Gå til innhold

Er du redd for døden?


Anbefalte innlegg

Da måtte toneleiet eller volumet vært noe uventet i så fall, men mitt poeng var at vi alle reagerer på vårt eget navn. Faktisk så finnes det kirkegårder for hunder, med gravsteiner og det hele :wee:

 

Ja, men hva ha nå dette med hunder og navn med døden og eksistens og denslags å gjøre?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Hva er?

 

Mener du "Hva er er?"

 

Spørsmålet er meningsløst.

 

Påstanden er jo like meningsløst. Når du sier at 'alt som "er" (er betyr jo eksisterer) eksisterer', så blir det jo det samme som å si at alle mennesker er mennesker, eller all rødfarge er rød. Og dette skulle jo liksom være et svar når jeg ba deg forklare nærmere hva det er som gjør bevissthet til noe som kan kalles eksistens. Det er jo vel bare en slags flytende dings oppi hodet ditt, som nervetrådene har kontakt med eller noe? Hvorfor er dette så mye mer eksistens enn noe annet?

Lenke til kommentar
Vi vet ikke hvordan subjektiv bevissthet fungerer, men vi vet at den ikke kunne eksistert uten hjernen.

 

Jeg quoter noe jeg skrev i en tidligere diskusjon:

 

F.eks. snakker C.G.Jung om en del overraskende tilfeller ved alvorlige kollapstilstander eller akutte hjerneskader, i dyp bevisstløshet der den store hjernes bark (bevissthetens sete) er skjaltet ut under besvimelsen, at likevel kan iaktagelser av omverdenen såvel som intense drømmeopplevelser finne sted.

 

Så er nå virkelig bevissthet noe som bare har med hjernen å gjøre?

Lenke til kommentar

Nå har ikke jeg lest hele tråden - langt derfra - og derfor antar jeg at det sikkert har blitt skrevet før også, men here goes:

Spørsmålet er "er du redd døden", og til det må jeg svare ja. Dersom spørsmålet derimot hadde vært "er du redd din egen død" ville svaret mitt ha blitt et høyt og rungende "nei".

Jeg er ikke redd å dø, men derimot liker jeg ikke tanken på at mennesker jeg har rundt meg etter all sannsynlighet kommer til å dø før meg: Familie, venner.. Noen tar nok kvelden før meg, dessverre, men slik er livet.

Jeg liker heller ikke tanken på en langvarig, smertefull død. Det ideelle hadde vært om jeg og alle jeg kjenner hadde blitt tatt av et asteroidenedslag eller noe annet destruktivt, helst på samme sted på sannsynlighetskalaen. ;p

Lenke til kommentar

Har noen lest «How We Die: Reflections on Life's Final Chapter»?

 

Jeg tiltrekkes av det mange brukere skriver om boka (og liker å tro at mange konkluderer uten en religiøs overbevisning). Ikke for å støte noen, men det blir totalkrasj i forhold til eget livssyn. Kanskje en forklaring på hva som skjer med kroppen kan bidra til forløsende forståelse? Jeg har mye av det filosofiske ordnet i så måte, men mangler, i ettertanke, kunnskap om det medisinske.

 

Innspill? ;)

Endret av Totentanz
Lenke til kommentar
Kjetil har forstått det, Blue har misforstått. Du tror kanskje sjela vår blir hentet av UFOer når vi dør?

Hehe nei jeg har ingen overbevisning om hverken ufoer eller sjelelige liv, beklager om jeg fremstod som spydig.

 

"Være" implikerer eksistens, og er man død, eksisterer man ikke lengre — men dette er en laaaaang diskusjon...

For å gjøre den lange diskusjonen ekstra kort så er jeg prinsipielt enig med dere begge, men uenig i at 'være død' impliserer noe annet enn livets opphør — "Går han til kamp, vil han være død før dagen er omme."

Lenke til kommentar
Må si at den diskusjonsteknikken er grusomt irriterende :wee: . Du framstår som vil-være-smart, men kortfattet og egoistisk i mine øyne om den blir brukt.

 

Huff, ja. Du har selvfølgelig rett. Noen ganger er det helt enkelt snakk om latskap: Jeg lar meg engasjere akkurat nok til å skrive et svar, men orker brått ikke komme med noen stor utgreiing... :blush:

Lenke til kommentar
uenig i at 'være død' impliserer noe annet enn livets opphør — "Går han til kamp, vil han være død før dagen er omme."

 

Det er jo bare semantikk. Kjetil og jeg mener at "å være" forutsetter eksistens, og når man er død eksisterer man jo ikke, og derfor kan man heller ikke være død. Men vi er nok enige om ideen som ligger bak språket.

Lenke til kommentar
  • 7 måneder senere...
Nei, jeg er ikke redd for døden så lenge jeg får dø på en "normal" måte. Døden virker så langt unna, og hvis den plutselig inntreffer så får jeg ikke tenkt over det

 

Hva er "normal" måte å dø på i dag? Er det å ligge på gamlehjem i åresvis med vanvittige smerter mens de holder "kunstig" liv i deg? For det er den verdigheten mange eldre får i dag, dessverre.... Husker jeg ble sjokkert når jeg lærte at de regelrett sulter og tørster ihjel de som ikke lenger klarer å få i seg næring eller på annen måte ikke vil klare seg uten store medisinske inngrep... Barmhjertig? Nope, hunder har det langt bedre enn oss, så hva du ENN gjør, ikke bli gammel og kom på gamlehjem!!!

 

 

Døden er jeg ikke redd, enda jeg har tenkt over den og noen ganger nesten opplevd den (har sett det berømte lyset i enden av tunnelen etter en MC ulykke for noen år siden, men i og med at jeg visste at det lyset hadde naturlieg årsaker så trodde jeg ikke at det var jesus eller en annen eventyr figur :) ), det er heller måten døden inntreffer på som skremmer meg. Som min kjæreste kone sa da vi var ute å fløy sist gang: "Styrter vi nå så dør vi ihvertfall sammen!". Hun er heller ikke redd for å dø, men begge to elsker livet.....

 

:)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...