Gå til innhold

hvordan fungerer en varmepumpe?


Tokse

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

veldig forenklet er det slik (andre vil sikkert vise deg at de kan de tekniske spesifisitetene senere):

 

du har en viss mengde varme på utsiden, og du har en viss mengde varme på innsiden.

 

du flytter så noe av varmen på utsiden inn på innsiden. du lager ingen ny varme, du bare flytter på varme som allerede finnes.

 

denne "flyttingen av varme" koster noe energi, men ikke så mye som det ville krevd å varme opp rommet på innsiden til å begynne med for å komme den endelige temperaturen.

 

den maksimale teoretiske effektiviteten du kan oppnå i denne prosessen er gitt ved en faktor som kalles "Carnot faktoren" og er 1 - Tc/Th hvor Th er temperaturen i kelvin på den varme siden og Tc er temperaturen i kelvin på den kalde siden. Jo kaldere det er på innsiden, jo lettere er det å fylle rommet med varme fra utsiden, hvilket gir mening.

Endret av Torbjørn
Lenke til kommentar
Men det kan vel ikke bare være at man flytter kald luft inn i varmt hus, for da blir vel huset kaldere...? er det sånn at man komprimerer den kalde uteluften slik at den blir varm, og at man så flytter den oppvarmede luften inn?

7030460[/snapback]

Man flytter ikke luften, men varmen i luften (det finnes egentlig ikke kulde, bare varme og mindre varme...)

Hvis du vil ha detaljer kan du studere litt videre på howstuffworks.com

Lenke til kommentar

Det som gjør at det blir kaldere inne i et kjøleskap eller i en fryseboks enn utenfor er faktisk en varmepumpe. Den stjeler varme fra luften inne i skapet (alt over det absolutte nullpunkt er varme i denne sammenhengen) og slipper denne varmen fra seg på utsiden av skapet. Lufta i rommet skapet står i blir faktisk litt varmere i prosessen. En varmepumpe virker på samme måten, men det merkes ikke at luften utenfor huset faktisk blir litt kjøligere, for det er så mye av den. Derimot virker det godt på det mye mindre rommet inne i huset, det blir varmere.

Lenke til kommentar

Ok, da er jeg blitt litt klokere, men fortsatt ikke helt i mål..

 

Det er punkt 1 på oversikten til Luske_Ludvig jeg er ikke helt fatter. Jeg har lest endel kjemi og vet at varme er overføring av den indre kinetiske energien til molekylene fra et stoff med høy temperatur til et stoff med lav temperatur.

 

Punkt 1 på oversikten til Luske_Ludvig sier:

Fordamperen tar opp varme fra uteluften slik at den sirkulerende væsken begynner å koke.

 

Hvordan kan det skje en overføring av kinetisk energi fra luftmolekylene i uteluften til væsken når molekylene i væsken har høyest temperatur og dermed høyest kinetisk energi?

Lenke til kommentar

faseovergangen mellom gass og væaske brukes til dette, den tar/gir mye varme

 

EDIT: Det er derfor f.eks svette har en slik avkjølende effekt. svette som rennerpå huden har samme temperatur som hudoverflaten, ingen kjøling der mao. men når den fordamper, krever den masse varme. denne fordampningen er ikke styrt av temperaturen, slik en varmeovergang pga temperaturforskjell er. så lenge forholdene ligger til rette (trykket) så vil det fordampe og suge varmen den trenger utav omgivelsene, din hud, uavhengig av om din hud er varmere eller kaldere enn omgivelsene til å begynne med

Endret av Torbjørn
Lenke til kommentar

I pk 5 er temperaturen typisk 30 grader.

 

Så går gassen gjennom en strupeventil. Trykket synker og temperaturen synker. Typisk -30 C. Siden både trykk og temperatur går ned etter strupeventilen, så kondenserer mediumet. ( Kondenserer: Går fra damp til væske).

 

 

Nå er mediumet kaldere enn uteluften. Dvs det går varme fra uteluften til mediumet i pk 1.

 

 

Er faktisk ikke så lett å fatte dette uten at noen forklarer dette på en tavle.

Lenke til kommentar

det kan virke litt snålt, men det er fordi mange tror at det å flytte varme kun kan skje fra varmere til kaldere områder, og det er altså ikke tilfelle.

 

fordampning / kondensasjon har kommet fram som en mekanisme som kan flytte varme uten at det er relatert til hvordan varme går fra varmt til kaldt. denne er meget effektiv og takknemlig å bruke fordi du kan sirkulere samme stoff rundt og rundt og regulere prosessen med trykkforskjeller.

 

av andre fysiske prosesser kan man potensielt utnytte forskjeller i entalpi ved forskjellige trkk uten at det er relatert til faseoverganger.

 

det finnes en rekke rent kjemiske reaksjoner som gir/tar varme, men disse lar seg antagelig ikke reversere like enkelt og er derfor vanskelige å sette i et lignende system. bensinmotoren er kanskje den vanligste og mest (u)kjente varmemotoren, men forbrenningen av fosilt brensel lar seg vanskelig reversere igjen i et anvendelig varmepumpesystem ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...