Gå til innhold

O3K

Medlemmer
  • Innlegg

    2 696
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av O3K

  1. leticia skrev (17 timer siden):

    Men noen av de trossamfunn som er aktuelle å tenke på har vel i vedtektene sine at kvinner ikke kan inneha visse posisjoner. Da burde det ikke være så vanskelig å vise at dette er et resultat av diskriminering. Men andre tilfeller kan være mer tilfeldige da. Som medlemsmasse som du nevner.

    For all del, fjern statsstøtten til de som åpenbart driver kjønnsdiskriminering. Men hva når det ikke er åpenbart? For å sitere Fatima Egeh fra denne artikkelen på NRK.no:

    Sitat

    I en årrekke har hun vært medlem av Tawfiiq Islamsk Senter, en somalisk moské i Oslo.

    Moskéen ble grunnlagt av norsksomaliere for over 30 år siden. Frem til i dag har det ikke vært en eneste kvinne i styret. Ifølge Egeh står det ikke noe i vedtektene som forbyr dette. Hun kjenner heller ikke til at kvinner er blitt nektet styreverv.

    Hun er opptatt av at kvinner er med og styrer menigheter. Men hun forstår at mange ikke ønsker slike verv.

    Hun viser til at somaliske kvinner ofte er opptatt av barn, skole, hjem og jobb. Egeh mener regjeringen ikke bør stille krav på denne måten.

    – De bør ikke tvinge noen så lenge kvinner ikke blir nektet å sitte i styrer, sier Egeh.

    Det kan jo virke som om våre folkevalgte tenker som så at: relativt lavt antall av ett kjønn = garantert diskriminering. Ja det KAN være på grunn av kjønnsdiskriminering, men det er ikke garantert.

    ---

    leticia skrev (17 timer siden):

    Men når NHO også er med på loven så ser vel også bedriftene at det er litt for skjevt og at de ønsker å gjøre noe med det. 

    Men ønsker de å gjøre noe med diskriminering, eller ønsker de bare å gjøre noe med selve kjønnsfordelingen slik at det ser fint ut på papiret? Slik ser det ut for meg:

    De har et problem med skjev kjønnsfordeling, og er tilsynelatende mest interessert i resultatet og lite interessert i årsak. Jeg bryr meg ikke stort om skjev kjønnsfordeling så lenge diskriminering ikke er årsak.

  2. leticia skrev (5 minutter siden):

    Men jeg tror du er inne på noe når du snakker om politikerforakt. Dette kan fort bare bli symbolpolitikk, altså at det ser fint ut på papiret, som andre har nevnt så kan man bare løse det ved at man bare setter inn sine egne kvinnelige familiemedlemmer i styret...

    Når folk blir tvunget til noe så går de lei. Det var jo det samme som skjedde når samme krav ble stilt til trossamfunn om de ønsket å beholde statsstøtten.

    Sitat

    Stavanger Aftenblad:

    Det finnes også eksempler på trossamfunnene som er dominert av kvinner og der menn er i mindretall både i menighetene og i styrene. «Det er buddhistiske trossamfunn og menigheter med 80 prosent andel kvinner i styrene», sa Egil Lothe, generalsekretær i Buddhistforbundet, til Vårt Land. Dette reflekterer fordelingen av medlemmene deres, la han til.

    For min del så har jeg ingen problemer med 80% kvinner så lenge det ikke er et resultat av diskriminering mot menn, og vice versa. Det er jo sikkert uhyre vanskelig å bevise om skjev kjønnsbalanse i hvert enkelt tilfelle er et resultat av diskriminering eller om det er tilfeldig (eller som i eksemplet over, reflekterer fordelingen av medlemmene.) Men jeg mener allikevel at de som aktivt diskriminerer ikke bør lempes sammen med de som ikke diskriminerer. Når så våre folkevalgte setter krav om kjønnsbalanse så fremstår det for meg som alle blir mistenkeliggjort, samtidig som de underliggende årsaker som fører til skjev kjønnsbalanse i utgangspunktet ikke blir tatt tak i.

    • Liker 3
    • Innsiktsfullt 1
  3. leticia skrev (21 minutter siden):

    Menn er ikke bedre til å styre enn kvinner bare fordi de er menn. 

    Riktig. Én mann kan være god til å styre mens en annen kan være dårlig, men det samme gjelder kvinner òg. Én kvinne kan være god til å styre mens en annen kan være dårlig. Kjønn er ikke en avgjørende faktor, så derfor fremstår kjønnskvotering som meningsløs symbolpolitikk.

    At jeg ikke møter slik kjønnskvotering med full jubel er ikke kvinneforakt (som noen sikkert har lyst å antyde; Nei jeg sikter ikke til deg Leticia) så mye som det er politikerforakt.

    Neffi skrev (3 minutter siden):

    Hører av og til påstander om at kvinner og barn kan gå ifra kriser, mens menn må bli igjen for å dø. Lurer fælt på hvilke kriser de da snakker om...

    Menn som ønsket å forlate Ukraina ble plukket ut og satt i busser som fraktet dem tilbake dit de forsøker å flykte fra.

    • Liker 3
    • Innsiktsfullt 2
  4. leticia skrev (På 4.12.2023 den 10:27 PM):

    Det kan man såklart gjøre. Men hvis man har lyst til å bli værende i bedriften, og særlig hvis det er en mindre bedrift, så kan det bli en svært ubehagelig affære. [...] Jeg gjentar meg selv nå, men jeg gikk til sak mot en bedrift og vant.

    Joda, jeg skjønner at det ikke er en hyggelig affære å gå til sak mot egen arbeidsgiver, og at det fort kan føles som å måtte velge mellom pest og kolera hvis man ønsker å fortsatt jobbe der. Det er jo ikke bare bare for mange å få seg ny jobb heller da vi ikke alle er like «attraktive på arbeidsmarkedet» som det så stygt heter. Men hvis man «godtar» diskriminering for å kunne bevare husfreden på arbeidsplassen så kan man vel ikke legge skylden på menn/patriarkatet o.l. Forøvrig så er det vel neppe hyggeligere for menn å måtte gå til sak mot egne arbeidsgivere.

    leticia skrev (På 4.12.2023 den 10:27 PM):

    Dette ble litt tatt ut av sammenheng. Det var svar til en som skrev at vi har lover, som jeg tolket dithen at han mente at  fordi vi har en lov på dette så skjer ikke diskriminering. 

    Så klart skjer diskriminering; Akkurat som mord, tyveri og svindel også skjer selv om vi har lover som straffer slikt. Men å påpeke at «kvinner ikke får samme lønn som menn selv om de har samme jobb», blir som å påpeke at folk blir drept. Ja; Urett skjer og noen slipper unna, men noen slipper unna fordi offeret heller ønsker å bevare husfreden. Det er stygt å si det, men i slike tilfeller så må nok offeret selv ta litt av ansvaret. Eller for å si det på en annen måte: Offeret tok et valg, et vanskelig valg riktignok, men allikevel et valg som vedkommende må leve med.

  5. leticia skrev (1 time siden):

    Du mener altså at det er fornuftig at man velger venner og kjente fremfor folk som er bedre kvalifisert.

    Men kjønnskvotering garanterer jo på ingen måte folk som er bedre kvalifisert. Hva skal hindre menn fra å velge kvinnelige venner og kjente, fremfor kvinner som er bedre kvalifisert? Eller at mannlige styremedlemmer innlemmer sine koner, søstre og døtre i styrer for å fylle opp kvoten?

    • Liker 5
    • Innsiktsfullt 1
  6. leticia skrev (3 timer siden):

    Kvinner får ikke samme lønn som menn, selv om de har samme jobb.

    Da er det bare å anmelde arbeidsgiver for klart lovbrudd:

    § 34.Lik lønn for arbeid av lik verdi:

    Sitat

    Kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Lønnen skal fastsettes på samme måte, uten hensyn til kjønn.

    Retten etter første ledd gjelder uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag, eller lønnen reguleres i ulike tariffavtaler.

    Om arbeidene er av lik verdi, avgjøres etter en helhetsvurdering der det legges vekt på den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.

    Med lønn menes det alminnelige arbeidsvederlaget og alle andre tillegg, fordeler og andre goder som ytes av arbeidsgiveren.

    ---

    leticia skrev (1 time siden):

    Ja for bare vi har en lov så begås det aldri noen lovbrudd... :rofl:

    Hva mer kan man egentlig kreve? At vi skal hyre synske til å arbeide i politiet, slik at kriminelle kan arresteres før forbrytelsene blir begått som i «The Minority Report»?

    • Liker 4
  7. AtterEnBruker skrev (32 minutter siden):

    Det er en forskjell på en mann med lavt selvbilde som kaanskje er i ferd med å falle inn i et høyreekstremt miljø. Og noen som har falt såpass langt inn i spiralen at jo mer man prøver å høflig debattere med vedkommede, så blir personen mer innbitt og skrikende og sta og påståelig over at autoritær sosial konservatisme er den enste måten å redde nasjonens storhet på.

    Det er det naturligvis, men den innbitte personen var nok også en gang i tiden en person som «bare» var iferd med å falle inn i et høyreekstremt miljø. Men skal man bare se på slike som en «lost cause» uten håp?

    AtterEnBruker skrev (32 minutter siden):

    Hvis sistenevnte allerede har sluttet seg til en bevegelse som målrettet jobber for å gjøre livene til alle som ikke er nasjonale, hetero menn, til et helvete, så handler det ikke lenger kun om de mennene, men om deres fremtidige ofre, og oftest selve demokratiet.

    Hvis det er såpass ille så har vi PST. Det er fint at du vil at folk ikke skal radikaliseres, men hvor går egentlig grensen for hva som er rimelig å forvente at sivilister skal gjøre?

    AtterEnBruker skrev (32 minutter siden):

    Og å "høflig debattere i det frie markedet for ideer" kan ikke være den eneste løsningen. Hvis noen insisterer på å gjøre nettopp det, så skal jeg ikke stoppe dem.

    Det spørs jo litt på hva man ønsker å oppnå. Ønsker man å avradikalisere, eller bare unngå nye medlemmer i høyreekstreme miljøer, og la de eksisterende medlemmene seile sin egen sjø? Et godt spørsmål å stille i denne konteksten er isåfall: Hva får folk til å forlate ekstremisme? Eller, hva avradikaliserer folk? Det er jo litt vanskelig å svare på da det naturligvis er individuelt, men Utveier.no har en del info ang. avradikalisering, og jeg synes dette sitatet, om Å motivere til endring, har et godt poeng:

    Sitat

    Tvil og usikkerhet er sentralt i alle endringssamtaler. Mange i en radikaliseringsprosess vil kjenne på tvil rundt sitt veivalg. Tvilen kan være tydelig og uttalt eller vag og ubevisst. [...] Tvilen blir først synlig når personen vi snakker med føler seg forstått og lyttet til.

    Litt vanskelig for folk å føle seg lyttet til om man skal isolere og behandle dem som om de var pestsyke.

    AtterEnBruker skrev (32 minutter siden):

    Ang. frasen "handler det å hjelpe menn, eller simpelthen bare å få bukt med problemet?".

    Du kan si nøyaktig det samme om å ødelegge en asteroide før den når jorda. [...] Samme med en dødelig smittsom sykdom: [...] Eller for å dra det enda lenger: mikrobiologiske organismer...

    Å få bukt med et problem som skader og dreper folk ER å faktisk hjelpe folk, hvor mye man vrir og bad-faither det.

    Men det er ikke det samme, fordi hverken asteroiden, sykdommen eller den mikrobiologiske organismen er mennesker. De høyreekstreme menneskene hvis meninger hverken du eller jeg er tilhengere av derimot, de er også mennesker med tanker og følelser. Men det er et håp for de også, for selv disse menneskene kan forandre seg. Det sagt så tror jeg ikke at f.eks. Tore Tvedt blir ihugga anti-rasist med det første akkurat, men man vet nå aldri.

    AtterEnBruker skrev (32 minutter siden):

    Det er feministiske/progressive organisasjoner og bevegelser som også setter fokus på menns helse.

    Og samtidig så har du også sure og grinete feminister som repeterer mantraet om at det er «364 mannedager» i året. Ikke akkurat god reklame, men heldigvis ikke representativt for alle. Noen feminister bidrar positivt, mens andre ikke. Personlig tror jeg det er bedre å løfte frem de som bidrar positivt hvem de enn er, og være mindre opptatt av hvor de befinner seg politisk.

    • Liker 2
    • Innsiktsfullt 1
    • Hjerte 1
  8. Krøvel Vellevoll skrev (På 24.11.2023 den 1:35 AM):

    Jeg kan egentlig ikke se for meg en eneste realistisk situasjon der negative følelser er en fordel, verken for en selv, situasjonen eller motparten. Hvis du vet om en hadde det vært interessant å høre om.

    Helt enig. Én ting er hva man synes om et fenomen eller en påstand, en annen ting er hvordan man behandler andre mennesker.

    Du har kanskje hørt om «det gode hatet»? Det er jo bare å se på denne tråden hvor det ble etterspurt hvordan venstresiden kan appelere til menn med svakt maskulint selvbilde, og som er i faresonen for å få (eller som allerede har rukket å få) en fot innenfor døren til ytre høyre. Det kan jo hende at jeg var litt naiv som tolket det dit hen at det forelå et slags ønske om å faktisk hjelpe disse menneskene, og simpelthen ikke bare å «få bukt med problemet». Men det har ikke oset over av sympatiske holdninger akkurat.

    Det har blitt foreslått at istedet for å debattere med dem så skal man heller ignorere dem, og gå sammen for å organisere seg IMOT disse menneskene (hva nå enn det betyr i praksis). I tillegg blir de også dehumanisert ved at det insinueres at de har lavere intelligens og lærevansker.

    Hvordan kan man appelere til noen som helst ved å fryse dem ut og mobbe dem? Jeg ville ikke blitt overrasket om slik oppførsel heller bistår mørkemenn på ytre høyre. For disse trenger da ganske enkelt bare å være høffelige og lytte til menn så har de allerede et konkurransefortrinn. Eller rettere sagt: De trenger bare å få menn til å tro de blir lyttet til. Om de faktisk lytter til dem er en annen sak. Behandler du folk som dritt så hører de ikke på deg, selv om du skulle ha rett. Men man kommer langt med vanlig høflighet.

    Vi får trøste oss med at slik oppførsel er individuelt, og ikke represantantivt for alle på venstresiden.

    • Liker 2
  9. Neffi skrev (19 timer siden):

    Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg, men la meg tipse deg om å ta turen innom biblioteket (en statsdriftet organisasjon basert på en planøkonomisk modell). De kan hjelpe deg! 

    Jeg trenger ikke å oppsøke et bibliotek fordi jeg allerede har Marx, Engels, Lenin, Stalin, Mao m.fl. I bokhyllen min hjemme, fra tiden jeg selv var kommunist. Jeg vet godt hva kommunisme er, og hva det ikke er.

    Men jeg har ikke interesse av å bruke mer tid og energi på deg om du bare skal svare med personangrep.

    • Liker 1
    • Hjerte 1
  10. Neffi skrev (12 timer siden):

    Forøvrig sliter jeg med å se et argument her i setningene dine. Det står bare ord der som ikke betyr noe, eller sier noe med mening.

    Da kan jeg forenkle det for deg:

    Du skriver om «høyreekstreme som viser lite tegn til IQ når de uttaler seg om kommunisme», samtidig som du selv utviser svimlende liten kunnskap om kommunisme. Du blander sosialisme, sosialdemokrati og kommunisme om en annen. Å simpelthen si at statlig deltagelse i næringsliv = kommunisme, blir som å si at nasjonalisme = rasisme. At noe ble oppfunnet eller har blitt adoptert av kommunister betyr ikke at det er synonymt med kommunisme.

    Det du kaller for «kommunistisk planøkonomi» blir kalt noe annet av faktiske kommunister, fordi kommunismen har et eget begrep for å beskrive nøyaktig samme fenomen: «borgerlig planøkonomi».

    Du har kanskje vansker med å skille mellom sosialdemokrati og kommunisme, men det er én gruppe som absolutt ikke har noen problemer med å se forskjell, og det er kommunistene selv, og de har jævlig lite til overs for sosialdemokrater. Her er en kort artikkel som kan gi deg litt innsikt i hvordan kommunister faktisk tenker rundt sosialdemokrati: Tjen Folket: Sosialdemokrati, velferdsstat og nyliberalisme, og om ikke noe annet så kan du ta til deg følgende sitat fra artikkelen:

    Sitat

    Politikken de førte ble ensbetydende med sosialdemokrati; økt offentlig velferd og aktiv statlig deltagelse i næringsliv. Men dette var ikke noe særegent sosialdemokratisk. Alle borgerlige parti i vesten førte samme politikk.

    Og for å komme med et sitat vedr. sosialdemokrati fra NKPs arbeidsprogram:

     

    Sitat

    Et samlende alternativ til sosialdemokratisk høyrepolitikk er blitt tvingende nødvendig.

    Og et annet sitat fra NKPs prinsipprogram:

    Sitat

    ...sosialdemokratiet har tilpasset og underordnet arbeiderbevegelsen til en borgerlig tenkemåte...

    Så ja, det du kaller for «kommunistisk» blir av kommunistene selv ansett som borgerlig og høyrepolitisk!

     ---

    Neffi skrev (12 timer siden):

    ...men historiebøkene og økonomifilosofien forholder seg til at planøkonomien ble innført fra og av ideer av Marx og Engels...

    Både sosialdemokrati såvel som kommunisme har sitt opphav i marxistisk filosofi, men sosialdemokrati og kommunisme er allikevel ikke synonymer.

    ---

    Neffi skrev (12 timer siden):

    Så du er ikke glad i planøkonomi? [...] du vil slite med å få noen oppegående med deg på den tanken [...]Med sikret Norsk eierskap kan vi altså fatte viktige beslutninger, på vegne av statlige interesser.)

    Jeg har ikke lyst til å stå flere timer i kø bare for å kjøpe meg brød slik de gjorde i Sovjet. Som jeg skrev tidligere: du utviser svimlende liten kunnskap om kommunisme. Statlig deltagelse i næringsliv er ikke synonymt med kommunisme. Fra et kommunistisk perspektiv så gir argumentet ditt absolutt ingen mening da den norste stat allikevel er en borgerlig stat som følgelig tjener borgerskapet. Bare for å sitere noe noeTjen-Folket har å si om arbeiderpartiet spesifikt og vår nåværende regjering:

    Sitat

    Politiske perspektiver for Norge

    Partiet var og er et borgerlig parti, ledet av borgerlige politikere som administrerer kapitalismen på vegne av borgerskapet. [...] Regjeringen er som alle regjeringer i en borgerlig stat, uttrykk for organiseringen av borgerskapets diktatur. Slike regjeringer ivaretar klasseinteressene til hele borgerskapet. [...] Begge fløyer er like borgerlige og like mye en del av monopolborgerskapet. Begge er også tvunget til å administrere og drive frem den statsmonopolkapitalistiske utviklinga, men AP representerer denne tendensen mer enn Høyre.

    Men du skal ha lykke til med å finne én eneste kommunist som er enig med deg.

    • Hjerte 1
  11. Neffi skrev (2 minutter siden):

    Historisk sett så vi den mest omfattende formen for planøkonomi i de kommunistiske landene, der de fleste store produksjonsvirksomhetene var hel-offentlig statlig styrt eiendom."

    Ja, kommunistene er glade i planøkonomi, men planøkonomi er ikke synonymt med kommunisme. Nazi-Tyskland praktiserte jo også planøkonomi:

    Sitat

    På det sosiale og økonomiske området ble det utviklet en særegen form for planøkonomi, der det private eierskapet til de fleste bedrifter ble beholdt, men hvor staten utformet helhetlige, økonomiske planer, som også var bindende for private virksomheter. Det økonomiske systemet ble også i løpet av nazistenes tolv år ved makten i Tyskland stadig sterkere preget av statlig sentraldirigering, etter hvert som krigsinnsatsen la stadig flere av premissene for den økonomiske politikken.

    Dessuten eksisterte staten før kommunismen, så ideen om at staten kan blande seg inn i økonomi og vareproduksjon var ikke noe kommunistene oppfant, selv om de tok det til et nytt nivå.

    Fra SNLs artikkel om planøkonomi:

    Sitat

    I samfunnsøkonomisk forstand benyttes begrepet markedsøkonomi som motsetningen til planøkonomi. I praksis inneholder det økonomiske systemet i de aller fleste land elementer av både markedsøkonomi og planøkonomi.

    Og fra SNLs artikkel om markedsøkonomi:

    Sitat

    Begrepet brukes ofte som samlebetegnelse på de nåværende økonomiske systemene i en lang rekke land hvor markeder spiller en relativt fremtredende rolle, kanskje mest typisk USA, men også Norge og alle de andre vestlige landene samt en rekke land i andre verdensdeler, slik som for eksempel Japan.

  12. Neffi skrev (8 timer siden):

    Norge er tuftet på én form for kommunisme i en blandingsøkonomi...

    Blandingsøkonomi er ikke kommunistisk:

    Sitat

    Blandingsøkonomi er et kapitalistisk økonomisk system der privat eiendomsrett til produksjonsmidlene er det vanlige, men der myndighetene involverer seg i økonomien gjennom eierskap, reguleringer og på andre måter.

    ---

    Neffi skrev (8 timer siden):

    Men de høyreekstreme viser jo freværende lite tegn til IQ når de eksempelvis gulper opp ord om kommunisme. Da med tanke på at det ikke fins noen enhetlig kommunistisk ideologi. Norge er tuftet på én form for kommunisme...[...] Til og med deres egentlige fedreland, USA, bruker økonomiske modeller basert på kommunisme...

    Lykke til med å finne en eneste kommunist som vil si seg enig med deg. Hvis du tror kommunister har mye til overs for sosialdemokrati og blandingsøkonomi så tar du grovt feil. Kommunister anser jo tross alt sosialdemokrater for å være revisjonister som løper borgerskapets ærend.

    Fra SNLs artikkel om kommunisme:

    Sitat

    Siden Lassalles tenkning og politiske praksis sprang ut av hans oppgjør med en marxistisk ideologi, forekommer det at den sosialdemokratiske ideologien blir betraktet som en revisjon av den marxistiske læren. Sosialdemokrater omtales derfor av marxister og kommunister som revisjonister.

    Og for å bruke AKP(m-l) som eksempel:

    Sitat

    I Noreg og sume andre nordiske og europeiske land er desse sosialdemokratiske partia blitt hovudparti for monopolkapitalen. Etter den andre verdenskrigen har fleire av dei fått dobbeltkarakteren av både agentar for
    borgarskapet i dei eigne landet i arbeidarklassen og samstundes støttespelarar og agenter for den imperialistiske supermakta USA.

    - Fra «Prinsipprogram og vedtekter for AKP(m-l). Vedtatt på det 2. landsmøtet til Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), november 1976.» S.54

    Oppprtunismen i arbeidarrørsla er like gamal som kapitalismen og arbeiderrørsla sjølv. Så lenge arbeidarar har kjempa mot borgarar, så lenge har og borgarlege politikarar hylla seg i raud frakk og svindla proletariatet og dei arbeidande massana og leia kampen deira på avvegar. Opportunisme er maskert borgarleg politikk og ideologi. Opportunismen har borgarleg klassestempel.

    Reformismen er den vanlegaste forma for opportunisme. Reformismen rosar kapitalismen og borgarskapets diktatur og seier at arbeidarklassen kan «vinna fram» gjennom å reformera kapitalismen.

    Revisjonismen er den forma for opportunisme og reformiske som kler seg i «marxistiske» klede, men som berre brukar dei til å løyne at han kjempar mot marxismen og den revolusjonære rørsla. Revisjonisme er falsk marxisme.

    Dei borgarlege «arbeiderpartia» tener klasseinteressene til dei imperialistiske monopola...

    Samme sted, s.85-86

    Difor er kampen for at AKP(m-l) skal overleva og vinna stadig meir stønad, samstundes ein kamp mot djupt rotfesta borgarlege fordomar i arbeidarklassen og det arbeidande folket, mot opportunisme, klassesamarbeid, sosialdemokrati og revisjonisme, og mot heile det svære systemet av arbeidararistokrater som heile tida spreier opportunismen.

    Stamme sted, s.113

    ---

    Neffi skrev (8 timer siden):

    Men de høyreekstreme viser jo freværende lite tegn til IQ når de eksempelvis gulper opp ord om kommunisme. [...] Til og med deres egentlige fedreland, USA, bruker økonomiske modeller basert på kommunisme.

    USA er de høyreekstremes egentlige fedreland? Er det «America derangement syndrome» på gang her?

    • Hjerte 1
  13. AtterEnBruker skrev (12 minutter siden):

    La oss si for argumentets skyld, at sosialisme uungåelig vil forårsake like mye død og lidelse som det kapitalisme gjør. Må de to tingene da være de eneste valgalternativene? Eller kan vi finne noe nytt?

    Så klart kan vi finne noe nytt. Selv tenker jeg heller det at hverken sosialisme eller kapitalisme, selv om vi har eksempler på både, trenger å lede til samfunn bygget på død og lidelse.

    AtterEnBruker skrev (12 minutter siden):

    Og er det en ting som utvilsomt gjør kapitalisme mer farlig enn sosialisme, så er det at kapitalisme kan gjøre fascisme internasjonalt og globalt. Fascisme og storselskapers interesser samsvarer med hverandre altfor ofte, og sistenevnte vil alltid før eller siden utvide over flere nasjoner.

    Kan er et sterkt ord. Forøvrig så er jo ikke sosialisme akkurat kjent for å ikke være internasjonalt.

    AtterEnBruker skrev (12 minutter siden):

    Uansett, leste en artikkel om mannsdagen der flere personligheter ble intervjuet, deriblant Sigrid Bonde Tusvik.

    Leste den selv tidligere idag. Interessant artikkel, men selv bet jeg merke i disse utsagnene:

    Sitat

    Feministen Sanna Sarromaa er ikke overrasket over det:

    – Hele den internasjonale mannsdagen er bare tull. Det er jo 365 mannedager i året, sier Sarromaa.

    Sanna Sarromaa, lærer og samfunnsdebattant:

    – Hele den internasjonale mannsdagen er bare tull. Det er jo 365 mannedager i året.

    Skulle tro de leste fra samme manuskript uten å tenke selv. Ikke rart menn kan finne det vanskelig uttrykke seg når slike holdninger har blitt stuerene. Heldigvis er det langt mer fornuft og medfølelse å få fra Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik.

    AtterEnBruker skrev (12 minutter siden):

    Det var spesielt dette utsagnet jeg bet merke i:

    "Men det er farlig når mannen ikke trives i samfunnet. Vi er avhengig av mannens trivsel. Det bør alle forstå."

    Hva tror folk hun spesifikt mente med det?

    Hvem vet hva hun mente med det? Det kan jo være så mangt. Det kan jo være alt fra at menn begår selvmord til at de oppsøker kriminelle eller ekstremistiske miljøer. Har f.eks. vansker med å forestille meg at mannfolka som forlot Norge for å kjempe for IS hadde drømmeliv som de valgte å forlate.

    • Liker 1
    • Hjerte 1
  14. AtterEnBruker skrev (23 timer siden):

    Og det sa jeg aldri. Fordi det sier seg selv.

    Og jeg har heller aldri sagt at du har sagt det. Jeg bare understreker mitt poeng.

    AtterEnBruker skrev (23 timer siden):

    Men ja... "tankies". Ikke bra.

    Om ikke noe annet så kan «tankies» idet minste være kilde til morsom lesning som vi kan le av sammen:

    Er menneskeheten klar for LHBTQ+-teknobabyer og full sletting av kvinner fra reproduksjon?

    AtterEnBruker skrev (23 timer siden):

    Og høyresiden er jo iherdig forkjemper av kapitalisme. Uansett hvor mange liv det krever. "That's just business". Forøvrig er mange kvinner også tilhenger av kapitalisme, uten at jeg kan gå for mye inn på årsaken av åpenbare grunner.

    For sosialisme har vel ingen liv samvittigheten?

    AtterEnBruker skrev (23 timer siden):

    Hvilket skjer stadig vekk.

     

    Jeg vet, det er derfor jeg brukte det som eksempel.

  15. Neffi skrev (16 minutter siden):

    Du må gi meg mer å gå på enn det. Hva er det du ikke forstår?

    Det jeg ikke forstår er hva du prøvde å svare på. Delen du siterte var hvor jeg spurte hvorfor det spesifikt er folk på venstresiden som må bli flinkere til å appellere til menn som sliter med maskulint selvbilde. Kan f.eks. ikke helt vanlige folk på høyresiden (de som ikke er omsvøpet av giftig maskulinitet) også appellere til menn som sliter med maskulint selvbilde?

     

    AtterEnBruker skrev (5 minutter siden):

    Ønsker ytterkantene på venstresiden å...

    Nøyaktiv hvem som ønsker å gjøre nøyaktig hva er irrelevant, for jeg ser ikke på det som en konkurranse. Grums er grums, uansett hvor det kommer fra, selv om brorparten måtte komme fra ett hold.

    Om en person påpeker et problem, og kritikken mot problemet er god, så bryr jeg meg ikke hvillken «stamme» vedkommende tilhører.

    AtterEnBruker skrev (5 minutter siden):

    - Gi mer og mer voldshjemmel og overvåkingsrersurser til politiet? (hvis ja, kan vi da være enige om at ukritisk støvelsleiking ikke er et bærekraftig samfunnsideal uansett hvem som styrer?)

    Det er nå bare å se hen til div. kommunistdiktaturer så finner du eksempler på det. Men det er nok først og fremst heller knyttet til makt og kontroll, og kan forekomme på høyre- såvel som venstresiden. Så vi er nok idet minste enige der.

    AtterEnBruker skrev (5 minutter siden):

    Manneforbannelsen er disproposjonert (altså ikke 100%) et høyreproblem, uansett hvor mye man prøver å "both-side" det.

    Jeg prøver ikke å «both-side» noe som helst. Om et negativt fenomen er overrepresentert blant én gruppe, så betyr uansett ikke det at det er gjeldende for hele gruppen. Om så majorieten av «giftig-maskuline menn» (eller hva vi nå enn skal kalle dem) befinner seg på høyresiden, så betyr ikke det at alle menn på høyresiden er «giftig-maskuline menn». Om et negativt fenomen er overrepresentert på den ene siden av den politiske aksen, så kan allikevel folk på både høyre- såvel som venstresiden belyse det og ta tak i det. Folk på høyresiden kan kritisere giftig maskulinitet, akkurat som folk på venstresiden kan kritisere «det goda våldet».

    Og så har du jo forsåvidt grums hvor folk fra både høyre- såvel som venstresiden deltar, som f.eks. de som støtter Putins Russland. På høyresiden har du folk som har blitt solgt et falskt rosemalt bilde av Russland som familiens og sivilisasjonens bauta. Og på venstresiden finner du gammelkommunister og anti-vestlige som støtter alt og alle som kritisererer vesten åkkesom. Men også her finner du folk fra både høyre- såvel som venstresiden som gladelig viser Putin finger'n.

    • Liker 2
    • Hjerte 2
  16. AtterEnBruker skrev (22 timer siden):

    Hvorfor må det ene utelukke det andre? Og "politisk motstander" er en veldig vag eufamisme.

    For all del, slå deg løs. Jeg synes bare det høres rart ut. Like rart som å etterspørre hva høyresiden kan gjøre for å hjelpe folk som lar seg påvirke av voldsforherligende folk på ytre venstre.

    Radikale ekstremister som befinner seg på ytterkantene finner du på både høyre- og venstresiden. Normale folk som har ingenting til overs for ekstremisme fra begge kanter finner du også på både høyre- og venstresiden. Når du da etterspør hva spesifikt venstresiden kan gjøre så utelukker du folk på høyresiden som er like lite begeistret for ytre høyre som du selv er. Er det et minstekrav at man tilhører venstresiden for å kunne være interessert i å hjelpe menn som sliter med maskulint selvbilde?

     

    Neffi skrev (7 timer siden):

    Hvordan er ikke dette soleklart og fullstendig logisk?

    ...man må faktisk hallusinuere for å ikke se en tydelig sammenheng mellom politikken og giftig maskulinitet.

    God dag mann økseskaft?

    • Liker 1
  17. AtterEnBruker skrev (20 timer siden):

    ...denne "seieren" ville plassert nok folk på et jevnere basis, slik at de lettere kan finne løsninger fremover sammen, så kan det også som du nevner, være et tve-egget sverd som også kan gjøre de konforme og tilfredse med det de har oppnådd. En av grunnene er også at frigjøringskamper tar mye tid og energi fra folk.

    Jeg tror ikke det noen gang kommer til å være et perfekt system hvor alle sammen er lykkelige. Flere «arbeiderparadis» har jo kun vært paradis i navnet. Ulike system har sine egne styrker og svakheter. Både det offentlige og det private har sine fordeler og ulemper. Norge er ikke paradis det heller, men det sagt så gjør Norge det ganske godt; Nasjonen er på toppen når det kommer til HDI (Human Development Index). Kanskje vi en dag når et punkt hvor det rett og slett ikke kan bli stort bedre (selv om vi fortsatt kan fantasere om noe bedre), hvor vi rett og slett må akseptere at noe elendighet er uunngåelig; At noe elendighet er en del av naturens balanse.

    For å prøve å komme tilbake til trådens opprinnelige tema:

    Når det kommer til positive rollemodeller/påvirkere for menn så bryr jeg meg ikke om hvor deres individuelle politiske syn kan plasseres på venstre–høyre-aksen. Det viktige er at de er positive rollemodeller, ikke at de er rollemodeller med «korrekt politisk syn». Jeg ser ingen grunn til å tro at positive, såvel som negative, rollemodeller ikke kan komme fra både venstre- såvel som høyresiden.

    Tidligere spurte du: «Hvordan kan venstresiden og div. progressive bevegelser bli flinkere til å appellere til menn som sliter med maskulint selvbilde». Hvorfor er det viktig at slike personer må tilhøre venstresiden? Jeg finner spørsmålet ditt litt snodig, for det kan kanskje virke som det ikke ligger redelige hensikter bak spørsmålet. At ønsket ikke først og fremst er å hjelpe menn som sliter, men å unngå at nevnte menn havner i kloa til politiske motstandere.

    • Liker 1
  18. frohmage skrev (14 timer siden):

    Mulig jeg har bomma på poenget her, men er det ikke akkurat mot de rundt oss vi måler egen livskvalitet?

    Kanskje «livskvalitet» ikke var det beste ordvalget, men i denne konteksten så tenker jeg på hvordan ens inntekt påvirker ens evne til å betale utgifter samt tilegne seg goder og tjenester, for således å leve et komfortabelt liv. Med økt inntekt vil økonomisk usikkerhet reduseres, og man kan også i større grad priortere kvalitet.

    Men om du har omtrent samme månedslønn som meg, men én dag får månedslønnen din dobblet mens min forblir den samme, så vil ikke det påvirke min økonomiske situasjon. Mine utgifter øker ikke av at dine minskes.

    • Liker 2
×
×
  • Opprett ny...