del_diablo

Løsningen er å kun lukke sjåførdøren til første hakk vis du må ut av bilen, men vil ha blinlklys på. Det forhindrer også bilen å tarte en ny kjøresessjon

Dørene er mye greiere. Låsemekanismen kan druknes i silikonstift(men skulle gjerne ha en smørenippel der og). Dørlistene kan taes med en klut med biltemas Interiørvask, eller vinylwipes med ekstra silikon på. Og a blir det eneste virkelig problemet er varmeplaten i aerorommet til viskerne samler snø, og du må manuelt få ren viskerne siden ventilen til frontruten varmer ikke området viskerne sitter på, og varmeplaten på f.eks Teslaen er for liten til å faktisk få de tørre. Da gjenstår vel bare de infelte håndtakene(hvor du ikke får inn en klut eller børste), frunken(fryser veldig lett siden kroken drenerer nedover i en for kompakt låsemekanisme), ladeporten(interiørrens og silikon), ladeporten(silikonstift) Og da har vi igjen.... aerospjeldet med utilgjengelige bevelige deler?

Du kommer ikke til å få kilde for noe som ikke lengre stemmer. Det er noe som henger tilbake på måten tidlig Tesla skrudde sammen de første kitbilene, og så de første model S. Jo lengre du kommer mot dags dato, jo mindre endringer er det snakk om. Eneste virkelig forskjellen mot f.eks VAG er at vis de oppdaterer en del, så blir ikke den eldre versjonen produsert, men den nye delen får heller ikke nye fester/kontakter og nye delenummer.

Problemet med primitivistene er nok 1. De er ikke villig til å leve livsstilen, det er virtue signaling på sitt beste 2. De har nok til syvende g sist rett Samtidlig så har vi f.eks https://www.nature.com/articles/s41591-025-03842-0 Hvor en litt mer kompetent gruppe ville antagelig å prøvd et par runde til, men diskriminert på glycemic indeks for å se om det er så enkelt.

Da velger jeg å tolke "Halvveis så Eriksen at det var 69 prosent strøm igjen på batteriet. Foran seg hadde de Sennalandet: en seks mil lang fjellovergang mot Alta." som at detaljer har gått tapt i forenklingen, altså at man setter likhetstegn mellom 1/3 og 1/2. Poenget som lages retorisk, er at det er langt nok fra Hammerfest til fjellovergangen til at det er en betydlig distanse. Det er et poeng som lages retorisk for å gi litt tillit til taxisjåføren. Og ser man på kartet så ser Hammerfest -> Skaidi ut som 1/3 av distansen til Alta, men kanskje er det bedre kjøreforhold på sommeren som gjør at man øker farten forbi Skaidi og da føles det ut som 1/2 på den tiden av året. Vis vi antar at sjåføren er rasjonell og artikkelen stemmer, så er ikke å kjøre 50km for å nå 67% så ille. Med et forbruk på 400wh/km så klarer du 150km på 60kwh. Sier du at bilen egentlig har et batterie rundt 70kwh, og du starter du ikke på 100% så virker det ikke usannsynlig. Min erfaring er også at 300wh/km er ikke usannsynlig med for brede felger og lett snødrev.

Det blir feil antagelse. Mer rett blir å regne på hvor langt du klarer å kjøre på 400-600wh/km for at du ikke skal klare å komme deg 150km.

Kan godt også være en Mustang, modellen i størrelse under VITO, PSA varianten av Ducato/Jumper/Boxer/Movano/ProAce, etc. Det kan også være en Tesla med 21toms felger, kombinert med feil på forstilling så kan du få så lav rekkevidde. Dog, argumentet må være at bileier har valgt å kjøpe den spesifikke modellen for å videreføre forholdet til forhandler. Gjerne fordi i det yrket kjører de langt nok til å se om det er noe poeng i å videreføre et forhold til service og reparasjon. Men holder nok en knapp på at den er kjøpt med for store og brede felger(ekstremt forbrukøkning i snø), og kanskje tilogmed underdimensjonert varmepumpe eller kun elvarming.

Du kan f.eks tilsette Xantangummi for å øke hydreringen når du baker. Men Xantangummi bruker industrielt fordi du kan bruke det til å hoppe over elting, heving og så forming vis du gjør det rett. Så har du da neste problem: Maten mister smak ved lagring. så den må overkryddres selv om det r snakk om hermetisering eller frysing. Et annet er at det er ikke ønsket å bruke smør, talg eller smult. Men alternativene er i flytende form, noe som ikke gjør de brukbare. Så Hydrogenering brukes. Eller at visse former for kjøtt kan være 20% trefiber, og det er plutselig umulig å få kjøpt det ferdig. Eller at vis du kjøper noe i souz vide eller hermetikk er det også et spørsmål om hvor mange ganer har enkelte av ingrediense blitt varmebehandlet. Det er store begrensninger på hvor villig folk var til å forandre mat vis de ikke hadde behov for lagringen, noe som har gjordt at det er omtrent bare prossesser som gir mer smak som har overlevd industrialiseringen. Vi lever i en tidsalder med brukbar hurtigfrysing og dehydrering. Og vi opplever ikke de verste ondene med bleket mel, men vi opplever at lagringsbehovet gjør at vi får en vare med kunstig høy glykemisk verdi og lave verdier med næringsstoffer. Så: Jeg tror folk får litt vondt i viljen, og med vilje går all inn for å forvirre ultraprossesert med prossessert. Det er et stort behov for å ikke forstå at man kjøper noe i enden av en hel næringskjede

Jeg sliter litt med å forstå årsak og virkning. Så vis du blir trukket får du et fradrag på arbeidsgivers side, som i praksis kan toppe ut på 1 månedslønn på arbeidstaker sin side av skatten. Så hva er det egentlig som måles her... om arbeidstager klarer å danke ut mer kvalifiserte kandidater med å stille med lavere totalutgifter for arbeidsgiver?

Vi minner om at på Norsk har vi fått en bok av Steinar Suvatne og Jørgen Gilbran, som i praksis var et PR stunt. Man kan faktisk spørre seg om noe av det som angivelig påståes har funnet sted, og hva er reskrevet for å styrke et narrative. Man må og spørre seg om man blir spesielt glad når man må sitte ansikt med ansikt til en mann som mer eller mindre bestakk oligarken Zlochevsky for å skaffe sin søn en posisjon i økonomien.

Det er da litt mange ord for å si at nettleserbasert innhold er svakere i oppdagelsesfasen. Jeg sier meg egentlig enig med bzzlink om at dagens spesialinnholdjournalister publiserer innhold på videoformat, mens for noen tiår siden ville de ha arbeidet for et blad. Kildeverifiseringen er omtrent den samme.

Ordet betyr ingenting så lenge man ikke definerer det. Forespørslene og garantiting fungerer. Og forespørsel per app er mye greie enn å ringe til kundemottak som ikke kan svare fordi du i praksis ringer til en selger som sender skjema videre. Du slipper å ringe inn til en selger som kanskje må slå opp tidsplanen for verkstedet på første gang det halvåret, for å så må fiske om selgeren vil lyve til deg eller ikke. Tesla leverer over snitt, da de fjerner den største svakheten i merkeverkstedenes apparat fra opplevelsen. Medaljens bakside er at mersalget og garantioppfølgingen er fravæende. Måten de driver på så får du bort de kjipeste nedsidene med mersalget, men du får også ikke råd til å følge opp vedlikeholdet. Og da blir vedlikeholdet heller ikke solgt. Enke ting som om å selge mulighets for firhjulskontroll hvert 50k på de litt større dekkdimensjonene før det ryker opphengsdeler, se etter tidlige tegn på rust, giroljebytte på 200k, sørge for at bilen ikke ruller inn med for høy lysstilling til første PKK, etc.

Simen1 velger dessverre å kutte kort retorikken. Og dermed vil han ikke klare å logisk ro seg i land. Etter hvert som vi har gått bort fra selvberging som hovedprinnsipp og gått mot den globale handel, så har man funnet ut at de mindre lønnsomme bedriftene faktisk ikke klarer seg. De som da er igjen blir da de lønnsomme, infrastrukturen som elementfabrikker vis de er godt lokalisert, og gjerne underleverdører som leverer til litt mer renomerte firmaer. Men det er et annet og viktigere problem: En veldig viktig del av samfunnskontrakten har vært at bedrifter har ulønnsomme jobber for å rekruttere. Og det har til en vis grad vært nødvendig så noen starter opp senere for å ente drifte levendørbedrifter, eller starter konkurranse i samme sektor. Og siden vi har gått inn i tjenesteøkonomiens dal, så har vi også vært vitne til at det kan være veldig profitabelt. Både som designkontor(teknisk sett produserer noe), og som f.eks kursgiver/rådgiver(teknisk sett produserer ikke). Vi har også en enorm mengde med papirflyttere i offentlig sektor som ikke produserer. Det som blir litt vanskelig, er at vis du produserer noe så risikerer du å bli utkonkurrert. Men vis du ikke produserer noe, så risikerer du at underleverandør tar opp konkurranse og fjerner din rolle. Det jeg tror Simen1 vil frem til, er at ofte så vil ulønnsomme arbeidsplasser i dagens kommune/stat/fylkessubsidieverden være jobber som IKKE leder til opplæring eller mulighet for leverandørbedrifter. Og vi kan sikkert trekke frem det som skulle bli batterifabrikken(*Mo i Rana) som et kroneksempel..... til skrekk og advarsel....

Lanolin, kjøp huleromssonde. Kjøp klipsverktøyet og se hva du får til. Får du den også godkjent i 2027 så har du gjordt en god deal.

Det som holdt Vietnamkrigen gående er at man i Vietnamkrigen ikke bombet infrastrukturen som gjorde motstandskampen mulig. Som befant seg i andre kommunistater. Er enig med JJ at det blir nok mer Iraq. Faren er at vis de ikke forstår behovet for å sette Venezuela under en fungerende og streng administrasjon ala Tyskland 1945, så vil den sosiale friksjonen ulme seg tilbake.