Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Er jeg på vei til å bli gal?


Anbefalte innlegg

Trenger noe oppklart, å føler det er ingen jeg kjenner som vil ha noen sjans for å forstå dette. Har heller ikke for øyeblikket ikke råd til psykolog. Jeg har i de siste månedene utviklet en svært destruktiv, arrogant og pessimistisk tankegang og lurer på om noen har vært borti noe lignende å hvordan kvitte seg med det.

 

Jeg lar tankene mine gått i en annen retning enn tidligere, å det jeg finner ut at mennesker (I alle fall de jeg omgås) eier rett og slett ikke selvkritikk. Folk tror og påstår de vet så mye om alt og er kun en slave til samfunnet. De baserer sine mest sensetive (for seg selv eller andre) standpunkt på informasjon fra meget usikret kilder. Folk innser ikke at deres meninger er basert på hva de har blitt fortalt og at deres følelser dominerer deres tankegang, også på enkle usensetive hverdagslige ting. Det er litt enkelt forklart, men jeg er ikke noe god til å forklare. Men jeg tenker at alle mennesker rundt meg er rett og slett idioter, inkl mine nærmeste venner, mine foreldre osv. Alle setter standpunkt som ikke baseres på noe form kildekritikk eller logikk.

 

Jeg tenker ikke alltid slik, men det okkuperer meg mere og mere. Derfor blir jeg arrogant, klarer ikke å relatere til andre menneskers tankegang, til og med mine nærmestes tankegang, som igjen fører til ensomhet. Jeg tenker at denne tankegangen kan ikke være sunn, ettersom jeg nå baserer nesten alle mine tanker på denne teorien, som igjen vill gjøre meg til en tulling hvis jeg baserer alt på et oppdiktet grunnlag. Jeg har ikke funnet/hørt et godt argument som kan vise at jeg tar feil i min psykologiske teori, som jeg håper at jeg får. Dette er en tankegang som jeg merker deprimerer meg mere og mere. Er den eneste måten å komme ut i fra denne tankegangen å rett og slett "gi etter" følelser og instinkt, er det kun ulogiske ting som spiller på menneskelig overlevningsinnstinkt som kan gjøre et menneske lykkelig? Da slike ting kjærlighet, få barn. Burde jeg snakke med en psykolog som kan overtale meg til å la mine følelelser dominere meg og finne mening i slike ting?

 

Slik som situasjonen er nå, så er egentlig ikke dette noe som deprimerer veldig mye, men jeg kjenner at det blir verre og verre ettersom denne teorien dominerer mere og mere mine "hverdagslige tanker" Og som sagt, jeg er redd for at jeg skal basere alle mine tanker på dette, når jeg kan ta veldig feil. Vet ikke om dere forstår hva jeg mener eller om jeg kun er fanget i et absurd tankenett. Det jeg vill vite er om dette har noen form for logikk for deg eller om jeg er på vei til å bli gal.

 

Edit: Ser at dette er fryktelig rotete skrevet... :O

Endret av Veritas88
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-95147
Trenger noe oppklart, å føler det er ingen jeg kjenner som vil ha noen sjans for å forstå dette. Har heller ikke for øyeblikket ikke råd til psykolog.

 

Da blir resten bare piss.

Lenke til kommentar
Alle mennesker er idioter. At du har oppdaget det, vil jeg ikke si er arrogant, bare noe en må leve med.

Tror jeg signerer denne delvis. Alle er ikke idioter, men vi tar avgjørelser basert på følelser hele tiden. Folk orker ikke bruke livet sitt på å lete opp informasjon, når det er så mye enklere å akseptere. Det gjør dem ikke til idioter, bare litt godtroende.

 

Du har nok delvis rett, men dersom det stemmer det du sier at dette opptar deg altfor mye - tar du enten opp et lån eller får foreldrene dine til å betale psykolog, for det vil du kunne ha glede av. Å la slike tanker ødelegge ditt sinn og gjøre deg asosial vil på sikt ødelegge hele deg.

 

Ønsker deg lykke til videre!

Lenke til kommentar

Nei, jeg tror ikke du holder på å bli gal. Du har et problem med menneskene rundt deg. Her er 2 muligheter: Du kan enten stenge dem ute fordi du misliker dem, fordi du ikke hører hjemme blant dem, og generelt sett ikke liker tenkemåtene deres.

Eller du kan gå direkte inn og påvirke disse menneskene til å endre mening. Om du gjør en god jobb vil en del av dem endre oppfattelse radikalt, de har kanskje bare aldri fått disse impulsene som de trenger for å utvikle kritisk tenkning. Du kan prøve å dytte dem i riktig retning, ikke nødvendigvis vel å regelrett undervise dem på noen måte. Men du kan jo lese deg litt opp på de emnene som er aktuelle, så når du havner i en situasjon der det kommer opp trenger du bare å demonstrere hvor mye du vet om emnet, i motsetning til dem. Det kan få dem til å gradvis tenke mer kritisk. Ved å sende ut signaler om at du vet noe om det, og ikke er redd for å lære bort, kan du påvirke andre i 'riktig' retning.

 

Kritisk tenkning, og det å være objektiv er ikke noe som sier noe om personligheten, akkurat like mye som evnen til å spille fotball. De er teknikker, og ikke alle har fått dem inn. Noe du kanskje kan gjøre noe med?

Lenke til kommentar

Jeg har tenkt slik om de fleste, men ikke i familien. Vært heldig med dem tror jeg. :p

 

Jeg tenker fortsatt at folk på min alder (14 år) generelt har en feil oppfatning av virkeligheten og bildet deres er forvridd. Majoriteten skjønner ikke samfunnet og er bare patetiske drittunger som er dumglade og lever livets glade dager mens de drikker seg fulle for å være kule.

 

Hvor gammel er du? Syntes tankegangen din er litt spesiell, men du er ikke gal. Har faktisk en slik oppfatning av majoriteten. Som tidligere sagt kan det virke å få folk til å skifte mening, men det er vanskelig. Vet det er vanskelig å kvitte seg med en slik tankegang, men det kan også være et alternativ.

Lenke til kommentar

Jeg er langt ifra uenig med dine tanker, og det er mange folk som ikke kan tenke veldig klart.

 

Jeg synes det er utrolig at mange folk kan være så sikre på sine meninger og ha så dårlige argumenter for dem. Folk skal absolutt mene så mye om ting de ikke kan noe om. F.eks. jeg snakket med en fyr idag og han ønsket å gjøre det lettere å miste foreldreretten. Dette var ikke en spesielt dum fyr, men en helt vanlig type som gjør det bra på skolen. Jeg har personlig ikke noen meninger om saken, men han begrunnet det med at onkelen hans mistet foreldreretten mot en psykisk syk dame. Allerede ser vi huller i logikken hans. For det første baserer han det på et enkelttilfelle og for det andre var problemet i tilfellet at kvinner fikk mye flere rettigheter enn menn. De hadde vært i rettsak og det var da moren vant. Da nevnte jeg at hvis moren vant, er det sikkert at hun er så psykisk syk. Det gikk veldig inn på han og jeg stoppet, men sannsynligvis bygger mye av argumentene hans på følelser og ikke logisk tenking.

 

Han er ikke alene om dette, fordi ellers ville folk vært mye mer usikre på meningene sine. Jeg var mye mer sikker på meningene mine tiderligere enn det jeg er nå. Det er fordi at jeg har blitt eksponert til begge sider og forstått dem. Det har gjort meg veldig usikker på hva som er riktig. Derimot, kan jeg forsatt lett se hva som er helt galt.

 

Selv om folk basere meningene sine på den måten betyr ikke at du skal bli påvirket av det. Mange av vennene dine er ikke til å diskutere med, men ha det gøy med og da driter du i hva de mener. Pass på at du skaffer deg en kjæreste som har omtrent lik tankemetode, fordi ellers kan det skape problemer.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...