maxijoker

 

Dette gjelder likevel bare hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres.

 

 

Derfor er det større sjanse for at en har krav på låneprodukt om en kjøper fra fysisk butikk og ikke nettbutikk

 

Har du et berettiget krav som er legitimt for ditt behov for å kunne bruke apparatet under servicetiden på 1 uker, er kravet fra forbruker om å få utlevert låneapparatet like stort, om dette er kjøpt fra en fysisk butikk, eller over Internett, 

Jeg tok en Google research og havnet på www.dinside.no som visstnok har flere artikler omkring emnet. 

I en artikkel finner jeg svaret ang. låneprodukt. Dersom forventet servicetid er over en uke, har du krav på låneapparat. Hensikten med låneapparat i servicetiden er å gi forbrukeren en fordel for eventuelt de ulemper det kan medføre å ikke kunne bruker apparatet utover 1 ukes rep. tid. Les mer her: http://www.dinside.no/okonomi/du-kan-kreve-lane-pc/61554905

Da anser jeg innholdet fra denne artikkelen som "svar avgitt".

Du kan i det minste ikke forvente at de fikser det på bakrommet, som de gjorde i forrige årtusen, så høres ut som forventet.

Nei, det forventes jo ikke. Men til sammenligning var min mobiltelefon nettopp inne til Drammen Lifemobile, tror jeg rep. verksted hette. Her tok det nøyaktig 8 dager fra innlevering hos EL Kjøp, før denne var ferdig reparert og klar til til utlevering. 8 dager trodde jeg da var en aksept "innafor" tid for rep.

Hva kan en forvente av reparasjonstid for mangel i et produkt?

Salgsstedet påberoper seg en tid for reparasjon på 20 dager ++, som det heter i deres melding. 

Produktet som tilhører elektronikk kategorien, er under 6 mnd. gml. og må sendes til utlandet for reparasjon.

Er en slik tid for reparasjonstid "innafor", hvor salgsfirmaet ei hadde noen tilsvarende produkt for utlån i tiden for reperasjonen.

Hva kan jeg forvente av selger?

Takker for ditt innspill, xRun. Det er jo gledelig at proxy løsning kan løse den kompleks behov av hardware som ofte blir nødvendig, etter hvert som oppløsning økes, men man bruker samme utstyr. Faktisk, mitt er fra juni 2010!, passert 7 år! SSD drive er av nyere dato, 9 mnd 3-1 mnd. (3 stk Samsung Revo 850-1TB)

Når jeg gikk fra CC5.5 til 2017pro, var jeg så vidt innom" proxy", i terminologien til Adobe og hvilke forbedringer jeg kunne dra nytte av. Dette stoff var på engelsk, så det ble en del skumlesning, men regnet ikke med at akkurat dette var "noe for meg".  Noe som det nettopp kan tyde på nå. Jeg er i ferd med å "lese meg opp".

Takker også for info om kodek og h.264. Jeg bruker ikke h.265, da jeg vil anta at en enda mer komprimering av rå filene, vil kreve enda mer kraft i post-redigering. Opptaksmedia er 64GB uSD kort, også der fra Samsung som kan skrive 90MB/sek, lese 95 MB/sek. Slik at h.264 gir om lag 64 min i full UHD/4k, og kan ikke se fordelene med komprimering som vil krever enda mer "guffe" av hardware utstyret. Eller -er det noen fordeler med h.265?  

Hei folkens.

Jeg opplever at REDIGERINGEN av video filer, 2.7k og 4k er hakkete. OS er Windows 10, og redigerer i Adobe Prtemier CC2017 pro, med CUDA akserelator support. Filtype MP4 format, mellom 80Mb/sek til 105Mb/sek. 2.7k eller 4k. Codec h.264. Maks filstørrelse 1.4Gb (4.47 min-sek), og det kan ligge flere slike på timeline, men filene blir redigerte og skulle tro at plassbehovet justeres etter hvert som en kutter ned video filene, mot et I/O buffer. 

Leste i en artikkel at skjermkortet ofte kan være en flaskehals. I dag har jeg et Nvidea Ge-Force GTX 780 GPU-kort. CPU er en Intel i7 4930k, vann avkjølt (H-90). Den er med OC stabilt ved 4.3GHz (nedgradert fra 4.5GHz). Maskina har i tillegg 64Gb internt DDR3 minne. Boot C: drive er en Samsung SSD EVO 850 1TB, koplet tll en SATA600 utgang. Arbeids disk med arbeidsfiler er en tilsvarende Samsung EVO 850, 1TB (=både Adobe Premiere og UHD filer plassert i SSD disker). Poweret er en Corsair RM-850 watts type. Skjermene mine er begge Asus PA249 og VG248.

Noen vil sikkert hevde at  er dette "oldtids" utstyr, og noe bør byttes ut.

Nettopp nå tok jeg likevel en ytelses indeks test av det jeg ha "har å rutte med": snitt karakter 8.0 av 9.9 oppnåelige (vedlegg). Av det jeg har av utstyr og det man i dag kan få tak på med maks oppnåelige karakter på 9.9, lurer jeg om ikke utstyret burde kunne klare 2.7k og 4k redigering uten at dette skulle bli hakkete? Premiere preview har jeg satt til middels kvalitet, og bruker ikke lengre ekstern skjerm for visning. Dette har hjulpet.

Jeg har da et spørsmål om utskifting av GPU GTX 780 til et Nvidia GeForce 1080Ti vil være rett vei å gå for en forbedring? -eller kan en ser andre endringer som også må til? Selv synes jeg med et indextall på 8.0 burde slike oppgaver "gå som smurt". Men jeg lurer da på om det finnes annet programvare som kan kjøres for å "se" hvor min flaskehals for smoothly redigering i mitt utstyr, kan ligge "begravd"?

Og, i tillegg, filmmaterialet er heller ikke så enkelt for Adobe Premiere, drone film fra DJI P4Pro versjon. Adobe vil som kjent ha konstant frame/sec materialet, og jeg har i enkelte opptak vært nødt til å ty til Adobe media encoder, slik at materialet i det minste har konstant frame/sec. 

(Edit, der kom vedlegget også med:) )

https://www.diskusjon.no/index.php?showforum=66

 

Kanskje du får svar i dette forumet?

Ja, får teste ut...

Er det avspilling som er hakkete, eller ferdig prosessert og komprimert film som er hakkete?

 

Hvis du prøver å spille av materiale som har ekstremt høy bitrate kan det like godt være SSD-en din som sliter med å holde tritt

2.7K30 fullstendig ukomprimert er jo for eksempel 3 Gbit/s, og med 4K30 kommer du opp i 6 Gbit/s

 

Meg forstått kan en GPU assistere med å komprimere filmen med H.264/H.265-kodek, eller legge på tidkrevende bildeeffekter som forvrengninger fra brukket glass. De kan også hjelpe med avspilling av komprimert H.264/H.265-materiale så lenge I/O er på plass.

 

Nyere generasjoner av GPUer har forbedret støtte for nyere kodek som H.265, en GTX 10-serie GPU fra Nvidia kan for eksempel komprimere en 4K60-videostrøm til H.265-kodeket i sanntid.

 

Hvis det er ferdig behandlet film som hakker, ville jeg igjen sjekket om du har rask nok disk for å spille av flytende (bitrate burde ikke ligge over 1000Mbit/s), og så sjekket om du ikke har satt output til en lavere verdi enn 30 bilder i sekundet

 

>>Det er ingen problemer med avspilling av 2.7/4k (rå filen). Problemet ligger i redigering av dette formatet. Bruker Adobe Premiere CC22017 pro, som opplyst. Opptaks stream har mellom 80 til 105Mb/sek. Jeg bruker codec h.264 for å lette litt på resursbruken i tallkode knusingen, da h.265 er som kjent enda mer dekomprimerte filer, hvilket jeg skulle tro ville kreve mer av CPU sine krefter osv. 

Nå vel, jeg ser at skjermkort i tester som tekn.no har gjennomført er såkalte "gamer" kort. Men er det forskjell på GPU kort til video redigering vs. de som spiller som gamere? Saktens finnes det også dedikerte CAD/CAM gpu kort også.

Er ikke lett å kunne orientere seg, nei. 

Hei folkens.

Jeg opplever at redigering av video filer, 2.7k og 4k er hakkete. OS er Windows 10, og redigerer i Adobe Prtemier CC2017 pro, med CUDA akserelator support.

Leste i en artikkel at skjermkortet ofte kan være en flaskehals. I dag har jeg et Nvidea Ge-Force GTX 780 kort. CPU er en Intel i7 4930k, vann avkjølt (H-90). Den er med OC stabilt ved 4.5GHz. Maskina har i tillegg 64Gb internt DDR3 minne. Boot C: drive er en Samsung SSD EVO 850 1TB, koplet tll en SATA600 utgang. Poweret er en Corsair RM-850 watts type.

Og skjermene mine er begge Asus PA249 og VG248.

Slo først av all gimmick som Windows kan pryde skjermbildet med,uten at det ga noen merkbart gevinst.

Jeg bruker Chrome som nettleser.

Det er Google sin googledrivesync.exe som besørger for opplasting av filer til Google Min Disk.

Finnes det et program/programtillegg som spesifikt måle hvor stor del av mitt bredbånd som denne resurs til en hver tid benytter?

Jeg har noen spørsmål angående vannkjøling til min CPU Intel i7-4930K.

Det hele startet med blå skjerm (Blue Screen). Jeg skjønte fort årsaken, jeg hadde frakoplet ei vifte som benyttes for nedkjøling av harddiskene mine. Men det jeg oppdaget i ettertid var at denne viften sin strømforsyning var splittet til maskinen sin SSD oppstarts disk. Nok om det.

Ved oppstart igjen ser jeg umiddelbart på boot skjermen, "CPU error! 

CPU fan. Press F1 to run BIOS setup".

Under fanen "Monitor" ser jeg CPU OPT speed varierer fra hvit farge til rødt, fra 800 rpm til ca 2-300 rpm (=rødt). Over mine RAM brikker har jeg installert ei vifte som medfulgte mine Kingston brikker. Jeg ser at hastigheten til denne varierer i takt med info på skjerm. ved fjerning av denne, hvor jeg også disable Q-fan option, starter opp igjen, og alt er såre vel. Jeg regner med at motorene i denne viften må være defekte (?) CPU fan speed så jeg lå på omkring 11-1.200 rpm. Den hastighet må være fra viften som står bak vannkjølingen sin radiator og er fungerende.  

Så er mitt spørmål ang min Cosair V.90 vannkjøling. Jeg leste i et annet forum ang samme feilmelding om CPU OPT speed, at i den tråden var konklusjonen, defekt vannpumpe motor. Det er da jeg oppdager at min vannpumpe motor må være koplet direkte til 12 volt, og da uten kontroll av rpm (hastighet per minutt). Er det smart å ikke ha denne kontrollen?

Noen med råd her?

Tidligere med vifte over RAM brikkene (bare en var tilkoplet 12 volt) hadde CPU en relativt temperatur på 48 grader. Nå uten Q-fan option innkoplet i BIOS og den defekte kjølevifte over ram brikkene er fjernet, har CPU en temperature på 55 grader.

Da er det avklart av de rette varmetråder beregnet for bruk i vannrør blir løsningen mot at vannet i røret skal fryses.

Slik jeg forstår meg på de svarene som er avgitt her i denne tråd, så vil vannet med de opplyste temperaturer jeg har oppgitt her, føre til at vannet vil fryses dersom røret ligger 1 meter under bakken? Det vil mao. ikke være tilstrekkelig med 2-6 meters varmetråder barei røret, i de deler av dette som føres inn og ut av boden?

Røret er inntaks rør, dvs. det røret som med sin lengde på 115 meter!, er det røret som etter vakuum prinsippet i røret får sitt vann fra et nærliggende vann. Det vil dermed alltid stå vann i dette røret. Forsvinner vakuumet i dette rør, så forsvinner også pumpen sin evne til å kunne frakte vannet de 115 meterne inn i pumpen. 

Jo, jeg er kjent med prinsippet ved å sette varmetråd i røret med vann i. Som Andrull nevner, vil det alltid være vanskelig med stille stående vann i et rør, og hvordan en skal forhindre at vannet ikke fryser. Som jeg opplyser er jeg (-bare) kjent med varmetråd i vann røret, men har aldri tidligere benyttet slike. Det er kanskje en ide å legge inn en temperaturføler tett inntil, og i den del av  røret som er 2 meter og går ut av pumpe boden? Kan det være en løsning med å stille inn innslaget av varmtråden i røret dersom føleren sin temperatur går under +5 grader?

Rør typen?, dette er rør som selges bl.a. hos Clas Ohlson sin butikk, http://www.clasohlson.com/no/PEM-PN-10-25-mm-polyetenslange/Pr308924000

MEN, jeg har benyttet feil forkortelse her. Da er "PNX" rettet opp til PEM-rør. Ser for øvrig at samme butikk selger FrostGuard varmekabel for vann rør. 2 meter og opp til 25 meters lengder. Både Y-koplinger til varmekabel og termostatsyrning for av/på av varmekabel har de også.

Temperaturer; det kan oppstå -15 grader i vårt område, men bare for korte perioder. Da snakker vi om 1-2 dager. Snitt temperatur antar jeg som opplyst vil ligge på - 10 grader, men dette vil variere, dag for dag. Temperaturen går derfor fra 0 til -10, en dag eller to omkring -15 grader.

I følge entreprenøren som grave, opplyser han at telen neppe vil gå lengre enn4 0-60 cm, i mitt område.Tar han feil ?

Som regevl vil det alltid være tørr luft fuktighet ca en uke før kuldeperiode inntreffer. 

Jeg tenker litt høy og ønsker kommentarer til dette: jeg tenker ut en måte med å isolere ei lita bod, ca 80 cm bredde, 1.20 meter i lengde, høyde 1.10 meter. 15 cm isoporvegger og gulv, med tank. I kassen/boden plasseres 400 W termostatstyr ovn. Termostaten settes til 20 grader. En så høy temperatur i boden er helt unødvendig, men innstillingen har en hensikt og nødvendighet.

Dersom jeg isolerer PNX røret (PNX tåler minusgrader, men UTEN vann i) rundt dette, lager til ei 1.5 meter lang kanal kasse, isolerte vegger, lar det bli 5 cm åpning mellom isoleringen rundt røret, og kassen sin innvendige vegger. Kassen/kanalen avsluttes med isopor der hvor PNX røret fortsetter sin ferd ut mot vann og kilden.  Kan det være en løsning å transportere varm luft gjennom en viftemotor og ned i denne kanal kassen? Vil jeg med en slik kanalløsning og hvor kanalen går inn i boden sitt gulv, kunne oppnå en brukbar isolering av røret? Fra gulv under boden og ned til 1 meter under jord/torv er det ca 1.5 til 2.0 meters lengde.

Det somjeg mener  er ulempen med temperatur probe innlagt i PNX røret, er lengde på denne varme proben. Har jeg forstått det riktig, er slike fra 15 meter osv. i lengder (?) Skal et u-isolert rør holde 3-4 grader i det innvendige vannet ved minus 10 rund dette, tenker jeg meg at vannet i dette  PNX røret må bli omkring 30 grade. PNX røret anbefales temperatur i vannet til omkring 20 grader, maks 30.

Her er der det ut til å være mange fallgruver å tenke over, men ikke gå i.

Et PNX rør har jeg nå fått  lagt ned 1 meter under bakke nivået, som består av jord/torv. Vannrøret fungerer som en erstatter av vannkilde dersom vår brønn går tørr. 

Spørsmålet er på hvilken måte kan jeg best kan isolere den del av røret som kommer oppå av grøften og føres inn i huset hvor det er montert pumpe og trykktank?

Her hvor jeg holder til kan det bli minus 15-18 grader over kortere perioder, 2-5 dager. Snitt temperaturen vil jeg anta kan bli -5 til - 10 grader. Fordi dette er en vannkilde i tilfelle tørr brønn, vil det normalt ikke foregå bevegelser i vannet som er i dette PNX røret under vinterperioden.

Jeg tenkte primært på en måte å kunne isolere uten å bruke elektrisitet som varmer opp vannet, som, går ned i grunn.

Noen med erfaringer og som har kunnskapen?

Det er mer enn godt nok, vurder heller å dekke det til litt for bedre isolasjon.

 

Om det passer seg sånn, kan man sikkert også legge noe plast på bakken.

 

Luftig og fritt her, ja

Jo, jeg følger deg i din tanke.

Litt vanskelig med selve tank og moor, siden denne enhet er komplett, med stikk. Alternativt måtte en bygge en egen kasse, isolert med isopor.

Gulv, plast, isolasjon, vindpapp, i den rekkefølgen. Også lufting under. Akkurat som vegg og tak.

 

Et alternativ er betongplate. Dette vet jeg ikke hvordan må gjøres med isolasjon. Men plast må alltid nærmest mulig innsiden av huset.

Uteglemt, åpent areal under huset, som står på påler. Kan en fastslå dette som ok lufting?

Når det gjelder kontraksjon, ser at det benyttes lufting av vegger og tak. Men hva med gulv? Noen form for lufting for gulv konstruksjon? Plast som forhindrer kondens i å komme i kontakt med isolasjon rett på, på innsiden?

Man stenger vanntilførselen inn, det er det som er poenget.

Ja, jeg ser at ved stenging inn, så er det evt. bare tanken sine 25 litere igjen. Tilførsel er av PEX rør. Dette røret stikker opp av jorden under huset. Dert finnes flere løsninger som forhindrer at røret fryser i overgangen mellom bakken og bunnen av huset. En er å bruke termostatstyrt varmetråd som stikkes ned i røret, en annen er å bruke spesial isolerende isopor (kan ikke komme på navnet her).

Hvilken løsning er best?, når; Vinterstid vil det ikke være bevegelser i vanntilførselen (står som reserve vannkilde, mens en brønn kan gå tom, men aldri opplevd vinterstid), og hvor det maks kan bli -15 grader kontinuerlig over 7-14 dager, maks. Snitt temperaturen vil anslås til -5 grader.

Det vil kreve litt mer innsats, da både inntak og uttak bør stenges, tenker jeg. Men en liten alarm finesse ved vann på gulv burde også kunne anvendes. Er enig i at stening er best mtp at overvåkingen blitt hel automatisert, overvåkingen er dermed ikke avhengig av menneskelig tilsyn. 

For konstruksjon og vedlikehold er dette tatt hensyn til, med mål i hytten på 1.2 X 1.8 meter. Pumpen er av flexi typen, med en fastmoter 25L tank sammen med pumpemotoren. Er ikke store greier i bredden, ca 65 cm.

Ang. vannsikring er jeg også inne på tanken om å bruke en motorisert/magnet styrt ventil. Ved registrert van i sensor, åpnes ventilen.

Fra kommune har jeg fått tillatelse til oppføring av en liten uthus/pumpehus (LNF-område).

Størrelse 1.8 m X 1.2 m X 2.10 m, tak vinkel 22 grader. I dette vesle huset skal det stå en pumpe for helårs drift av vannkilde til bolig. I huset oppføres det en termostatstyrt ovn, 400 watt.

Spørsmål;

1. Hva må jeg tenke over nå jeg bygger dette uthuset. mtp. at det skal holdes 5 grader inne temperatur vinterstid?

2.  Vil det ha noen hensikt/gevinst å bygge 10 cm eller 15 cm isolert.? Tenker da på hva det vil koste i merutgifter med 15 cm vs. 10 cm isolert, og da i forhold til besparte utgifter med oppvarming vinterstid.

3. Hva om det kommer vannlekkasje? Hvordan ta dette punkt med i konstruksjon av gulv og vegger?

Ikke usannsynlig at jeg med lite kunnskaper inn dette område, tar feil mtp kabelen sin egenskaper. Tusen takk for alle tilbakemeldinger, som har gitt meg en viss peiling på flaskehalser og hva jeg bør velger av nytt utstyr for datatrafikken og hastigheter.