Det er vel fyrst og fremst eit uttrykk for kor oppgitt ein blir over eit land som har hatt alle mogelegheiter til å vere både normalt, integrert og suksessrikt, men som i staden brukar ressursane på å øydeleggje naboland og tvinge under seg folket der med rein terror, som ikkje lar seg stanse etter årevis med krig og der eigen befolkning er meir opptekne av å sikre seg sjølv enn til å ta eit oppgjer med regimet og den destruktive åtferda slik at alle kunne ha fått ei betre framtid.