Britannica i Wikipedias fotspor

[abene]

Britannica har nå endret 241 år gammel tradisjon - leserne skal nå få bidra til leksikonet.

 

Les mer

[Mosess]

Lurer på om de ikke er litt sent ute. De som vokser opp med wikipedia føler vel ikke noe behov for å bruke Britannica.

 

Dessuten legger de vel lista ganske høyt hvis alle artikler skal analyseres av deres folk før det eventuelt kommer på trykk. Litt av den gode følelsen man får når sitt eget arbeid publisert blir liksom litt borte.

[Gjest Slettet+9871234]

Også er så vidt eg veit (prove me wrong please) ikkje innhaldet fritt.

[xenoxz]

jeg er forsåvidt enig med dere, men det blir jo en mye bedre kvalitetssikring...

 

flere elever på høyskoler og universiteter blir jo strøket dersom de siterer wikipedia som kilde (spesielt dersom det er eneste kilde...)

[master air]

Jeg strøk i fjor hvis jeg brukte wikipedia som kilde. Dette var high school i canada. Jeg ble helt sjokkert når jeg kom hjem hit og fikk lov til å bruke wikipedia.

 

Tror ikke Britannica har sjans til å ta igjen leserbasen til wikipedia online. Tror de må satse på old school leksikon i bokform.

[uro]

Tror dette kan bli en fin ting, da er det etterhvert kanskje mulig og bruke dette som referanse i akademiske tekser også.

 

@xenoxz De elevene som siterer wikipedia som kilde (og eneste kilde spesielt) fortjener nesten og stryke. Wikipedia er ikke en trygg kilde og de som går på universitet og høyskole skal ha ett visst nivå på tekstene sine, det skal være akademiske innleveringer, ikke gjetteverk fra hundrevis av ettermiddags skribenter som legger til i Wiki fordi de ikke har noe spesielt og gjøre den dagen. Det er jo visse krav som stilles.

[tjomi]

Og hvis man lurer på hvorfor wikipedia ikke kan brukes til akademiske formål:

http://www.kapitalism.net/thoughts/wikipedia.htm

http://www.aetherometry.com/Electronic_Pub.../awp_index.html

http://www.theregister.co.uk/2005/10/18/wi...blem/page2.html

 

Obs: noen av linkene er mer seriøse en andre

[Manuel]

Jeg prøvde å søke på noe så selvfølgelig som TCP på Britannica. Jeg håper ikke at noen gidder å betale for så korte og komplett ubrukelige artikler. Søker jeg på ting som bare en en bitteliten smule mer spesialisert som "semaphore", "mutex" eller "karnaugh map", så får ikke jeg noen treff.

 

Det er mulig jeg gjør noe galt, for jeg får opp en boks med tilbud om å melde meg inn for en gratisperiode. I det minste så regner jeg med at bidragsytere får betalt.

Endret 23. januar 2009 av Manuel

[CAT-scan]

Jeg vil regne med at dette er en forverring av det som egentlig skjer. Bidragsytere må vel i det minste ha en grad på universitetsnivå for å kunne bidra? En eller annen form for krav for kompetanse må vel stilles?

 

Verden trenger ikke flere ubrukelige leksika, spør du meg. Modellen som går ut på å la flere folk skrive er grei. Å la alle folk skrive og redigere er dog fullstendig håpløst.

[uruvon]

Bidragsytere må vel i det minste ha en grad på universitetsnivå for å kunne bidra? En eller annen form for krav for kompetanse må vel stilles?

I HW.nos artikkel står det blant annet: "Alle bidrag fra leserne skal vurderes av Britannicas ansatte og frilansskribenter før de eventuelt legges inn i leksikonet."

[hernil]

De som bruker Wikipedia som kilde bør selvfølgelig sjekke ut kildene til selve artikkelen.

 

Styrken til Wikipedia mot andre leksika er den utrolige bredden i artikler. Ikke bare står alt det "tørre" og "statiske" stoffet (det som er historiske fakta og som aldri endres), men ting som er i stadig endring oppdateres nesten med en gang. Når det gjelder teknologiske termer og informasjon om programvare mm. så er Wikipedia uslåelig. Selv er jeg veldig fornøyd med hvordan Wikipedia funker. Er artikkelen omstridt eller mangelfull står det klart merket i toppen av artikkelen, kontroversielle emner er ofte låst eller hyppig og godt moderert for å hindre hærverk. Selvfølgelig må man være kritisk når man bruker det, men det gjelder alle typer informasjonskanaler og leksika, selv har jeg for eksempel funnet feil i snl for å nevne noe.

[CAT-scan]

Det er en grunn til at utvikling og formidling av kunnskap organiseres som det gjør. Hvis man ikke sikrer at utvikling av kunnskap foregår mellom folk som faktisk har dette som profesjon, så risikerer man å forderve nyvunnet kunnskap.

 

Det er ikke slik at dette er en garanti for at kunnskap av høyere kvalitet alltid vinner frem, men det er et langt bedre forsøk enn å la hvermansen være elev og sensor. Det blir som en marginalt mer seriøs versjon av SOL Guru.

 

Ja, selvfølgelig er Wikipedia greit i enkelte tilfeller (f.eks. teknisk informasjon, ting som gjerne er ukontroversielt), men da det gjelder alle andre områder, så er det ubrukelig i forhold til en artikkel skrevet av noen som faktisk vet hva de driver med, og har hatt og fortsatt har sterke konservative og kontrollerende krefter rundt seg. Treigere er det, helt klart, men langt mer sunt for kvaliteten på resultatet.

 

Så lenge ikke bruken av Wikipedia sprer seg til noe annet enn som et kjapt, upålitelig og omfattende oppslagsverk; et sted å såvidt starte på et emne, så er det greit. Jeg er dog ganske pessimistisk da det gjelder slikt.

 

Ved å definere Wikipedia som et sted man kan finne faktisk uttømmende kunnskap, så kaster man flere tusen år med vitenskapshistorie og normativ vitenskapsteori på sjøen, bare fordi «det er så lett og enkelt». Hadde Wikipedia profilert seg annerledes, så hadde jeg vært mindre nervøs.

Endret 23. januar 2009 av CAT-scan

[Spetsnaz]

Det er mange som inndirekte har skriving på wikipedia som profesjon. Noregs mållag betaler for eksempel folk for å skrive nynorskartikler der. Dette fordi det er en kulturbærer, og en viktig del av fundamentet for et språk. Det er også udiskutabelt folk som vet hva de driver med på wikipedia.

 

Hvis man veier encyclopedia britannicas 241 år lange tradisjon opp mot wikipedias så må det kunnes sies å være en braksuksess.

 

Wikipedia er dets innhold, så det er jo bare å vise til faktiske forhold hvis man skal diskutere. Hvilke incentiver man har for å skrive der er jo fullstendig likegyldig hvis det settes spørsmålstegn ved deres kunnskap uten å se på innholdet i det de skriver.

[GullLars]

Wikipedia er ikke ufeilbar, men som flere sier er det en veldig bredde i informasjonen som er å finne, og om artikkelen er kontroversiell, omstridt, eller mangelfull så står det opplyst med èn gang.

Jeg har selv brukt wikipedia mange ganger, også i skolesammenheng, men det er da som en basis og for undersøking av mer dybde fra kildene som blir oppgitt og kilder til tilsvarende stoff. På mange punkter er også wikipedia veldig fin på dybde og nøyaktighet. Ting relatert til kjemi og fysikk for eksempel inneholder ofte mye informasjon som er tilfredsstillende som oppslagsverk (bredt sammendrag med konkret fakta og noe dybde) på universitetsnivå før fordypning i punkter som virker interresange.

[DarkSlayer]

Skrive man ein artikkel, så vurderes seriøsiteten av den og påstandene i den på de referansene som er listet i den artikelen.

Altså. Om du presterer å kun referere til ein Wiki artikel så ber man om å bli strøket. Det vil ikke hjelpe hvor god den artikelen er.

 

Man bør ha ein bråte referanser, og de referansene bør igjen ha referanser som dekker opp under innholdet.

 

Det jeg ser på som problem, er om man har en hel haug artikler, og en av dem er en wiki, og det skulle føre til stryk.

 

Det er selvfølgelig bedre å plukke artikler fra vitenskaplige magasin, der publiserte artikler har gjennomgått kontroll av andre vitenskapsfolk. På wiki så er det ingen garanti for at artikelen har gjennomgått noen som helst kontroll.

 

Derfor så vil det kreves at man er kritisk, og er i stand til å vurdere seriøsiteten til en artikel, og ikke minst kan argumentere godt for hvorfor man vil benytte en wiki artikel.

 

Altså er en wiki artikel således mye mer pes, siden det må føre med seg mer arbeid med å vurdere den. Lærere og sensorer kan dermed komme til den konklusjon at de heller bannlyser hele wiki kun for å slippe å vurdere artikler derfra. Sensorer er notorisk late, og da er det bedre med artikler som har gjennomgått kvalitetskontrol. Så slipper de å gjøre det selv.

 

En annen ting er at seriøse artikelskribenter som vitenskapsfolk overhode ikke ønsker å levere innhold til wiki. De ser på wiki som skittent. Det er tross alt mer kred og kudos om man får sin artikel på trykk i fancy non-glossy returpapirmagasiner for vitenskapsnerder.

 

Men altså... Jeg tror det skal mye til for å banke wiki. Britannica var bra det i forhold til andre - men selv britannica dekker emner svært tynt. De skal tross alt få plass til alt innhold mellom 30 permer eller no slikt.

Og trenger man mer da, så bør man gå over på spesiallitteratur.

 

Personlig tipper jeg at ingen gidder bry seg med britannica, på samme måte som google sin variant. Og MS sin encarta har vel ingen giddet å nevne på år og dag.

 

wiki ftw.

[Invicta]

Gjettverk fra hundrevis av ettermiddags skribenter? DET er gjettverk.

 

De tre lenkene du viser til, tjomi, er helt latterlige. Den øverste er bare gjennomsyra med hat og ikke mye annet, den andre er veldig lik, men forfatterne har noen fine grader som de (og andre, tydligivs) betyr at alt de skriver er helt i verdensklasse. Den siste må ha vært skrevet av noen, som ærlig talt, ikke kan ha fullført ungdomsskolen engang. Argumentene hviler på det folk som IKKE liker wikipedia TROR om Wikipedia.

 

Felles for alle er at de er gjennomsyra lite akademisk språk til tross for de fine gradene i lenke nr. 2.

 

Trist at så mange er så ekstremt skeptiske til Wikipedia. Personlig har jeg ikke hatt problemer med den siden, og jeg bruker den flere ganger om dagen. Ved hjelp av et kritisk blikk og logikk kan man lett manøvrere unna det tvilsomme. Og det tvilsomme finner overalt på the World Wide Web. Hvis man ikke har disse nevnte egenskapene, så stryker man vel uansett.

[CAT-scan]

En annen ting er at seriøse artikelskribenter som vitenskapsfolk overhode ikke ønsker å levere innhold til wiki. De ser på wiki som skittent. Det er tross alt mer kred og kudos om man får sin artikel på trykk i fancy non-glossy returpapirmagasiner for vitenskapsnerder.

 

Grunnen til at man gjerne vil ha arbeidet sitt publisert andre steder er at for å bli publisert andre steder så er det strenge krav og streng vurdering, av andre fagfolk, som man må ta hensyn til for å komme gjennom nåløyet.

 

Altså, vi har universiteter og vitenskapsteori av en årsak. På samme måte så har man nulltoleranse for Wikipedia i de fleste seriøse kretser. Det er ikke for å være slemme mot folk som har lyst til å bruke Wikipedia som referanse. Man støtter seg her på mange tusen års erfaring i tilegnelse og spredning av kunnskap.

 

I beste fall så er Wikipedia et særdeles ustabilt, men utrolig omfangsrikt, leksikon. Det er ikke godt for noe annet enn en sped start om et emne man ikke vet noe som helst om. Vil man vite mer enn det helt banale (og være sikker på at det er rett), så bruker man ikke Wikipedia. Så enkelt er det.

Endret 25. januar 2009 av CAT-scan

[DarkSlayer]

Jeg er 99% enig i det du sier.

 

Det at en artikel er utgitt et sted hvor man har høye kvalitetskrav, og streng vurdering, gir automagisk artikelen en lagt bedre kred enn det wiki gjør. Det er så godt som ingen lærere/sensorer som er glupere enn slike kommiteer og dermed så letter det jo arbeidet betraktelig når man får studenter og vanlige dødlige til å forholde seg til slike.

 

Ergo så er referansene automagisk gode. Lærer slipper å engang sjekke referansene særlig.

 

Er man på et høyt universitet/høyskole nivå, så vil man uansett forholde seg til spesiallitteratur som lærer og sensor er godt kjent med. Ofte vil de referanser man bruker faktisk være godt kjent stoff for alle. Wiki vil ikke ha mye stoff om de emnene heller, annet enn overfladiske ting.

 

Det som er irriterende, er når man drar de krav man har innen spesialfelt på høyt nivå, ned på et lavere nivå. f.eks historie på u.skole/videregående, eller generelle vissvass fag på universitet/høyskole.

Der man bare skal inn og touche et emne, og lærer kommer med "lag referat av X", så er det ikke en kjeft som gidder å notere mer enn 3 referanser uansett. Det er ingen opplæring i å skrive "vitenskaplig" og heller ikke opplæring i ordentlig bruk av referanser.

HALLO - 3 referanser er uansett så dårlig at man skal stryke på et seriøst nivå. Men på lavt nivå driter man i slikt.

 

Jeg har ikke sett et eneste godt poeng å nekte wiki som referanse i artikler på lavt nivå. Uansett er artikelene rævva om man skal se seriøst på det. Oftest er dem avskrift og inneholder lite fornuft. Det eneste formål med dem er å kontrollere at en elev har giddet å åpnet boka, og generell skrivetrening. Uansett benytter man aldri spesiallitteratur, men leksikon og andre fjasereferanser. Og lærer er aldri spesialist heller i den forstand.

 

Det er da ingen vitenskaplige artikler som refererer til britannica som referanse heller. Det er ikke engang behov for det. Og om de gjør det så er jeg sikker på at det er en forskers måte å være humoristisk på.

 

De som kommer her på forumet og piper "Lærer nekter oss å bruke wiki", er nettopp på et lavt nivå. Går man på et høyt seriøst nivå, så har man fått opplæring og forklaring i bruk av referanser - og da vil det være intellektuelt selvmord å komme med en slik ytring. Da er det latterlig da. De som er på høyt nivå har kommet langt forbi wiki som kunnskapskilde, og vet det inderlig godt. Og vil derfor aldri ytre "lærer er dum som nektet oss wiki".

[Redak Tøren]

Her er det mange som ikke har skjønt prinsippene bak Wikipedia ser jeg. På Wikipedia skal ingenting være skrevet ut av hodet på en hobbybruker som ikke har noe å gjøre på kveldstid. Slikt blir fjernet. Alt som skrives på Wikipedia må underbygges med referanser, og Wikipedia er et refererende leksikon. For dem som vil bruke stoff i artikler fra Wikipedia som kilde til skolestiler, er det ikke verre enn å henvise til de samme referansene som Wikipedia har gjort. Wikipedia gir deg først og fremst en introduksjon (selv om de noen ganger går veldig dypt), og det forventes ofte at leseren aktivt blir inspirert til å finne ut mer selv via referansene som er oppgitt.

 

At det fortsatt er folk som betviler Wikipedias fantastiske egenskaper synes jeg er rart. Det er så ufattelig mange dyktige mennesker som skriver der, og vurderingsemner og kvalitet på debatter, kontroller og avstemminger er ganske høy. De som er så uvitende og hevder noe annet, bør kanskje bruke Wikipedia slik at de kan ta til seg mer kunnskap.

 

Eksempel på en særdeles god artikkel på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Riksforsamlingen

Endret 26. januar 2009 av nesepuling

[CAT-scan]

Flott, et innlegg helt uten argumenter, kun påstander om at «andre ikke har forstått». Det gir meg virkelig nyfunnen tro på Wikipedia.

 

Det hjelper pent lite om man bygger under en artikkel med referanser. Det er fullstendig irrelevant. Jeg kan skrive et fem-siders essay som knuser alle etablerte fysiske lover og ha hundrevis av referanser, det gjør ikke essayet mitt det spor mer troverdig.

 

Kunnskap utvikles og formidles i et etablert tekstkorpus, i en etablert institusjon, og i en vekselvirkning mellom etablerte og relevante personer.