Herlig jente! men...?

[Roug]

ilpostion jeg er Kristen selv, så skjønte ikke helt hva du mente med at jeg lyver?

Endret 10. oktober 2007 av Roug

[ilpostino]

jeg har aldri påstått at du er en løgner, det har iallefall aldri vært min intensjon at du skal ha følt deg som en. poenget mitt var at folk som er medlemmer i religiøse sekter ofte har et litt "strammere" (eller moralsk) definisjon av hva som er løgn/ikke løgn sammenlignet med "vanlige" hverdagskristne folk som kun er medlem i statskirken.

[Roug]

var egentlig noe sånt jeg regna med.. men har i grunn bestemt meg for å være med på ett sånt møte, for å se hvordan det er

[toth]

For å gi deg et generelt råd på veien Roug, så må det være å aldri forplikte seg til sånne ting kun for kjærligheten. Når det gjelder slike "private" menigheter, eller konvertering generelt, må du være enig med deres meninger/syn/holdninger for å melde deg inn, hvis ikke blir det garantert kluss av det.

Mange melder seg inn i Samfundet for å få gifte seg med sin utkårede, men flere gjør det kun derfor, mens de egentlig ikke har mye til overs for troen/synet. Dette blir feil og skaper nok mer trøbbel senere enn glede.

 

På den annen side, liker du menighetens ståsted og holdninger, og identifiserer deg fint med den og dens medlemmer, så er det jo bare å trå til.

Dog skal det sies at de aller aller fleste "utenfra" ser smiths venner som ganske sære. Om det er grunnlag for det får være opp til enhver, men å ha ute en liten kritisk antenne under dette møtet kan sikkert være lurt.

[glx-rider]

Synes du skal gå på det møtet jeg. Du har ikke noe annet å tape på det enn tid. Du får bedre kjennskap til hennes tankegang, og dere får også mer til felles.

[Skilpadde]

Jeg er oppvokst i en religiøs familie som er, om ikke er helt fanatisk, så ganske så overbevist, og det jeg vil kalle hjernevasket. Bedehuskristne. Jeg vet at jeg sansyneligvis terger på meg en stor prosent av dere kristne her nå, men jeg synes jeg burde få sagt mitt her.

 

Først skal det sies at jeg har stor forståelse for og respekt for den kristne grunntroen, hva nå enn den måtte være. Jeg har vært "kristen" selv, og det er en mulighet for at jeg ville fortsatt å være det om det ikke hadde vært for at ungdomsmiljøet i menigheten jeg var i ble oppløst, og jeg fikk muligheten til å sette ting litt i perspektiv. Jeg tør påstå at kristen tro er felleskapsbetinget. Jeg kan veldig mye om religionen, og kan fint overbevise eller få folk til å vurdere muligheten for at der kan være en gud der ute. Jeg har gått på en kristen skole, i mengder av kristne kor, kristne leirer, ungdsomskvelder, osv.

 

Svært mange som er oppvokst i kristne miljøer lærer seg en måte å være på som vil forklare denne fantastiske personligheten. Vi lærer å være gode, i enkelte miljøer er det nesten konkuranser om å være snillest og godest. Enkelte går gjennom livet sitt og er falske omtrent hele tiden. Dette tærer selvfølgelig på psyken, og jeg skal ikke være så alt for påståelig, men av de nære vennene jeg fikk i kristne kretser, så hadde omtrent samtlige store identitetsproblemer, depresjoner eller andre psykiske lidelser.

 

En annen ting jeg la merke til er at i mange kretser er det et kvinnesyn som absolutt ikke hører hjemme i 2007. Akkurat dette er kanskje litt vanskelig å utdype, men det er slikt en merker når en har vært en del av slike samfunn en stund. Dette gjelder nok langt ifra alle, men jeg synes likevel det er viktig å poengtere.

 

Kristendommen gir en en slags trygghet, et samfunn å høre til hvor alle tar imot deg. Har du problemer kan noen be for deg, og du vil føle deg sterkere. På møter får en en sterk felleskapsfølelse, og bønn og sang kan ta helt av. Men skjer ikke dette i samtlige andre religioner og lignende tilstelninger?

 

Da jeg drasset hjem min første "type" var foreldrene mine skjeleglad for at han var kristen. Det var noe av det første de spurte om, og det var noe av det første jeg utdypte for dem. Andre er skumle, andre kan dra meg bort fra religionen og jeg vil gå til helvete. For det er jo det som i bunn og grunn de fleste kristne tror på, selv om de aller ferreste nevner det. Det bare henger der som en stor svart sky.

 

Mye her ble kanskje litt off topic, men du bør være obs på hva du begir deg ut på. Selv om jeg ikke vet mye om de, så vet jeg at Smiths venner ikke er kristen light.

Endret 11. oktober 2007 av Skilpadde

[toth]

Da jeg drasset hjem min første "type" var foreldrene mine skjeleglad for at han var kristen. Det var noe av det første de spurte om, og det var noe av det første jeg utdypte for dem. Andre er skumle, andre kan dra meg bort fra religionen og jeg vil gå til helvete. For det er jo det som i bunn og grunn de fleste kristne tror på, selv om de aller ferreste nevner det. Det bare henger der som en stor svart sky.

Litt artig at jeg kan snu denne tvert på hodet.

Jeg er akkurat som deg oppvokst i en kristen familie og menighet, med egen privatskole, ungdomshus og klubb osv.. Jeg er egentlig ikke aktiv lenger, men står fortsatt som medlem, mest av familiære grunner.

Anyways, da mine nåværende svigerforeldre hørte om meg fra sin datter, før vi ble sammen, var det kraftig skepsis. Passe seg for lommiser osv.. De var redde jeg ville "dra henne inn" i dette, at hun må inn for å gifte seg, og at hun etter det bryter kontakt med dem osv.

Dette grunner heldigvis mest i uselvforskyldte fordommer og misoppfatninger det florerer av. Etter noen kaffebesøk og slikt er jeg mer enn akseptert, og får tilogmed meldinger av svigermor på jevnlig basis ( ).

 

Poenget mitt var egentlig bare at det også kan være stikk motsatt, at fanatisk skepsis kan gå begge veier. Og at det veldig sjelden er grunn for å være SÅ skeptisk. Litt skepsis mener jeg dog alltid er sunt, uansett hvilken side det ses fra.

[magicgunnar]

hun var så vidt borti det med å forlate menigheten, men det vil jeg ikke hun skal gjøre, det er trossalt den som har gjort henne til den herlige personen hun er i dag

Dette tolker jeg som at det er troen og ikke nødvendigvis menigheten som er viktigst for henne å dele med deg, og siden du er kristen så er jo dette et godt utgangspunkt.

 

Hadde du ikke vært kristen hadde det vært noen vanskelige avgjørelser i forhold til om barna skal døpes, om de skal oppfordres til å konfirmere seg osv. osv.

 

Hvis du ikke trives i menigheten hennes, kan dere jo forsøke sammen å finne en menighet der dere begge trives.

Svært mange som er oppvokst i kristne miljøer lærer seg en måte å være på som vil forklare denne fantastiske personligheten. Vi lærer å være gode, i enkelte miljøer er det nesten konkuranser om å være snillest og godest.

Dette har du så altfor rett i, man heier fram en spesiell type atferd, det blir et press å være god og snill. Men dette betyr ikke at man ikke kan være naturlig god og snill. Kjenner man litt etter finner man kanskje ut om man er god og snill fordi man faktisk synes det er godt, eller fordi de rundt deg forventer det.

[jahas]

virka som vi kjente hverandre fra før av og i menigheta hennes er det sånn at man ikke skal lyve og allitd være erlig, så det kom ut mye personlig fra oss begge, og vi stoler helt på hverandre, da sa hun at hun var forelska\likte meg veldig veldig godt sa jo at jeg likte henne også velidg godt, vist vi ikke snakker sammen når vi er med hverandre blir det ikke no pinlig stillhet eller noe sånt, fordi det virker som vi kjenner hverandre velidg godt smile.gif

 

23 år sa du?!?

Endret 12. oktober 2007 av Zeph
Kritikk på grammatikk tas ikkje her

[Roug]

virka som vi kjente hverandre fra før av og i menigheta hennes er det sånn at man ikke skal lyve og allitd være erlig, så det kom ut mye personlig fra oss begge, og vi stoler helt på hverandre, da sa hun at hun var forelska\likte meg veldig veldig godt sa jo at jeg likte henne også velidg godt, vist vi ikke snakker sammen når vi er med hverandre blir det ikke no pinlig stillhet eller noe sånt, fordi det virker som vi kjenner hverandre velidg godt smile.gif

f feen, vurdert punktum?

 

23 år sa du?!?

 

 

 

har ikke vurdert det, du kan puste selv, ta pause når det passer deg:)

 

bruker , tough.

 

er 23 ja, hva har det med saken å si egentlig?

[anon12234]

aww. lykke til

[Gjest Gjest]

"en kristelig menighet"

 

kan du utdype dette?

forskjellige type menigheter medfører forskjellig type ansvar og forpliktelser

 

Tenkte f.eks om de var lomelendere.

Disse kan jo ikke omgås oss "dødlige"

Er også omdiskutert innen samfunnet om dem kan ha TV og om jenter kan bruke bukse.

 

http://www.samfundet.org/ tror jeg er hjemmesiden deres.

 

Må bare le litt her..

Jeg er lomelender, og det er ikke heilt sånn du beskriver det alltså

"Dødlige"?, skjønner ikke heilt hva du mener med dette? Vi kan faktisk omgå andre mennesker utenfor, hvis det er det du mener?.. Vi er heilt normale mennesker som du ikke kunne pekt ut midt i byen liksom.

Å når det gjelder det derre med tv og bukse, så er det heeilt feil! Det var kanskje strengere før, men det er iallfall ikke sånn nå, tv er heilt normalt som det er i resten av verden... og bukser, alle går med bukser Det er ikke omdiskutert, nesten alle går med bukser...

[dhjerp]

Jeg kjenner lite til Smiths venner med unntak av gjennom en jeg jobbet sammen med, men inntrykket mitt er at de er i overkant konservative når det gjelder forhold utenfor/innenfor menigheten. Dersom det stemmer, så blir det kanskje full pakke eller ingenting. Men gå på et møte med åpent sinn og se hva de står for.

 

PS; Hva er forresten lomelendere?

[Gjest lomelenderen]

Jeg kjenner lite til Smiths venner med unntak av gjennom en jeg jobbet sammen med, men inntrykket mitt er at de er i overkant konservative når det gjelder forhold utenfor/innenfor menigheten. Dersom det stemmer, så blir det kanskje full pakke eller ingenting. Men gå på et møte med åpent sinn og se hva de står for.

 

PS; Hva er forresten lomelendere?

Lomelendere er medlemmer av menigheten samfundet, et kitkesamfunn med avdelinger i kristiansand og egersund. Vi erganske konservative på mange områder og tar bibelen ofte mer bokstavelig en andre kirkesamfunn. Vi benytter Johannesdåpen i motsettning til de fleste andre kristne menigheter.

Vi er IKKE en sekt. Grunnen til at vi blir oppfattet som det er at vi ikke misjonerer som mange andre kritne.

Vi er åpne for alle som vil lære mer om vår tro:)

[Kiwi-Kun]

Pass på så hun ikke bruker deg som medium i ett merkelig rituale som involverer knipetang og hårvekst på innstiden av lårene

 

Neida. Bare tuller.

 

Jeg synes hun virker som ei skikkelig god jente så I'd say hit it!

[Gjest tam]

Hei.

 

jeg har samme problem som rough selv. jeg traff en jente for ikke så veldig lenge siden, jeg var den første som hun hadde kysset, vi er kjempe forelsket i hverandre men hun er bare 16 år og jeg er 19. hun vil så gjerne dele livet med meg, men hun sier alltid at hun ikke har noe valg, hun visste ikke hva hun skulle gjøre, og at hun må gjøre det som er rette for henne framover. hun vil så gjerne dele livet med meg men hun føler også at det blir veldig galt. jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre lenger, jeg har virkelig falt for hun jenta.. jeg har også lyst til å bli en av de i menigheten, og har snakket med hun om det. det hun sier tilbake er at men du kommer aldri til å tenke samme som jeg gjør og kommer ikke til å tro det samme.. jeg trenger virkelig hjelp. jeg har virkelig falt for hun jenta.

 

 

jeg og hun vi har holdt på i 3 måneder, men etterhvert så tok hun et avgjørelse at dette må ta slutt, det er galt.. selvom hvor sykt hun er forelsket i meg så måtte hun bare forlate meg og vi ble enige om at vi skulle være sammen for siste gang. 2 uker etter det klarte jeg ikke å la vær, jeg ville se henne så mye, jeg savner henne at jeg ikke spiste og bare drikke vann når jeg føler det er tørt på leppa. da vi møttes igjen ble hun så overassket, plutselig kom alt minne opp i hodet hennes.. hun gråt og jeg gråt. jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lenger.. jeg trenger virkelig hjelp. det er så vanskelig å akseptere valget hennes. jeg vet jo heller ikke hva som skjer om 2-3eller 4 år.. jeg har virkelig falt for hun jenta