Gouldfan

Ja det var ulike måter,det som røykes ble saltet ofte også. Men Saltet var det viktigste før kjøleskap, elektriske kjølerom og hermetikk ble vanlig. 100 år siden får jeg til å bli 1925 da var både kommersielle kjølerom, kjøleskap iallefall brukt hos distributør forhandler og hermetikk oppfunnet. Vi snakker vel før hermetikk og kjøle skap ble oppfunnet??? AI-översikt +2 Salt var en viktig konserveringsmetode lenge før kjøleskap ble oppfunnet. Salting av mat, som fisk og kjøtt, ble brukt for å forlenge holdbarheten ved å trekke ut vann og tilsette salt, som hemmer bakterievekst. Kjøleskapet, som vi kjenner det i dag, ble oppfunnet i 1876 av Carl von Linde. Salting er en av de eldste metodene for å bevare mat. Før kjøleskap og fryser ble vanlig, var salting og tørking de viktigste metodene for å lagre fisk og kjøtt. Ved salting fjernes vann fra maten og erstattes med salt, noe som skaper et miljø der mange mikroorganismer ikke kan overleve. Saltfisk og klippfisk er eksempler på matvarer som er konservert på denne måten. Kjøleskapet, derimot, er en relativt ny oppfinnelse. Den tyske ingeniøren Carl von Linde oppfant kjøleskapet i 1876. Kjøleskapet bruker et kjøleanlegg basert på varmepumpeteknologi for å holde maten kald. Dette gjør at maten kan lagres lenger enn ved romtemperatur, uten å måtte ty til metoder som salting eller tørking.

Det var noen som nekter å tro at vi spiste mye salt før Kjøleskap og kjølerom og hermetikk ble vanlig. De gav seg ikke selvom historiske forsknings avhandlinger har funnet ut dette.. Det er ikke rakettkunst å finne ut dette, saltsild og poteter var hverdagskost for "vanlige" folk i Norge før...

Nei vi snakker ikke om 100 år siden, iallefall ikke jeg. Vi snakker om når saltet var dominerende for oppbevaring av mat. Dette er iallefall før man fant opp hermetikk og kjølerommet? Var ikke kjølerommet før Kjøleskapet og fryseren?

Hermetikk kom ikke kommersielt før 1870, jeg tror også det var ganske dyrt i begynnelsen. Ikke alt kjøtt og fisk ble saltet, noe ble selvfølgelig spist fersk også, og solgtes ferskt på markedet, men omtrent alt som skulle lagres måtte saltes, og er derfor de hadde mat. AI-översikt +4 Før kjøleskapets tid var salt en svært viktig konserveringsmetode for mat, spesielt fisk og kjøtt. Salting forlenget holdbarheten ved å trekke ut vann og tilføre salt, noe som hemmet veksten av mikroorganismer. Uten salt ville maten ha råtnet raskt, og matforsyningen ville vært mye mer begrenset.

Det her er en brød tråd. Alle med en hjernecelle vet at de spiste mye salt før, både i Norge og i Sverige. Alt med kjøtt måtte saltes, saltsild og kjøtt fra dyr.. Hvem bryr seg? Om du kan historien så vet du at de hadde langt mindre mat før, derfor emigrerte mange til Amerika, selv i min familie.

Loven for myke trafikanter gjelder over disse reglene. Den styrende regel som alle blir tatt på er at man skal vise hensyn til myke trafikanter.

Mulig det er andre regler i Sverige, men jeg tror ikke det. Bilførere har alltid vikeplikt for myke trafikanter, også hensynsløs kjøring på elsparkesykkel. Jeg synes det er irriterende også, selvom jeg ikke kjører bil. Men det endrer ikke regelen om myke trafikanter.

Dere ser helt feil på det, Saltet var som medisin for folk før, fordi saltet betydde at de hadde mat... Salt var også veldig verdifullt. Om de ikke hadde hatt mineral salt til å bruke for kjøtt og fisk derimot så ville vi ikke ha eksistert, iallefall vært færre i hele verden. Da ville jo ikke folk fått mat.... Til og med Jesus sammenlignet metaforer med livets salt i Bibelen, da som en bra egenskap. Salt kan gi midlertidig høyt blodtrykk og nyrene må jobbe med det, men det er også mye usunn mat, livsstil og (for mye overskudd)karbohydrat kjør som forårsaker dette.. Svensk AI da, salt var likt i verdi som Gull noen steder. Ja, salt var mycket värdefullt historiskt sett. Det var en nödvändighet för konservering av mat, och användes även för medicinska ändamål och som handelsvara. I vissa kulturer värderades salt till och med lika högt som guld.

Igjen AI er enig med hjernecellene mine. AI-översikt +2 På 1700-tallet var forventet levealder i Norge omtrent 35 år, men dette tallet inkluderer høy barnedødelighet. Hvis vi ser bort fra barnedødeligheten, ville den reelle forventede levealderen for voksne ha vært langt høyere. På 1700-tallet døde omtrent 25% av befolkningen før de fylte ett år, mens i dag er tallet 0,25%. Faktorer som påvirket levealder: Barnedødelighet: En stor andel av dødsfallene skjedde i løpet av de første leveårene. Levekår: Levevilkårene for voksne kan ha vært bedre enn det gjennomsnittlige dødsalderstallene skulle tilsi, men dette kan ikke bekreftes med sikkerhet. Sosiale forhold: Ulike sosiale grupper hadde ulik levealder, for eksempel hadde bønder ofte høyere levealder enn husmenn. Endringer i befolkningens sammensetning: Flytting og endringer i sosial struktur påvirket også gjennomsnittlig levealder. I dag er forventet levealder i Norge betydelig høyere, med rundt 83 år for kvinner og 81 år for menn

Jo, men da må du samtidig huske på at barnedødelighet på spedbarn og barn var ekstremt høy.. mange av de kjente tja folkene feks Bach og Mozart for å ta noen så døde mesteparten av familien som småbarn. Dette var fordi hygiene ikke var oppfunnet og vaksiner og antibiotika. Dette drar levealder unaturlig mye ned.. Du hadde kjempeflaks om du ble 6 år før feks. Til temaet, vi må trekke fra barnedødelighet for å finne korrekt levealder. AI kan vel sikkert gjøre dette.

Kanskje framtidens folk lurer på hvordan vi tålte karbohydrat kjøret. Akkurat som vi lurer på hvordan de i fortiden taklet så mye salt i maten?

Kroppene våre har en stor fordel at de anpasser seg ved behov. I dag finnes det også personer som tåler det store Karbohydrat kjøret. Men de fleste andre sliter med overvekt og medikamenter. Mulig folk ble syke i historien med så mye salt, alternativ var å ikke spise eller spise råtten mat. De fleste tålte jo det, ellers hadde ikke vi eksistert som etterkommere.

Saltet ble brukt til kjøtt, Det er ulemper med for mye salt i Prosesserte varer og chips som folk spiser altfor mye av. Jeg foretrekker tilsatt mye salt og kvernet pepper på mitt kjøtt, men jeg spiser ikke snacks eller frossenpizza eller chips da. Salt er jo nødvendig, kroppen trenger det, vi må bare ikke overdrive inntaket.

Da skulle jo folk i gamle dager dødd av dette, siden de ikke hadde kjøleskap. Omtrent alt måtte saltes og røykes.

En ting har jeg kuttet voldsomt ned på, Øl på sommeren, før preide jeg bli så tørst på sommeren at jeg drakk flere halvlitere på sommeren. Når jeg drikker vin til maten, er det kun to glass. Jeg innrømmer at det har blitt litt vin i uka også, fordi vi har laget mye god mat. Men det er fordi det er sommer.. Vanligvis drikker vi vin kun en dag i helgen. Salt tilsetter vi kun selv, vi spiser ikke ferdigmat.

Poenget er det jeg hele tiden har nevnt... Raske karbohydrater trigger spesielt Dopamin reseptorene i hjernen. Mer enn feks annen langsommere mat som langsomme karbohydrater, kjøtt, fett og grønnsaker.. Dette altså sukkerkjøret som innebærer hvetebakst, loff. Kneip, Baguetter og grovt brød i butikken samt snacks, prossesert mat som frossen pizza, og søtsaker.. er avhengighets skapende. Du sier at all mat belønner hjernen, er ikke det samme. Hvorfor tror du spesifikt at de har forsket på raske karbohydrater? Fixet er annerledes enn ekte metthetsfølelse. Metthetsfølelse senker appetitten. Raske karbohydrater må du stadig spise mer, det er dette jeg mener med at hjernen "lurer oss".

Nei jeg gjorde et google søk på det som jeg har hevdet hele tiden. Søket stod øverst på inlegget. -Forskning -gir raske karbohydrater avhengighet, belønning i hjernen.

Ja jeg sa jo det, da må du lage det selv. Fordi de aller fleste om ikke alle produktene i butikken inneholder hvetemel, og merk de sier nesten aldri hvor mye hvetemel, men de er veldig ivrig på å informere om prosent helkorn osv. Denne videoen er utrolig lærerik, denne episoden er basisen for mye av det jeg skriver og mener her inne.. Er også delt inn i kapittel så du kan hoppe dit du vil.

Brød er da godt, men grovbrød er blandet med mye hvetemel for at det skal smake godt... Alt brød er som regel bestående av mye hvetemel, fordi det hever seg godt og smaker godt. Det er bra å lese ingrediensene, bare du er klar over at du med godt grovt i butikk får en mellomting mellom det dårlige loff, baguetter og kneip og et mer grovere brød, som fortsatt inneholder mye hvetemel... Det beste som du sier er å lage brødet selv, siden alt brød jeg vet om i butikken innholder mye hvetemel.

Kroppene våres tilpasser seg det vi spiser også og regulerer sulten. Når du først er vandt til 2 måltider om dagen, så blir du ikke sulten lenger pga de tradisjonelle måltidene du unngår. Det er bedre å spise kun når du er sulten.. Da smaker det faktisk mye bedre også....

Hva er brød? Det er raske karbohydrater, også ofte det grove i butikken som er blandet med malt og ofte smørt med sirup rundt skalken. Grovt butikkbrød er litt misvisende, da det er blandet ofte med mye vanlig hvetemel som er rask karbo, samt maltekstrakt som faktisk er verre enn hvetemel og ofte krydret med litt korn. Du kan si på de beste grove produktene at de er en mellomting mellom raske karbohydrater, og langsomme med fiber men det er unntaket heller enn regelen.. Kneip som er populært i Norge er kjappe karbohydrater. AI-översikt +1 Ja, visse typer brød kan assosieres med raske karbohydrater, men det er viktig å skille mellom ulike typer brød. Lyst brød, som loff, er ofte laget av finmalt mel og inneholder mye raske karbohydrater, som gir en rask blodsukkerstigning. Grovt brød, derimot, er en god kilde til fiber og langsomme karbohydrater, som gir en mer stabil blodsukke

De aller fleste mennesker i Norge, og familier spiser allerede etter kostråd. Iallefall de gamle rådene. Det spørs om aktivitets nivå da er nok. Det jeg refererer til i gamle dager er fritid og ferie som ikke fantes, det er oppfunnet av fagbevegelsen og politikere mut av Søndagen. Det jeg nevnte er ting jeg har erfart selv, og ja det finnes studier på raske karbohydrater og belønnings system i hjernen. Dette er det forsket mye på, og mye ligger tilgjengelig på nett, da mener jeg seriøse studier. Her er et eksempel på hva AI fant, som sikkert er basert på publiserte studier. AI-översikt +2 Raske karbohydrater, som sukker, kan påvirke hjernens belønningssystem ved å frigjøre dopamin, et stoff som gir en følelse av glede. Denne prosessen kan føre til at hjernen assosierer raske karbohydrater med positiv belønning, noe som kan øke lysten på slike matvarer. Studier har vist at gjentatt inntak av ultraprosessert mat, som ofte inneholder mye raske karbohydrater, kan trigge biologiske og atferdsmessige responser som ligner på avhengighet. Her er en mer detaljert forklaring: Dopamin og belønning: Når vi spiser sukker, frigjøres dopamin i hjernen, spesielt i områder som er knyttet til belønning og motivasjon. Dopamin gir oss en følelse av glede og tilfredshet, og dette kan føre til at vi ønsker å gjenta handlingen som førte til frigjøringen av dopamin. Raske karbohydrater og blodsukker: Raske karbohydrater brytes ned raskt i kroppen, noe som fører til raske svingninger i blodsukkernivået. Dette kan igjen påvirke energinivået og humøret vårt, og kan føre til at vi søker mer mat for å stabilisere disse svingningene. Ultraprosessert mat og avhengighet: Studier viser at inntak av ultraprosessert mat, som ofte er rik på sukker og raffinerte karbohydrater, kan påvirke belønningssystemet i hjernen på en måte som ligner på avhengighet. Dette kan vise seg i form av overspising, tap av kontroll over matinntak og abstinenssymptomer når man forsøker å kutte ned på inntaket. Hjerneceller og glukose: Hjernen bruker glukose, et nedbrytningsprodukt av karbohydrater, som sin primære energikilde. Selv om andre energikilder som fett kan brukes av andre celler i kroppen, er hjernen avhengig av glukose for å fungere optimalt. Betydningen av et balansert kosthold: For å opprettholde god hjernehelse og stabilisere humøret, er det viktig å spise et balansert kosthold som inkluderer både karbohydrater, proteiner og sunt fett. Raske karbohydrater bør inntas med måte, og det er viktig å være oppmerksom på kroppens signaler og reaksjoner på ulike typer mat.

De tradisjonelle måltidene kommer fra da vi faktisk arbeidet med kroppen, og da begrepet fritid ikke eksisterte unntatt av Søndagen. Breakfast og Frokost betyr faktisk brytning av fasten. Du har rett i at kroppene våre er avaserte, de er forberedt på å ikke få mat på mange dager. Da starter Keto prosessen og kroppen begynner å brenne fett istedenfor karbohydrater. Jeg er ikke noen Keto tilhenger, fordi jeg mener at det er vanskelig for de som handler i butikken å følge dietten slavisk. Jeg har prøvd Keto, men bare en måneds tid som forsøk,også jeg er usikker på om det er sunt å spise så mye fett, men jeg gikk iallefall mye ned i vekt. Det jeg er tilhenger av er at du ikke skal følge de tradisjonelle måltidene slavisk, om du kan så er det sunt å faste litt, og lytte til kroppen om du faktisk er sulten. At Ekte Smør er skadelig, er egentlig forhistorisk. Vi trodde det før, og Staten er føre var enda. Fordelene med feks kjøtt og smør er at det er sinnsykt mettende, fordi det er mettet fett. Det er istedenfor et spørsmål om vi spiser for mye karbohydrater, og at det kjøret gjør at vi legger på oss og får feks høyt blodtrykk og hjertesykdom og diabetes. Når du spiser sukkerarter, og kroppen ikke klarer å forbrenne det, så lagres dette som det værste fettet som finnes, ala verre enn palmeolje og verre enn naturlig Smør.

Tro meg, de aller fleste i Vesten har godt av å droppe både frokost og lunsj og banan.... Frokost og lunsj ble det skippet brødmat og banan.... Kroppen tåler alt mulig, Snickers, Cola, banan etc.. Men vet du hva annet kroppen vår har godt av. Og tåler og har gjort iallefall helt siden steinalderen? Faste........

Tidal og Spotify ettersom.. Tidal mest