i 2 grupper. Et tredje alternativ finnes ikke. Som f.eks. "Jeg vet ikke" eller "Umulig å si" hvem som er nice, bad etc. For hvordan kan man putte en merkelapp på noen basert på deres hudfarge? Hele spillet er designet rasistisk, og elevene er dermed låst til å kaste merkelappen et sted, hvor en riktig respons altså ikke finnes. Det riktige svaret (fargeblindhet) eksisterer ikke som et alternativ; "I have a dream.. that they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character". 05:40: En autoritet sier at ingen av dem ønsker å komme ut som rasistisk, men man kan ikke kontrollere ubevisste fordommer, og dette er hele poenget; en måling av ubevisst bias, sies det. NEI! Det er testen de har blitt satt til å ta som er helt på jordet! 13:37 Idag mener mange eksperter at fargeblindhet er en form for rasisme sies det. En ekspert forklarer; Det fundamentale problemet med fargeblindhet er at du sier; Jeg skal late som om jeg ikke ser hudfargen din. Ved å gjøre det visker du ut erfaringene mine ved å være farget. Du utvisker historien min og erfaringen min med rasisme. Fargeblindhet er ikke bra, konstateres det. Hva for noe? NEI! Fargeblindhet betyr at hudfarge er irrelevant. Ikke at erfaringene dine, eller din historie er irrelevant. Det er ingen som sier at man ikke kan se hvilken hudfarge en person har. Det er ikke hva fargeblindhet innebærer. Coleman Hughes forklarer helt utmerket hva fargeblindhet innebærer i en forelesning på Harvard. 14:20 Her segregeres klassen inn i 2 grupper; hvite og svarte. Tanken er å lage "safe spaces". Samtidig som dette altså er på et sted hvor "de har et veldig godt forhold mellom de etniske gruppene". De er tross alt opplært i fargeblindhet. En jente som er halvt hvit og halvt asiatisk vet ikke hvor hun skal plassere seg selv. En gutt fra gruppen med svarte sier; "Du blir i vårt rom, ok?" Oss/dem, oss/dem... 17:30 "Ekspertene" sier at det er forskjell på de 2 gruppene. Den ene er som et karneval (hos de svarte). Den andre er som en gravferdsstemning (de hvite). Det som skjer er at den ene gruppen (svarte) liker at de får inkludert jenta nevnt ovenfor med i sin gruppe. Haha ler ekspertene, dette er morro. Inkludering kan jo være morro ja. Problemet er at de har delt klassen i 2 og skapt oss/dem-stemning. Deretter har en gruppe fått inkludert noen, mens den andre gruppen (hvite) blir bedt om å tenke på sin hvite identitet med en alvorlig undertone. Det reageres på dette rasistiske opplegget, noe som er akkurat slik det burde være. Gruppen med de svarte elevene ser også ut til å ha en slags stolthet. Noe de hvite ikke utviser. Fra 26:04 forteller ei jente at om du ikke er stolt av hvor du kommer fra, så er du ikke stolt av deg selv. Hva er det man har gjort for å ha hudfargen man har? Ingenting. Det bare er sånn. Har man gjort noe for å bli født der man ble født? Det kan man ikke påvirke. Man fødes der man fødes. Man har ingen kontroll over slikt. Hør hva Coleman Hughes har å si relatert til dette. 27:16 Ekspertene sier at mange hvite nok er varsomme med å hylle den hvite identiteten sin. At deres identitet er bedre. Hva?? Ingen har sagt noe sånn i hele programmet. Det er derimot blitt sagt det motsatte. Men eksperten har en forklaring på motivet for dette (som ingen har sagt). Det finnes mye av det i samfunnet allerede sier eksperten. Og når hun ser det tenker hun høyre-radikale parti. Hudfarge-fokus kan jo nettopp føre til slikt ja. Oss og dem. Derfor er dette så lite utbredt i land som fokuserer på fargeblindhet, og ikke på stolthet over hudfarge eller opprinnelsesland, som ingen uansett har noen kontroll over. Hvit stolthet tilhører historiens søppeldynge, sammen med all annen form for rasisme. Programmet hevder at målet er å få bukt med ubevisste rasefordommer, men bevisstgjør istedenfor hudfarge og rase. Det skal sies at det er noe bra i programmet. Bevisstgjøringen om at vi alle deler 99,9 % DNA ettersom vi alle er mennesker (som stammer fra samme slekt). Mot slutten skal de utføre et løp/oppgave hvor de får noen nøye utvalgte spørsmål som enten gir et forsprang eller en bakdel i løpet. For eksempel om foreldrene har advart dem mot rasisme. Vel, trenger foreldre å advare mot noe som ikke er et problem? Det ble alt sagt helt i begynnelsen at man hadde et veldig godt forhold mellom de etniske gruppene på skolen, så det høres jo ut som at alt er helt fint. Det betyr ikke at rasisme ikke forekommer. Det forekommer, og det forekommer begge veier. Har man blitt lært fargeblindhet hele livet så behandler man folk etter deres karakter, og ikke deres hudfarge. Det er poenget, og det er en suksessoppskrift. Svaret på hele løps-oppgaven er vel egentlig like muligheter. Ikke likt utfall, kvotering, eller annen form for urettferdighet. Det kan ellers anbefales å høre hva Espen Goffeng sier hos Wolfgang Wee (fra omkring 41:32).