Mulig jeg skal presisere meg selv litt her.
Gnosis betyr riktignok kunnskap. men en form for erkjennelse / innsikt som en ikke uten videre kan skaffe seg selv gjennom fornuften. Gnosis, slik det og forstås i gnostisimen, er en kunnskap, eller innsikt man bare kan bli innviet i. Slik sett kan man si at en agnostiker er en uinnvidd og dermed kunnskapsløs om de dypere sannhetene.
Kunnskap ved fornuften - episteme på gresk - er noe annet. Ateister kan saktens være uninnvidde - agnostiske, det er de vel uansett siden man ikke driver med ritualer og formidling av skjult kunnskap. Men gnostisk blir vel selv ikke den mest skråsikre ateist?
Så til mitt eget utsagn, at vi alle er agnostikere. Som kristen kan heller ikke jeg vite med sikkerhet - episteme - om Gud finnes. Nå brukes agnostiker i norsk dagligtale om en som ikke påstår han vet, men stiller seg åpen i en eller annen form. Det var det jeg mente.
Men som kristen har jeg ikke blitt innviet i en dypere, skjult kunnskap slik dualistene / gnostikerne ble. Likevel tror jeg, men altså ikke som gnostiker.