Gå til innhold

Aktiv dødshjelp - exphil oppg.


Anbefalte innlegg

" Aktiv dødshjelp er et mye debattert tema innen medisinsk etikk. Motstanderne av dødshjelp heder at den bygger på et mekanisk syn på mennesket, der man kan "skru av" et menneske som ikke virker. Velg to etiske posisjoner og diskuter problemet med aktiv dødshjelp ut i fra disse to."

 

Dette er utgangspunktet for en ex.phil oppgave jeg skal levere. Nå sitter jeg i en tankemyldringsfase og fabulerer litt frem og tilbake. Har ennå ikke valgt disse to etiske posisjonene. Det vil si en har jo ja vs. nei, men jeg har ikke laget noen påstander eller knagger som oppgaven skal bygges ut fra. Jeg kommer nok til å bruke selvråderetten som utgangspunkt for en positiv innstilling til aktiv dødshjelp, men hva skal jeg ha imot? Trenger en god formulering ;)

 

Skulle gjerne hatt en diskusjon for og imot aktiv dødshjelp. Hadde også blitt takknemlig for tips til litteratur, artikler osv jeg bør lese og eventuelt henvise til.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tar for seg litt om spørsmålene:

Slik spørsmålet har vært formulert i galluper, må en nærmest være masochist for ikke å svare at en er tilhenger av aktiv dødshjelp. Ingen normale mennesker vil leve i et smertehelvete. Problemet er at skillet mellom tanke og handling er veldig stort i et slikt spørsmål, sier Materstvedt.

 

- For det første er smerte vanskelig å forestille seg, vi klarer ikke å tenke oss en ekstrem lidelse. Dernest viser tidligere forskning at kreftpasienter med størst smerter har vært blant de mest skeptiske til aktiv dødshjelp. Og for det tredje kan en pasient før lunsj foretrekke å dø, for så å ville leve etter lunsj, utdyper Materstvedt.

Kilde

 

Mer info/argumenter/diskusjon angående aktiv dødshjelp:

Konklusjonen min er at mennesker med uhelbredelig liten lyst til å leve bør få hjelp til å dø – folk som aldri kommer til å nyte livet igjen har etter min mening ingen grunn til å leve heller. Men her er det ikke noe fasitsvar, alle kan ha sin egen mening om dette uten at noe er rett eller galt.

Kilde

Endret av Bruktbilen
Lenke til kommentar

Hei.

 

Du bør ta utgangspunkt i konsekvensetikken og plikt(sinnelags)etikken, ved henholdsvis Bentham og Mill som viktige konsekvensetikere(utilitarister), og Immanuel Kant som pliktetikeren. Dette vil være det mest naturlige i en slik problemstilling.

 

Utilitaristene tenker ofte nyttehensyn(derav utility=nytte). Men den klassiske utilitarismen ved Bentham ville lagt vekt på hva som gir mest lyst/lykke ved et etisk dilemma. Så ville Kant heller lagt vekt på at det er en plikt å ikke drepe ifølge det kategoriske imperativ.

 

Har ikke tid å skrive mer, men håper det kan hjelpe litt;)

Lenke til kommentar
Det finnes ingen fornuftige argumenter mot dødshjelp, bare religiøse argumenter. Teit oppgave å gi på exphil, da det er et filosofisk fag.

9493414[/snapback]

 

 

Ser du ikke de samfunnsmessige og juridiske problemene som oppstår hvis man skal begynne å tillate mord i visse tilfeller?

Lenke til kommentar
Det finnes ingen fornuftige argumenter mot dødshjelp, bare religiøse argumenter. Teit oppgave å gi på exphil, da det er et filosofisk fag.

9493414[/snapback]

 

 

Ser du ikke de samfunnsmessige og juridiske problemene som oppstår hvis man skal begynne å tillate mord i visse tilfeller?

9496141[/snapback]

 

Til en viss grad de juridiske. En galning kan komme inn til doktoren og si at han ønsker å dø, og be doktoren sette en sprøyte på han. Det hele er et spørsmål om pasientens evne til å ta fornuftige beslutninger. Domstolene må da klare å skille mellom psykotiske tilfeller og mennesker som synger på siste verset og faktisk lider så grusomt at de bare ønsker å dø.

 

Det er bedre å være dø enn å ha det jævlig.

Lenke til kommentar
Det finnes ingen fornuftige argumenter mot dødshjelp, bare religiøse argumenter. Teit oppgave å gi på exphil, da det er et filosofisk fag.

9493414[/snapback]

 

 

Ser du ikke de samfunnsmessige og juridiske problemene som oppstår hvis man skal begynne å tillate mord i visse tilfeller?

9496141[/snapback]

 

Til en viss grad de juridiske. En galning kan komme inn til doktoren og si at han ønsker å dø, og be doktoren sette en sprøyte på han. Det hele er et spørsmål om pasientens evne til å ta fornuftige beslutninger. Domstolene må da klare å skille mellom psykotiske tilfeller og mennesker som synger på siste verset og faktisk lider så grusomt at de bare ønsker å dø.

 

Det er bedre å være dø enn å ha det jævlig.

9496909[/snapback]

 

Jeg er enig i at hvis man vil dø, så bør man få lov til det. Man har rett til å leve, ingen plikt. Men jeg synes det er farlig å begynne å åpne for drap. Det setter jo en presedens. Og hva med de mange tilfellene der pasienten tilsynelatende ikke er i stand til å ta fornuftige beslutninger, eller mangler evnen til å formidle dem?

Skal vi da stole på slektninger til å formidle pasientens vilje? slektninger som kan ha ulike interesser mht. arv eller i motsatt tilfelle som klynger seg til at denne personen skal leve?

 

Dette vil jo som du er inne på også kunne føre til en rekke rettsaker, som ville være en tung byrde på et domstolsapparat som har nok og gjøre fra før av.

Lenke til kommentar
Glede meg virkelig til skrive denne oppgaven. Skal egentligt skje i helgen, men har fremdeles ikke formulert disse to etiske posisjonene :)

9494007[/snapback]

 

Konsekvensetikk: Hva ville konsekvensene være for samfunnet dersom aktiv dødshjelp var legitimt? Ville vi vært kvitt mange unødvendige utgifter på mennesker som likevel har det utrolig smertefullt og som ikke tilfører samfunnet noen goder tilbake, og på den måten kunne hjulpet mennesker som virkelig kunne fått livskvaliteten tilbake?

 

Eller vil konsekvensen kanskje bli at vi får et kaldt og kynisk samfunn som kun ser etter de samfunnsøkonomiske godene, og som skiller mellom drap/aktiv dødshjelp. For er det virkelig et drap eller er det bare religiøse dogmer som henger igjen fra en tid da mennesker ikke visste bedre?

 

 

Pliktetikk: Her er det uaktuelt å ta liv uansett basert på at det er din plikt å ikke ta et menneskes liv. Kant vil si at ut fra aktelsen for moralloven (og vår egen autonomi) føles moralloven som en plikt.

Andre formulering av Kants kategoriske imperativ: "Handle slik at du alltid bruker menneskeheten i din egen person og i enhver annen person samtidig som et formål og aldri bare som et middel" Dette gjenspeiler at Kant mener vi er pliktig å ha respekt og selvrespekt for menneskets unike egenverdi.

 

Mulig dette ble for mye i forhold til hva dere har lært, men husk at Ex.phils hovedmål er å trene opp studenter i skriveteknikk, så hvis du leverer antall krevde sider i tillegg til å ha med hovedmomenter i to ulike etiske retninger så går det nok bra;)

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
" Aktiv dødshjelp er et mye debattert tema innen medisinsk etikk. Motstanderne av dødshjelp heder at den bygger på et mekanisk syn på mennesket, der man kan "skru av" et menneske som ikke virker. Velg to etiske posisjoner og diskuter problemet med aktiv dødshjelp ut i fra disse to."

9441307[/snapback]

 

Snakket med veileder her om dagen og han var veldig opptatt over det mekaniske synet på mennesket. Noen som har greie på Descartes her? Hvordan vinkle dette inn mot oppgaven?

Lenke til kommentar
Hei.

 

Du bør ta utgangspunkt i konsekvensetikken og plikt(sinnelags)etikken, ved henholdsvis Bentham og Mill som viktige konsekvensetikere(utilitarister)....

 

Utilitaristene tenker ofte nyttehensyn(derav utility=nytte). Men den klassiske utilitarismen ved Bentham ville lagt vekt på hva som gir mest lyst/lykke ved et etisk dilemma......

 

9444417[/snapback]

 

Har endeligt kommet noe i gang med oppgaven, men føler for å diskuterte utilitarismen litt. Utilitaristene vektlegger konsekvensen bak en handling og at den bør være god for at handlingen skal være etisk akseptabel. Men god for hvem? Ser en individorientert på det er situasjonen grei, men hva med størst mulig lykke for folk flest? Noen kan mene at en handling er god, andre kan oppfatte den som sårende og truende. Vil anta at utilitarismen er forgrenet noe, men i hvilke grener og hvem står bak forgreningen?

Lenke til kommentar

Hei!

 

Jeg har akkurat den samme ex.phil oppgaven! :!:

 

har du funnet ut noe om hvordan du skal sette det opp? hvis du leser vedlegget " Om Metoden" står det noe der om det mekaniske synet på mennesket, står i grunn også i lærerboka. Ellers nevnte seminarlederen min noe om Kant som kanskje er verdt å ta med?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...