ilpostino Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 (Vi har lvel lest en og annen historie om forelskede par som kom bort fra hverandre under krigen. Etter 5-10-20 år møtes de ved en tilfeldighet igjen. Følelsene blusser straks opp igjen, er like sterke som før, det uten bruk av MSN, tlf, mail-.) folk ble jo forelsket før telefon/mobil/datamaskinene ble introdusert også.... er nesten litt nervøs nå... dama har vært litt "passiv" de siste dagene... svarte ikke på nattameldinga i går heller håper det går bra kan jo hende hun hadde sovnet før du sendt emeldingen din. trenger ikke være verre enn det.
Beatric Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Folk har forelsket seg i evigheter ja. Helt siden påståtte Eva & Adam. Ville bare få frem at om kjærligheten er sann overlever den enhver form for adskillelser..
Lovskogen Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Ja, mener å ha sett det i en Hollywood-film jeg også.
Olsenhower Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Løvskogen; du minner meg og meg selv da jeg var på mitt mest negative. Hvis to personer elsker hverandre, så har ikke det skjedd over natten. Forelskelse og kjærlighet er to forskjellige ting, etter mitt skjønn. Så, hvis kjærligheten har fått tid og anledning til å komme frem, så er ikke avstanden noe problem. Avstanden er kun et problem i den tiden før kjærligheten blomstrer (altså under forelskelsesfasen). Så Beatric har rett; Kjærligheten overlever en hver form for adskillelse.
Dorian Gray Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Et langdistanseforhold er ikke bedre enn et forhold der man kan se hverandre på en hyppigere basis, og derfor styrke følelsene for hverandre oftere, fordi man ser hverandre oftere. 7780548[/snapback] Så du mener det er dårligere ? Men hva med å styrke forholdet, ved å ikke kunne se hverandre hver dag ? Ved å lære å stole på hverandre, savne hverandre for så å ha det utrolig fint og verdesette den tiden man får sammen ? 7780568[/snapback] Hvorfor skal dere da flytte sammen? Like greit å forbli i distanseforholdet, vel? Jeg har vært i langdistanseforhold, nå er jeg i kortdistanseforhold (2 timer med tog), og jeg skulle gjerne sett at hun flyttet hit med en gang. Jeg ser på forholdet mitt nå som klart dårligere enn hvis hun var nærmere.
Olsenhower Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Dårligere, ja. Men ikke håpløst, som mange vil ha det til.
Neppe Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Hvorfor skal dere da flytte sammen? Like greit å forbli i distanseforholdet, vel? Jeg har vært i langdistanseforhold, nå er jeg i kortdistanseforhold (2 timer med tog), og jeg skulle gjerne sett at hun flyttet hit med en gang. Jeg ser på forholdet mitt nå som klart dårligere enn hvis hun var nærmere. 7782177[/snapback] Er ikke det åpenbart ? At det bare vil fungere i en periode, men ikke over lengre tid ? Jeg makter ikke å ha et distanseforhold over lengre tid, sier heller ikke at distanseforhold er den ultimate løsninga. Den har vel du. Skulle gjerne hatt Julie her idag, skulle gjerne fått lov til å sove med henne i natt og i morgen, og dagen etter det. Men jeg kan ikke det. Det jeg mener er at for en liten periode kan det styrke forholdet fordi man ikke tar hverandre for gitt og fordi man lærer å stole på hverandre.
Dorian Gray Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Den ultimate løsningen er selvsagt å bo i nærheten av hverandre, framfor å bo på hver sin side av Norge. Det er vel rimelig klart?
Lovskogen Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Ja, mener det er dårligere.7780578[/snapback] Dårligere, ja. Men ikke håpløst, som mange vil ha det til.7782213[/snapback]
Neppe Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Den ultimate løsningen er selvsagt å bo i nærheten av hverandre, framfor å bo på hver sin side av Norge. Det er vel rimelig klart? 7782247[/snapback] Å begynne med å bo oppå hverandre ser jeg heller ikke på som noe positivt.
Lovskogen Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Han sa ikke opp hverandre, men i nærheten av hverandre. Men hvorfor vil du flytte sammen med kjæresten din, om du ikke liker tanken av å bo oppå hverandre?
Neppe Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Han sa ikke opp hverandre, men i nærheten av hverandre. Men hvorfor vil du flytte sammen med kjæresten din, om du ikke liker tanken av å bo oppå hverandre? 7782280[/snapback] Om du leser det jeg skriver så hadde jo det også vært fint.
Olsenhower Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 (endret) Ja, mener det er dårligere.7780578[/snapback] Dårligere, ja. Men ikke håpløst, som mange vil ha det til.7782213[/snapback] 7782250[/snapback] Ja, vel? Jeg har ikke påstått noe annet. Jeg påstod bare at kjærligheten overvinner adskillelse. Selvsagt er det dårligere å bo 30 mil fra hverandre enn sammen, evt. i nærheten. Den gjengse oppfatning virker uansett å være at det ikke er noen vits i å starte et langdistanseforhold (som 2 timer med tog også er) fordi det nesten er dømt til å mislykkes. Endret 23. januar 2007 av zuperMensch
TreeHugger Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 (endret) Skulle gjerne hatt Julie her idag, skulle gjerne fått lov til å sove med henne i natt og i morgen, og dagen etter det. Men jeg kan ikke det. Det jeg mener er at for en liten periode kan det styrke forholdet fordi man ikke tar hverandre for gitt og fordi man lærer å stole på hverandre. 7782239[/snapback] Har tro på at det er noe i det. Tror det kan være noe med det vanlige uttrykket "Du vet ikke hva du har før det er borte".. det er når personen er borte du som oftest oppdager hvor utrolig mye den personen betyr for deg, hvor stort savnet er.. Selv har jeg nådd konklusjonen at jeg aldri, aldri kommer til å klare meg uten.. Føles som om jeg aldri kunne ha tenkt på noe annet vis enn dette, men jeg kjenner jo bare til det jeg har opplevd selv nå, så.. (Skal bli så fantastisk å slippe avstander^^) Endret 23. januar 2007 av TreeHugger
Fredrik Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 (endret) Fjortenfemten. Endret 23. januar 2007 av fredrik
Dorian Gray Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Den gjengse oppfatning virker uansett å være at det ikke er noen vits i å starte et langdistanseforhold (som 2 timer med tog også er) fordi det nesten er dømt til å mislykkes. 7782470[/snapback] Uansett hvem du er, så vil du finne flere å være forelsket i i løpet av livet. Hvis man da er 15 år og arbeidsledig, så er det ikke gunstig å forsøke å etablere distanseforhold, da statistikken (Neppe får bekrefte) er imot deg. Akkurat nå har jeg tid, råd og tålmodighet til å kunne være i et forhold hvor jeg ikke ser henne på daglig basis, men tidligere var jeg ikke i den situasjonen. Jeg vil ikke si at jeg angrer på forholdet, da jeg har mange gode minner og opplevelser fra det, men Bergen-Trondheim er ikke et bra forhold for en 18 og 15-åring. Hvis det fortsatt er i de tidligere stadiene av forholdet og man er ung, så vil jeg som oftest anbefale at man finner en annen.
Olsenhower Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Jeg snakker uansett om voksne forhold. Ellers er jeg enig.
Neppe Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 men Bergen-Trondheim er ikke et bra forhold for en 18 og 15-åring. Hvis det fortsatt er i de tidligere stadiene av forholdet og man er ung, så vil jeg som oftest anbefale at man finner en annen. 7783074[/snapback] Rettere sagt så var ikke Bergen-Trondheim som 18åring bra for DEG. Stemmer ikke det ? Din erfaring er ikke alle andres erfaring.
Lovskogen Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 Tror ikke du skal smelle så høyt i døra ang. bastante uttalelser, Neppe.
Fredrik Skrevet 23. januar 2007 Skrevet 23. januar 2007 For et brilliant gullkorn. Leser du noen gang over det du skriver? =D
Anbefalte innlegg