Gå til innhold

Massiv Itanium-lansering


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Itanium er sikkert flott, men 1,6 GHz, 667 MHz buss, 104 W på 90 nm? Gjesp...! Skjønner ikke helt hvorfor Intel ikke lager disse på 65, eller helst 45 nm, og øker hastigheten litt både i prosessoren og på bussen. Da ville Itanium kanskje bli mer interessant for bedriftene også?

Ja... Hvorfor kjører man ikke på 3,6 GHz som de gamle P4 cpuene!? Fart har jo ALT å si :roll:

Lenke til kommentar
Itanium er sikkert flott, men 1,6 GHz, 667 MHz buss, 104 W på 90 nm? Gjesp...! Skjønner ikke helt hvorfor Intel ikke lager disse på 65, eller helst 45 nm, og øker hastigheten litt både i prosessoren og på bussen. Da ville Itanium kanskje bli mer interessant for bedriftene også?

Ja... Hvorfor kjører man ikke på 3,6 GHz som de gamle P4 cpuene!? Fart har jo ALT å si :roll:

 

he he.. tror nok Intel besitter mer kunnskap enn noen her inne ;-) så det er nok en meget god grunn til at de holder seg på 95nm plattformen.

Lenke til kommentar
Itanium er sikkert flott, men 1,6 GHz, 667 MHz buss, 104 W på 90 nm? Gjesp...! Skjønner ikke helt hvorfor Intel ikke lager disse på 65, eller helst 45 nm, og øker hastigheten litt både i prosessoren og på bussen. Da ville Itanium kanskje bli mer interessant for bedriftene også?

Ja... Hvorfor kjører man ikke på 3,6 GHz som de gamle P4 cpuene!? Fart har jo ALT å si :roll:

 

Itanium er ikke en prosessorserie som står i vanlige servere som de fleste bedrifter besitter.. Itanium står primært i store mainframe med veldig stor prosesseringskraft. Itanium kan eksempelvis stå i konfigurasjoner med opp til 512 prosessorer og intet mindre enn en petabyte (1000TB) minne om jeg ikke husker feil..

Endret av dominus
Lenke til kommentar
Kan noen forklare meg hva er forskjellen mellom itanium og Xeon?

 

Itanium er en helt annen prosessorarkitektur. Mens Xeon fortsatt bruker x86_64, som er en 64-bits utvidelse til x86, og fortsatt er kompatibel med 8086-prosessoren, så er Itanium basert på et helt annet instruksjonssett som heter IA-64.

Dette kan ikke kjøre x86-kode (uten emulering), og vil kunne være mer effektivt, siden det ikke har med all kompatibiliteten med x86.

 

Står mye om det her.

Lenke til kommentar
IBMs Power-prosessorer virker mye mer interessante.

 

 

hvorfor det?

 

Har vel litt med at IBM har en del år flere på baken i dette markedet enn Intel. http://en.wikipedia.org/wiki/Top500

Mye Power der, lite itanium uten at det skal ha så mye å si. Det er jo også snakk om å bygge supercomputere og mainstreams av cell noe som virkelig kan bli interesant, med den unike arkitekturen.

Lenke til kommentar
Itanium er sikkert flott, men 1,6 GHz, 667 MHz buss, 104 W på 90 nm? Gjesp...! Skjønner ikke helt hvorfor Intel ikke lager disse på 65, eller helst 45 nm, og øker hastigheten litt både i prosessoren og på bussen. Da ville Itanium kanskje bli mer interessant for bedriftene også?

Ja... Hvorfor kjører man ikke på 3,6 GHz som de gamle P4 cpuene!? Fart har jo ALT å si :roll:

 

he he.. tror nok Intel besitter mer kunnskap enn noen her inne ;-) så det er nok en meget god grunn til at de holder seg på 95nm plattformen.

 

Så siden Intel har mye kunnskap, så er alt de gjør det riktigste valget?

 

AtW

Lenke til kommentar

Siden Intel har konkurrenter også i dette markedet, må de jo lage noe som lokker kundene til nettopp deres produkt. Hvis ikke kjøper de Sun, IBM eller noe annet istedet. Jeg er ingen ekspert på prosessorarkitektur generelt, eller Itanium spesielt, men jeg tror jeg har logikken i behold når jeg stusser over at Intel ikke satser mer på å øke hastigheten. Itanium følger vel også de samme fysiske lovene som Xeon og andre prosessorer, og da hjelper det på varmeutviklingen og strømforbruket om de krymper til mindre enn 90 nm, samt at de kan øke hastigheten enklere da.

 

Det er ikke bare kundene som ikke vil ha Itanium. På meg virker det som om Intel ikke helt har tro på Itanium selv engang.

Lenke til kommentar

Mener at teknologien bak Itanium har noe med at den klarer 6 operasjoner pr klokke (Hz). Så det vil si i praksis vil en 1.6 GHz klare ca 6 ganger fler operasjoner pr sekund og da begynner vi å snakke!

 

WIKIQuote: om Itanium

In 1989, HP determined that reduced instruction set computer (RISC) architectures were approaching a processing limit at one instruction per cycle. HP researchers investigated a new architecture called Explicitly Parallel Instruction Computing (EPIC) that allows the processor to execute multiple instructions in one clock cycle. EPIC implements a form of very long instruction word (VLIW) architecture, where one instruction word contains multiple instructions. With EPIC, the compiler determines in advance which instructions can be executed at the same time, so the microprocessor simply executes the instructions and does not need elaborate mechanisms to determine which instructions to execute in parallel.[4]

Endret av Kenny000
Lenke til kommentar

Itanium ja... lang og kronglete historie det der.

 

Først er det viktig å nevne at Itanium benytter et instruksjonssett som heter IA-64. Den er altså ikke direkte kompatibel med x86. Tidligere modeller hadde imidlertid en x86 modus implementert i hardware, men den er nå fjernet og en må benytte emulering om en ønsker å kjøre x86 programmer. Det finnes imidlertid over 12000 programmer og mange populære OS som er kompilert for IA-64 slik at en slipper emulering. Eksempler på OS er Linux (Ubuntu, SUSE, Redhat og mange fler), Windows server (2003 og 2008) samt en del Unix systemer (HP-UX, VMS). Solaris har også vært støttet tidligere. I tillegg er det en del IBM mainframe OS som kan emuleres.

 

IA64 er et instruksjonssett (ISA) av typen EPIC. Til sammenligning er PPC (gamle MAC), SUN SPARC og IBM Power samt HP PA-RISC og Alpha av typen RISC mens x86 er av typen CISC. EPIC er en hybridløsning som ligger mellom RISC og VLIW. I likhet med RISC er instruksjonene enkle og uten direkte minnereferanser, med unntak av load og store selvfølgelig. De benytter også 3 register på en typisk ALU operasjon i likhet med RISC. Det som skiller EPIC og IA-64 fra RISC er at det ligger med ekstra informasjon fra kompilatoren om hvilke instruksjoner som ikke er avhengige av hverandre. Denne informasjonen ligger i en "bundle" sammen med 3 instruksjoner og utgjør til sammen 128bit hvorav 5 bit utgjør en template med den ekstra parallellitets informasjonen. Det er imidlertid ingen krav til at instruksjoner i en bundle må kunne kjøres samtidig og det er fullt mulig å kjøre mer enn en bundle på samme klokkesyklus. Likheten til VLIW ligger i at flere instruksjoner henger sammen. Det er imidlertid to vesentlige forskjeller her. VLIW har ett fast antall instruksjoner som henger sammen, mens EPIC kan ha fra en og oppover. Det er i prinsippet ingen øvre grense. Dette kalles Instruction groups og de kan godt begynne hvor som helst inne i en bundle, strekke seg over flere bundles og avsluttes hvor som helst inne i en bundle. Hvor de starter og stopper er bestemt av den 5bit templaten jeg nevnte ovenfor. Den andre viktige forskjellen fra VLIW er at det ikke er noen begrensninger på hva slags instruksjons miks en har inne i en instruction group og heller ingen regler om hva slags instruksjonstype som må våre i en spesiell slott, men templaten opplyser hvilken type instruksjon det er snakk om slik at decoding kan gjøres mye raskere.

 

Dermed kan en kjøre mange instruksjoner i parallell uten at en behøver veldig kostbar og effektkrevende hardware for å verifisere at instruksjonene kan kjøres i parallell. Dette gjør det vesentlig enklere å konstruere prosessorarkitekturer som har høy ytelse uten at klokkefrekvensen er veldig høy, medaljens bakside er at kompilatorene må være veldig avanserte for å kunne utnytte prosessorene fullt ut, men dette begynner endelig å komme på plass. GCC har imidlertid fortsatt en vei å gå på dette området.

 

Når det gjelder FSB frekvensen til Itanium så bør en vite at den har 128bit FSB, mot 64bit hos Xeon og dermed dobbel båndbredde i forhold til frekvensen. Den har også dobbelt så høy comand rate/frekvens forhold som Xeon sin FSB. Dette gjør Itanium sin FSB noe bedre enn det først kan se ut til, men det er ingen hemmelighet at både Xeon og særlig Itaniuim lider ganske kraftig pga. dagens FSB arkitektur. Heldigvis er det bare 1 år igjen til den blir erstattet for Itanium sin del.

 

Årsaken til at Itanium fortsatt produseres på 90nm har nok mange aspekter ved seg. Utsettelse av prosjektene er en klar årsak. Egentlig skulle den vært på 65nm om ting hadde gått etter planen, men som kjent hadde Intel en del problemer med Enhanced Netburst og dette førte til at prosjekter med lavere fortjeneste ble ofret til fordel for å få melkeku prosjektene opp å gå igjen. Et annet aspekt er at Itanium benyttes i maskiner med veldig høye pålitelighetskrav og da er det faktisk en fordel å benytte "gammel" CMOS teknologi av to årsaker. Det første er naturlig nok at prosessen er moden og det andre er at mindre geometrier som 65nm og 45nm er langt mer utsatt for soft errors som følge av elektromagnetisk stråling eller partikkel stråling. Dette er et reelt problem i dag og litt av grunnen til at ECC er blitt vanlig helt inn til registerene i prosessorene som benyttes i de mest pålitelige maskinene.

Endret av Anders Jensen
Lenke til kommentar
Mener at teknologien bak Itanium har noe med at den klarer 6 operasjoner pr klokke (Hz). Så det vil si i praksis vil en 1.6 GHz klare ca 6 ganger fler operasjoner pr sekund og da begynner vi å snakke!

 

Med epic prøver Intel å pakke flere instruksjoner sammen i pakker, som skal utnytte prosessorens utførende enheter bedre. At det er i kompilatoren dette skjer er vel en nyvinning (tror jeg) i forhold til andre VLIW-arkitekturer, men det løser ikke problemet med at det faktisk må være instruksjoner nok til å fylle alle enhetene for å få maksimal ytelse. Du skal skrive riktig program, og skrive det godt for å få en ytelse på 6 instruksjoner per sykel.

 

Itanium (eller itanic som er et kallenavn jeg har hørt) har også egenskaper som omstokking av instruksjoner for å bedre tilrettelegge for pakking av instruksjoner, i det hele tatt er det en rekke ting kompilatoren kan gjøre for å bedre ytelsen på programmet. Men igjen så avhenger ytelsen i stor grad av koden.

 

Men som kallenavnet itanic sier har kanskje ikke prosessoren levert alt den skulle. Ihvertfall husker jeg at den første utgaven hadde helt forferdelig ytelse på flyttall (tror jeg), noe som ble rettet på til utgave 2. Husker ikke helt hva problemet var, men jeg mener å huske at Intel rettet problemet bl.a. ved å legge til en ganske stor cache utenfor brikken. Noen som husker?

 

Det står en maskin i oslo med itanium-brikker i. Hvem det er sin er jeg usikker på, men regner med at UiO ihvertfall er deleiere.

 

Jeg kunne godt likt å sett en sammenligning av Itanium og Suns niagara. De er vel ikke helt tilsvarende hva angår markedssegment og egenskaper angår, men representerer to ganske forskjellige innfallsvinkler til hvordan man skal bygge en brikke. Noen som har sett noe sånt?

Lenke til kommentar
Men som kallenavnet itanic sier har kanskje ikke prosessoren levert alt den skulle. Ihvertfall husker jeg at den første utgaven hadde helt forferdelig ytelse på flyttall (tror jeg), noe som ble rettet på til utgave 2. Husker ikke helt hva problemet var, men jeg mener å huske at Intel rettet problemet bl.a. ved å legge til en ganske stor cache utenfor brikken. Noen som husker?

Første versjon ble mest som en pilot versjon og var nesten ikke i salg. Årasken til den dårlige ytelsen på flyttall var nok først og fremst minnehierarkiet som bland annet besto av et gammelt HP PA-RISC chipset for å spare tid og penger. Prosessorarkitekturen stilte også en del større krav til kompilatoren enn etterfølgerne, noe som var en dårlig taktikk så tidlig i utviklingen. Prosessoren hadde også en del mindre fp ressurser internt enn etterfølgerne, men jeg tviler på at flere fp ressurser ville vært veldig utslagsgivende med det minnehierarkiet som lå i bunnen. I det heletatt har Itanium slitt mye med minnehierarkiet i forhold til konkurrenter som IBM Power og i det siste også i forhold til Xeon og Opteron. Vi vil nok se et vesentlig løft når dette blir snudd til en fordel i favør Itanium med neste generasjon, Tukwila.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...