Gå til innhold

Frivillig folketrygd og skatt - kan det erstatte velferdsstaten og levere like gode tjenester?


Anbefalte innlegg

Man kan jo konkurranseutsette NAV. Forsikringsselskaper som tilbyr noen av de samme ordningene. :p Så kan man trekke nav for penger hver eneste gang en person velger noe annet enn NAV. Da får man jo en konkurranse mellom disse, slik at NAV får et intensiv til å gjøre ting på en bedre og mer effektiv måte osv.

Endret av turbonello
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Man kan jo konkurranseutsette NAV. Forsikringsselskaper som tilbyr noen av de samme ordningene. :p Så kan man trekke nav for penger hver eneste gang en person velger noe annet enn NAV. Da får man jo en konkurranse mellom disse, slik at NAV får et intensiv til å gjøre ting på en bedre og mer effektiv måte osv.

ja, også må vi betale mer skatt fordi staten må gi mer penger til nav..

 

NAV er ikke en vinningsbedrift, så tror nok effekten er heller uendret ved et slikt tilltak.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Man kan jo konkurranseutsette NAV. Forsikringsselskaper som tilbyr noen av de samme ordningene. :p Så kan man trekke nav for penger hver eneste gang en person velger noe annet enn NAV. Da får man jo en konkurranse mellom disse, slik at NAV får et intensiv til å gjøre ting på en bedre og mer effektiv måte osv.

Det må jo være midt i blinken for de blåblå.

Lenke til kommentar

Man kan jo konkurranseutsette NAV. Forsikringsselskaper som tilbyr noen av de samme ordningene. :p Så kan man trekke nav for penger hver eneste gang en person velger noe annet enn NAV. Da får man jo en konkurranse mellom disse, slik at NAV får et intensiv til å gjøre ting på en bedre og mer effektiv måte osv.

Trekke penger, samt gi folk i NAV sparken ettersom det ikke blir bruk for dem mer (desto ferre det blir som velger NAV fremfor noe mer effektivt som kan gi dem samme rettigheter: Trygdeordninger, sykelønn osv osv osv) Endret av turbonello
Lenke til kommentar

ja, også må vi betale mer skatt fordi staten må gi mer penger til nav..

Nei. Dette ville avlastet NAV. Og NAV ville blitt mindre kostbart.

 

 

NAV er ikke en vinningsbedrift, så tror nok effekten er heller uendret ved et slikt tilltak.

Nope... Det å konkurranseutsette nav, vil forbedre hele NAV, eller NAV blir utkonkurrert av noe som er bedre. Endret av turbonello
  • Liker 1
Lenke til kommentar

[qoute]Hvordan kan man få et NAV system som faktisk funker?[/qoute] Kan man få et NAV system som faktisk funker?

Tipper DLF, vil sørge for et initiativ i befolkningen om å starte opp noe som er bedre enn NAV, i form av et privat selskap som kan garantere din og min sikkerhet, og hvor de tar i mot gratispassasjerer, som må bevise at de ikke er betalingsdyktige, og ikke klarer å forsørge seg selv. Disse ville fått gratis medlemskap, mens resten som ønsket trygghet resten av livet, kunne ha meldt seg inn i den frivillige folketrygden, som da vil være et av mange eksempler på hva slags tilbud som dukker opp i et fritt marked uten reguleringer og begrensninger... Disse ville ha utkonkurrert Nav i sin nåværende form dersom NAV også var et privat eid firma som måtte konkurrere mot andre sosialsikkerhetsorganisasjoner....

 

Lenke til kommentar

Har du gått over til DLF nå, jeg trodde du var fanatisk Venstre-forkynner...

Jeg er ikke enig i DLFs objektivisme, den tar jeg sterk avstand fra.

 

Se i signaturen min, der beskrives hva slags liberalisme jeg vil ha.

Jeg var ingen fanatisk Venstreforkynner, heller. Men testet ut alle argumentene knyttet til Venstre.

 

Egentlig var det ikke selve Venstre som lot meg lokke heller, men sosialliberalismen, og Venstre er det eneste partiet som er sosialliberalistisk.

 

Senere har jeg funnet ut at alt kan skje på frivillig basis, og at alt det Venstre har av politikk fint kan gjøres til virkelighet i et liberalistisk samfunn basert på DLFs politikk,... De bruker bare da ikke politisk makt for å få gjenomført noe. Men venstre ap, og alle de andre, kan i stedet danne en organisasjon som tok sikte på å utjevne forskjellene i samfunnet uten initiering av tvang.

 

Det er idéfattigdom hos meg som gjorde at jeg stagnerte hos Venstre så lenge som det jeg gjorde.

 

 

Det er ikke objektivismen jeg er tilhenger av som sagt, men det er Rasjonalgaudismen som man kan lese om her: http://rgaud.com/norsk.htm

 

 

Et lite utdrag på hva jeg mener staten burde gjøre ang. frivillig skatt:

 

Utdrag

 

Staten vil som nevnt i avsnitt 7.6 kunne få inn en del penger uten å bedrive rettighetskrenkende skatte- og avgiftsbelegging. Men disse midler vil være relativt begrensede. Derfor er det mulig at det er rasjonelt å legge begrensinger på politikerne i Den Vanlige Grunnloven på hva ekstra penger skal brukes til. Økonomiske tilskudd for å bidra til å sikre barns grunnleggende behov, bør prioriteres først. Tankegangen er at frivillige forsikringer (se f.eks. avsnitt 7.6.10) og egen sparing skal ta seg av folks velferd i forbindelse med sykdom, alderdom, uførhet, pensjon o.l. slik at tvungen kollektivisme erstattes med frivillige kollektive ordninger. Personer som deltar fullt ut i Den Frivillige Folketrygden (se avsnitt 7.6.10), kan motta sosialstøtte mens andre må basere seg på privat veldedighet, og derfor vil ikke Staten nødvendigvis få ekstra utgifter her, men statlig sponsing av Den Frivillige Folketrygden bør ikke 100 % utelukkes. I vår globaliserte verden vil det være mulig for personer med lav trygd å flytte til et lavkostland (f.eks. Thailand), bringe trygdeutbetalingene med seg for så å få betydelig mer for pengene der. For personer med en viss formue men uten arbeid eller trygd, vil det være en mulighet å kjøpe leilighet i et lavkostland, og finansiere løpende utgifter ved å ta arbeid lokalt.

 

Det er en del landområder som vil anses for ueid område (se avsnitt 5.2.1, 5.1.3 og 10.5). Her kan hvem som helst søke å opparbeide eiendomsrett eller bruksrett. Dette anses også for å virke som et sosialpolitisk tiltak – selv om det er en konsekvens av måten eiendomsretten oppstår på.

 

 

Frivillig folketrygd:

 

 

7.6.10

 

7.6.10 Frivillig velferdssystem

 

 

 

Man bør ha en ordning hvor innbyggerne frivillig krysser av på en selvangivelse for forsikringspremie mot sykdom, uførhet, sykehjemsplass/hjemmesykepleie og alderspensjon. Man betaler da forsikringspremie ut fra en prosentandel av inntekten:

 

 

 

Når man oppnår myndighetsalder (18 år), må man ta en meget viktig beslutning: ”Skal jeg frivillig melde meg inn i Den Frivillige Helsetrygden eller ikke.” Dersom man sier ja til å melde seg inn, forplikter man seg til å betale X % av inntekten sin til Den Frivillige Helsetrygden hvert år, i utgangspunktet for resten av livet. Den fullstendige Frivillige Folketrygden kan automatisk tre i kraft når voksent norsk statsborgerskap inntrer (se avsnitt 5.4.2); man må i så fall aktivt melde avbud for å unngå å betale premie. Muligens bør det være et øvre tak i kroner på hvor mye en person skal betale i årlig premie; dette for å ikke skremme bort for mange velstående mennesker.

 

På det tidspunktet hvor myndighetsalder inntreffer, vil det vanligvis være vanskelig for den enkelte å vite om han blir fattig, rik eller midt på treet i framtiden, og det vil vanligvis være vanskelig å si om han vil være mye syk eller frisk. Ved å delta i systemet vil man både få helseforsikring og forsikring mot at lav inntekt skal hindre en i å betale privat helseforsikring. Sykdommer som er påbegynt før myndighetsalder kan eventuelt dekkes av den forsikringen som Staten automatisk forsikrer barn med (se avsnitt 4.3.5). Dersom man velger å ikke melde seg inn, må man benytte seg av private forsikringsordninger, oppsparte midler eller rudimentære ordninger basert på veldedighet.

 

Dersom man ønsker å melde seg inn på et senere tidspunkt når man er N år gammel, må man betale inn forsikringspremien for (N-18) år minus det man kan forventes å ha skulle ha betalt for privat forsikring de samme årene, og forsikringen vil ikke dekke utgifter til allerede påbegynte sykdommer. Dersom man ønsker å melde seg ut, vil man ha en oppsigelsestid på f.eks. 7 år slik at man må betale premie i disse årene fra den dato man melder ifra at man vil ut av ordningen. Man kan melde seg ut av ordningen for M antall år, men dersom man ønsker å melde seg inn igjen, må man betale premien for disse M årene minus det man kan forventes å ha skulle ha betalt for privat forsikring de samme årene, men forsikringen vil ikke dekke utgifter til sykdommer som ble påbegynt i løpet av disse M årene.

 

 

 

Tilsvarende ordning (inklusive visse oppsigelsestider) kan gjelde for minsteuføretrygd, minstepensjon og sykehjemsplass eller hjemmesykepleie hvor ytelsene er uavhengig av personens inntekt. Med et fellesbegrep kan vi kalle det Den Frivillige Folketrygden. Utbetaling av arbeidsledighetstrygd og sykepenger er proporsjonale med inntekten, og forsikring mot dette kan man like gjerne ta gjennom en fagforening eller privat forsikringsselskap hvor premien er en liten andel av inntekten. Men det er heller ingen ting i veien for at dette kan inngå som elementer i Den Frivillige Folketrygden.

 

De som frivillig melder seg på alle deler av Den Frivillige Folketrygden vil kunne motta sosialstøtte; utgiftene til dette er små og er innbakt i premien på de ulike ordningene i systemet (se tabellen). Personer som unnlater å delta i minst én av forsikringsordningene i Den Frivillige Folketrygden må stole helt på privat veldedighet i stedet for sosialstøtte.

 

 

 

Noen mennesker som enten blir rike i løpet av livet eller som i sterk utstrekning forventer å bli det ved myndighetsalder (f.eks. barn av rike foreldre), vil sannsynligvis droppe Den Frivillige Folketrygden, men de vil heller ikke belaste disse ordningene. At rike mennesker slipper å betale store summer i tvungne sosiale utgifter, vil være et sterkt incitament til at de blir værende i landet, samtidig som rike utlendinger vil tiltrekkes til landet. Dette vil være en stor økonomisk fordel for vanlige folk, og dermed for Den Frivillige Folketrygdens bæreevne, på grunn av de positive ringvirkninger som rikingenes investeringer og forbruk skaper. Disse fordelene vil sannsynligvis overgå ”ulempen” med at en del rikinger dropper Den Frivillige Folketrygden. Dersom det skulle oppstå problemer med for mange fattige som deltar kontra ”gode betalere”, kan Staten sponse dem med overskudd fra andre inntekter, eller de fattige kan betale et viss fast kronebeløp som minstesats. Dette bør imidlertid bare være en ytterste nødløsning.

 

 

 

Folketrygden vil gradvis bli overført til Den Frivillige Folketrygden. Det nye systemet kan enten eies av Staten, eller det kan organiseres som et andelslag hvor forsikringstakerne er andelseiere. Private forsikringsselskaper kan sannsynligvis konkurrere om å utføre de administrative og praktiske oppgavene rundt forsikringsordningene slik at vi oppnår maksimal effektiviseringsgevinst. Uansett eierskap vil Staten være en fødselshjelper for å transformere den tvungne Folketrygden over i et nytt frivillig system. Det vil sannsynligvis være lettere å innføre Den Frivillige Folketrygden når utgangspunktet er et tvungent system enn om den skulle innføres de novo.

 

Innbyggere i Norge er vant til Folketrygden, og dette nye systemet vil være ”Folketrygden Light”, og det forventes at mange (80-90 %) vil være med i et slikt system. Drivkraften til å betale inn penger til ”Folketrygden Light” er frykten for konsekvensene ved å bli syk, gammel, ufør, fattig o.l., mens for dagens Folketrygdsystem er drivkraften frykten forfengselsstraff dersom man ikke betaler skatt. Det vil være lettere å gjennomføre et slikt frivillig system i et land med relativ høy sosial mobilitet, og det vil sannsynligvis fungere best dersom det er mer katastrofeorientert enn dagens folketrygdsystem. Følgende faktorer vil avgjøre om en slik frivillig folketrygd er bærekraftig: 1) graden av katastrofeorientering, 2) lengden på oppsigelsestiden, 3) hvordan premien avhenger av inntekten, 4) gjennomsnittlig størrelse på premiene, 5) subsidier fra statskassen (selv om dette bør unngås til det ytterste). Ved å innstille disse faktorene ved hjelp av HDM er det stor sannsynlighet for at den frivillige folketrygden vil fungere.

 

 

 

 

Forsikring mot:

% av inntekt

Sykdom:

7,2 %

Sykehjemsplass mm:

3,1 %

Uførhet:

2,6 %

Minstepensjon:

5,1 %

Arbeidsledighet:

1,5 %

Sykepenger:

2,0 %

 

 

Sum forsikring:

21,5 %

 

 

Den Frivillige Folketrygden bør i utgangspunktet bare gjelde personer som har vokst opp og passert myndighetsalder boende i Norge for å unngå at systemet virker som en magnet på lite produktive og potensielt trengende mennesker fra fattigere verdenshjørner. Dersom en 40 år gammel innvandrer kommer til Norge, skulle han egentlig ha betalt en god del premie til Den Frivillige Folketrygden i de 22 foregående årene som for en stor del er beregnet å skulle dekke hans problemer på eldre dager. På den andre side har han kanskje betalt inn premie eller skatt til sitt opprinnelige hjemland i disse 22 årene samtidig som dette landet da slipper å betale for hans potensielle problemer som middelaldrende/gammel. Derfor kan den norske Frivillige Folketrygden ha en avtale med andre land om å motta midler for å finansiere hans potensielle problemer og utgifter – og vice versa. Dersom det er store forskjeller mellom det økonomiske nivået til hans opprinnelige hjemland og Norge, må han selv betale mellomlegget hvis han vil inn i Den Frivillige Folketrygden. Alternativt kan han tegne private forsikringer.

 

 

7.6.11 ”Altruistisk” blodsuging

 

La oss tenke oss to pasienter. Den ene trenger nyretransplantasjon, mens den andre trenger blodoverføring. Dersom jeg er antigenkompatibel, vil det ut fra ”altruistisk” tankegang være riktig å ta blod og den ene nyren fra meg med tvang, og så transfundere og transplantere over i mine to medmennesker. Jeg har jo ikke bruk for alt blodet mitt, og jeg kan leve med én nyre! De fleste vil ikke støtte en så ytterliggående ”altruisme”. Men i dagens samfunn gjør man det tilsvarende på det økonomiske området. Man tar penger med tvang fra noen, for å gi til andre som har mer ”behov”. ”Altruistene” vil da si at det er noe annet å ta penger enn å ta kroppsvæsker og organer. Det er i og for seg riktig, men på den annen side er det vel ikke så viktig å få penger som det å få blodoverføring eller transplantasjon heller. Som avsnitt 7.6 viser, er det mulig å finansiere en god del statlige prosjekter uten tvang – på tilsvarende vis som det er mulig å få tak i blod og nyrer fra frivillige eller fra nylig avdøde.

 

7.6.12 Overgangsfasen mot det Rasjonalgaudistiske samfunnet

 

Så radikale endringer som Rasjonalgaudistisk politikk innebærer, kan ikke gjennomføres over natten. Det må være en lang overgangsfase. For å endre den nåværende grunnlov og implementere Supergrunnloven, må partier som sympatiserer med de Rasjonalgaudistiske idéer, ha minst 2/3 flertall i Stortinget. Men en god del samfunnsendringer kan gjennomføres dersom oppslutningen om disse idéer ligger mellom 50 % og 66,7 %. Ingen politisk endring i overgangsperioden skal gå i retning av økt grad av rettighetskrenkelse verken på kort eller lang sikt. I overgangsfasen må man akseptere tvungne skatter og avgifter samt andre rettighetskrenkende inngrep og reguleringer, men disse må gradvis reduseres inntil man tilslutt kan fjerne dem helt til fordel for statlig inntektservervelse og politikk for øvrig etter Rasjonalgaudistiske prinsipper. Personer som har betalt inn tvungen pensjonspremie til Folketrygden må få dekket sine pensjonsutbetalinger ved hjelp av andres tvungne skatter og avgifter inntil systemet med Den Frivillige Folketrygden overtar helt. Således kan man regne med en overgangsfase på ca. 40 år før Rasjonalgaudismen er fullstendig implementert.

 

Staten har helt fra tidenes morgen skaffet til veie nesten all sin eiendom ved hjelp av rettighetskrenkende skatter, avgifter og inngrep. Når Rasjonalgaudismen innføres, skal disse eiendommer ikke tilbakeføres til sine opprinnelige eiere. For det første er det en umulig oppgave, og for det andre bør det være foreldelsesfrister for statlig økonomisk kriminalitet utført før innføringen av Supergrunnloven.

 

Endret av turbonello
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Frivillig folketrygd - virkelig? :hm:

 

Hvorfor skal man gidde å være medlem av det, om man uansett har nok penger på bok til å klare seg selv om noe skulle skje? Der mister du alle de store bidragsyterne, og sitter igjen med de som tror de en gang selv vil få bruk for ordningen.

 

Kanskje det på en eller annen måte kan gå rundt, men ikke med ytelser på tilsvarende nivå som i dag.

Endret av LucarioX
  • Liker 5
Lenke til kommentar

Frivillig folketrygd - virkelig? :hm:

Ja... Har du lest alt som står om det?

 

Hvorfor skal man gidde å være medlem av det, om man uansett har nok penger på bok til å klare seg selv om noe skulle skje?

Forsikre seg selv, og andre. Ingen kjenner fremtiden, og hva den har å by på.

La oss nå si at det er en rik person, han kan gå konkurs, alt kan gå dritt. Han kan også betale inn som et ledd i veldedighet, osv. Det fungerer jo som et forsikringsselskap.

 

Der mister du alle de store bidragsyterne, og sitter igjen med de som tror de en gang selv vil få bruk for ordningen.

Hva får deg til å tro at alle med mye penger ikke vil velge å forsikre seg mot konkurs, arbeidsledighet i fremtiden, osv osv? Nei. Man mister ikke alle de store bidragsyterne.

 

Kanskje det på en eller annen måte kan gå rundt, men ikke med ytelser på tilsvarende nivå som i dag.

Jo. Alle skatter og avgifter er jo fjernet totalt, og da blir alt faktisk billigere enn i alle utland, da ingen av de er liberalistiske... Da vil det komme turister hit for å feriere her, et land som da er et lavkostnadsland, og pengene vil strømme inn. Rikinger vil komme hit, altså skatteflyktninger fra andre land, vil komme hit til Norge, og de forbruker jo en god del, noe som vil gjøre at det vil gå svært godt for svært mange mennesker, og verdiskapningen i landet vårt vil øke dramatisk. Sannsynligvis vil de aller fleste melde seg inn i dette systemet. Flertallet er ikke styrtrike, men flertallet blir heller ikke syke og må få uførestønader osv, bare fåtallet er dette, så alle vil dra nytte av å være medlemmer...
  • Liker 2
Lenke til kommentar

[...] Sannsynligvis vil de aller fleste melde seg inn i dette systemet. Flertallet er ikke styrtrike, men flertallet blir heller ikke syke og må få uførestønader osv, bare fåtallet er dette, så alle vil dra nytte av å være medlemmer...

Men hvorfor skal jeg melde meg inn i ditt system, som lar "hvem som helst over 18" bli medlem, og ikke i ett konkurrerende og billigere system der bare folk over 30 med en godt betalt jobb og universitetsutdannelse får være med?

  • Liker 5
Lenke til kommentar

Men hvorfor skal jeg melde meg inn i ditt system, som lar "hvem som helst over 18" bli medlem, og ikke i ett konkurrerende og billigere system der bare folk over 30 med en godt betalt jobb og universitetsutdannelse får være med?

Er alle universitetsdannede, over 30 år? Og er alle disse kun opptatt av seg selv? Det er rart, all den tiden folk bruker på å stemme på partier som skal tvinge fra oss pengene med makt... Du stemmer jo et sånt parti fordi du har en rettferdighetssans sant? men om du ikke blir tvunget til dette gjenom staten, så blir du en egoistisk drittsekk på dagen? Sorry mac, men jeg tror ikke at folk flest er onde og egoistiske bare de får friheten til å velge selv...
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fra rasjonalgaudistisk filosofi angående dette:

 

10.8 Drivkraft til privat veldedighet

 

I et rasjonelt samfunn skulle man tro at enkeltindividene ikke ga penger til veldedighet siden det tilsynelatende ikke generer lykke for giveren. Hva slags mekanismer får individer til å gi til veldedighet?

 

1) Loddkjøp: De aller fleste spiller f.eks. lotto fordi mulighetene for gevinst og den spenningen som ligger i lottospillet får dem til å tro at det gir dem en større livslykke enn hva de ville ha fått uten å spille lotto. De spiller vanligvis ikke lotto for å støtte de gode formålene overskuddet går til. Drivkraften til å få inn penger til de gode formålene er spillernes spenning og gevinstmuligheter. Men man må huske på at det vil være rettighetskrenkende å nekte kommersielle aktører å konkurrere med veldedige organisasjoner på pengespill og lotterier. Loddkjøp er primært egenlykkemotivert med moderat grad av rasjonalitet.

 

2) En veldedighetsgiver har visse forestillinger i sin bevissthet om hvordan han ønsker å se på seg selv. Han lager en ”film” i sin bevissthet hvor han selv er ”hero” som blir sett opp til av både mottakeren og andre. Han får en viss heroisk lykkefølelse inni seg for en kortere eller lengre periode. Dette er en drivkraft, men rasjonaliteten er tvilsom. Faren er at han bidrar til å bygge opp et selvbilde av dumsnillhet med tilhørende pliktfølelse (se avsnitt 3.9.1.3 og 3.9.1.4). Dette er irrasjonell tertiær egenlykkemotivasjon.

 

3) En mislykket person kan føle styrke gjennom at andre mennesker må ta imot hjelp fra ham, og på denne måten kan hans følelse av mislykkethet reduseres. Dette er neppe rasjonelt i det lange løp, men dog en drivkraft. Det er et symptom på at denne personen har for lite av dyden selvtillit – det rasjonelle ville være å gradvis bygge opp dyden ”selvtillit”. Dette er irrasjonell primær egenlykkemotivasjon.

 

4) Når en kapitalist vender seg til en høy grad av kapitalakkumulasjon, vil han nå en lykkemetning (se avsnitt 9.1). Dersom han gir så mye (men allikevel relativt lite i forhold til sin totale formue) at han reelt ser resultater av sine donasjoner, vil han få en følelse av å lykkes, hvilket er en grunnleggende menneskelig kilde til lykkegenerering via primær egenlykkemotivasjon (se avsnitt 3.3.3.1). I tillegg bidrar donoren til å bygge opp en pliktfølelse for innsatsvilje / produktivitet hos seg selv. Et eksempel på dette kan være konstruktive donasjoner hvor en eller flere vanskeligstilte personer direkte hjelpes til å bli respektable samfunnsborgere.

 

5) Når en person donerer til privat veldedighet (eller foretar tilsvarende donasjoner i andre sammenhenger), vil han kunne føle at han bidrar til å skape noe, selv om det er etter ”musa-pisser-i-havet”-effekten. Dette vil kunne gi ham en viss følelse av å lykkes gjennom å skape, hvilket er en grunnleggende menneskelig kilde til lykkegenerering via primær egenlykkemotivasjon (se avsnitt 3.3.3.1). Men hans følelse av lykke er ikke proporsjonal med størrelsen på donasjonen. Lykkefølelsen vil nesten være like stor ved en liten donasjon (100-200 kroner) som ved en stor donasjon. En slik drivkraft til frivillige donasjoner anses derfor for rasjonell bare dersom donasjonen er på et meget moderat nivå som ikke gjør signifikant innhogg i donorens lommebok.

 

6) En annen drivkraft til å donere penger til veldedige formål kan være frykten for å få kjeft eller andre represalier fra venner, familie, marked o.l. dersom man er ”rik” og ikke gir penger. Det er tvilsomt om det er rasjonelt å gi etter for slikt press i det lange løp (man bidrar da til å bygge opp et selvbilde for feighet). Med motsatt fortegn kan drivkraften til donasjoner være ønsket om å vinne beundring fra andre mennesker. En kapitalist vil kanskje kunne få mer goodwill i markedet om han driver veldedig virksomhet, og vil således kunne generere signifikant mer økonomisk profitt sett i forhold til om han ikke ”investerer” i privat veldedighet. Dette er sekundær egenlykkemotivasjon, men den er bare delvis rasjonell.

 

7) Dersom man donerer penger til privat veldedighet på en slik måte at andre mennesker observerer donasjonene, signaliserer man til sine omgivelser at man er en hjelpsom person. Hvis vi antar at observatørene er rasjonelt egenlykkemotiverte, vil de ønske å skaffe seg venner som de potensielt kan få hjelp av dersom behovet for det skulle oppstå i framtiden, mens de vil være tilbakeholdne med å skaffe seg venner som potensielt er lite hjelpsomme. Personer som observerer donasjonene, vil derfor kunne tenkes å være mer interessert i å være venner med veldedighetsdonorer enn med ”gjerrigknarker”. Å donere til veldedighet kan derfor ses på som en rasjonell signalisering av egen vennskapskvalitet. Denne sekundære egenlykkemotivasjonen anses for å være rasjonell så lenge donasjonene ikke går over alle støvelskaft, for da kan observatørene få det inntrykket at man er en sløsepave, hvilket heller ikke signaliserer god vennskapskvalitet samtidig som sløsing er basert på irrasjonell PEM.

 

8) Kristne personer kan frykte for å komme til Helvete hvis de ikke gir til privat veldedighet og øke sjansene for å komme til Himmelen ved å gi. Dette er irrasjonell sekundær egenlykkemotivasjon.

 

9) Mennesket antas å ha visse elementære ”altruistiske instinkter” (se avsnitt 3.8.5 og 3.7.1), og dette er en del av virkeligheten som vi må forholde oss til. Disse ”instinkter” gir oss vonde følelser når vi ser andre lider. Enkeltindividet bør da foreta en rasjonell vurdering: Vil den vonde følelsen han får ved å unnlate å følge det ”altruistiske instinktet”, ha så stor negativ innflytelse på summen av hans langsiktige lykkefølelse at han bør gi bort 70 % at det han eier? Nei, selvsagt ikke. Å gi bort så mye penger vil ha mye mer langsiktig negativ effekt på hans livslykke enn hva en (kortvarig) negativ, instinktiv følelse har. Men å gi 50-100 kroner kan psykologisk dempe/eliminere den vonde instinktive følelse, og det kan således være rasjonelt. Dette må anses som meget svak rasjonell primær egenlykkemotivasjon.

 

10) Når en person har lykkes og er stinn av selvtillit, er det forståelig at han har behov for å feire suksessen. Å feire suksess ved å sende opp fyrverkeri kan virke irrasjonelt, men er sannsynligvis betinget ut fra rasjonell primær egenlykkemotivasjon. En annen måte som denne feiringen kan arte seg på er at han ”strør” rundt seg med penger til veldedige formål – han har så mye selvtillit at han kan unne seg den luksus å gi litt av den til andre. Men det gjelder å feire med måte.

 

 

Således er det grunn til å tro at man kan få inn en del penger til veldedige formål. Men flere av disse punktene innebærer lav eller moderat grad av rasjonalitet. I et rasjonelt samfunn vil derfor summen av drivkraften til veldedighet være begrenset. Derfor kan det være viktig at Staten gjør en innsats for å bidra på samfunnsområder som ellers ville ha vært overlatt til privat veldedighet, men dette må gjøres uten å tvangsinndrive penger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

snipp

 

Hva om forsikringsselskapet går konkurs? Vel så sannsynlig det?

 

Hvis folk virkelig hadde vært så aktive på veldedighetsfronten, burde ikke fattigdom vært noe problem i det hele tatt. Ihvertfall ikke i ellers velfungerende land.

 

Skal forsikringen dekke det velferdsstaten gjør i dag - enorme sykehusutgifter, pensjon, tiår med uførhet osv, må nødvendigvis prisen på å forsikre seg også være skyhøy. Hvordan skal du ha råd til det, om du i utgangspunktet ikke har formue eller høy lønn? Husk at forsikringsselskapet, i motsetning til staten, også vil ta ut profitt for å drive.

 

Dessuten - dersom dette virkelig er genialt, hvorfor finnes ikke allerede slike fantastiske forsikringsløsninger i land uten gode sikkerhetsnett?

Endret av LucarioX
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Hva om forsikringsselskapet går konkurs? Vel så sannsynlig det?

Da er det vel kanskje fordi det er bedre tjenester der ute, som utkonkurrerer det.

Men nei, jeg anser det ikke som sannsynlig egentlig. De aller fleste vil jo bli med i den frivillige folketrygden, for å forsikre seg mot sykdom, arbedidsledighet, og alt det andre folk flest er opptatt av i dag. Sykelønn for å nevne noe... Og folk i Norge er opptatt av andre nordmenns ve og vel.

 

Hvis folk virkelig hadde vært så aktive på veldedighetsfronten, burde ikke fattigdom vært noe problem i det hele tatt. Ihvertfall ikke i ellers velfungerende land.

Hadde staten kunnet tvunget til seg penger, så burde ikke fattigdom vært et problem i det hele tatt. Ihvertfall ikke i ellers velfungerende land.

 

Skal forsikringen dekke det velferdsstaten gjør i dag - enorme sykehusutgifter, pensjon, tiår med uførhet osv, må nødvendigvis prisen på å forsikre seg også være skyhøy.

Det er ikke bare dette velferdsstaten gjør i dag. Det er dette og hundretusenvis av ting folk ikke har oversikt over. Så om man melder seg inn i dette, blir ikke dette dyrere enn om man betaler skatt i dag. Man vil betale mye mindre enn i dag. De fattigste vil jo betale minimalt, om noe, mens de rikeste mest, men det må være et tak, for ikke å skremme vekk de rikeste. Donasjoner fra rikfolk må man også åpne opp for...

 

De fleste av de som betaler vil verken bli fattige, syke osv, men man vet jo ikke. Men disse må altså betale litt i måneden. Men disse betaler ingen andre tvungne avgifter og skatter, og de kan velge å melde seg på ulike deler av denne frivillige ordningen.

 

Hvordan skal du ha råd til det, om du i utgangspunktet ikke har formue eller høy lønn? Husk at forsikringsselskapet, i motsetning til staten, også vil ta ut profitt for å drive.

Du trenger ikke å ha råd til det. Om du ikke har råd til det, og kan bevise at du ikke har muligheten til å betale, vel så blir du gratispassasjer, akkurat som i dag. Kan du jobbe, så vil du måtte betale.

 

Staten tar ikke ut profitt på samme måte som de andre, og vil dermed kunne tilby mer enn de som tar ut profitt. Om det dannes veldedige organisasjoner som gjør dette utenprofitt, som utkonkurrerer eller samarbeider med statens frivillige folketrygd, er jo dette bare bra...

 

Dessuten - dersom dette virkelig er genialt, hvorfor finnes ikke allerede slike fantastiske forsikringsløsninger i land uten gode sikkerhetsnett?

Det kan det være mange grunner til, blant annet idefattigdom.

 

Det tok faktisk ganske mange tusen år før noen kom på ideen om trygdeordninger etc.

 

Mange tenker også som deg, at: Uten staten så er alle fortapt. Vi har gjort oss alt for avhengige av staten, slik at vi ikke klarer å se for oss et samfunn som baserer seg på frivillighet. Du kan jo tydeligvis ikke se for deg et samfunn der alle må spille etter de samme spillereglene, også staten. Du må ha en mafia som tar fra folk pengene med makt for at ditt system skal gå...

Endret av turbonello
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...