Ståle Nordlie

Naboloven § 3: Det er i praksis tre vilkår som alle må være oppfylt før naboen kan kreve at et tre fjernes. Treet må være "til skade eller serleg ulempe". I følge noten på rettsdata.no av Ernst Nordtveit er det "ikkje krav om stor skade eller ulempe, men det må vera ein verkeleg skade eller ulempe". Treet må være "nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda". Legg merke til at man måler til "hus, hage, tun eller dyrka jord", ikke tomtegrensa. Og vanligvis viktigst, det må ikke være "nemnande om å gjera for eigaren" å ha treet. Fra Einar Bergholm, Rettigheter i fast eiendom (2016) side 242 (sitert fra sitat i LB-2021-061379): Man kan altså trekke inn mange momenter, og det skal ikke så mye til før eieren har en "nevneverdig" grunn. I tillegg anføres gjerne også den generelle regelen i naboloven § 2, om å ha noe som er "urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom". I motsetning til § 3 kan § 2 involvere en interesseavveining. Det betyr at det ikke er nok i seg selv at eieren har en nevneverdig grunn. Men i praksis er visst domstolene "meget tilbakeholdne" med å bruke § 2 hvis et tre ikke kan fjernes etter § 3 (jf. artikkel i PA-2009-7-38 av Einar Bergsholm, via LB-2021-061379).

Spørsmålet i saker som dette er typisk om disposisjonen/gaven hadde en realitet for giveren. Hadde den ikke det er det en dødsdisposisjon og må følge reglene for testamenter, inkludert pliktdelsarv. Dette kan være en skjønnsmessig og vanskelig vurdering med mange ulike momenter. For eksempel vil det at kona har overtatt økonomiske forpliktelser vanligvis tale sterkt for "realitet". Men når mannen forløpende betaler kona omtrent tilsvarende beløp kan det kanskje bli annerledes... En (eldre) artikkel: https://jusinfo.no/arverett/livs-og-dodsgaver/livs-og-dodsdisposisjoner/

Hva slags inntekt har mor? (Ca størrelse og kilde?)

Dette er ikke en tidsbestemt avtale, det er en tidsubestemt avtale med minimum varighet. Det er tiltatt. "Leieforholdet skal vare til tidligst 30.04.2024" betyr at du ikke kan si opp slik at avtalen avsluttes før 30.04.2024 . Du må da sende oppsigelsen tidligere (i januar). Ny leier, eventuelt utleiers tillatelse til fremleie, er nok den beste løsningen.

Angrerett kan være problematisk. Det kommer an på utleiers rutiner og hvordan avtalen ble inngått. Spørsmålet blir gjerne om det er en "organisert ordning for salg eller tjenesteyting uten at den næringsdrivende og forbrukeren er fysisk til stede samtidig". (Eksempler fra HTU: HTU-2020-280, HTU-2022-3045.) Ellers må man støtte seg på reglene i husleieloven kapittel 2, spesielt § 2-10 dersom det er en mangel. Så svært kortfattet: Hvis det er en mangel kan dere kreve at utleier retter. Gjør han ikke det innen "rimelig tid" kan dere rette selv, med noe tillegg for arbeid. Dere kan også kreve prisavslag i den tiden boligen lider av en mangel (selv om mangelen til slutt blir rettet). Dere kan holde tilbake leie for å sikre bestemte krav dere har mot utleier (jf. § 2-15) men ikke som et generelt pressmiddel.

Denne typen avtaler har vært oppe i Høyestrett i Rt-2011-670 (Nye Major) og Rt-2011-679 (Krusesgate). Her er det ikke inngått noen bindende avtale om ferdigstillelsesdato. Det må være klart både fra ordlyden og sammenhengen. Dermed er det bustadoppføringslova § 10 (3) som virker mest relevant. Arbeidet skal "utførast med rimeleg framdrift og utan unødig avbrot". Dette er ikke en regel om kontrollansvar, bare vanlig uaktsomhet (jf. Rt-2011-670).

Et eksempel fra strafferetten: https://rett24.no/articles/regjeringen-vil-tette-kikker-hullet-hoyesterett-etterlot-seg-i-2019 En tidligere voldtektsdømt mann "gikk rundt og kikket inn i studenthyblene til unge kvinner". Han ble tatt av politiet og dømt til forvaring. Men...

Er det alt som står? "Leveringsdato 30.juni 2023."?