Britannica i Wikipedias fotspor

[Redak Tøren]

Jeg kan skrive et fem-siders essay som knuser alle etablerte fysiske lover og ha hundrevis av referanser, det gjør ikke essayet mitt det spor mer troverdig.

 

Kunnskap utvikles og formidles i et etablert tekstkorpus, i en etablert institusjon, og i en vekselvirkning mellom etablerte og relevante personer.

 

Det er en gammeldags og konservativ tanke du kommer med, CAT-scan. Synd for deg, men heldigvis er det mange andre som tenker nytt og som gjør at utviklingen fortsatt skyter fart mot uante høyder.

De som evner å sile ut nyttig og riktig info, ikke bare fra Wikipedia men nettet generelt sett, hadde avslørt essayet ditt ganske kjapt.

Endret 26. januar 2009 av nesepuling

[hernil]

Ser ikke helt hva du prøver å komme frem til. At man bare kan stole på etablerte forskningsrapporter og dokumenterte påstander? Isåfall tar du vel like feil. Selv påstandene i Al Gores flotte film som presenterte fakta som var akseptert og "verifisert" i vitenskapelige kretser har vist seg å ikke holde helt mål.

 

Man skal alltid være kritisk, men du kan vel ikke nekte for at flere referanser er med på å underbygge en artikkels troverdighet?

Kunnskap utvikles og formidles i et etablert tekstkorpus, i en etablert institusjon, og i en vekselvirkning mellom etablerte og relevante personer.

Nå er ikke Wikipedias mål å utvikle kunnskap, men å formidle den. Hvorfor Wikipedia ikke kan gjøre det på en god måte må du nesten forklare meg.

[Redak Tøren]

Wikipedia gjør faktisk _mer_ kunnskap tilgjengelig, ettersom man får input fra alle typer mennesker og syn. Helt siden vi begynte å skrive ned ting, har vi kunnet ta kunnskap med oss videre for å unngå at det gikk i graven med folk. Når man nå har et "bibliotek" store deler av verdens befolkning kan bidra med sin kunnskap, helst ønskelig det de interesserer seg mest i og kan mye om, redder vi og ikke minst tilgjengeliggjør ufattelig mye mer enn det som tidligere har vært mulig. Se for deg Wikipeda om 1000 år. Ser du potensialet? Ser du hva konseptet gir oss som ingenting har gitt oss før? CAT-scan: "There is no box"

[CAT-scan]

Det er en gammeldags og konservativ tanke du kommer med, CAT-scan. Synd for deg, men heldigvis er det mange andre som tenker nytt og som gjør at utviklingen fortsatt skyter fart mot uante høyder.

De som evner å sile ut nyttig og riktig info, ikke bare fra Wikipedia men nettet generelt sett, hadde avslørt essayet ditt ganske kjapt.

 

Så, beskrivelsen «gammeldags» sier noe om hvor velfungerende noe er?

 

Wikipedia brukes heldigvis pent lite til reell kunnskapsutvikling, og hvis verden ikke er helt bak mål, så vil det heller aldri brukes til noe lignende (i stor skala). Poenget er at jeg mistenker at verden fort kan være, i alle fall litt, bak mål; og helt klart på god vei til å komme bak mål, om det er slik at folk faktisk tror Wikipedia er noe annet enn bare et kjapt og upålitelig oppslagsverk. Wikipedia er ikke en god innflytelse, om det er slik at man får et inntrykk av at det på noen som helst måte er en erstatter for arbeidsflyten man har i utvikling og formidling av kunnskap via akademia (og her vil jeg inkludere skoler, helt ned til laveste nivå) og etablert litteratur.

 

At du har en vrangforestilling om at du er en proponent for utvikling (med dette synet), i motsetning til meg, er forresten temmelig vittig. Du skjønner, utvikling, det handler om noe som beveger seg i en viss retning, ikke en bare hvilken som helst.

 

Man skal alltid være kritisk, men du kan vel ikke nekte for at flere referanser er med på å underbygge en artikkels troverdighet?

 

Selvfølgelig er ikke det tilfellet. Antall referanser, i seg selv, er en fullstendig meningsløs størrelse.

 

Nå er ikke Wikipedias mål å utvikle kunnskap, men å formidle den. Hvorfor Wikipedia ikke kan gjøre det på en god måte må du nesten forklare meg.

 

Jeg er redd for at Wikipedia får (og allerede til en viss grad har) en større posisjon enn som kun kunnskapsformidler, og selv utelukkende som kunnskapsformidler så er det en dårlig instans, nettopp fordi tekster kan springe ut av hva som helst, og de kravene (som så mange synes er så stas) er bare et vagt forsøk på mimese av vitenskapelige tekster, ikke noe som virkelig kan friskemelde «kunnskapen» formidlet.

 

Misforstå meg rett, selve formidlingen, i seg selv, er Wikipedia veldig bra på. Et online-leksikon er jo en bra ting, i seg selv. Jeg liker bare ikke posisjonen det har fått med den metodikken som brukes.

 

Wikipedia gjør faktisk _mer_ kunnskap tilgjengelig, ettersom man får input fra alle typer mennesker og syn.

 

At du synes dette er positivt viser jo tydelig hvor grovt du har misforstått. Kunnskap blir ikke bedre av at man får inn flere meninger med dubiøs argumentasjon bak seg. Kunnskap, og særlig den videreformidlet bør være den mest forfinede vi har kommet frem til. Hvorfor tror du vi har skoler og universiteter? Hvordan tror du fjas som intelligent design har spredd seg? Synes du en artikkel som forfekter dette som en god teori er troverdig i kraft av at den har mange referanser til de nærmest uendelige mengdene litteratur om emnet?

 

Det dere ikke forstår er at det er kvalitative forskjeller i kunnskap, og vi har etablerte og velfungerende systemer som sørger for at denne kunnskapen ikke blir fordervet.

 

Kan den bli effektivisert uten at det går ut over kvaliteten på viten? Kanskje, men Wikipedia har absolutt ingenting med dette å gjøre.

 

Helt siden vi begynte å skrive ned ting, har vi kunnet ta kunnskap med oss videre for å unngå at det gikk i graven med folk. Når man nå har et "bibliotek" store deler av verdens befolkning kan bidra med sin kunnskap, helst ønskelig det de interesserer seg mest i og kan mye om, redder vi og ikke minst tilgjengeliggjør ufattelig mye mer enn det som tidligere har vært mulig. Se for deg Wikipeda om 1000 år. Ser du potensialet? Ser du hva konseptet gir oss som ingenting har gitt oss før? CAT-scan: "There is no box"

 

Spar meg for kvasifilosofiske floskler, vær så vennlig. Hvis du har lyst til at jeg skal fortsette å svare deg, så ser jeg helst at du slutter å prøve å belære meg om vitenskapsteori og antropologi.

Endret 26. januar 2009 av CAT-scan

[hernil]

Man skal alltid være kritisk, men du kan vel ikke nekte for at flere referanser er med på å underbygge en artikkels troverdighet?

 

Selvfølgelig er ikke det tilfellet. Antall referanser, i seg selv, er en fullstendig meningsløs størrelse.

Beklager, dårlig formulert. Selvfølgelig er ikke 20 tilfeldige referanser med på å underbygge artikkelen din nevneverdig, men om du finner 5 referanser for påstanden din i det du vil kalle "seriøse tidsskrifter" mot 1 som sier det motsatte kan du gå utifra at det er den ene som tar feil.

[Redak Tøren]

CAT-skan: Jeg utfordrer deg til å finne en eneste faktafeil her: http://no.wikipedia.org/wiki/Riksforsamlingen

Så kan jeg atpåtil spørre deg om det fantes et leksikon før Wikipeda som hadde like omfattende informasjonsmengde om den norske riksforsamlingen.

De fleste er intelligente nok til å raskt skille ut seriøse og mindre seriøse artikler. Og brukerne av Wikipedia er både kunnskapsrike og intelligente nok til å luke bort feilaktige opplysninger og udokumentert fakta. Prosjektet har selvsagt sine utfordringer og problemer og kan aldri bli perfekt, men du kritiserer det ufortjent mye og har ikke satt deg godt nok inn i hvordan systemet deres fungerer når du kommer med slike påstander som du gjør her.

[CAT-scan]

Nese, jeg velger å bevisst ignorere deg inntil videre. Du er ikke på samme side som jeg er, og snakker ikke om det samme. Jeg ser ingen grunn til å diskutere videre. Ta det som du vil.

 

Beklager, dårlig formulert. Selvfølgelig er ikke 20 tilfeldige referanser med på å underbygge artikkelen din nevneverdig, men om du finner 5 referanser for påstanden din i det du vil kalle "seriøse tidsskrifter" mot 1 som sier det motsatte kan du gå utifra at det er den ene som tar feil.

 

Ville du ha gått ut i fra at den var feil, og slått deg til ro med det (hvis det var slik at dette var en tekst innenfor et pågående og aktivt felt, og du ikke var kjent med noen av kildene)?

 

Hvis man først sitter og leser f.eks. en avhandling, så har man gjerne også lest en del (eller det meste) av det det refereres til; dermed er man gjerne er enten enig eller uenig (eller fascinert, inspirert eller rasende, men man vet i alle fall hvorfor). Helt ukjente referanser er man vel gjerne forsiktig med å legge sin fullstendige lit til, men man har gjerne en pekepinn på hvor ting har oppstått da man har en viss oversikt over et felt. Det samme gjelder i en mer uformell artikkel/tekst, men poenget er: om man er helt ukjent for stoffet, så sitter man igjen med å måtte stole på systemet bak. I hvilke tilfeller er det man egentlig sitter i en posisjon hvor man leser to helt autonome fagartikler om noe som er helt ukjent for en, har en rekke referanser på begge sider, og vurderer den ene som bedre fordi den har flere referanser (uten å nyansere)? Ikke veldig mange, vil jeg tro.

 

Som oftest er det snakk om et tillitsforhold mellom bruker og institusjon/person som står bak teksten, og det er rett og slett ikke noe som er tilstede i tilfellet Wikipedia.

 

Det er klart, rent overfladisk, ser jeg en artikkel som har en haug referanser som ser ut til å være legitime, så vil jeg sikkert sette den høyere enn en annen med et mindre antall referanser til noe som ser ut som like legitime artikler. Poenget er at det blir en veldig teoretisk situasjon.

 

Kildebruk er vel og bra, men så lenge man ikke har en troverdig institusjon i ryggen, så kunne man like gjerne referert leseren til kildene brukt, og la de lese disse. Og selv da ville ikke leseren få noe annet enn en rekke kilder som antageligvis ikke er like innarbeidede, godt definert og kjent for fagmiljøet som om man leste en tekst fra akademia.

 

Det er klart, dette er snakk om fagtekster. Som et oppslagsverk, om man skal sammenligne med andre leksika, som baserer formen på så små og konsise tekstsnutter som mulig -- om jeg eksempelvis vil sjekke ut når et spesifikt album kom ut -- så for all del, der (og i andre lignende situasjoner) er Wikipedia bra. Og jeg ser ingen grunn til at Wikipedia etter hvert, med mer kontroll og mer redigering, kan bli en bra erstatter for andre leksika, bare så lenge man holder seg helt og holdent til Wikipedia som et temmelig uformelt og rufsete oppslagsverk som man må ta med en klype salt, og ikke tror at dette er noen revolusjon innen epistemologi.

[Redak Tøren]

Nese, jeg velger å bevisst ignorere deg inntil videre. Du er ikke på samme side som jeg er, og snakker ikke om det samme. Jeg ser ingen grunn til å diskutere videre. Ta det som du vil.

Jeg er bare uenig i at det du sier om Wikipedias troverdighet og kredibilitet. Men bedre å legge diskusjonen død, da vi to aldri vil komme til enighet her allikevel.

 

En generell forklaring:

Jeg har skrevet for Wikipedia i mange år, har hundretalls artikler i overvåkingslista mi og følger nøye med i de områdene jeg har stor interesse for og kunnskap om. Mulig det gjør meg inhabil i saken, men jeg ser fra den andre siden hvordan jeg og tusenvis av andre daglig bidrar til å holde kvaliteten på norsk Wikipedia så høy som mulig. Når noen går ut og hevder sterke ting i negativ forstand om Wikipedia, må jeg ta det i forsvar. Å si meg enig i det du har hevdet er det samme som at jeg skal gi opp og slippe tusenvis av timer med frivillig arbeid.

[Gjest Slettet+9871234]

Eg vil sjå meg einig i at nytteverdien til artiklane på Wikipedia er avgrensa, men eg meiner at mange artiklar med veldig høg kvalitet der, og det vert fleir og fleir av dei.

 

Kva for språk du les på har sjølvsagt ein god del å seie. På nynorsk wikipedia så kan eg godt sitje å flire av kor barnsleg og dårleg artiklane er, og det er nokre artiklar der som er skrive med ein sterk politisk vinkling. Prøv å samanlikn den nynorske, svenske og bokmål-wikipediaen sin artikkel om Israel, og tenk over om ein kan skjøne kva for side forfattarane tek.