Radiohead

Medlemmer
- Thom Yorke - Vokal, piano, rytmegitar
- Johnny Greenwood - Sologitar, diverse instrumenter
- Ed O'Brien - Rytmegitar
- Colin Greenwood - Bassgitar
- Phil Selway - Trommer
Radioheads Studioalbum:
- 1993 - Pablo Honey (5 / 10)
- 1995 - The Bends (10 / 10)
- 1997 - Ok Computer (9 / 10)
- 2000 - Kid A (10 / 10)
- 2001 - Amnesiac (8 / 10)
- 2003 - Hail to the Thief (7 / 10)
- 2007 - In Rainbows (8 / 10)
- 2001 - I Might be Wrong: Live Recordings (8 / 10)
- 2004 - Com Lag: 2+2=5 (4 / 10)
- 2006 - The Eraser (7 / 10)
- 2003 - Bodysong (5 / 10)

Jeg begynner med debutalbumet; Denne plata er popaktig og flat i stilen sammenlignet med de senere albumene. Særpreget i Thom Yorkes stemme har ikke utviklet seg til fulle, og det bidrar til å gjøre musikken ganske kjedelig. Tekstene er dessuten ganske platte. Albumet blir kanskje best husket for den berømte hitsingelen Creep, som bandet etter hvert gikk mektig lei av – det hører fortsatt til sjeldenhetene at den spilles på konserter. Alt i alt er dette sannsynligvis det albumet som eventuelt bør sjekkes ut sist av samtlige.
Sporliste:
Sjanger: Poprock
Høydepunkter: Creep, Anyone Can Play Guitar, Thinking About You
Min karakter: 5 / 10
RateYourMusic: 3.10 / 5
AllMusic: 3 / 5
The Bends (1995)

Dette albumet var lenge mitt favorittalbum av Radiohead. Her har de utviklet seg betydelig siden Pablo Honey, og beveget seg i en særere retning, med mindre tradisjonelle låtstrukterer og mer falsettovokal. The Bends inneholder noen av de aller beste låtene fra Radioheads karriere, som for eksempel fanfavoritten Street Spirit (Fade Out) og den rørende Fake Plastic Trees – det sies at Thom Yorke brast i gråt etter å ha spilt inn sistnevnte. Med enkelte unntak har dette albumet en vakker, drømmende og melankolsk stemning. Man finner også innslag av den raske og fengende rocken fra Pablo Honey her, i låter som Just og tittelsporet, men dette albumets nivå er merkbart er merkbart bedre, også på de låtene. Dette er nok fortsatt det Radiohead-albumet jeg liker aller best.
Sporliste:
Sjanger: Indierock
Høydepunkter: Street Spirit (Fade Out), Fake Plastic Trees, The Bends, Black Star
Min karakter: 10 / 10
RateYourMusic: 4.16 / 5
AllMusic: 5 / 5
Ok Computer (1997)

Ok Computer er Radioheads mest kritikerroste plate. Den har blitt nevnt i diverse ”tidenes album”-kåringer uttallige ganger, og trekkes til stadighet frem i slike diskusjoner. Selv kan jeg til en viss grad styre min begeistring – dette er så absolutt et bra album, og jeg forstår og er enig i det meste av den positive kritikken, men; jeg mener allikevel ikke dette albumet overgår The Bends, til tross for at jeg mener det er jevnere i kvaliteten på låtene.
Ok Computer kjennetegnes av en mer eksperimentell stil enn forgjengerne, og stemningen på sangene spenner fra rolige ballader (bl.a. Lucky og Exit Music [For a Film]), til raske og heftige låter som Paranoid Android og Airbag. Hovedtemaet i albumet er angst for fremtiden, teknologi og samfunnsutvikling.
Sporliste:
Sjanger: Indierock
Høydepunkter: Karma Police, Paranoid Android, Exit Music (for a Film),
Min karakter: 9 / 10
RateYourMusic: 4.40 / 5
AllMusic: 5 / 5
Kid A (2000)

Dette albumet markerer det uvanlige og berømte stilskiftet som Radiohead har blitt kjent for. Med dette albumet gikk de fra rock til sær, ekseperimentell elektronika, noe som sjokkerte både kritikere og fans. Mange avfeier dette albumet som søppel, noe jeg også gjorde da jeg hørte det første gang. Men, jeg var fornuftig nok til å gi det en ny sjanse (les: mange nye sjanser), og nå synes det er genialt. Låtene på dette albumet er ganske forskjellige, men det finnes allikevel en rød tråd i det hele. Den rolige How to Disappear Completely, med akustisk gitar, kunne like gjerne vært med på Ok Computer. Det samme kunne rockelåta Optimistic vært. The National Anthem er en drivende og energisk låt med innslag av saksofon. Idioteque er en fengende og rytmisk sang basert på en enkel trommemaskin-loop. Everything in its Right Place er repetitiv elektronika som lett kan få umusikalske mennesker til å holde seg for ørene. Dette er i det hele tatt et vanskelig album å komme inn i, og dersom du ikke har hørt mye elektronika er det nok ganske ulikt det meste du noen sinne har hørt. Jeg anbefaler derfor dette albumet først og fremst til de som allerede liker Radiohead, og/eller har en forkjærlighet for eksperimentell elektronika.
Sporliste:
Sjanger: Indietronica
Høydepunkter: How to Disappear Completely, Everything in it’s Right Place, Motion Picture Soundtrack
Min karakter: 10 / 10
RateYourMusic: 4.20 / 5
AllMusic: 4 / 5
Amnesiac (2001)

Denne ble innspilt samtidig med Kid A, og er (med visse unntak) ganske likt i stilen. Enkelte hevder derfor at dette verket kan sidestilles med B-sider fra Kid A-innspillingen, i albumform. Det er jeg uenig i, dette albumet står fint på egne ben, selv om det er mye mer ujevnt enn Kid A når det gjelder kvalitet på låtene. Den mest karakteristiske låta er Pyramid Song, som er blant bandets mest populære sanger...den blir spilt med piano og gitarer med fiolinbuer. De har også her inkludert en typisk Ok Computer-låt, i form av Knives Out. Å sjekke ut mer enn singlene fra dette albumet er egentlig kun anbefalt dersom du liker Kid A. Som en kuriositet kan det nevnes at dette album også finnes i et begrenset opplag der albumcoveret er byttet ut med en illustrert bok =]
Sporliste:
Sjanger: Indietronica
Høydepunkter: Pyramid Song, Life in a Glass House, Knives Out
Min karakter: 8 av 10
RateYourMusic: 3.89 / 5
AllMusic: 3.5 / 5
I Might be Wrong: Live Recordings (2001)

Dette er (som navnet tilsier) et livealbum. Låtmaterialet er hovedsakelig hentet fra Kid A og Amnesiac. Dessuten inneholder albumet fanfavoritten True Love Waits, som ikke er å finne på noen av studioalbumene. De har også inkludert en nydelig versjon av den sære Like Spinning Plates. På albumet Amnesiac består den av en sang spilt baklenges med Thoms stemme over… på dette albumet er baklengssangen byttet med pianospill, noe som gjør sangen til en av mine favorittlåter av Radiohead.
Sporliste:
Sjanger: Indietronica
Høydepunkter: True Love Waits, Like Spinning Plates, Everything in Its Right Place
Min karakter: 8 / 10
RateYourMusic: 3.80 / 5
AllMusic: 3 / 5
Hail to the Thief (2003)

Dette er bandets ferskeste studioalbum. Her har de vendt tilbake til mye av lydbildet de hadde før Kid A, men de har også beholdt noe av Kid A-følelsen. Resultatet er en slags blanding, som fungerer helt greit. Det er et bra album, jeg liker de fleste låtene, men i motsetning til de foregående platene mangler Hail to the Thief det lille ekstra. Stilmessig består albumet av typiske rockelåter (2 + 2 = 5, Go to Sleep, There There) iblandet elektroniske eksperimenter (Where I End and You Begin, The Gloaming, Backdrifts). Generelt er det rockelåtene som fungerer best. Tittelen Hail to the Thief referer forresten visstnok til måten George W. Bush vant det amerikanske presidentvalget i år 2000, selv om dette til en viss grad benektes av bandet selv.
Sporliste:
Sjanger: Blanding av indierock og indietronica
Høydepunkter: 2 + 2 = 5, There There, A Wolf at the Door
Min karakter: 7 / 10
RateYourMusic: 3.85 / 5
AllMusic: 4 / 5
Com Lag: 2+2=5 (2004)

Dette er et samlealbum med b-sider fra Hail to the Thief. Her er det mye elendig venstrehåndsarbeid, men de har fått med en virkelig perle i form av pianolåta Fog (Again). Dessverre er ikke den alene verdt pengene, og dette albumet får ikke min anbefaling.
Sporliste:
Sjanger: Blanding av indierock og indietronica
Høydepunkt: Fog (Again)
Min karakter: 4 / 10
RateYourMusic: 3.39 / 5
AllMusic: 2.5 / 5
In Rainbows (2007)

Dette er det første albumet Radiohead ga ut etter at kontrakten med EMI utløp. Fansen hadde store forventninger - det hadde tross alt gått fire år siden "Hail to the Thief" - og det ser ut til at forventningene i stor grad har blitt innfridd. "In Rainbows" er et skritt fremover fra "Hail to the Thief", først og fremst grunnet et mer konsist og helhetlig låtmeriale. Albumet har en stemning som minner litt om Ok Computer, med Thoms Yorkes særpregede vokal over en miks av vrengte gitarer og elektroniske lydeffekter, mens den klassiske Radioheadiske paranoien lusker i kullisene. Låtmaterialet er stort sett ganske rolig, med "House of Cards" og (albumets kanskje vakreste låt) "Nude" som typiske eksempler. "Bodysnatchers" og "Jigsaw Falling into Place" er eksempler på litt tyngre sanger, men albumet har ingen utpreget rockelåt, som for eksempel "Paranoid Android", "Just" og "Go to Sleep" fra de eldre albumene. "In Rainbows" fikk for øvrig mye ekstra medieoppmerksomhet grunnet salgsmodellen; Radiohead lar alle som laster ned albumet fra nettsiden deres bestemme prisen selv. Dette innebærer at man på lovlig vis kan laste ned albumet uten å betale for det. Det er også mulig å bestille et boxset med vinyler, CD-er, uutgitte låter og artwork. Bandet selv har ikke gått ut med offisielle salgstall for sin uvanlige salgsmodell, men uoffisielle undersøkelser indikerer på at det har vært forholdsvis vellykket.
Sporliste:
Sjanger: Blanding av indierock og indietronica
Høydepunkter: Nude, Weird Fishes/Arpeggi, Reckoner
Min karakter: 8 / 10
RateYourMusic: 4.01 / 5
AllMusic: 4.5 / 5
The Eraser (2006)

Dette er Thom Yorkes soloalbum. Det minner mye om Kid A i stilen, ettersom det utelukkende består av elektroniske låter. Jeg opplever dette albumet som litt intenst, men samtidig ganske bra. Da jeg først hørte det, forventet jeg en Kid A-effekt, ettersom jeg trodde jeg kom til å elske det etter en å ha hørt det mange nok ganger…det har dessverre ikke skjedd. Albumet er ikke dårlig, men lever nok ikke helt opp til de forventningene jeg hadde.
Sporliste:
Sjanger: Indietronica
Høydepunkter: Black Swan, And it Rained All Night, The Eraser
Min karakter: 7 / 10
RateYourMusic: 3.55 / 5
AllMusic: 4 / 5
Bodysong (2003)

Dette er gitarist Johnny Greenwoods eneste soloalbum. Det er enda mer eksperimentelt, elektronisk og klaustrofobisk enn noe Radiohead noengang har våget å gi ut. Det ble skrevet til en film med samme navn. Albumet har sine lyspunkt, men forblir allikevel en plate for de spesielt interesserte - enten i bandet eller i filmen.
Sporliste:
Sjanger: Eksperimentell elektronika / soundtrack
Høydepunkter: Moon Thrills, Tehellet, Iron Swallow
Min karakter: 5 / 10
RateYourMusic: 3.46 / 5
AllMusic: 3 / 5
Dette innlegget har blitt redigert av cun: 12. april 2008 - 09:31
Logg inn
Registrer deg
Hjelp


Opp
Multisitat




