Gå til innhold

1 av 4 arbeidsføre nordmenn jobber ikke.


Anbefalte innlegg

Skikkelige arbeidsforhold sikres av lovverket, arbeidstilsynet og arbeidstakerorganisasjoner, ikke av at mange går på trygd. At en lavtlønnet blir sponset av folk som tjener mer er slik det skal være, og betyr ikke at personen er dum eller unyttig. Bedriftseiere tjener penger fordi arbeiderne de ansetter blir betalt mindre enn arbeidet de utfører er verd.

 

Men så spørs det om fagforeningene kan klare seg hvis flere skal presses inn i arbeidslivet. Det er nemlig slik at minstelønninger skaper en viss arbeidsledighet, fordi de priser noen ut av arbeidsmarkedet. Hvis alle skal inne på arbeidsmarkedet, så vil man få et økende krav om at minstelønningene skal dumpes, for å ikke utestegne folk fra arbeid! Slik sett er eneste måten å garantere brukbare minsteløninger å oppbevare noe av arbeidskraften på trygd. Når det gjelder arbeidstilsynet, så er det ikke sikkert at arbeidstakere i lavtlønnsyrker tør å si ifra, og det kan være flere ting som ikke blir direkte dekket av lovverket, som uansett kan gi arbeidsgiveren urimelig mye makt.

 

Det er ingenting i veien for å spe på sosialhjelpen med litt kriminalitet, man har jo tid til det når man er hjemme og ikke må opp tidlig for å gå på jobb likevel.

 

Men man blir ikke nødt til å stjele for å leve når man går på sosialen, noe man blir om man er uten inntekt.

 

Uansett er det ikke sosialhjelp jeg er negativ til, men folk som f.eks. kunne tatt et lettere arbeid i stedet for å begynne med trygd.

7882894[/snapback]

 

Men nå er det nettopp de mest belastende yrkene som det er lettest å få.

 

Hvorfor skal folk slippe søke jobb bare fordi de ikke gidder? Her kommer du med typiske ubegrunnede unnaslunterpåstander. Jeg ser ingen grunn til at folk ikke skal arbeide hvis de kan.

 

Har ikke sagt noe om at man ikke skal søke, bare at man ikke skal søke på jobber som gir 80 kroner timen.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Men så spørs det om fagforeningene kan klare seg hvis flere skal presses inn i arbeidslivet. Det er nemlig slik at minstelønninger skaper en viss arbeidsledighet, fordi de priser noen ut av arbeidsmarkedet.

Hele resonnementet ditt hviler på forutsetningen at det det lønner seg at noen står utenfor arbeidslivet. Du har ikke vist til noe konkret dokumentasjon for å underbygge den, og statistikken jeg har vist til tyder på at den er feil. Jeg tviler på at du finner noe som sier at reallønnen gikk ned i perioden 72-86. Så lenge retten til å være med i fagforening er beskyttet i lovverket klarer de seg. Det er et problem at enkelte lavtlønte lar seg herse med uten å melde seg inn, men det bør ikke gi noen rett til å melde seg ut av arbeidslivet.

 

Men man blir ikke nødt til å stjele for å leve når man går på sosialen, noe man blir om man er uten inntekt.

Hvis man jobber har man inntekt.

Lenke til kommentar
Hele resonnementet ditt hviler på forutsetningen at det det lønner seg at noen står utenfor arbeidslivet. Du har ikke vist til noe konkret dokumentasjon for å underbygge den, og statistikken jeg har vist til tyder på at den er feil. Jeg tviler på at du finner noe som sier at reallønnen gikk ned i perioden 72-86. Så lenge retten til å være med i fagforening er beskyttet i lovverket klarer de seg. Det er et problem at enkelte lavtlønte lar seg herse med uten å melde seg inn, men det bør ikke gi noen rett til å melde seg ut av arbeidslivet.

 

Jeg sier ikke at det blir bedre samfunn å leve i bare fordi noen ikke jobber, men at godene blir jevnere fordelt og maktforholdene blir jevnere om man ikke er helt fanatiske om at alle arbeidsføre skal jobbe. Det som skjedde i perioden 72-86 var jo nettopp at man var ganske tolerante overfor at endel endte på trygd. Det man derimot ser er jo at når man har hatt sterk økonomisk vekst i land uten et godt trygdesystem, slik som USA på nittitallet, så øker ikke inntektene til de lavtlønnete og endog vanlige arbeidere seg noe særlig i det hele tatt.

 

Hvis man jobber har man inntekt.

7884087[/snapback]

 

Men det er endel som ikke makter å holde en jobb, som arbeidsfetisjistene mener er fult arbeidsføre.

Lenke til kommentar
Det som skjedde i perioden 72-86 var jo nettopp at man var ganske tolerante overfor at endel endte på trygd.

Jeg finner ikke noen statistikk over forskjellige trygdeytelser for den perioden, men du kan kan sikkert oppgi en lenke?

 

Det man derimot ser er jo at når man har hatt sterk økonomisk vekst i land uten et godt trygdesystem, slik som USA på nittitallet, så øker ikke inntektene til de lavtlønnete og endog vanlige arbeidere seg noe særlig i det hele tatt.

Forholdene i USA er ikke sammenliknbare med Norge, de har en helt annen velferdsmodell (eller mangel på sådan) enn oss.

 

Men det er endel som ikke makter å holde en jobb, som arbeidsfetisjistene mener er fult arbeidsføre.

Jaha.

Lenke til kommentar

Vi må utnytte den naturlige grådigheten kapitalister har til å skaffe seg kapital. Dette gjør vi (samfunnet) gjennom skattelegging. En solid prosent av den norske befolkningen trenger ikke jobbe da vi kan leve på inntektene som kapitalisten skatter til staten. Det er det som nettopp kjennetegner velferdsstaten. Det er en stat som tar vare på sine innbyggere og omfordeler goder slik at alle får ett minimum av livskvalitet.

 

Såfremt kapitalisten tjener mer på å tillegne seg kapital enn han ville gjort som arbeidsledig eller arbeidstaker så har kapitalisten det incentivet han trenger for å fortsette sin akkumalasjon av profitt. Da er det statens oppgave å ta deler av kapitalistens profitt og spre det ut i lavere samfunnslag.

Jeg har aldri vært og kommer aldri til å være en flink arbeidende bie. Det er staten sin oppgave å ta penger fra kapitalisten og gi til oss trengende.

Lenke til kommentar

Staten er oss. Vi som arbeider er i flertall, og bestemmer dermed reglene. Om vi får mange nok rene snyltere som deg kommer selv hardbarka sosialdemokrater som meg til å bli lei, og begynne å stemme FrP. Pensjonsreformen har allerede tatt bort ganske mye penger fra dem som arbeider lite eller ingenting, og det samme vil skje med trygdeordninger om de blir for dyre.

Lenke til kommentar
Jeg finner ikke noen statistikk over forskjellige trygdeytelser for den perioden, men du kan kan sikkert oppgi en lenke?

 

Husker bare det var 8 prosent på de ulike trygdeordningene i 1982. Det var etter det tallet virkelig begynte å øke.

 

Forholdene i USA er ikke sammenliknbare med Norge, de har en helt annen velferdsmodell (eller mangel på sådan) enn oss.

 

Og nettopp derfor ønsker jeg ikke noe amerikansk system er.

Lenke til kommentar

Blir litt på sidelinja dette, men synes det er verdt å belyse: Etter å ha jobbet endel med rehabilitering av langtidssykemeldte så kan jeg si jeg ser noen trender som regjeringen glatt overser:

 

- Mange er delvis arbeidsføre med kan ikke fungere i en vanlig 100% stilling men må ha tilrettelegging, deltidsstilling, hjelpemidler på arbeidsplassen osv.

- Mange arbeidsgivere har liten forståelse\evne til å tilpasse arbeidsplassen sin til personer som av en eller annen grunn ikke kan fungere "optimalt" sammenlignet med andre arbeidstakere (her er ofte statlige bedrifter verre enn private!).

 

- Ordningen med arbeidspraksis betalt av staten (nav betaler lønn, bedrifter får "gratis" arbeidskraft mot at de velger å ta inn kronikere etc) utnyttes av mange bedrifter (ofte statlige bedrifter) og fører mange arbeidsføre rett ut i lediggang igjen etter at stønaden tar slutt. Slike arbeidstakere som ofte har vært sykemeldt over flere år har store problemer med å få jobb da de nedprioriteres (noe jeg godt skjønner i endel private bedrifter som er redd vedkommende vil bli mye sykmeldt\yte mindre). Bedrifter som ansetter ovennevnte gruppe fast burde belønnes varig, og de som utnytter systemet bør straffes hardt da det skaper mye lediggang for god arbeidskraft. Kan bruke et eksempel om en kar jeg vet om som har cerebral parese og sitter i rullestol, har noe taleproblemer, men er lynskarp. Etter å ha søkt på flere titalls jobber som nyutdannet sivilingeniør og fått avslag hver gang fikk han ordnet en avtale med aetat om delvis å få dekt lønn og fikk prøvetid i et firma. Han fikk etterhvert en 50% stilling (hans arbeidskapasitet) og ble meget populær i firmaet da han hadde enorm kunnskap på flere viktige områder og var en trivelig kar når du først tok deg tid til å bli kjent med han.

 

- Staten bruker lite midler til rehabilitering og satser mest på "brannslukking" av symptomene (heller en 3 måneders sykemelding og smertestillende enn et år med rehab selv om sistnevnte ofte blir 10 ganger mer lønnsomt på sikt) . Fungerende rehabilitering er desverre en langtekkelig prosess, og når mange politikere ikke ser lenger enn sin nesetipp så blir det ikke prioritert nok.

 

Har sett flere titalls av mine tidligere pasienter falle utenfor grunnet problemstillingene beskrevet over. Synd men sant, håper etterhvert noen av våre ledere våkner opp å blir mer klar over problemet og virkelig gjøre noe med det.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...