Min første tanke ut fra listen er at det er på tide å kutte emosjonelle bånd til bilen og la den gå. Men jeg forstår at det kan være tøft.
Du har hatt en trofast og rimelig bil frem til nå, og dersom du kunne vært sikker på relativt forutsigbare og lave utgifter fremover så kunne det kanskje vært verdt å fikse for 20-30k.
Men bilen er 17 år gammel og min erfaring er at når først utgiftene kommer på gamle "trofaste" biler så kommer de på rekke og rad. Trikset er å stoppe FØR man har investert for mye.
Som eksempel her nå. Om du tenker dette er det verdt mtp hvor lite du har brukt den til nå så koster dette deg kanskje 20-30k. Ok. Fordelt over de siste 7 årene er det fortsatt billig. Men så om to måneder kommer det noe annet til 10k. Da blir det ekstremt surt å tenke på at du nettopp brukte 20-30k du ikke får igjen, og det blir kanskje vurdert at 10k har du råd til. Fortsatt rimelig bilhold de siste 7 årene.
Så går det nesten ett år og du må ha nye dekk. 8k til. Dekk må en jo ha. Og så ryker dynamoen. 15k til.
In for a penny, in for a pund som de sier over kanalen.
Når skal du stoppe?
Men fremtiden vet jo ingen. Du kan jo ta 50k å kjøpe deg en rimelig bruktbil og få en mandagsbil som varer i to uker og. Er ikke alltid enkelt å vurdere
Har du råd til det er min anbefaling å skrote denne bilen og få tak i en bruktbil så ny som mulig, fra en troverdig forhandler. gjerne elbil om bruksmønsteret og lademulighetene dine tillater det.
Datteren min kjøpte en Nissan Leaf for 45k for over 1 år siden og selv om rekkevidden er laber så går den som ei klokke foruten om rust på bremseskivene (som alle hybrid og elbiler sliter med). Men det er ofte og det eneste