Tråden for Medisinstudenter

[Rainey]

Ser at det er mange som har fordommer mot medisinstudenter fra utlandet her inne. Vil bare fortelle litt om hvordan det faktisk er, for de som vurderer å søke seg nedover i Europa:

For det første vil jeg bare bekrefte at JA, det er mye lettere å komme inn, de fleste studiesteder krever kun bestått opptaksprøve + vitnemål.

Men jeg vil påpeke at det er særdeles vanskelig å overleve et medisinstudie i utlandet. Universitetene er veldig strenge og pirkete på det teoretiske, og i enkelte fag må man ha så mye som 70% rikitg for å i det hele tatt få bestått en prøve. Hvertfall her hvor jeg går!
Vi har prøver i kjemi annenhver uke, i anatomi hver tredje uke, biologi 2-3 ganger per semester (store prøver), vi har mye fokus på biofysikk og vi er rett og slett nødt til å terpe veldig mye på de samme tingene for at de skal sitte ordentlig. Sitter ikke ting ordentlig blir det fort vanskelig å komme seg videre, og stryker du på en prøve får du ikke ta den opp igjen før helt på slutten av semesteret - midt under eksamensforberedelser i andre fag, og da blir det enda vanskeligere å bestå.

 

I snitt mister vi ca 10-15 studenter midtveis i skoleåret, mens kanskje 40-50 stryker til sommeren og må avslutte studiet (hvertfall de to første årene). I sjette klasse (siste året) her, var de 120 da de startet og nå er de nede i 40 som blir uteksaminert til sommeren. Og ikke alle disse 40 er norske engang.

 

Studiet er ganske krevende, jeg visste IKKE hva jeg gikk til enda jeg forberedte meg etter beste evne. Jeg hadde valget mellom å vente ett år og komme inn på UiT eller akseptere tilbud om skoleplass i utlandet. Jeg angrer ikke et sekund! Det er lange dager og lesingen er ganske intens. Det er slik de luker deg ut - når det begynner å bli tøft er det bare de mest motiverte og de som leser hardest som består.

Språket er selvsagt en utfordring. Ikke alle snakker engelsk. Vi har timer i språk såvel som andre fag. For min del synes jeg det er artig å kunne snakke et språk i tillegg.

Studiemiljøet er det ikke noe å utsette på. Fordi man er en gjeng i utlandet blir man mye bedre kjent med hverandre, man er solidariske og støtter hverandre.

Det er mye morsomme arrangementer, det er mye å finne på, samt at man har nærhet til store europeiske byer hvis man ønsker å reise bort en helg. Prisnivået er det heller ingenting å si på. Man kommer laaangt med et vanlig norsk studielån + stipend. Selv leier jeg en leilighet beregnet på to-tre personer til 4000 kr i mnd. Det er ca 10 minutter å gå til skolen.

 

Summa summarium vil jeg si at det er absolutt mange fordeler å hente på å studere i utlandet, men det har sine ulemper det også. Skolene er ekstremt strenge, kravet til studentene er høye, hvis du ikke orker å lese minst 4-5 timer hver dag i to år med teoretiske fag så vil jeg anbefale å styre unna. Det er noe varierende kvalitet på lærerne, men det har jeg etter erfaring opplevd i Norge også. Er du derimot veldig hjemmekjær og har gode nok karakterer, så søk deg inn i Norge, for all del Jeg hadde nok gjort det selv, hadde det ikke vært for at jeg ikke gadd å forbedre 2-3 karakterer i hhv. norsk sidemål og fransk!

Hva gjelder turnus erfarer jeg at de fleste sykehus lenger uti distriktene ikke har noe favorisering av hverken utelands- eller innenlandsstudenter. Jeg erfarer derimot at de veldig gjerne vil ha turnuskandidater som har tilknytning til stedet der sykehuset ligger (har vokst opp der, gått på skole der, etc) og man kommer ikke unna at de gjerne tar kandidater som har foreldre som er "godt kjente" på det aktuelle sykehuset.

Endret 12. april 2014 av Rainey

[Gjakmarrja]

For min del handler det om sannsynligheten for å fullføre. Jeg har større tro på at jeg er skikket til å fullføre medisin om jeg først klarer å komme inn i Norge. Med det sagt, så hadde jeg muligens allikevel studert i utlandet hvis jeg hadde hatt nok gjenværende år med studiestøtte.

[Szmekken]

Hva tjener man ved å gå legevakt på natten i Oslo en helg?

[Reipar]

Hva tjener man ved å gå legevakt på natten i Oslo en helg?

 

100% avhengig av legen.

 

Gir du faen i kvalitet, pasienttrygghet og alt som heter etikk drar man inn 4-5000 pr. time og kanskje enda mer.

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/legevaktleger-skal-ha-tjent-4000-kr-timen/

 

For oss vanlige dødelige som ønsker å gjøre en god jobb er kanskje 2000 kr pr. time før skatt mer sannsynlig om det er travelt.

[Szmekken]

 

Hva tjener man ved å gå legevakt på natten i Oslo en helg?

 

100% avhengig av legen.

 

Gir du faen i kvalitet, pasienttrygghet og alt som heter etikk drar man inn 4-5000 pr. time og kanskje enda mer.

http://www.dagensmedisin.no/nyheter/legevaktleger-skal-ha-tjent-4000-kr-timen/

 

For oss vanlige dødelige som ønsker å gjøre en god jobb er kanskje 2000 kr pr. time før skatt mer sannsynlig om det er travelt.

 

 

Takk for svar .

 

2000,- i timen høres jo helt sinnsykt ut for en fattig medisinstudent .

Endret 1. mai 2014 av Szmekken

[eskhyo]

Jeg lurer på om ikke medisinstudentene får fastlønn sånn som turnuslegene. Nå som turnuslege blir jeg ansatt av kommunen og får fastlønn der all taksering/refusjon blir inntekter til kommunen.

[Gjakmarrja]

Må man vente til 20.juli før man søker om lån og stipend hos lånekassen? Ser at det går an å levere en søknad nå.

[ti-guru]

Tenk dere om gutter og jenter før dere velger hva dere vil gjøre her i livet: http://www.dagsavisen.no/samfunn/jobber-gratis-for-a-fa-jobb/ Det blir ikke bedre senere heller...

[Josuf]

Tenk dere om gutter og jenter før dere velger hva dere vil gjøre her i livet: http://www.dagsavisen.no/samfunn/jobber-

gratis-for-a-fa-jobb/ Det blir ikke bedre

senere heller...

Arbeidsmarkedet har blitt trangere ja, men jeg kjenner fortsatt ingen nyutdannede leger som sliter med å få jobb. Man må kanskje vente litt på turnus, men de fleste får også dette bare de er villig til å flytte på seg og smører seg med tålmodighet et halvt års tid. Når du har gjennomført turnus er det stort sett greit å få jobb, ikke nødvendigvis akkurat den spesialiteten man tenkte eller det stedet man tenkte, men lege-jobb får man. Det "hauses" veldig opp dette at det er overskudd av leger og folk bør velge et annet yrke. Det er svartmaling mener jeg :-)

[technicality]

Men om dette demotiverer de "tja, hvorfor ikke" studentene ser jeg ikke problemet med at det hauses opp og virker som den evige natt... Vi trenger kanskje leger men foretrekker kollegaer som har tenkt på det lenger enn en måned før opptaket er.

Kjenner det klør i hånden når folk svarer spørsmålet "hvorfor vil du bli lege? " med "Eeeeh kompisen min søkte åsså tenkte jeg det blir kul erfaring åsså er det jo maks fett da...Lege lissom!" Ja...dette er faktisk et selvhørt svar -.-

Misforstå meg rett, er sikkert noen som blir gode leger selvom de snublet inn i studiet.

[Diafragma]

Jeg studerer medisin som følge av en interesse for faget og et ønske om å bli medisiner. Faktorer som lønn, muligheter for jobb, type jobb og arbeidsvilkår er underordnet.

 

Jeg hadde blitt lege selv om leger fikk lik lønn som en hjelpepleier, og selv om konkurransen om turnus og jobb hadde vært dobbelt så tøff som i dag.

[ti-guru]

 

Tenk dere om gutter og jenter før dere velger hva dere vil gjøre her i livet: http://www.dagsavisen.no/samfunn/jobber-

gratis-for-a-fa-jobb/ Det blir ikke bedre

senere heller...

Arbeidsmarkedet har blitt trangere ja, men jeg kjenner fortsatt ingen nyutdannede leger som sliter med å få jobb. Man må kanskje vente litt på turnus, men de fleste får også dette bare de er villig til å flytte på seg og smører seg med tålmodighet et halvt års tid. Når du har gjennomført turnus er det stort sett greit å få jobb, ikke nødvendigvis akkurat den spesialiteten man tenkte eller det stedet man tenkte, men lege-jobb får man. Det "hauses" veldig opp dette at det er overskudd av leger og folk bør velge et annet yrke. Det er svartmaling mener jeg :-)

Har nylig vært gjennom denne prosessen. Er ikke hauset opp. Ikke akkurat et sunnhetstegn at folk jobber gratis. Vitner om en ubalanse i favør av arbeidsgiver.

[ti-guru]

Jeg studerer medisin som følge av en interesse for faget og et ønske om å bli medisiner. Faktorer som lønn, muligheter for jobb, type jobb og arbeidsvilkår er underordnet.

 

Jeg hadde blitt lege selv om leger fikk lik lønn som en hjelpepleier, og selv om konkurransen om turnus og jobb hadde vært dobbelt så tøff som i dag.

Tåpelig å mene at du ville blitt lege uansett lønn. Som lege har du langt mer ansvar enn en hjelpepleier (og langt større arbeidsbelastning). Det ansvaret skal også gjenspeiles i lønnen. Når du er ferdig på jobb som lege har du tatt avgjørelser om liv og død den dagen. Det gjelder neppe en hjelpepleier.

[Diafragma]

 

Jeg studerer medisin som følge av en interesse for faget og et ønske om å bli medisiner. Faktorer som lønn, muligheter for jobb, type jobb og arbeidsvilkår er underordnet.

Jeg hadde blitt lege selv om leger fikk lik lønn som en hjelpepleier, og selv om konkurransen om turnus og jobb hadde vært dobbelt så tøff som i dag.

Tåpelig å mene at du ville blitt lege uansett lønn. Som lege har du langt mer ansvar enn en hjelpepleier (og langt større arbeidsbelastning). Det ansvaret skal også gjenspeiles i lønnen. Når du er ferdig på jobb som lege har du tatt avgjørelser om liv og død den dagen. Det gjelder neppe en hjelpepleier.

Nei, for all del. Jeg takker pent til lønn som svarer til ansvarsmengde og type jobb. Såpass heldige er vi i dette landet, at vi kan forvente dette. Når det er sagt, syns jeg det er fint at det også er andre ting som spiller inn ved valg av utdannelse. Å sette interesse for faget høyere enn lønns- og arbeidsvilkår syns jeg ikke er tåplig, men er tvert i mot glad for å føle det slik.

[Josuf]

 

 

Jeg studerer medisin som følge av en interesse

for faget og et ønske om å bli medisiner.

Faktorer som lønn, muligheter for jobb, type jobb

og arbeidsvilkår er underordnet.

Jeg hadde blitt lege selv om leger fikk lik lønn

som en hjelpepleier, og selv om konkurransen

om turnus og jobb hadde vært dobbelt så tøff

som i dag.

Tåpelig å mene at du ville blitt lege uansett lønn.

Som lege har du langt mer ansvar enn en

hjelpepleier (og langt større arbeidsbelastning).

Det ansvaret skal også gjenspeiles i lønnen.

Når du er ferdig på jobb som lege har du tatt

avgjørelser om liv og død den dagen. Det

gjelder neppe en hjelpepleier.

Nei, for all del. Jeg takker pent til lønn som

svarer til ansvarsmengde og type jobb. Såpass

heldige er vi i dette landet, at vi kan forvente

dette. Når det er sagt, syns jeg det er fint at det

også er andre ting som spiller inn ved valg av

utdannelse. Å sette interesse for faget høyere

enn lønns- og arbeidsvilkår syns jeg ikke er

tåplig, men er tvert i mot glad for å føle det slik.

Enig med du :-) Fint at du føler det slik. Skulle vært flere av deg. Mitt inntrykk etter noen år på medisin i Oslo, er at mange velger medisin pga prestisje og lønn, og ja noen fordi jobbmulighetene er gode. Det er ikke noe selvfølge at leger skal tjene bra. Norge er en av de landene som lønner leger best, derfor så mange vil jobbe her. På sikt tror jeg lønningene vil flate ut, da vi begynner å få ganske god tilgang til bra arbeidskraft i legeyrket.

[Khapha]

Jeg vurderer å dra til Polen for å studere medisin. Er det noen her som har erfaring om det? Evt. hvor gode karakterer man må ha for å komme inn? Jeg hørte nemlig at det var bare fokus på realfagene ved opptaket, og ikke slik som i Norge (der teite fag som politikk, norsk, historie o.l. teller).

[Szmekken]

Jeg vurderer å dra til Polen for å studere medisin. Er det noen her som har erfaring om det? Evt. hvor gode karakterer man må ha for å komme inn? Jeg hørte nemlig at det var bare fokus på realfagene ved opptaket, og ikke slik som i Norge (der teite fag som politikk, norsk, historie o.l. teller).

 

 

Hvis du synes fag som norsk, historie, "politikk"? og lignende er teite, vil jeg fraråde deg på det sterkeste å studere medisin.

Endret 20. mai 2014 av Szmekken

[Khapha]

 

Jeg vurderer å dra til Polen for å studere medisin. Er det noen her som har erfaring om det? Evt. hvor gode karakterer man må ha for å komme inn? Jeg hørte nemlig at det var bare fokus på realfagene ved opptaket, og ikke slik som i Norge (der teite fag som politikk, norsk, historie o.l. teller).

 

Hvis du synes fag som norsk, historie, "politikk"? og lignende er teite, vil jeg fraråde deg på det sterkeste å studere medisin.

 

Jeg mente det ikke i den forstand, men det jeg synes det er dumt at det kan være avgjørende om man kommer inn i medisinstudie i Norge hvis man har gode karakterer i geografi, samfunnsfag o.l. istedenfor realfag som kjemi, fysikk, biologi osv. For eksempel når man har gjennomsnittlige karakterer i geografi (4?) men toppkarakterer i realfagene. Snittet blir tross alt påvirket.

 

Og hvorfor skal min motivasjon mot norsk og historie få deg til å frårade meg å studere medisin? Greit nok at det finnes emner som etikk o.l. som rører andre fag enn realfag, men jeg er ganske sikker på at man ikke diskuterer/studerer om den kalde krigen, norsk grammatikk eller verdensøkonomien i medisinstudium.

[eskhyo]

Man skal være balansert, ha forståelse for befolkningsgrupper, samfunn, politikk, jus, styringssystem, departementer og samfunnsøkonomi for å være lege. Det er også veldig viktig å kunne skrive ryddig og ordentlig for å føre den rettslige dokumentasjonen journal er. For å kunne møte og forstå enkeltmennesker fra forskjellige samfunnslag er det også viktig å ha en bred forståelse for historie, bakgrunn og geografi. Det å kunne tilegne seg god kunnskap i noe man ikke er spesielt interessert i, er også en viktig egenskap da man i løpet av studiet vil møte både veldig interessante og rett og slett kjedelige emner som alle må kunnes godt.

[krikkert]

Eller, sagt på en annen måte, samfunnet forventer at en lege er allmenndannet.