Colin.

Ja, her. Ser ikke hvordan det er relevant. Jeg tenker ikke å imponere noen her med min person eller mine erfaringer... Har til gode å møte på noen i Asia som jeg har snakket med som har vært i nød av de jeg har kunne kommunisere med på et rimelig bra nivå. De fleste har hatt jobber og i så måte vært bedre stillet enn meg mtp det sosiale og tilhørighet. Jeg deler min erfaring. Er det vondt for dere å lese fordi nå er det en mann som ikke er priviligert? Jeg vet mer enn noen andre hvem som er problemet etter å ha vært i flere forskjellige land. Grunnen til at jeg ikke reiser mer foreløbig er pga helsen. Du vet, jeg har en uføretrygd der jeg faktisk har nedsatt helse. Jeg fokuserer absolutt på hva som må gjøres, og det er å komme meg bort herifra så fort anledningen byr seg og jeg er klar for det. Slik jeg har forstått reglene må jeg være her til jeg er 36 år før jeg kan ta med meg uføretrygden til utlandet. Det er den eneste veien jeg ser til å bli lykkelig. Jeg kommer til å gjøre det uten dårlig samvittighet, fordi hjelpen jeg tidligere har ønsket her mtp hvordan navigere i dette samfunnet med min situasjon er ikke tilstede for meg.

Riktig, hadde jeg bare visst hvordan jeg som invalid uføretrygdet kunne mestret kunsten av å skape verdi i håp om å kuppe et kjærlighetsforhold i dette materialistiske samfunnet. Det vet jeg ikke. Har vært inne på tanken om å skrive bok, men den boken hadde ikke blitt ferdig før om 5-10 år. Så m.a.o kan ingen vite hvilket forhold er ekte kjærlighet eller ikke, for det vil alltid være en part som har dårligere utgangspunkt enn den andre. Hvem som har dårligere utgangspunkt enn andre er også subjektivt. Om noen ifra utlandet vektlegger trygghet og husmor-tilværelse hos en partner, hvem er andre til å si at det ikke er ekte kjærlighet om dette har vært et fritt valg? Hvorfor skal ekte kjærlighet bestemmes på priviligerte norske individers kompass? Det er mitt poeng. Jeg har husrom og en snill personlighet å tilby. Det har jeg lov til å bruke for alt det er verdt på samme måte som andre som sikter oppover uten å bli kategorisert som noen som utnytter andre. Derfor har jeg vendt min snut til utlandet nettopp fordi jeg fra mitt utgangspunkt sikter oppover og ikke tar til takke med noen som ikke levnet meg en tanke tidligere. 👍

Ikke egentlig. Fritt husket fra hukommelsen, var det bare at prosessen kostet rundt 100K og at dette individet under intervju-prosessen flere ganger hadde dates som flere ganger endte i skuffelse.

Alle kan velge hvem som gjør dem mest tiltrukket, men ikke alle kan forvente å få alt det de ønsker seg. Hadde jeg vært mange millionær så hadde jeg også hatt et friere valg i dette samfunnet... 😆 Mange treffer hverandre også på ferie. Ingenting gale med det, og ikke noe noen andre har med å dømme.

Kan jeg som uføretrygdet mann hvis høyde er under 180cm, velge de som gjør meg mest tiltrukket? Har jeg samme muligheter som 20%-en i dette samfunnet? ... Det er ingen forskjell. Riktig. Det er bare "white knights" som oppfører seg som moralens voktere. Begynner å lure på om enkelte av dem sitter i et ulykkelig forhold og at de bare er misunnelige for at det finnes muligheter for de de anser seg som bedre enn.

Håper Alan Wake 2 blir like bra som det første. Alan Wake på en regnfylt høstkveld, kvalitet.

Kjipt. 😔 TWAU vil for alltid være en klassiker. ❤️

https://www.vg.no/forbruker/livsstil/i/vejxzp/miriam-33-fryste-ned-egg-har-faatt-utsatt-tidsfristen-min Hvor lenge til før kostnadene for dette overlates til skattebetalerne under påskuddet om kvinnehelse? Er vanskelig å finne drømmeprinsen som oppfyller alle krav. Som en professor eller hva det var sa i artikkelen, her må man prøve å utsette den ujevne maktbalansen som vil oppstå. I fremtiden får vi nok se 50 år gamle debuterende alenemødre. 🙂🙌

Kanskje de har satt lokasjonen sin til andre steder i verden.

Min valgfrihet negeres som følge av utseendemessig ufrihet og som følge av helsemessig ufrihet. Derp

Så ingen kan bli møtt for den man er, er det det du sier? Gir ikke mening for meg, men for deg som er opphengt i økonomi så gir det kanskje mening. Mine erfaringer har vært at jeg har blitt møtt på en fantastisk måte av kvinner i Asia, der flere har vært veldig opptatt av at jeg ikke skal sløse med pengene. Slik jeg har erfart dem, så er de mye mindre materialistiske. At det finnes de som bare er interessert i økonomi, er jo noe man klarer finne ut på en kort stund etter å ha pratet, og det er tilfelle over hele verden. Ditt narrativ om at alle i Asia bare kan like folk fra vesten dersom de har bedre økonomi og kan tilby de materialistiske goder, den kjøper jeg ikke. Nå virker jo du åpenbart å ha noe imot internasjonale forhold utifra tidligere innlegg, som @Yakamaru har påpekt godt. Villedet av motemagasiner og popkulturen osv. om hvordan leve livet, og som du sier, når tiden er inne for å slå seg ned for dem, så har naturen gått sin gang i mange tilfeller og det er for sent for familie. Illusjonen om kravene, som de fleste ikke kan nå, gjør også at man blir skuffet da de i tidligere alder fikk det "beste". Tullball. For de fleste trenger man en partner som man kan støtte seg til i gode og dårlige dager. Riktig. Det er virkelig snevert. Som du sier, et ikke-problem. Men vi skjønner alle at det ikke handler om det. Det handler om å shame menn til å sitte stille i båten og ikke se utover. Kontroll-behov. De prøver å pushe narrativet om at alle de ikke har egne valg. De vil heller at de som er fattige skal forbli fattige om alternativet er en ifra vesten. Noe som er ironisk da de nymoderne feministene ikke ville ha disse mennene pga "holdningene" visstnok som noen prøver å bløffe med, men på samme tid jager seg opp og dømmer helt normale forhold bare fordi det er et internasjonalt forhold. Som om de gransker hver minste lille detalj for å finne ut om det er "virkelig/naturlig" kjærlighet. Spot on. Men nymoderne feminisme handler om nettopp det at de skal være fullkomne alene, noe som er tullball på et annet nivå og som i lengden er skadelig mentalt for den det gjelder som sitter uten familie når den tiden kommer at det er for sent.

Det har jeg gjort, får ikke noe mer kontakt uansett hva jeg gjør. Jeg kan ikke forandre uførheten, jeg kan ikke forandre høyden og jeg kan ikke forandre utseende i stor grad pga uførheten. Ingen ville ha meg og det er helt greit. Nå vil jeg heller ikke ha dem. Så jeg reiser til utlandet og blir møtt som et medmenneske uten fokus på status og fasade, helt greit for meg.

Det har jeg gjort, får ikke noe mer kontakt uansett hva jeg gjør. Jeg kan ikke forandre uførheten, jeg kan ikke forandre høyden og jeg kan ikke forandre utseende i stor grad pga uførheten. Ingen ville ha meg og det er helt greit. Nå vil jeg heller ikke ha dem. Så jeg reiser til utlandet og blir møtt som et medmenneske uten fokus på status og fasade, helt greit for meg.

Tror de fleste klarer den tanken helt fint jeg. Tanken om at verden ikke er rettferdig og at man må gjøre det beste utav situasjonen man befinner seg i. Men hvis jeg skal spille med, Menn som ikke er genetisk vakre, menn som ikke er 180cm, menn som ikke har status jobb, er de like lite fri i vesten der de ikke prioriteres av kvinner? Fordi å ha en kvinne i livet vil for de fleste gi en bedre framtid, ikke sant? Eller skal menn som ikke blir prioritert her få lov til å ha håp om en bedre framtid?

Siden du skriver og jeg quoter "Med det kvinnesynet enkelte viser her" Hvem her viser noen antydning til det du hevder, ønsket om å behandle noen som en eiendel? Vennligst quote de som du sikter til, ellers er det bare du som kommer med tullprat.

Sånne som deg er grunn til at folk flest ikke vil identifisere seg som feminister lenger. Du sitter på fasiten for hva som er det "korrekte" synet, og andre med forskjellige verdier enn det du har i livet fortjener ensomhet. Radikalisme på høyt nivå.

Jeg prøver å si det samme igjen, for det virker ikke som du klarte å ta det til deg. Om ingen vil kommunisere med meg her, hvordan kan de vite holdningene mine den ene eller andre veien? Det er heller ikke sånn fordi at man ser et samfunn for sånn som det er, at man er negativ. Man blir lei av å prøve å få innpass etter x antall avvisninger, ja, absolutt. Når jeg kommuniserer med kvinner fra andre land og som jeg har møtt, så forteller de meg alle slags komplimenter og synes jeg er koselig å være med. Jeg forholder meg heller til det enn den triste realiteten av å aldri få sjansen her.

Jeg skjønner virkelig ikke tankegangen din. Jeg prøver. Økonomisk avhengig? Hvordan foregår det i realiteten? Alle er vel frie til å gå ifra hverandre på hvilket som helst tidspunkt i dette samfunnet? Liker man ikke tilværelsen så er det jo bare å gå?

Jeg synes det er fint og skjønner deg fullt ut. Her ligger grunnlaget for dine holdninger tenker jeg. Ikke overrasket for å si det sånn. Du skriver heldigvis, men jeg tror du innerst inne har slitt med dette og kanskje enda sliter med det. Det er nok ikke lett å vokse opp i en familie uten både den biologiske mor og biologiske far til stede der begge tar ansvar.

Når jeg får anledning til å bli kjent med andre ifra Asia, så kan jeg lett komme i kontakt med alt slags forskjellige kvinner. I 20-årsalderen vil jo mange fortsatt være studenter, men ellers har jeg også kommet i kontakt med kvinner med gode jobber. I alt fra byer som Bangkok, Tokyo og Seoul. Med det sagt, så bedømmer jeg ingen utifra økonomi, men det virker som du og flere er opphengt i økonomi og status. Ingen er nødt til å ta til takke med noen.

Ingen kan vite hva ukjente man aldri før har møtt, mener om noe som helst bare ved å se på de. Så det du skriver gir ingen mening.

Jeg snakker av erfaring. Har til gode å snakke med norske som gir meg en sjanse. Da trekker jeg jo åpenbart mine konklusjoner basert på det. Men allikevel skal de insistere på å være ofrene og komme med fraser som "vi har en lang vei å gå". Riktig. Det er bare et skalkeskjul. Hvis man ikke blir valgt i samfunnet man er, men blir valgt i mange andre land, hvor ligger feilen? Jeg kunne godt tenkt meg å ha møtt noen her fra på et tidligere tidspunkt, men etter alle avvisninger så gidder jeg ikke mer her, og jeg har ikke tenkt å ta til takke med noen som kanskje ikke kan bære frem en familie fordi de var mer opptatt av status, materielle goder og fest uten omtanke for fremtiden i sin mest biologisk anlagte tid for familie. Ingenting unormalt med at man søker til andre steder heller når man blir avvist da, og ikke er det noe galt heller.

Ser du den røde tråden i innleggene dine? Du gjør alltid kvinnene til offeret og mennene til den store stygge ulven. Vanlige folk som bare ønsker et lykkelig forhold blir av deg møtt med fordommer om at de ønsker seg en slave. Det er så sykt stygt sagt. Gidder ikke diskutere med deg mer.

Er ikke folk i internasjonale forhold likestilte og likeverdig fordi de ikke har like mye økonomisk kapital? Hallo? Hva er det egentlig du vil frem til når alt kommer til alt? Selv om man ikke har like mye økonomisk kapital som partner, så kan man allikevel bidra på andre måter... Vi skjønner hva formålet ditt med å skrive slik du skriver, og det er å legge skam over de som velger noe annet enn vestlige. Skylapper så det holder. Dårlig kvinnesyn er sånne som deg som stakkarsliggjør kvinner og som i ditt stille sinn nok tenker at de ikke evner å ta avgjørelser uten din "hjelp" bare fordi de kommer fra en annen økonomisk status enn det du innehar. Bingo. Godt det ikke bare er jeg som kjenner stanken. Jeg er enig med flere av dere som har postet svar til denne brukeren, tradisjonelle forhold er ikke en u-ting slik nymoderne feminister prøver å fremstille det. Alle har rett på å velge absolutt hvem man selv vil og hvilket type forhold man ønsker å bruke livet sitt på, selv om det er sårt for endel feminister å være vitne til at flere og flere velger bort feministisk tankegang. Ganske utrolig at noen kan få seg til å skrive noe slikt.

Takk! 😆😁 Måten du stakkarsliggjør kvinner fra andre steder av verden er det som er skremmende. Jeg sier ikke at du spesifikt ikke har barn osv. Det jeg sier at holdningene dine oppmuntrer nettopp holdningen om at man ikke skal fire på kravene, fordi women=strong, only the best, best or nothing. Det er denne holdningen som tyter ut av deg slik jeg oppfatter det. De fleste behandler hverandre ikke som eiendeler 😆 Men jeg skjønner du er bekymret for det, men dette er ikke noe som utelukkende skjer i internasjonale forhold. Så det blir på en måte bare tull å bruke det som et argument mot folk som er i et slik forhold og i det hele tatt anta noe slik. Ingen kjøper noen noe mer enn det man også vil gjøre i vesten. - Har mannen din tatt deg med ut på middag og betalt for deg? Kjøpt! - Har han spandert gaver på deg? Kjøpt! - Har du fått tilgang på diverse goder gjennom hans arv/slekt? Kjøpt! And the list goes on... Her i vesten liker man å slå seg på brystet og innbille seg selv at her er man mindre "kjøpt". Det er en herseteknikk-argumentasjon mot internasjonale forhold og kulturer. Helt riktig! Hvorfor? For de ønsker å ha i pose og sekk. De vil at uvalgte skal sitte stille i båten og vente på restene. Først skal man jo more seg vettu, og kanskje når man er i midten av 30-åra så finner man ut at det er på tide med familie osv. Problemet er jo at hunkene de har vært vandt med å ha seg med i gullalderen, ikke alle er tilgjengelige for familieliv. Det er jo bare et gitt antall hunker tilgjengelige. Så da må man ta "restene/de uvalgte" i midten av 30-åra om man ønsker familie. Men om "back-upen/restene/de uvalgte" i større og større grad søker bort og ikke nøyer seg med å være back-up, så vil det igjen bli færre tilgjengelige av disse også. Derfor er det sårt, at det ikke er noen tilgjengelige for å lage familie med en i det tidspunktet man finner ut at ja, akkurat nå er jeg klar ja.