Colin.

Enig med deg angående maten i seg selv, men nå tok jeg for meg søtsuget og påstanden om at søtsuget ikke kan forsvinne. Man burde ikke snakke om unnskyldninger og sutring fra folk når man påstår noe sånt. Nei, til en anoretiker ville jeg ikke sagt det. Jeg forstår at noen faktisk har en lidelse. Men skal alle som sliter med noe få merkelappen lidelse? Da kan jeg like så godt si at jeg har en lidelse som gjør at jeg ikke får kontakt med noen her i dette samfunnet, mens lidelsen min forsvinner i det jeg kommer i kontakt med noen fra utlandet. Rart med det. Å komme med unnskyldninger for en type folk og pekefinger mot en annen type folk, der mantraet er gjør det bedre og aksepter de som vi har brukt allerede. Til det sier jeg, nei. Sitter heller i mørket alene enn å akseptere noen med en haug av bagasje, og det er min preferanse. Så med den preferansen så blir det utlandet på meg etterhvert. Ser på facebook mange lever i utlandet med sine kjærlige feminine og ikke minst ydmyke koner. Ikke bare det, men ikke alle kan ta et medikament uten videre. Det er lite relevant som du sier. Gratulerer til dere begge.

Feil. Spiser man sunt så vil søtsuget forsvinne. Nå er det du som snakker om denne køen. Jeg avslår ikke å bli kjent med et individ som har en egenskap de ikke kan noe for. Nå har det seg sånn dog at de fleste kan gjøre noe med fedme. Se på det du skriver. Med engang det handler om fedme, så skal man se på utenforliggende faktorer! Men det greier du ikke tenke at er mulig er tilfelle for noen som aldri blir valgt i dette samfunnet. Da er det med engang frem med at man har seg selv å takke osv. Jeg er fullt klar over at noen har en fedme sykdom som gjør det ekstra vanskelig å gå ned i vekt. Dette gjelder dog ikke for de fleste overvektige. Har man anledning til å velge, og velger feil gang på gang, så er man ikke uheldig. Sutringen i ditt forsvar av overvektige er at du innbiller deg at det meste avhenger av genetikk. Det som er fordummende er at du så åpenbart har sympati med alle andre enn de som ikke blir valgt i dette samfunnet. Da har du ingen sympati plutselig, og da har de bare seg selv å takke. Mens de som har valg og kan velge, men velger feil gang på gang, de har du også sympati med. Du forstår alle andres problemer utenom de som ikke blir valgt. Da er det godt i kunne slå seg på brystet og si at disse individene bare jamrer og har seg selv å takke, høhø. Jeg har erfart nok til å kunne uttale meg om at jeg ikke finnes i køen du snakker så mye om i dette samfunnet, og nei, det er ikke pga at jeg gir uttrykk for meningene mine som du sikkert mener er så fæle, fordi, jeg kommer aldri så langt.

Det er der disiplin kommer inn. I lengden vil disiplin hjelpe til at disse individene får det bedre. På samme måte som enkelte individer kunne trengt disiplin i datingtilværelsen istedenfor å la seg blende av det ytre. Hvis et individ absolutt ikke ønsker å ha kontakt med et annet individ basert på at individet er for lavt, så jo, da ekskluderes det andre individ. Det er ikke noen kø, fordi man kan ikke gjøre noe med en egenskap som lav høyde. Og hvorfor fortjener man, dersom køen var reell, å bli plassert bak i køen pga en egenskap man ikke kan noe for? Dette var jo slettes ikke logisk. Høyde kan ikke gjøres noe med. Fedme kan gjøres noe med, i de fleste tilfeller. Så rar konklusjon gitt. Like nedlatende som å automatisk omtale de uvalgte som individer med dårlig personlighet som har seg selv å klandre for at de er i den situasjonen de er i, der man ikke ønsker å se på utenforliggende faktorer som kan spille inn. Det er morsomt det at fordi noen har en annen innfallsvinkel og syn på saker enn det du har, så er det sutring. Jeg har gang på gang sett her på forumet du komme fedme-forsvarerne til unnsetning. Da er det plutselig ikke sutring, men viktig å forstå seg ihjel på de som mangler disiplin. Rart det der. Min moral påvirker ikke noen andre enn meg selv. Jeg har lov til å ytre hva jeg synes er rett og galt i dette samfunnet.

For det første, halve innlegget ditt er jo bare fantasi all den tid jeg skriver individ. Jeg har også ment at alle har sine krav og preferanser, men at jeg er uenig i at individer har preferanser som ekskluderer et annet individ basert på en egenskap de ikke kan noe for. At en av mine krav er at et annet individ ikke har vært alles fornøyelse, er etter mitt syn legitimt. Har et annet individ hatt seg med en hel del, så er det et aktivt valg dette individet har tatt. For meg forteller det mye om dette individets karakter. Og en som jamrer seg over at alle ikke har samme syn som seg selv vedrørende løssluppenhet. Det er dine ord, jeg har aldri brukt det ordet om min egen moral. Men kanskje du føler det er noe i det jeg sier uten at du vil innrømme det. Du får kose deg med bytting og tilbringe tid med vennene dine som har "liggelister".

Intensjon og kontekst kan også sies å ha noe å si ved andre preferanser et individ har. Som f.eks om et individ går etter utseende, så kan man ikke vite dette individets eksakte intensjon bak dette. Vi er nok ikke enige hva som er riktig moralsk, og det er greit. ---------- Ellers vil jeg bare si man i denne tråden er raske med å kritisere de som ikke blir valgt for å mangle en god personlighet, mens de som velger feil forhold gang etter gang er fredet. Fordi jeg har en annen mening er jeg bitter og en dårlig person som ikke burde få uttale meg fordi jeg ikke har hatt et forhold i Norge, og jeg kommer med unnskyldninger fordi min mening og erfaring er som den er. OK.

La oss ta et tenkt eksempel da for å illustrere dette; Et eldre velstående individ, la oss si 60 år, har den overfladiske holdningen at han/hun ser etter forhold med noen som er ekstremt fattig økonomisk. Ifølge deg burde ikke dette individet føle skam over å se etter dette?

Er denne overfladiske holdningen godkjent å ha for deg når det kommer til utseende alene eller er det i ditt hodet godkjent å være overfladisk også når det kommer til andre momenter, som f.eks status/økonomi/alder? Jeg har reflektert over det du skriver og er nå nysgjerrig. Jeg snakker om det jeg vil selv. At du ikke er enig betyr ikke at jeg ikke har lov til å uttale meg.

Jeg deler ikke opp individer i ligaer når jeg prøver å bli kjent med noen. Om jeg ser noen i rullestol på tinder så sveiper jeg ikke venstre pga det. Jeg er ikke ufordragelig på den måten, og tenker at alle kan være potensielle matcher frem til annet er avklart. Det du igjen gjør er å angripe meg fordi du ikke liker min oppfatning av min realitet. Jeg tar ansvar for min helse og har hatt mange samtaler med damer som også liker meg godt som et menneske å prate med. Dessverre bor disse som oftest på andre siden av jordkloden, og med min helse så kan jeg ikke bare dra når som helst for å møte dem i virkeligheten. Helst skulle jeg ønske det var mulighet til å prate med noen i nærheten, men den muligheten får jeg ikke her, og har slått meg til ro med det. Det er ikke fordi min personlighet er noe annerledes her enn i utlandet. Så jeg kan bare gå utifra det de jeg har snakket med i utlandet forteller meg, at de gjerne vil treffe meg. Her får jeg ikke kontakt med noen og sånn er det, så kan du og andre her kritisere meg så mye dere vil, at dere tror jeg gjør så mye feil osv.

Men hvorfor skal man tenke automatisk at det er personligheten som gjør at disse individene ikke når opp, og hvorfor skal man tenke at disse individene ikke prøver? At man ikke når opp i dette samfunnet er ikke ensbetydende med at man har dårlig personlighet, for hvis det var tilfelle, så skulle dette ha vært tilfelle uansett hvor man måtte befinne seg, ikke sant? Derfor er jeg ikke bekymret over at det er min holdning det er noe uriktig med. Jeg har bare en lengre vei å reise før jeg finner noe med samme type moral som meg. Det mest ufordragelige er vel å totalt se bort ifra problemstillingene individer som ikke har blitt velsignet med samme type egenskaper som seg selv, for deretter konkludere med at det er personligheten deres det skorter på om de ikke når opp...

Vel, da tolker du feil. Dette var et svar til @Nøtteknekker der jeg faktisk var enig med noe denne brukeren sa. Gjør man den samme tabben om at og om at med samme resultat, fortjener individet da sympati for å ha sløst bort sin mest attraktive tid ved å aktivt gjøre samme tabbe om at og om at? Et feit individ tar ikke var på sin helse i de fleste tilfeller, og forteller noe om dette individets personlighet. Å være feit er noe du kan gjøre noe med i de fleste tilfeller. Å være lav er ikke noe du kan gjøre noe med. At du synes "diskriminering" basert på egenskaper et individ ikke kan gjøre noe med er ok, forteller jo mye om din personlighet.

Hvem godter seg over noe? Moral er subjektivt. Hvis du mener at å avslå en mulig date pga noen har et handikapp eller er lav er logisk, så har jeg rett til å si min mening om slike valg som enkelte tar. Ja, har jeg sagt noe imot dette? Det er vel bra at individer tar vare på seg selv?

Helt enig. Velger man forhold gang på gang basert på fasaden (ytre+status), så fortjener man resultatet av å bli alene når ens beste år på markedet er over.

Hvis du har vært inn og ut av psykose så er vel kanskje ikke du den beste til å bedømme andres situasjon, når du ikke har kontroll på ditt? Mentalt har jeg det fint, men det kunne godt være greit å snakke med noen med ekspertise på hvordan håndtere forskjellige utfordringer i hverdagen, som å ikke bli vurdert som en potenstiell partner for noen i dette samfunnet. Dessverre fikk jeg avslag for å få muligheten til også å få snakke med noen med ekspertise, noe som var en veldig nedverdigende følelse, så jeg tviler på jeg kommer til å oppsøke "hjelp" av noen andre. Må bare finne ut av livet selv og gjøre det jeg selv mener er mest hensiktsmessig.

Ekkelt som bare det.🤢 Og ikke minst, mangel på moral. Jeg har reflektert over det. Chads i seg selv er ikke problemet, det er det at de foretrekkes basert på suksess og kjekkhet kontra personlighet. Ved denne realiteten vil disse kunne velge og bytte ut til nyeste modell når tiden er inne, og de som sitter igjen alene kan ikke "forstå" hvorfor det gikk som det gikk. Antar ikke at hele verden er slik. Har gode erfaringer også, men ikke her. Individer blir deprimerte når de må innse realiteten at de ikke fikk det "perfekte liv" fordi de valgte feil på sitt mest attraktive... Har ikke noe mer behov for at "nettopp disse" skal velge meg mer enn noen andre. Jeg avslår ikke å bli kjent med et menneske basert på en faktor de ikke kan gjøre noe med, da hadde jeg følt meg elendig om jeg hadde gjort det... At individer lettere kan endre sine krav og preferanser kontra å vokse 10cm, er åpenbart at er mulig. De fortjener å høre at om man utelukkende bare går etter det ytre ved valg av partner, så fortjener de ikke noe bedre enn brutte forhold/skillsmisse. Disse individene det gjelder trenger en holdningsendring, men det vil ikke skje fordi i dette samfunnet promoteres status, penger og kjekkhet som et menneskets verdi. Og man har sånne som deg, som må forsvare disse individene fordi du kjenner deg alt for godt igjen i det jeg sier, ellers hadde du ikke blitt provosert. Jeg har en fysisk skade som gjør det utmattende for meg med lange flyreiser, derfor har jeg tatt en pause. Jeg håper jeg kan få til en tur i år. Kan ikke få særlig erfaring her når jeg aldri får sjansen til å bli kjent med noen, så bingo, der fikk du rett. Du bekrefter jo det jeg sier, at mulighetene er små om man ikke innehar en viss høyde, fordi som du sier, "det gjør mulighetene dine små". Har flere hobbyer. Jeg skal nok klare å ha det fint med meg selv frem til jeg reiser til utlandet igjen og opplever fantastiske mennesker igjen.

Hvorfor skulle jeg ville se det? Jeg erfarer det. Det at du for all del må avfeie min erfaring er ikke rart, om å gjøre at de som sliter itillegg skal få skyldfølelse over å ikke ha gjort nok. Standard svar er "jammen jeg kjenner noen som er ditt eller datt som har forhold, så da så"... nei. Statistikken over brutte forhold og skillsmisser lyver ikke. Statistikken over depresjoner/ensomhet lyver ikke. Statistikken over enslige oppi åra lyver ikke. Dårlig menneskesyn, det at man filtrerer bort et menneske man ikke ønsker å bli kjent med basert på egenskaper de ikke kan gjøre noe med ja? Min erfaring tilsier at jeg får muligheten til å bli kjent med flere i utlandet. Jeg er akkurat den samme der som jeg er her, høflig og grei. Jeg gir meg ikke ut for å være noen jeg ikke er, eller prøve å fake en selvtillit. Den enorme forskjellen er åpenbar for meg. Her er jeg uten verdi, mens i utlandet har jeg verdi. Jeg er like lite offer som de som har "levd livet" før 30 for så å ende opp alene og miserabel med husdyr som eneste lyspunkt i hverdagen... Mao, det er som det er.

Trenger ikke å lese meg opp på noe av dette når jeg erfarer det selv i dette samfunnet jeg lever i. Jeg oppfatter hvem som blir valgt, jeg forstår hva som er grunnen til at individer foretrekkes, og jeg forstår selvsagt hva som er grunnen til brutte forhold. De som har frie valg velger feil gang på gang, og ønsker ikke å forandre på det. Istedenfor kommer man opp med all slags grunner til hvorfor det er naturlig at forhold går i stykker.

Hva som er giftige greier er å ikke ville bli kjent med noen basert på en egenskap de ikke kan gjøre noe med... Det er idiotisk fordi du dømmer et menneske basert på en egenskap de ikke kan noe for. Det at det er fritt valg betyr ikke at man skal få kunne ha idiotiske krav uten å selv bli kritisert for disse idiotiske kravene. Når jeg har sveipet på Tinder og ser individer som skriver høyde over 180 ... så vet jeg med engang at dette er et individ som ikke er smart ei heller et individ jeg vil ha noe med å gjøre. Sunn fornuft. Kilde på det kan du lete lenge etter, må ikke tro det er politisk korrekt å si.

Ingen i slekten min eller som jeg vet om har hatt 3 eller flere brutte forhold før 30... men kanskje slikt er mer vanlig i byene, det høres ihvertfall helt sykt ut spør du meg. Når jeg nevner dette er det ikke mtp dating, men faktiske forhold som har vart en stund for så å bli brutt. Fordi å stille et krav om en gitt høyde er like idiotisk som å stille et krav om en gitt hudfarge. De som stiller krav om høyde er ikke noen jeg må ha anerkjennelse av, jeg bare poengterer at det finnes mange av disse pga samfunnsutviklingen her. At det kan hende 1 eller 2 ganger, ok. Men 3 eller flere tyder på at det faktisk er det individet det er noe feil med. Hvis man ikke er sånn noenlunde enig om fremtidsutsiktene, så burde man ikke inngå i et forhold. Brutte forhold og skillsmisser florerer fordi Chadsa får 80% av tilbudene, selvsagt vil de ikke slå seg til ro med det første når de kan velge og vrake.

Du er nok stolt over dette, tenker jeg. Bruk og kast.

Alle har rett på å ha sine egne krav, det har jeg alltid sagt. Det er helt greit å ha krav, men det er forskjell på å ha et krav som innebærer at et individ ikke har vært alles fornøyelse kontra det å ha et krav som innebærer at man må være et visst antall cm høy. Det ene kravet handler om moral og det andre er et uoppnåelig krav for de som ikke allerede besitter dette kravet. Har man hatt 3 forhold eller mer før fylte 30 uten å ha lyktes, så forteller det meg at dette individet mangler evne til å fungere i et forhold. Hvorfor skulle jeg gå inn i et forhold med denne informasjonen? Det er jo som å mest sannsynlig lage problemer for seg selv. Enig med deg i at det er bedre å sitte i mørket alene enn å ta til takke med noen.

Han fortjener det like mye som alle andre. Konsekvensene av at Chadsa blir jaget av 80%, at de uvalgte skrur til sine egne krav ytterligere. Det er en kombinasjon, og har man handikapp e.l så blir det ganske så patetisk å hevde at det ikke har noe å si.. Men jeg er helt enig i at man må ta ansvar selv og ikke selv bidra til forfall med det man kan gjøre noe med, men at det er nok i dette samfunnet for å oppnå ønsket resultat i dating-tilværelsen er det ikke noe automatikk i.

Man ønsker ikke å ta innover seg det faktum at en hel del sliter, og istedenfor å se på årsak og løsninger, dreier de debatten til å handle om at de som sliter "har andre problemer" som i; Personligheten selv... En måte å skyve det reelle problemet bort, at man i dette samfunnet så er det ikke nok å bare være grei og høflig, man må ha diverse uoppnåelige krav oppfylt for å kunne ha sjansen til å bli kjent med noen i aldersgruppen 18-30. Når man bikker 30 kan enkelte slippe litt på kravene, men da er bagasjen i mange tilfeller såpass stor at man spør seg om det virkelig er ønskelig å bli kjent med noen som ofte har flere havarerte forhold bak seg og som tar til takke med de uvalgte som en siste utvei. Apatien rundt det å aldri få muligheten til å kunne lære noen å kjenne i dette samfunnet, er det få som ønsker å innrømme, og flere vil ikke kunne sette seg inn i det hvordan det føles.

At på et visst tidspunkt i livet, så vil trenden snu. Da må de som ikke fant seg noen i sin beste fase av livet med fordelene de da hadde, kritisere og holde nede de som går inn i sin bedre periode. Hvorfor tror du man ser folk som er kritiske til parforhold med stor aldersforskjell? Fordi de er misunnelige. Tiden deres er over og de vet det, og de ønsker ikke å se individer på sin egen alder finne ungdommelig lykkelighet når de selv ikke kan oppnå det lenger. De tolerante er tolerante til et visst punkt. Man prøver å skape et narrativ der enkelte skal få ha krav, mens andre ikke, ref din overskrift i denne topicen.

Nei, selvfølgelig ikke. Men du skriver dette; Du lar han holde på og setter deg ikke i respekt ovenfor han, og lurer på hva som er greia? Kom igjen...

Begynner å nærme seg nå. Kjenner det begynner å krible i magen.🫣 Likte å følge Summer Game Fest i går, men høydepunktet er så klart på søndag.