Det er jo rett slk du beskriver, det er ikke vanskelig å være enig i det. Men så er det og slik at samfunn og kultur gjerne har ordninger for også å ta vare på de svakere, en slags motkraft til naturen. Å gi et positivt, "kultivert", inntrykk utad er viktig, som når motorsykkelgjenger arrangerer pølsefest for nabolagets familier og barn for å virke positive og akseptable. Den grunnleggende etikken som ligger i oss alle er ikke ukjent for noen, selv om den ikke alltid blir fulgt.
Gud - slik jeg forstår ham ut fra bibelen - er grunnleggende rettferdig ved at all synd skal bli påtalt og få sin straff. Og da snakker vi all synd og urett som noen gang har og blir blitt begått, uavhengig om det har blitt allmemnt kjent eller ikke. Alt som har foregått i mørket skal en gang frem i lyset. Å gjøre urett skal ikke lønne seg eller gå under radaren, uansett. Noe som igjen medfører at alle som har lidd en urett skal få sin sak belyst og få anerkjent den urett de har lidd. En slags sannhetskommisjon eller -prosess ala Sørafrika, om du vil. I disse to elementene ligger rettferdigheten.
Straffen for uretten kan virke hard, nemlig fortapelsen. Og siden ingen er helt uten skyld er vi alle i utgangspunktet fortapte. Måten Gud løste dette på var ta straffen selv, Jesus tok vår skyld på seg og gikk fortapt i stedet for oss. Den som erkjenner sin skynd og tar imot dette har ikke lenger noen anklage rettet mot seg. Ufortjent, men det er slik nåden virker.
Det er mitt håp - og min tillit til Gud - at dette jeg leser om faktisk er slik det blir sagt.