Gå til innhold

Vattenfall bygger havvind-park uten subsidier


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Om kalkylene i anbudet holder vann finner vi ut når prosjektet er fullført og i drift, hadde vært fint om de klarer dette uten subsidier.

 

Det er inngått en kontrakt og anlegget skal stå ferdig i 2023. Så sjansen for at subsidier er inne i bildet er null. Vanskelig å forstå for noen! Tvert i mot skal Vattenfall betale ca 20 millioner i leie for vindparkområdet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Stort sett andre dybdeforhold på Norsk sokkel så det koster nok mer her, men skal norske selskaper selge til det europeiske markedet kan de like gjerne bygge der. De hollandske sandbankene beveger seg, og med faste installasjoner på havbunnen vil det nok medføre endringer. Nye øyer?

Lenke til kommentar

Hvis Equinor skal være med som utbygger må de bare begynne med nettopp det. De er et operatørselskap som har bygget nada selv. Sånn sett har de penger og ingeniører, så det er bare å satse hardt på bygging selv, men nettopp bygging ikke subkontraktering til whoever. Egentlig trist at de ikke satser hardt på nettopp det, var jo masse løfter om «grønt skifte» mens i praksis står det stille.

Lenke til kommentar

Det er inngått en kontrakt og anlegget skal stå ferdig i 2023. Så sjansen for at subsidier er inne i bildet er null. Vanskelig å forstå for noen! Tvert i mot skal Vattenfall betale ca 20 millioner i leie for vindparkområdet.

 

Svar til KJ:

Sjansene for subsidier er slett ikke null - det bare kalles noe annet. NordPool Spot pt er under 40 øre/KWh, og kraftprisene i resten av Europa er ikke langt unna. Strømpris til forbruker i Holland er 1,60 kr/KWh. Så hva må kraftprisen fra offshore vind være for at den ikke skal kalles subsidiert? Kaller vi våre Grønne Sertifikater subsidier? Jeg skal vedde mye på at ikke en eneste vindpark hverken på land eller sjø, og slett ikke flytende vind, er lønnsom om den skal dekke alle relevante utgifter og selges for under 40 øre/KWh. I UK er det utstrakt bruk av Contract for Difference når kontrakter for utbygging av offshore vind tildeles. Det kalles ikke subsidie, men ender ofte opp som det. Formålet med CfD er å flytte økonomisk risiko fra utbygger til private strømkunder via offentlige avgifter. For offshore vindkraft i Danmark og Tyskland f.eks. dekker ikke utbygger kobling til land - det dekkes av private strømkunder. Subsidier? Vindkrafts uforutsigbarhet er en fundamental og svært kostbar ulempe. En mølle starter typisk å produsere ved 3 m/sek, når full effekt ved 12 m/sek, og stenger ned ved 25, men beslaglegger nettet nesten kontinuerlig - lav utnyttelse, høy kostnad. Snart vil UK kreve garanti for kontinuerlig leveranse. Da må vindkraftprodusenten også inkludere kostnad for balansekraft og all nettilkobling i sitt tilbud. Hva tror du det vil bety for kraftprisen? Med stigende kvotepriser og ønske om reduserte utslipp, kan det forsvares å subsidiere utbygging av vindkraft slik mange land nå gjør. At vår offshore leverandørindustri ønsker å levere tjenester til denne næringen er selvsagt fornuftig. At vi, om nødvendig, bygger demoanlegg for å utvikle næringen, kan og være riktig. Men en storstilt utbygging i Norge for å produsere kraft vi ikke trenger, og som vi må selge med tap, er økonomisk idioti.

Endret av Hårek
Forstår ikke sitatfunksjonen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Svar til KJ:

Sjansene for subsidier er slett ikke null - det bare kalles noe annet. NordPool Spot pt er under 40 øre/KWh, og kraftprisene i resten av Europa er ikke langt unna. Strømpris til forbruker i Holland er 1,60 kr/KWh. Så hva må kraftprisen fra offshore vind være for at den ikke skal kalles subsidiert? Kaller vi våre Grønne Sertifikater subsidier? Jeg skal vedde mye på at ikke en eneste vindpark hverken på land eller sjø, og slett ikke flytende vind, er lønnsom om den skal dekke alle relevante utgifter og selges for under 40 øre/KWh. I UK er det utstrakt bruk av Contract for Difference når kontrakter for utbygging av offshore vind tildeles. Det kalles ikke subsidie, men ender ofte opp som det. Formålet med CfD er å flytte økonomisk risiko fra utbygger til private strømkunder via offentlige avgifter. For offshore vindkraft i Danmark og Tyskland f.eks. dekker ikke utbygger kobling til land - det dekkes av private strømkunder. Subsidier? Vindkrafts uforutsigbarhet er en fundamental og svært kostbar ulempe. En mølle starter typisk å produsere ved 3 m/sek, når full effekt ved 12 m/sek, og stenger ned ved 25, men beslaglegger nettet nesten kontinuerlig - lav utnyttelse, høy kostnad. Snart vil UK kreve garanti for kontinuerlig leveranse. Da må vindkraftprodusenten også inkludere kostnad for balansekraft og all nettilkobling i sitt tilbud. Hva tror du det vil bety for kraftprisen? Med stigende kvotepriser og ønske om reduserte utslipp, kan det forsvares å subsidiere utbygging av vindkraft slik mange land nå gjør. At vår offshore leverandørindustri ønsker å levere tjenester til denne næringen er selvsagt fornuftig. At vi, om nødvendig, bygger demoanlegg for å utvikle næringen, kan og være riktig. Men en storstilt utbygging i Norge for å produsere kraft vi ikke trenger, og som vi må selge med tap, er økonomisk idioti.

 

Hva har strømprisen til forbruker med saken å gjøre? Som du sier så sier så må Vattenfall forholde seg til en markedspris på ca 40 øre per kWh. Det er altså nok til at Vattenfall vil tjene godt på sin vindpark (til tross for at de må betale ca 20 millioner per år i leie for det arealet parken legger beslag på).

 

Det Nederlandske stat betaler i dette tilfelle noen km med kabel inn til land hvoretter strømmen  distribueres inn på eksisterende nett (Nederland har synkende strømforbruk fra år til år). Hvilke konkrete subsidier er det Vattenfall får i denne saken? Kabelen inn til land vil kanskje koste rundt ett øre per kWh, altså et neglisjerbart tilskudd.

 

Du snakker om kostnader ved balansekraft. Virkeligheten er at balansen løses på utallige måter og ingen har så langt klart å legge fram gode tall for hva denne balanseringen koster. I virkeligheten er nok denne kostnaden lav (som maks noen få øre per kWh) og kommer inn for både vind, solkraft og atomkraft.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...