2ball_ Skrevet 6. august 2009 Skrevet 6. august 2009 Jeg tenker for mye og ender ofte opp med å ta beslutninger litt i hu og hast. Jeg tenker selfølgelig over det etterpå. for å være helt ærlig aner jeg ikke hva det skal bli av meg jeg soner ut(eller inn?) av og til. så nå. jeg må "ta tak i meg selv" for å ikke skrive i evigheter. tror jeg bere skal finne noe å skrive om i notepad. så kan jeg tømme meg litt. bare se på dette inlegget.. jeg er ute av kontroll o.0
kris98 Skrevet 11. august 2009 Skrevet 11. august 2009 Før likte jeg ikke å lyve og var igrunn en ganske ærlig fyr, men i det siste har jeg fått null problemer med å lyve om det meste. Lurer på hvordan dette kommer til å utvikle seg
SpecialForce Skrevet 11. august 2009 Skrevet 11. august 2009 Vel, en gang vil alle løgnene falle sammen og du kan risikere å miste kontakten med mennesker du bryr deg om. Av den grunn ville nå jeg i dine sko avvikle løgnerevnene umiddelbart.
kris98 Skrevet 11. august 2009 Skrevet 11. august 2009 Nå er jeg heldig nok over at jeg kun har trengt å lyve over relativt små ting, men er jo alikevel en dårlig vane
SpecialForce Skrevet 11. august 2009 Skrevet 11. august 2009 Riktig, intensjonen min med å skrive det ovenfor var å forhindre et slikt scenario fra å skje
Veritas_ Skrevet 12. august 2009 Skrevet 12. august 2009 Kan si altslags svada her? Jeg pleier iallefall å lukte på fingrene etter jeg har tatt på tærne, ved negleklipping f.eks. og tenke, mmmm. Funker ikke med veldig rene føtter ^^ Kanskje ikke det verste?
Gjest member-101642 Skrevet 12. august 2009 Skrevet 12. august 2009 Den siste tiden har jeg begynt å tenke at religion vil være løsningen på flere av problemene mine. Det er bare så synd at jeg ikke klarer å tro.
Martinabc Skrevet 13. august 2009 Skrevet 13. august 2009 Religion er den lette løsningen, eller omveien kan en si. Det er mye lettere å forklare hvorfor man er slik en er med religion, enn det er med et ateistisk livssyn.
Gjest franz juul Skrevet 13. august 2009 Skrevet 13. august 2009 Jeg hater at folk ser på meg. Jeg hater det når folk prøver å "forstå" meg. Jeg hater psykologen min. Jeg hater svakhet. Jeg synes det er en overveiende andel av patetiske personer i denne tråden som ynker seg over hvor ensomme de er i håp om å få litt sympati, det oppleves som klaskingen av et falsk-kvalmende symfoniorkester som ivrig gir hverandre håndjagere. Jeg hater samfunnet jeg lever i. Jeg hater at jeg er ensom. Jeg hater at jeg ikke klarer å endre innstilling. Jeg hater hva jeg har blitt. Jeg hater hva kommer til å bli.
xdxdxd_hola_amigo Skrevet 13. august 2009 Skrevet 13. august 2009 Jeg hater at folk ser på meg. Jeg hater det når folk prøver å "forstå" meg. Jeg hater psykologen min. Jeg hater svakhet. Jeg synes det er en overveiende andel av patetiske personer i denne tråden som ynker seg over hvor ensomme de er i håp om å få litt sympati, det oppleves som klaskingen av et falsk-kvalmende symfoniorkester som ivrig gir hverandre håndjagere. Jeg hater samfunnet jeg lever i. Jeg hater at jeg er ensom. Jeg hater at jeg ikke klarer å endre innstilling. Jeg hater hva jeg har blitt. Jeg hater hva kommer til å bli. Jeg kan ikke fordra folk som har en sånn innstilling.
Gjest Slettet+5132 Skrevet 13. august 2009 Skrevet 13. august 2009 (endret) Jeg hater at folk ser på meg. Jeg hater det når folk prøver å "forstå" meg. Jeg hater psykologen min. Jeg hater svakhet. Jeg synes det er en overveiende andel av patetiske personer i denne tråden som ynker seg over hvor ensomme de er i håp om å få litt sympati, det oppleves som klaskingen av et falsk-kvalmende symfoniorkester som ivrig gir hverandre håndjagere. Jeg hater samfunnet jeg lever i. Jeg hater at jeg er ensom. Jeg hater at jeg ikke klarer å endre innstilling. Jeg hater hva jeg har blitt. Jeg hater hva kommer til å bli. Jeg kan ikke fordra folk som har en sånn innstilling. Synd. Jeg kan si meg enig i det meste h*n sier. Endret 13. august 2009 av Slettet+5132
CypheroN Skrevet 13. august 2009 Skrevet 13. august 2009 Jeg skulle ønske jeg var født på 50-tallet. Sånn at du kunne sett Hendrix? Eller da måtte du kanskje vært født seint på 40-tallet. Skulle ønske jeg var født i 1890 og var mafiaboss i 1920. Epic. Så ble jeg sliten og røten i de seine 50-åra. Gudfaren-style.
Fanta4free Skrevet 13. august 2009 Skrevet 13. august 2009 mens vi snakker om det skulle jeg ønske jeg levde på 80 tallet, jeg opplevde bare 10 timer av det og det er for lite, ville gjerne oppleve hele
Karlson Skrevet 13. august 2009 Skrevet 13. august 2009 Jeg skulle ønske jeg var født på 50-tallet. Sånn at du kunne sett Hendrix? Eller da måtte du kanskje vært født seint på 40-tallet. Skulle ønske jeg var født i 1890 og var mafiaboss i 1920. Epic. Så ble jeg sliten og røten i de seine 50-åra. Gudfaren-style. Neh, er bare noe med perioden og alt det jeg liker.
CypheroN Skrevet 13. august 2009 Skrevet 13. august 2009 Jeg skulle ønske jeg var født på 50-tallet. Sånn at du kunne sett Hendrix? Eller da måtte du kanskje vært født seint på 40-tallet. Skulle ønske jeg var født i 1890 og var mafiaboss i 1920. Epic. Så ble jeg sliten og røten i de seine 50-åra. Gudfaren-style. Neh, er bare noe med perioden og alt det jeg liker. Jeg synes også 50tallets James Dean-stil med krem i håret er tøft óg, men må nesten være født i 1930 for å være 20 år med tøff bil i 1950 da
fsx Skrevet 21. september 2009 Skrevet 21. september 2009 Jeg ble slått gjennom hele oppveksten og sliter forsatt med selvmordstanker som følger av dette. Går til min andre psykolog og har likevel aldri fortalt dette. Enkelte dager så skulle jeg ønske noen kunne bare banke meg såpass hardt at jeg aldri var i tvil om at noe kunne være verre enn det. Jeg hadde opplevd det verste. Hver gang jeg er sulten, lei meg eller har vondt noe sted så er jeg tilbake i de fire veggene jeg vokste opp. Jeg er ubeskrivelig ensom. du er ikke alene noen ganger so tenker jeg ogso det for livet kan vare noen dritt men det gor jo fint no da edit, er po ferie har ikke enkelte norske ord
Snublefot Skrevet 28. september 2009 Skrevet 28. september 2009 Jeg kan ikke huske sist jeg var på fest. Det er i hvertfall 1,5 + år siden.
Datasmurf Skrevet 28. september 2009 Skrevet 28. september 2009 Jeg klarer ikke gå på skolen og lyver til venner og læreren om at jeg har et eller annet virus, når alt det egentlig er, er sosial angst. Jeg forteller foreldrene mine at alt går bra når de ringer og spør hvordan det går, og at jeg går på skolen, selv om alt jeg egentlig gjør, er å enten sitte foran PCen og spille WoW / surfe, eller jeg ligger i sengen og leser i timesvis. Jeg holder på å dumpe dette faget fordi jeg ikke klarer å fullføre oppgavene og jeg unngår all kontakt med gruppemedlemmene mine.
Gjest Guest_jaha_* Skrevet 28. september 2009 Skrevet 28. september 2009 Jeg stiller umenneskelige høye krav til meg selv. Til venner, jenter og ikke minst om hvordan jeg skal bli oppfattet av andre. Går ofte rundt å tenker på hva jeg bør gjøre for at den og den skal synes at jeg er kul. Vet at en gang, en gang i fremtiden skal også jeg bli fornøyd. Men ikke ennå, det går ikke, men en gang, en gang.
Anbefalte innlegg