Gå til innhold

"Romskip" -Hvorfor runde?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Altså, eit romskip skal skytes opp mot verdensrommet, dei er ikkje direkte runde, men meir sylinderforma. Tuppen er vel meir eller mindre spiss, så vi kan heller samanlikne eit romskip med ei nål. Nåla skal møte minst mogeleg motstand ned i stoffet, medan romskipet skal møte minst mogeleg motstand opp mot verdsrommet (luftmotstand that is). Derfor er romskipa runde, aerodynamiske.

 

Eit fly har eit heilt anna formål og kan derfor ikkje samanliknast med eit romskip. Eit fly skal fly frå A til B inne i jordatmosfæren. Eit fly treng difor ikkje bruke så forferdelig mykje energi på å komme opp i høgd. Flyet er konstruert slik at vingene gir oppdrift. Om du ser ei vinge i profil vil du sjå at vinga krummar på oppsida, mens ho er flat under. Når lufta splittar seg på vinga, vil lufta oppå bevege seg raskare men med same tettleik enn den lufta under. Dette lagar eit lågtrykk på oppsida av vinga, og vinga vert "pressa" oppover, grunna høgare trykk på undersida av vinga.

Endret av aspic
Lenke til kommentar

Romskip som starter fra bakken må ha en form som gir minst mulig luftmotstand. Alle som har prøvd å trøsykle like fort som bilene, eller som har stukket ut hånda gjennom bilvinduet og kjent på lufta vet hva luftmotstand er. Dess fortere man beveger seg i luft, dess mer motstand gir lufta, og dess viktigere er en form som gir lav luftmotstand. Geværkuler er sylinderformet med en spiss foran. Samme form har romskip som starter fra bakken.

 

Men hvis noen en dag bygger et romskip som kun skal ferdes i verdensrommet, så kan det se ut akkurat som det passer, for i verdensrommet er det ikke luftmotstand. Hvis man lager et marsromskip som skal starte fra romstasjonen eller månen (der det ikke er noe luft), så kan romskipet like gjerne se ut som en romstasjon, for det er ingen luftmotstand å overvinne i verdensrommet.

 

spacestationissyv8.jpg

Et romskip med denne formen kan gå nøyaktig like fort i verdensommet som et rundt romskip, for i verdensrommet er det ingen luftmotstand.

Lenke til kommentar

Romskipet i forrige innlegg har fått denne formen for å ha størt mulig overflate for solpanelene (som samler opp energi). Derfor vil interplanetariske romskip antaglig ha denne formen. Skip som skal ned i en fremmed atmosfære må konstrueres med tanke på "luft"-motstand og vil ha en annen form. I scifi filemer benyttes ofte prober til dette og de pleier å være runde (motstandsdyktige mot ytre press, minst mulig overflate i forhold til volum etc).

Lenke til kommentar

En rund form gir best plassutnyttelse i forhold til materialforbruk, og gjør det enklere å unngå at enkelte deler av strukturen må ta uforholdsmessig mye av belastningen. Ellers er nok hovedgrunnen at runde former var på mote da filmen/serien ble laget, og scifi-ting skal se moderne ut ut.

Lenke til kommentar
Romskip som starter fra bakken må ha en form som gir minst mulig luftmotstand. Alle som har prøvd å trøsykle like fort som bilene, eller som har stukket ut hånda gjennom bilvinduet og kjent på lufta vet hva luftmotstand er. Dess fortere man beveger seg i luft, dess mer motstand gir lufta, og dess viktigere er en form som gir lav luftmotstand. Geværkuler er sylinderformet med en spiss foran. Samme form har romskip som starter fra bakken.

 

Men hvis noen en dag bygger et romskip som kun skal ferdes i verdensrommet, så kan det se ut akkurat som det passer, for i verdensrommet er det ikke luftmotstand. Hvis man lager et marsromskip som skal starte fra romstasjonen eller månen (der det ikke er noe luft), så kan romskipet like gjerne se ut som en romstasjon, for det er ingen luftmotstand å overvinne i verdensrommet.

 

spacestationissyv8.jpg

Et romskip med denne formen kan gå nøyaktig like fort i verdensommet som et rundt romskip, for i verdensrommet er det ingen luftmotstand.

8297841[/snapback]

 

Dette er desverre ikke helt korrekt. Et romskip må akselerere for å få en hastighet og for å bremse igjen, derfor må man dimensjonere konstruksjonen til dette.

 

Motstanden fra stoff som svever rundt i verdensrommet (nei det er ikke perfekt vakuum) er ikke sterkt nok til å gjøre noen vesentlig forskjell i denne sammenhengen. Men over tid vil det f.eks. føre til at objekter som svever rundt jorden bremses ned. Dette tar likevel så lang ti at romskrap kan bli et stort problem, det vil ta laaang tid før digitalkameraet som ble mistet under Fuglesangs besøk på ISS (ikke på hans EVA) faller ned.

Lenke til kommentar

Grunnen til at de fremstilles som runde er vel rett og slett fordi at det var sånn konsepttegnerne til de første science fiction-filmene så de for seg. På 40-50-tallet var det aller meste klumpete og da blir det jo naturlig å fremstille noe futuristisk som det helt motsatte. Mange har i ettertid påstått å ha sett flyvende tallerkner/sigarer, noe som kan spores tilbake til at de har sett disse filmene og dermed har et klart syn på hvordan et fremmed fartøy skal se ut.

 

Senere har det blitt designet et rekke fartøy (Star Trek, Star Wars, Babylon 5 osv) som bryter med denne tradisjonen. Dette kommer nok som en motreaksjon til den gamle forestillingen fra 40-50-tallet. Man vil hele tiden prøve å komme opp med noe nytt og inovativt som fanger publikums oppmerksomhet.

 

PS: Dette er bare noen tanker jeg har gjort for meg selv på grunnlag av mine erfaringer innenfor science fiction-genren. :)

Lenke til kommentar
Men hvis noen en dag bygger et romskip som kun skal ferdes i verdensrommet, så kan det se ut akkurat som det passer, for i verdensrommet er det ikke luftmotstand.

8297841[/snapback]

Dette er desverre ikke helt korrekt. Et romskip må akselerere for å få en hastighet og for å bremse igjen, derfor må man dimensjonere konstruksjonen til dette.

8298977[/snapback]

Er man først i verdensrommet, så slipper man å tenke på voldsomme akselerasjoner/retardasjoner. I verdensrommet kan man klare seg med knapt merkbar akselerasjon over lang tid og likevel oppnå kortere total reisetid. På en romferd fra en jordbane til f.eks Mars kan man bruke en ionemotor som lyser romskipet avgårde. Akselerasjonen med en sånn motor er knapt merkbar, men det er drivstofforbruket også, så man kan la motoren stå på halvveis fram. Deretter snus romskipet og man bremser romskipet like umerkelig med ionemotoren rettet framover. Det er gjort beregninger som viser at dette vil kunne halvere reisetiden til Mars i motsetning til å bruke kraftig aks og nedbremsing med tradisjonelle kjemiske rakettmotorer.

 

Ionemotorer er ikke scifi-eventyr, motortypen ble testet i praksis av den europeiske månesonden Smart-1 i 2004. Skyvkraften i ionemotoren i Smart-1 tilsvarte vekten av et postkort, og med en sånn ubetydelig akselerasjon er det ingen fare for å rive av utstikkende solcellepaneler eller annet krimskrams.

http://www.forskning.no/Artikler/2004/november/1100790563.54

http://www.forskning.no/Artikler/2006/august/1156929944.06

Lenke til kommentar

Jeg vil spekulere i(om man ser bort fra mote-elementene i sci-fi romskipdesign) at "saucer" skip er formet som de er både for å minske luftmotstand i atmosfærisk flyging, samt pga. "propulsion system" det bruker, som da er avhengig av sirkelformen for å fungere.(forestill deg noe basert på gyroskoper, bare helvetes mye større. :p)

 

Men i nyere tider så har man altså kommet frem til at det er andre bedre metoder å få et romskip til å fly på, så da trenger man ikke sirkelformen lenger. Da har man snudd til mer tradisjonell aerodynamisk design på de fleste skip som er ment å fly i atmosfærer titt og ofte. I star treks tilfelle, hvor de store galaxy class skipene og sånt beveger seg ned i atmosfære, så er grunnen til at de holder seg flygende noe a'la warp-field skal jeg tro.(enkelt forklart minsker et warp-field objektets vekt og masse betraktelig fra en utvendig observatør, mens på innsiden forblir det det samme) som da minsker luftmotstanden såpass mye at det ikke skal all verdens til for å holde det flygende. De har også "structural support/integrety" shields som passer på at skipet ikke knekker sammen av sin egen vekt i tillegg.

 

Men tilbake til mindre fighter/corvette klasse skip, så er det gjerne en fin blanding av typisk aerodynamisk-ish konstruksjon og futuristisk propulsion system som holder det hele gående.

 

Dette ble visst bare et stort vissvass av en tekst, håper noen får noe fornuftig ut av det. :p

Lenke til kommentar
Er man først i verdensrommet, så slipper man å tenke på voldsomme akselerasjoner/retardasjoner.

Det er sant i forhold til dagens teknologi og krav, men om man f.eks. skal selge ferieturer til Mars går det altfor seint å akselerere så sakte. Ferien vil jo være oppbrukt før man kommer forbi månen. Ca 1G kontinuerlig akselerering ville være optimalt.

Lenke til kommentar
Er man først i verdensrommet, så slipper man å tenke på voldsomme akselerasjoner/retardasjoner.

Det er sant i forhold til dagens teknologi og krav, men om man f.eks. skal selge ferieturer til Mars går det altfor seint å akselerere så sakte. Ferien vil jo være oppbrukt før man kommer forbi månen. Ca 1G kontinuerlig akselerering ville være optimalt.

8301372[/snapback]

 

Det var dette jeg også tenkte... å holde seg i størrelsesorden 1 G vil være det beste kompromisset mellom hurtighet og komfort. Man vil jo ha vanlig tyngdekraft da.

 

UFO-tallerken er tross alt fantasier om fullstendig fungerende romfartøy. Jeg vil påstå at en mars-ekspedisjon med dagens teknologi nok ikke vil være i nærheten av så spektakulær som fantasien.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...