Gå til innhold

Er Bibelens Gud unik?


Anbefalte innlegg

I vår pluralistiske tidsalder høyrer vi stadig påstandar som "Alle religionar byggjer i hovudsak på dei same vidareførte dogmene" (same shit new wrapping), "Kristendom er berre ei smørje av eldre tiders overtru og har like lite truverde som andre mytologiar", "Ikkje-kristne har like stor grunn til å forkaste den kristne gud, som kristne har for å forkaste alle konkurrerande mytologiske vesen". Problemstillingane eg vil vi skal diskutere i denne tråden er derfor om det eksisterar moment som klart distingverar den kristne guddom frå andre relgionar, og om desse skilnadane på nokon måte aukar kristendomens kredibilitet i forhold til desse. Lat oss byrje med å setje opp nokre få punkt:

 

1) Vegen til frelse - Eit kjent kristent slagord seier "Religion er menneskets veg til Gud. Kristendom er Guds veg til mennesket". Vi har alle menneske ein indre lengsel etter noko som er større enn oss sjølv, men medan religiøse søkjer samfunn med guddomen i seg sjølv, naturen eller gjennom rituelle handlingar, er det i kristendomen Gud sjølv som er den aktive part, som kallar og dreg menneska til han: "Ingen kan koma til meg utan at Faderen som sende meg, dreg han; og eg skal reisa han opp på den siste dagen. "

 

2) Frelse gjennom nåde - I motsetning til andre religionar, der mennesket må vinne si eiga frelse gjennom dydige gjerningar, fortel Bibelen om ein Gud som har gjort alt ferdig slik at det for oss berre er igjen å ta imot. Ef 2,8: "For av nåde er de frelste, ved tru. Det er ikkje dykkar eige verk, det er Guds gåve."

 

3) Frelsesvisse - Medan til dømes muslimar må avvente Guds avgjersle til domedag, har vi som kristne garanti frå Gud om at hans nåde er nok. "Kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst." (Rom 10,13) Hebr 6,19: "Denne vona er eit trygt og fast anker for sjela."

 

4) Gud som elskar - Ef 1,5: "I kjærleik og av eigen fri vilje har han føreåt etla oss til å få barnekår hjå seg ved Jesus Kristus". Bibelens Gud er ikkje berre unik i sin altriustiske agapeform for kjærleik, men også i det han audmykjer seg sjølv til fattigdom og død, for at vi i han skal få liv og rikdom. Jes 53,10: "Det var Herrens vilje å knusa han med sjukdom. Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkomarar og leva lenge, og ved han skal Herrens vilje ha framgang."

 

5) Gud som inkarnert menneske (med historisk kredibilitet)- Joh 1,14: "Og Ordet vart menneske og tok bustad mellom oss"

 

6) Gud som treeinig - Denne spesielle form for monoteisme er unik for kristendommen.

 

7) Gud som kontaktperson - Gud er ein kjærleg far som vi når som helst kan søkje kontakt med gjennom bøn. Den Heilage Ande verkar her som mellommann mellom Gud og menneske, og lever i alle kristne.

 

Om CS Lewis vert det fortalt denne historia:

`During a British conference on comparative religions, experts from around the world debated what, if any, belief was unique to the Christian faith. They began eliminating possibilities. Incarnation? Other religions had different versions of gods appearing in human form. Resurrection? Again, other religions had accounts of return from death. The debate went on for some time until C. S. Lewis wandered into the room. “What’s the rumpus about?” he asked, and heard in reply that his colleagues were discussing Christianity’s unique contribution among world religions. Lewis responded, “Oh, that’s easy. It’s grace.”‘ `Only Christianity dares to make God’s love unconditional.’

Endret av HEAL
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

I vår pluralistiske tidsalder høyrer vi stadig påstandar som "Alle religionar byggjer i hovudsak på dei same vidareførte dogmene" (same shit new wrapping), "Kristendom er berre ei smørje av eldre tiders overtru og har like lite truverde som andre mytologiar", "Ikkje-kristne har like stor grunn til å forkaste den kristne gud, som kristne har for å forkaste alle konkurrerande mytologiske vesen". Problemstillingane eg vil vi skal diskutere i denne tråden er derfor om det eksisterar moment som klart distingverar den kristne guddom frå andre relgionar, og om desse skilnadane på nokon måte aukar kristendomens kredibilitet i forhold til desse. Lat oss byrje med å setje opp nokre få punkt:

 

1) Vegen til frelse - Eit kjent kristent slagord seier "Religion er menneskets veg til Gud. Kristendom er Guds veg til mennesket". Vi har alle menneske ein indre lengsel etter noko som er større enn oss sjølv, men medan religiøse søkjer samfunn med guddomen i seg sjølv, naturen eller gjennom rituelle handlingar, er det i kristendomen Gud sjølv som er den aktive part, som kallar og dreg menneska til han: "Ingen kan koma til meg utan at Faderen som sende meg, dreg han; og eg skal reisa han opp på den siste dagen. "

 

2) Frelse gjennom nåde - I motsetning til andre religionar, der mennesket må vinne si eiga frelse gjennom dydige gjerningar, fortel Bibelen om ein Gud som har gjort alt ferdig slik at det for oss berre er igjen å ta imot. Ef 2,8: "For av nåde er de frelste, ved tru. Det er ikkje dykkar eige verk, det er Guds gåve."

 

3) Frelsesvisse - Medan til dømes muslimar må avvente Guds avgjersle til domedag, har vi som kristne garanti frå Gud om at hans nåde er nok. "Kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst." (Rom 10,13) Hebr 6,19: "Denne vona er eit trygt og fast anker for sjela."

 

4) Gud som elskar - Ef 1,5: "I kjærleik og av eigen fri vilje har han føreåt etla oss til å få barnekår hjå seg ved Jesus Kristus". Bibelens Gud er ikkje berre unik i sin altriustiske agapeform for kjærleik, men også i det han audmykjer seg sjølv til fattigdom og død, for at vi i han skal få liv og rikdom. Jes 53,10: "Det var Herrens vilje å knusa han med sjukdom. Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkomarar og leva lenge, og ved han skal Herrens vilje ha framgang."

 

5) Gud som inkarnert menneske (med historisk kredibilitet)- Joh 1,14: "Og Ordet vart menneske og tok bustad mellom oss"

 

6) Gud som treeinig - Denne spesielle form for monoteisme er unik for kristendommen.

 

7) Gud som kontaktperson - Gud er ein kjærleg far som vi når som helst kan søkje kontakt med gjennom bøn. Den Heilage Ande verkar her som mellommann mellom Gud og menneske, og lever i alle kristne.

 

Om CS Lewis vert det fortalt denne historia:

`During a British conference on comparative religions, experts from around the world debated what, if any, belief was unique to the Christian faith. They began eliminating possibilities. Incarnation? Other religions had different versions of gods appearing in human form. Resurrection? Again, other religions had accounts of return from death. The debate went on for some time until C. S. Lewis wandered into the room. “What’s the rumpus about?” he asked, and heard in reply that his colleagues were discussing Christianity’s unique contribution among world religions. Lewis responded, “Oh, that’s easy. It’s grace.”‘ `Only Christianity dares to make God’s love unconditional.’

Ja, de har vært oppfinnsomme, det skal de ha :)

 

Ingenting av dette gir kristendommen mer kredibilitet, kun orginalitet.

Andre religioner er orginale på sin måte.

Lenke til kommentar

5) Gud som inkarnert menneske (med historisk kredibilitet)- Joh 1,14: "Og Ordet vart menneske og tok bustad mellom oss"

Finnes mange fortellinger om andre guder som går forkledd som menneske.

1) Vegen til frelse - Eit kjent kristent slagord seier "Religion er menneskets veg til Gud. Kristendom er Guds veg til mennesket". Vi har alle menneske ein indre lengsel etter noko som er større enn oss sjølv, men medan religiøse søkjer samfunn med guddomen i seg sjølv, naturen eller gjennom rituelle handlingar, er det i kristendomen Gud sjølv som er den aktive part, som kallar og dreg menneska til han: "Ingen kan koma til meg utan at Faderen som sende meg, dreg han; og eg skal reisa han opp på den siste dagen. "

Religion er ikke menneskets veg til gud, religion behøver ikke engang inkludere guder. Ikke engang teistisk religion må være en veg til gud, og de aller fleste religioner har flere guder, ikke en.

På et eller annet tidspunkt måtte det komme en religion som har et slikt budskap. Jeg er egentlig overrasket over at det kom så sent. Religion utvikler seg, og kristendommen er et ledd i den utviklingen.

Endret av Abigor
Lenke til kommentar

Unik i form av at den ikke er identisk med andre guder. Og ellers hadde det ikke vært så mye grunnlag for å skille på religionene. Men mange av elementene er svært like de to nære slektningene Allah og Jahve, mens Jesus har sine likheter med Buddha, og jomfrufødselen går igjen i en del religioner/myter, osv. Når det gjelder fokuset på lys så er det mye felles med solgudene. Å være menneskegud er heller ikke spesielt enestående.

 

Only Christianity dares to make God’s love unconditional.’

 

Det stemmer vel ikke? Du må akseptere Jesus. Ellers så skal du lide evig tortur.

Endret av KarlRoger
Lenke til kommentar

Finnes mange fortellinger om andre guder som går forkledd som menneske.

Sant nok, men få av desse kan stadfestast historisk. Som kontrast til Ganesha og Herkules, er Jesus ein person som kan provast verkeleg å ha levd, samstundes som hans gjerningar gav inntrykk av å vere meir enn eit vanleg menneske. Den sky av vitner (Hebr 12,1) som opplevde dette, gir Bibelens Gud ein heilt annan styrke enn den vi finn i andre religionar.

 

Og nettopp det er den store skilnaden mellom mytologi og kristendom. Vel kan vi finne historier som liknar i til dømes pagansk historie, men dei er alle berre fiktive forløparar for Guds faktiske inntreden i den menneskelege tidsalder. Om dette seier C.S. Lewis:

 

 

Now what Dyson and Tolkien showed me was this: that if I met the idea of sacrifice in a Pagan story I didn’t mind it at all: and again, that if I met the idea of god sacrificing himself to himself… I liked that very much and was mysteriously moved by it: again, that the idea of a dying and reviving God (Balder, Adonis, Bacchus) similarly moved me provided I met it anywhere except in the Gospels. The reason was that in Pagan stories I was prepared to feel the myth as profound and suggestive of meaning beyond my grasp even tho’ I could not say in cold prose “what it meant.”

 

Now the story of Christ is simply a true myth: a myth working on us in the same way as the others, but with this tremendous difference that it really happened: and one must be content to accept in the same way, remembering that it is God’s myth where the others are men’s myths: i.e. the Pagan stories are God expressing Himself through the minds of poets, using such images as He found there, while Christianity is God expressing Himself through what we call “real things.”

 

The gospel is myth become fact – a moment in actual history, yet also the perfect mythological story. It is a dream that has really come true. The story of Jesus is the pinnacle where two God-shaped slopes reach together – mythology and history, fiction and fact. All previous history and mythology served to prepare the way for the story of Jesus. Pagan myths were like the star in the East, guiding non-Jewish wise men and woman to the child Jesus, just as the messianic prophecies had guided Jewish believers to Jesus.

 

Consider the elements of death and resurrection within these mythologies:

 

Egyptian: The Phoenix: The mythological bird flies toward the sun and is burned to death. But in its ashes, a new phoenix bird is reborn.

 

Osiris: The god Osiris’ is killed by his jealous brother, with little pieces of his body scattered throughout the world. When all of the pieces are collected, Osiris is brought back to life. Through the union of Isis and Osiris, the Sun god, Horus, is born.

 

Sumerian Ishtar: The goddess Ishtar journeys to the Underworld in search of her beloved. There, she is chained naked and made a captive (winter). Because all fertility ceases with her capture, the god Ea orders her release (spring).

 

Greece Persephone: Hades, the god of the Underworld, beholds the beautiful goddess Persephone and lusts after her. So he abducts her into the Underworld, which causes her mother Demeter to withhold prosperity to the world. Although Demeter is able to retrieve Persephone, because she had eaten of the fruit of the pomegranate, she must remain in the Underworld for half the year (winter) and return to her mother for the other half (spring).

 

Adonis: The goddess Aphrodite falls in love with the beautiful Adonis. Hiding him in a box from others, she gives the box to Persephone, the goddess of the underworld for safekeeping, but she too falls in love with Adonis and keeps him in the Underworld. In her mourning, Aphrodite makes the world barren, until Zeus rules that Adonis must spend one third of the year with Persephone (winter), one third with Aphrodite (spring/summer) and a third on his own (autumn).

 

Dionysus: The god Dionysus was the child of the mortal Semele and the god Zeus. Dionysus journeys to rescue his mother in the Underworld after she dies. A jealous Hera finds Dionysus and kills him, but because he had previously overcome death in his mother’s rescue, Dionysus can return from the dead each year (spring).

 

Alcestis: The mortal wife Alcestis offers her life in exchange for her husband’s. Heracles (Hercules) goes in to the Underworld of death, wrestles with Hades, and brings Alcestis back to life. This myth was popularized by the playwright Euripides.

 

Nordic: Odin: The Viking All-Father god, carried an infallible spear and was always accompanied by two ravens: thought and memory. Odin’s desire for knowledge was so great that he exchanged one of his eyes to drink from the sacred well of knowledge. To learn the secrets of magic spells, Odin pierced himself with a spear and then hanged himself on the World Tree for nine nights.

 

Balder the Dying God: Frigg asked all things to swear not to hurt Balder but didn't ask the mistletoe because it was so young. Loki, disguised as an old woman, visited Frigg and found out Balder was invulnerable to everything but mistletoe. Loki then made a dart out of mistletoe and tricked the blind god Hod into throwing it at Balder, all the other gods were playing games by throwing various items at Balder, thus killing him.

 

Persian: It is very debatable whether or not Mithras should even be included in this list. Early archeological evidence of Mithraism in ancient Persia gives virtually no information regarding the mythology of the god Mithras. However, because the mystery cult of Mithraism appears in Roman history as a contemporary rival of Christianity, some 20th century writers claimed great parallels to the story of Jesus: both were born of a virgin, suffered, died, and resurrected on the third day, instituted a ritual feast of bread and wine, etc. But almost all of the parallels between Mithras and Jesus have been rejected by the secular academic community. Here is what remains:

 

Mithras: The god Mithras slays the Primeval Bull at the dawn of time, which gave off the rays of the sun released at the vernal equinox, symbolized by the Mithras’ sword. The fertility of the earth came from the blood flowing out of the wound of the great bull. Because of this event, worship of Mithras, the sun god, was always affiliated with Sunday and December 25th.

 

Each longing for God, for life to conquer death which was expressed in mythological story, deepened people’s faith and made their hearts receptive to that moment in time went the dream would become real, the hope would be fulfilled. Myth prepared the way for the Lord. Even later myths served this function:

 

English: King Arthur: After being mortally wounded by Mordred, Arthur was taken by a sacred boat to Avalon. And it is in Avalon that Arthur awaits the day when Britain will require his services and he will return as the "once and future king".

 

 

Religion er ikke menneskets veg til gud, religion behøver ikke engang inkludere guder. Ikke engang teistisk religion må være en veg til gud, og de aller fleste religioner har flere guder, ikke en.

 

På et eller annet tidspunkt måtte det komme en religion som har et slikt budskap. Jeg er egentlig overrasket over at det kom så sent. Religion utvikler seg, og kristendommen er et ledd i den utviklingen.

Så kall det menneskets søk etter metafysikken då, det spelar forsåvidt inga rolle om det er ein, ingen eller fleire guddomar vi her snakkar om, men at religionar har mennesket som den aktive part. Religionar er som nødbluss frå båten som søkjer etter land, medan kristendomen er det einaste reelle fyrlyset som viser båten fram. "Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn. Og hver hjelpløs seiler vinker inn til frelsens trygge havn"

 

Så til dei andre påstandane dine. Kvifor måtte det som du seier kome ein religion som kristendomen? Dersom det eksisterer ei utvikling, kvifor har ikkje den halde fram i same retning? Og korleis kan ein menneskeskapt religion byggje på prinsipp som komplett strider imot vår menneskelege natur? Har du til dømes prøvd å stanse ein tilfeldig forbipasserande på gata og gi han ein hundrelapp? Mange forsøk har blitt gjort på dette, og det viser seg at folk flest er skeptiske og tek det for gitt at den generøse personen har sine eigne baktankar for å manipulere mottakar til ei eller anna motyting. Vi forventar at ingenting kjem gratis utan grunn, og så er heller ingen religionar gratis. Er det ikkje då noko merkverdig at kristendomen, som den einaste frontar av gratis frelse, skal ha evolvert frå den same kyniske tankegang? Nett som om to ulvar skulle kryssa og blitt til ein sau..

 

Det stemmer vel ikke? Du må akseptere Jesus. Ellers så skal du lide evig tortur.

Å akseptere er ingen betingelse. Dersom du mottek ein presang, og nokon spør om du fekk den gratis, seier du ikkje: "Det er rett nok ikkje eg som har kjøpt pakken, men eg kan ikkje bruke den før eg har opna han. Ergo er ikkje presangen gratis". Sei meg, er ikkje å snakke slik ei hån mot din ven som har kjøpt pakken?

 

Men mange av elementene er svært like de to nære slektningene Allah og Jahve

Kristendomens gud og Jahve er ikkje to nære slektningar, men ein og same guddom. Jahve har alltid eksistert som tre personar i ein Gud, noko vi ser alt frå skapinga; "Då sa Gud: «Lat oss skapa menneske i vårt bilete, i vår likning!" (1. Mos 1,26)

 

Når det kjem til Allah, ser eg ikkje dei klare likskapane som du påstår, men du må gjerne peike på dei trekka du finn signifikante. Utifrå det har lese frå Koranen, kan eg for min del ikkje sjå den store parallellen mtp nåde og miskunn. Historisk og kulturelt kan ein rett nok observere eit visst samanfall, men det eksisterar ingen likskap i vesen.

Endret av HEAL
Lenke til kommentar

Det stemmer vel ikke? Du må akseptere Jesus. Ellers så skal du lide evig tortur.

Å akseptere er ingen betingelse. Dersom du mottek ein presang, og nokon spør om du fekk den gratis, seier du ikkje: "Det er rett nok ikkje eg som har kjøpt pakken, men eg kan ikkje bruke den før eg har opna han. Ergo er ikkje presangen gratis". Sei meg, er ikkje å snakke slik ei hån mot din ven som har kjøpt pakken?

 

Jo, det er det. Pakken er for oss usynlig, umulig å åpne og studere innholdet av. Det finnes ingen kunnskap om hva det innebærer å ta imot pakken, eller egentlig hvem det er som gir deg pakken. Selv de som allerede har akseptert, vet ingenting.

 

De sier "aksepter dette, og vi kommer tilbake til deg etter døden".

Lenke til kommentar

Det er en mystery-box.

 

Vi vet ikke hva som skjer om vi åpner den, og vi kan ikke velge å åpne den.

 

Kan du som kristen begynne å tro på Odin?

Hvis ikke du klarer det, så forstår du også hvorfor en ateist ikke klarer å tro på guden Gud;

Man velger ikke selv hva man skal tro, man må bli overbevist.

 

For mange så kreves det BEVISer for å bli overBEVIST.

For andre så kreves det ingenting for at de skal bli overbevist og begynne å tro, fordi de aksepterer det som blir sagt uten beviser.

Lenke til kommentar

Jo, det er det. Pakken er for oss usynlig, umulig å åpne og studere innholdet av. Det finnes ingen kunnskap om hva det innebærer å ta imot pakken, eller egentlig hvem det er som gir deg pakken. Selv de som allerede har akseptert, vet ingenting.

 

De sier "aksepter dette, og vi kommer tilbake til deg etter døden".

Du har såvisst eit poeng i det du skriv at det for ein vantru kan verke umogleg å tru av sin eigen vilje. Dette nemner også Dawkins i si drøfting av Pascal's Wager i The God Delusion: "Believing is not something you can decide to do as a matter of policy. At least, it is not something I can do as an act of will. I can decide to go to church and I can decide to recite the Nicene Creed, and I can decide to swear on a stack of bibles that I believe every word inside them. But none of that can make me actually believe it if I don't."

 

Slik eg ser det er Pascal altfor enkel i si skildring av menneskets val av tru, og omstendene for hans veddemål kan vanskeleg rettferdiggjerast: "Du har to ting å miste: det sanne og det gode, og to ting og satse: din fornuft og din vilje, din kunnskap og din lykke, og din natur har to ting å frykte: villfarelse og elendighet".. Å satse sin fornuft og vilje er fagre ord i poesien, men lite meiningsfullt i røynda.

 

Lat oss no sjå på kva Bibelen seier om opphavet til tru? Rom 10,13-17: "Kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst. Men korleis kan dei kalla på ein som dei ikkje trur på? Og korleis kan dei tru på ein som dei ikkje har høyrt om? Og korleis kan dei høyra utan at einkvan forkynner? Og korleis kan dei forkynna dersom dei ikkje vert utsende? Det står då skrive: Kor herleg det lyder når dei kjem, dei som ber gledebod! Men ikkje alle var lydige mot evangeliet. Jesaja seier: Herre, kven trudde bodskapen vår? Så kjem då trua av bodskapen ein høyrer, og bodskapen kjem ved Kristi ord."

 

Det er altså ikkje vi gjennom vårt rasjonelle val som skapar tru, men at Kristi ord skapar trua i oss. 1. Kor 3,6-7: "Eg planta, Apollos vatna; men Gud gav vokster. Så er dei ikkje noko, korkje den som plantar eller den som vatnar, men Gud som gjev vokster." Denne forvandlinga skjer ved at Den Heilage Ande verkar gjennom ordet, han openberrar og gjer det levande for oss, slik at pakken ikkje berre vert synleg, men også slik at vi kan opne den nett no.

 

Med dette meinar eg at den holdninga du forfektar; at godene ved trua først kjem fram post mortem, ikkje har sitt feste korkje i skrifta eller kristne vitnemål. Anden sin verknad på den kristne byrjar ikkje ein gong i det uendelege, men just i det sekund han tek imot Kristus som sin herre. Ved det tidspunkt startar heilaggjeringa, dvs at Anden arbeidar i oss slik at vi vert mest mogleg lik Kristus. Denne gradvise forvandlinga kan ofte vere veldig tydeleg for menneska som lever rundt den kristne, og dei gunstige etterverknadane av trua stadfestar trua for den kristne (indre fred, evig håp, sann glede). Kristendom handlar altså ikkje om autonom initiering av blind tru, men ganske enkelt å sleppe Jesus til slik at Han kan skape tru, og forvandle livet etter sin gode vilje. Dette krev ingenting av oss. Dette er gratis. Dette er mere christianity.

 

 

Som det står i songen:

1. Å tro det er å legge Seg ned ved korsets fot :/: Og begge armer strekke Vår Herre Krist imot. :/:

 

2. Å tro det er å slippe Sin egen herlighet :/: Og fly til nådens klippe, Til Jesu kjærlighet. :/:

 

3. Å tro det er å bygge Sitt liv på Herrens ord, :/: Og søke fred og lykke Kun der hvor Jesus bor. :/:

 

4. Å tro det er å hvile På hans fullbragte verk, :/: Mot døden kunne smile, I sorgen være sterk. :/:

 

5. Å tro det er å takke, Guds vei er nådens vei. :/: Går titt det oppad bakke, Gudsbarnet klager ei. :/:

 

6. Å tro det er å tage Sin Frelser fast i hånd :/: Og vandre alle dage Veiledet av hans Ånd. :/:

 

Endret av HEAL
Lenke til kommentar

Og nettopp det er den store skilnaden mellom mytologi og kristendom. Vel kan vi finne historier som liknar i til dømes pagansk historie, men dei er alle berre fiktive forløparar for Guds faktiske inntreden i den menneskelege tidsalder.

Hedensk mytologi er like fiktiv som bibelsk mytologi. Det er ingenting i bibelen som gjør det mindre fiktivt enn andre religiøse skrifter.

Så kall det menneskets søk etter metafysikken då, det spelar forsåvidt inga rolle om det er ein, ingen eller fleire guddomar vi her snakkar om, men at religionar har mennesket som den aktive part. Religionar er som nødbluss frå båten som søkjer etter land, medan kristendomen er det einaste reelle fyrlyset som viser båten fram. "Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn. Og hver hjelpløs seiler vinker inn til frelsens trygge havn"

Det er mange religioner å velge mellom dersom du vil ha et fyrtårn. Kristendommen er ikke veien til Nirvana. En stor forskjell mellom religioner flest og kristendommen, er at i kristendommen så lager gud først et hull i båten din, for så å vise vei til livbåten. I andre religioner så har man en båt uten hull i, og trenger derfor i mye mindre grad nødbåten. Ved å konstruere begrepet "synd" så kan man også konstruere en løsning. Andre religioner har ikke problemet, og derfor heller ikke løsningen du spør etter.

Så til dei andre påstandane dine. Kvifor måtte det som du seier kome ein religion som kristendomen? Dersom det eksisterer ei utvikling, kvifor har ikkje den halde fram i same retning? Og korleis kan ein menneskeskapt religion byggje på prinsipp som komplett strider imot vår menneskelege natur? Har du til dømes prøvd å stanse ein tilfeldig forbipasserande på gata og gi han ein hundrelapp? Mange forsøk har blitt gjort på dette, og det viser seg at folk flest er skeptiske og tek det for gitt at den generøse personen har sine eigne baktankar for å manipulere mottakar til ei eller anna motyting. Vi forventar at ingenting kjem gratis utan grunn, og så er heller ingen religionar gratis. Er det ikkje då noko merkverdig at kristendomen, som den einaste frontar av gratis frelse, skal ha evolvert frå den same kyniske tankegang? Nett som om to ulvar skulle kryssa og blitt til ein sau..

Religionsutviklingen har ikke stoppet opp. Den stopper aldri opp.

 

Kristendommen er langt fra gratis, og frelsen er hvertfall ikke gratis. Det er en svært høy pris å betale.

Lenke til kommentar
  • 6 måneder senere...

Jesus - Ein Levande Gud!

 

Eg kan med handa på hjarte seie at eg har kjent Gud's kraft gjennom helbredelse, så derfor er eg ikkje i tvil om kva som er "den rette veg". Eg har lest gjennom innlegga her, og eg ser at her trengst det litt forklaring..

 

1) Jesus-dommen eller Kristendommen er den einaste som snakkar om NÅDE og KJÆRLEIK! I alle andre relgionar er det mennesket so skal streve og lide for å komme til Gud, men i "vår" relgion er det Jesus som har lede for at vi skulle få komme til han med absolutt alt! For det var meir enn symbolsk at tempel-forhenget rivna i same stunda som Jesus ropte ut på Golgata "det er FULLBRAKT!". Han gjorde då alt sitt synlig for oss, for før var det kun Øverstepresten som fekk gå inn dit, men etter det kunne alle komme inn til GUD. Det er ingenting Jesus heller vill enn att du skal bli freslt! og det er kun på grunn av kjærleik!

 

”Med ein evig kjærleik har eg elska deg!” Jeremia 31,3 :thumbup:

 

Eg nevnte at eg sjølv har kjent Gud på kroppen, eg hadde store nakkesmerter som gjekk langt ned i ryggen. Kiropraktoren viste ikkje kva han skulle gjere, og var nokså hjelpelaus.. Eg var på eit møte der det var ein predikant som ba for sjuke, og han spurte om han kunne få be for føtene mine, og der fant han heile kjelda til problemet. Eg hadde ein fot som var kortare enn den andre.. Han ba, i Jesu navn, om at han skulle vekse ut, og han vaks ut! Etter det har eg ikkje våre til behandlig med kiropraktor meir! Halleluhja! :w00t:

 

17 Og desse teikni skal fylgja dei som trur: I mitt namn skal dei driva ut vonde ånder; dei skal tala med nye tungor; 18 dei skal taka ormar i hendene, og um dei drikk noko som det er gift i, so skal det ikkje skada dei; legg dei hendene på sjuke, so skal dei få att helsa. Matt. 16 17-18.

 

 

Husk på det at Jesus har alltid tid for deg, uansett kva det er! Han vill høyre lovprisning, han vill høyre kva der er som kan vere vanskelig, han vill GI tilgivelse og han elskar å høyre DEG seie "Takk Jesus!"

Lenke til kommentar

Jesus-dommen eller Kristendommen er den einaste som snakkar om NÅDE og KJÆRLEIK! I alle andre relgionar er det mennesket so skal streve og lide for å komme til Gud, men i "vår" relgion er det Jesus som har lede for at vi skulle få komme til han med absolutt alt!

Hva vet du om andre religioner? Kan du nevne et eksempel, der mennesket skal streve og lide for å komme til gud?

Eg nevnte at eg sjølv har kjent Gud på kroppen, eg hadde store nakkesmerter som gjekk langt ned i ryggen. Kiropraktoren viste ikkje kva han skulle gjere, og var nokså hjelpelaus.. Eg var på eit møte der det var ein predikant som ba for sjuke, og han spurte om han kunne få be for føtene mine, og der fant han heile kjelda til problemet. Eg hadde ein fot som var kortare enn den andre.. Han ba, i Jesu navn, om at han skulle vekse ut, og han vaks ut! Etter det har eg ikkje våre til behandlig med kiropraktor meir! Halleluhja! :w00t:

Hvorfor kan ikke guden din helbrede amputerte da?

Endret av Abigor
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jesus - Ein Levande Gud!

 

Eg kan med handa på hjarte seie at eg har kjent Gud's kraft gjennom helbredelse, så derfor er eg ikkje i tvil om kva som er "den rette veg".

Den rette veg for deg kanskje... Ikke for meg. For meg spiller det ingen rolle - alle veier fører til rom...

 

Eg har lest gjennom innlegga her, og eg ser at her trengst det litt forklaring..

 

1) Jesus-dommen eller Kristendommen er den einaste som snakkar om NÅDE og KJÆRLEIK!

Nei.

 

I alle andre relgionar er det mennesket so skal streve og lide for å komme til Gud, men i "vår" relgion er det Jesus som har lede for at vi skulle få komme til han med absolutt alt!

Altså meningsløst...

 

For det var meir enn symbolsk at tempel-forhenget rivna i same stunda som Jesus ropte ut på Golgata "det er FULLBRAKT!".

Nei, det var bare symbolsk...

 

Han gjorde då alt sitt synlig for oss, for før var det kun Øverstepresten som fekk gå inn dit, men etter det kunne alle komme inn til GUD.

Hva så? Hva gikk man inn til? Hva er så denne "Gud" ?

 

Det er ingenting Jesus heller vill enn att du skal bli freslt!

Hva skal jeg bli frelst fra?

 

og det er kun på grunn av kjærleik!

Hvorfor det?

 

”Med ein evig kjærleik har eg elska deg!” Jeremia 31,3 :thumbup:

Hva så? På hvilken måte?

 

Eg nevnte at eg sjølv har kjent Gud på kroppen, eg hadde store nakkesmerter som gjekk langt ned i ryggen.

Det er fordi du sitter å grubler for mye!

 

Kiropraktoren viste ikkje kva han skulle gjere, og var nokså hjelpelaus.. Eg var på eit møte der det var ein predikant som ba for sjuke, og han spurte om han kunne få be for føtene mine, og der fant han heile kjelda til problemet. Eg hadde ein fot som var kortare enn den andre.. Han ba, i Jesu navn, om at han skulle vekse ut, og han vaks ut! Etter det har eg ikkje våre til behandlig med kiropraktor meir! Halleluhja! :w00t:

Jeg har hørt mer enn nok slike skrøner fra før av. Denne var ikke spesielt ny... Mange som liker å dikte opp slike fortellinger, eller som har en annen virkelighetsforståelse, og som ville sagt det slik. Det er ikke troverdig overhodet... Hadde det eksistert et godt kjærlig allmektig vesen som var i stand til det du her nevner, så ville ikke slike plager ha eksistert, for hvorfor i all verden skulle han tillate at lidelse fant sted i det hele tatt dersom det var mulig å unngå og han kunne fikset det?

 

17 Og desse teikni skal fylgja dei som trur: I mitt namn skal dei driva ut vonde ånder; dei skal tala med nye tungor; 18 dei skal taka ormar i hendene, og um dei drikk noko som det er gift i, so skal det ikkje skada dei; legg dei hendene på sjuke, so skal dei få att helsa. Matt. 16 17-18.

Vel, her var det mye jeg ser på som ren og skjær sprøyt gitt ;)

 

Husk på det at Jesus har alltid tid for deg, uansett kva det er!

Ja, men han skal vite at jeg ikke alltid har like god tid :)

 

Han vill høyre lovprisning, han vill høyre kva der er som kan vere vanskelig, han vill GI tilgivelse og han elskar å høyre DEG seie "Takk Jesus!"

Høres egentlig ut som noen har gått inn i en mektig psykose her :p

hehe...

 

TAKK JESUS! HALLELUJA! JESUS! JESUS! JEG HAR VONDT I TÅA! MED DIN MAKT OG DIN MAKT ALENE KAN TÅA BLI FRISK! KJÆRE JESUS HELBRED MIN TÅ, FØR JEG MÅ TA MIN HATT OG GÅ! HEI OG HÅ, KAN DU TILGI MEG Å? TUSEN TAKK JESUS! TAKK JESUS, FOR AT JEG STOD OPP I DAG! TAKK FOR AT JEG BLE FØDT! TAKK FOR AT DU HELBREDET RYGGPROBLEMENE MINE; TAKK FOR AT DU SKAPTE MEG, OG AT DU SKAPTE MEG SLIK AT JEG POTENSIELT SETT KUNNE FÅ RYGGPROBLEMER, OG FIKK DET, OG AT DU SENERE FIKSET DET JESUS! TAKK JESUS! :p

Endret av turbonello
Lenke til kommentar

3) Frelsesvisse - Medan til dømes muslimar må avvente Guds avgjersle til domedag, har vi som kristne garanti frå Gud om at hans nåde er nok. "Kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst." (Rom 10,13)

 

Matteus 7,21 Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.

Endret av Strappado
Lenke til kommentar

3) Frelsesvisse - Medan til dømes muslimar må avvente Guds avgjersle til domedag, har vi som kristne garanti frå Gud om at hans nåde er nok. "Kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst." (Rom 10,13)

 

Matteus 7,21 Ikke enhver som sier til meg: 'Herre, Herre!' skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.

Brb, brenne noen homser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

2) Frelse gjennom nåde - I motsetning til andre religionar, der mennesket må vinne si eiga frelse gjennom dydige gjerningar, fortel Bibelen om ein Gud som har gjort alt ferdig slik at det for oss berre er igjen å ta imot. Ef 2,8: "For av nåde er de frelste, ved tru. Det er ikkje dykkar eige verk, det er Guds gåve."

 

Ikke "ta imot" men vandre i, HEAL

 

Ef 2,10 > vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

 

Det er fortsatt slik at gode gjerninger fører til frelse. Men ikke den kristnes egene gjerninger. Kun Jesu Kristi gode gjerninger, som den kristne vandrer i (integrerer seg i) og derved blir frelst.

Endret av IHS
Lenke til kommentar

Bibelen og kristendommen er en evolusjon og kombinasjon av hellenismen og jødedommen, som igjen har sine røtter i flere forskjellige religioner i Egypt og Persia, og helt tilbake til Mesopotamia og "førsivilisasjon", og kanskje enda lengre.

 

Så nei, det er ingenting unikt ved guden i den kristne bibelen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...