Mitt søskenbarns begravelse nå i år var en ekstra utidig affære. Tante er med i ett av disse "fellesskapene", og disse folka tok på seg jobben med å arrangere minnestund. Jeg burde jo ha skjønnt tegningen å ikke deltatt i dette.. For å si det slik, taler og minneord om søskenbarn ble erstattet av lovprising av vårherre, tragikomiske fortellinger om at gud hadde besøkt disse menneskene tidlig denne morningen for å si at dette ble en fin dag og at mitt søskenbarn satt ved hens side i himmelen... Litt ironiskt at det ikke på noe sett og vis gikk inn på disse menneskene hvorfor/hvordan mitt søskenbarn ikke lengre er med oss. 🙄🙄